Før jul i 2017 ble det kjent at de tyske oljeselskapene Wintershall og Dea skulle slås sammen. – Vil bli et av de viktigste oljeselskapene i Europa I utgangspunktet var planen at fusjonen skulle fullføres i løpet av andre halvår i fjor, men arbeidet gikk tregere enn ventet. Nå er imidlertid sammenslåingen i boks. Satser i Norge – Det er en gammel idé å føre disse selskapene sammen. En fusjon vil skape et stort, tysk oljeselskap – noe vi i motsetning til mange andre oljenasjoner ikke har i dag. Vi tenker også likt strategisk og har porteføljer som passer godt sammen, har Wintershall-topp Mario Mehren tidligere sagt til Sysla. Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel Han blir også toppsjef for nye Wintershall Dea. Mehren har understreket at norsk sokkel blir viktig for det nye selskapet. – En fusjon vil akselerere veksten her. Vi har en samlet produksjon på over 150.000 fat daglig i Norge, og med prosjektene som kommer, vil dette stige til rundt 200.000. Det vil plassere oss blant de største aktørene på norsk sokkel. Store deler av våre investeringer kommer her framover, sa Mehren. Norske Maria Moræus Hanssen blir nestkommanderende i det nye selskapet. Hun er i dag toppsjef i Dea. Mario Mehren. Foto: Jon Ingemundsen. Nedbemanning I februar ble det imidlertid klart at 200 jobber forsvinner i Norge når selskapene slås sammen. Wintershall og Dea har i dag til sammen 650 ansatte i Norge. – På grunn av det planlagte aktivitetsnivået, ferdige prosjekter, fullførte borekampanjer  og overlappende stillinger ser vi behov for å redusere med 200 årsverk. Målet er en organisasjon med 450 ansatte innen utgangen av 2020, forklarte pressekontakt Verena Sattel i Wintershall da. De 200 omfatter både fast ansatte og innleid arbeidskraft. Antallet fast ansatte vil trolig ligge mellom 25 og 75, ifølge pressekontakt Kjetil Hjertvik i Dea Norge.

Petroleumstilsynet (Ptil) var på tilsynsbesøk hos Saipem Drilling Norway i perioden 4. til 7. mars 2019, skriver Aftenbladet. «Det ble påvist alvorlige brudd på regelverket under tilsynet. Vi har nå gitt pålegg til Saipem Drilling» konkluderer Ptil. Scarabeo 8 Tilsyn var med fagområdeneberedskap og logistikk om bord på Scarabeo 8. Resultatet var nedslående også fordi tilsynet avdekket at tidligere avvik ikke har blitt korrigert, dette gjaldt både innen beredskap og logistikk, ifølge tilsynesrapporten. Saipem må rydde opp, og har fått pålegg om: Å gjennomgå styringssystem for oppfølgingen av trening av beredskapsorganisasjonen offshore og av avvik for å sikre nødvendige utbedringer og etterlevelse av systemet for overholdelse av regelverkskrav. Å gjennomføre en analyse som identifiserer direkte og bakenforliggende årsaker til at Ptils funn ikke har blitt identifisert og korrigert tidligere. Frist for å etterkomme pålegget er 27. mai 2019. West Hercules fotografert i 2013 i Ølen. Foto: Thomas Førde West Hercules John Fredriksens Seadrill hadde tilsynsbesøk i perioden 4. til 7. februar 2019 på West Hercules. Det var Seadrills styring av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreriggen som skulle kontrolleres. Ifølge Ptil identifiserte de omfattende brudd på regelverket. Deres folk fant 12 avvik og tre forbedringspunkter. I tillegg avslørte tilsynet at selskapet ikke hadde korrigert avvik som Ptil tidligere hadde påpekt. Tilsynet var nemlig også en oppfølging av Ptils tilsyn i 2018 på riggen West Phoenix. De ville se hvordan Seadrill hadde fulgt opp systemavvik for sine andre innretninger på norsk sokkel. West Hercules har ligget i kaldt opplag og operert på britisk sektor siden den sist hadde boreoppdrag i Norge. Riggen er nå leid inn av Equinor for å bore i Barentshavet, ifølge Ptil. Seadrill har fått pålegg om å: Gjennomgå selskapets vedlikeholdsstyringssystem (…) slik at dette fungerer etter intensjonen. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor viktige mangler ved vedlikeholdsstyringssystemet ikke ble identifisert og fulgt opp. Lenke til hele brevet fra Ptil Gjennomgå og vurdere effekt av implementerte tiltak som ble gjennomført og igangsatt på alle Seadrills innretninger med SUT (Samsvarsuttalelse – som betyr at myndihetene har tillit til at petroleumsvirksomhet kan gjennomføres med innretningen) i Norge. Seadrill må også dokumentere hvorfor mangler med styringssystem og tilhørende arbeidsprosesser ikke er blitt identifisert og korrigert på West Hercules. Gjennomføre tiltak som skal sikre at læring og tiltak som følge av punkt 1. og 2. i pålegget omfatter alle innretninger med SUT under Seadrills ansvarsområde i Norge. En tidfestet plan for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og følges skal oversendes Ptil innen 26.4.2019. Leiv Eriksson. Foto: Equinor Leiv Eriksson Senest i mars fikk Ocean Rig Ptil-refs etter tilsyn med styring avarbeidsmiljø og beredskap på den flyttbare boreinnretningen Leiv Eiriksson. Tilsynet på den halvt nedsenkbar boreriggen ble gjort i perioden 6. til 13. desember 2018 og omfattet styring av beredskap, helikopterdekk og arbeidsmiljø på Leiv Eiriksson. Også denne gang var resultatet skuffende, ifølge Ptil: «Tilsynet viste at Ocean Rig hadde mangelfull systematisk styring av arbeidsmiljø og beredskap for Leiv Eiriksson. Funn og mangler fra tidligere tilsyn innen beredskap, helikopterdekk og arbeidsmiljø var i liten grad fulgt opp eller korrigert.» Ocean Rig fikk pålegg om følgende: Gjennomgå selskapets styringssystem for arbeidsmiljø og beredskap med tilhørende arbeidsprosesser som blant annet skal sikre kompetanse, kartlegginger, risikovurderinger, korrigering av feil og mangler, og forbedring. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor mangler knyttet til styring av arbeidsmiljø og beredskap ikke er blitt identifisert og korrigert på Leiv Eiriksson. Gjennomføre nødvendige forbedringstiltak på Leiv Eiriksson. En tidfestet plan for å etterkomme pålegget skulle Ptil ha innen 12. april 2019. Ptil: – Vi er blitt hardere i klypa – Det de tre selskapene har til felles, er at avvik som tidligere er påpekt ikke er blitt korrigert. Dette slår vi hardere ned på nå enn før, sier Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet (Ptil) til Aftenbladet. – Hvorfor? – Det er fordi vi er blitt mer, sagt på et folkelig et spåk, «hardere i klypen». Når selskapene sier de skal rette opp avvik og likevel ikke gjør det, er det ikke godt nok. Da reagerer vi med et kraftig virkemiddel – som pålegg er, sier Midttun. Det kan være ulike årsaker til at selskapene ikke har korrigert feil. De kan blant annet ha valgt andre løsninger som de mener er kompenserende. – Men et avvik er et avvik, sånn er det det. Det skal ikke være slik at vi kommer tilbake og finner avvik som ikke er rettet. Da må vi reagere tydelig, sier Midttun. Riksrevisjonen påpekte i en rapport i januar i år at Petroleumstilsynets tilsynspraksis hadde svakheter og hadde hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet. Aftenbladet viste dokumenterte også dette i sin gjennomgang av Goliat-skandalen. Men det er først og fremst politikerne ønske om et sterkere og tydeligere Ptil som er bakgrunn for endringen. En stortingsmelding fra sommeren 2018 hadde dette som en bestilling. Ptil har fått økt ressurser til å føre tilsyn de siste årene, men det handler også om prioritering, ifølge Midttun. – Vi går mer aktivt inn for å verifisere at avvik som vi tidligere har påpekt faktisk er blitt lukket, sier han. – Hvis de fortsatt ikke rydder opp, kan dere bli enda tøffere? – Ja, men jeg vi ikke spekulere i bruk av andre virkemidler. Dette er oppegående, store og og seriøse selskaper. Når de får pålegg, så må vi legge til grunn at de retter opp, sier Midttun.

I forbindelse med at plan for utvikling og drift av fase to av Johan Sverdrup-utbyggingen ble behandlet av Stortinget mandag, fremmet Ap, Sp, SV og MDG forslag om at regjeringen må se på konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Spesielt blir det bedt om at Equinors rolle og dominerende stilling og markedsmakt vurderes. Dette ønsker ikke regjeringen. – Vårt forslag er et resultat av den lengre diskusjonen vi har hatt om dette. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har tatt advarslene som har kommet fra leverandørindustrien og spesielt offshorenæringen på alvor. Jeg syns det er arrogant å stemme ned forslaget uten å ville se nærmere på det. Regjeringen er fornøyd med at den selv og departementet har vurdert dette, mens vi mener at det må skje uavhengig og utenfor regjeringskontorene, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til Aftenbladet. Aps Torstein Tvedt Solberg er bekymret for leverandørindustriens rammevilkår med et for mektig Equinor. Her er han på besøk på Rosenberg i fjor sommer. Foto: JARLE AASLAND Følger grundig med Det var under tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg at den store retningsendringen til Statoil skjedde. Først gjennom partiets vedtak om delprivatisering i 2001 og deretter fusjonen av Statoil og Norsk Hydros olje- og gassavdeling i 2007. – Dere i Ap banet selv vei for at vi skulle få dette store og mektige selskapet, er ikke dette resultat av en villet politikk? –Jeg tror det er ekstremt viktig at vi følger grundig med på utviklingen i aktørbildet på hele sokkelen. I tiden etter oljekrisen har vi vært ekstremt opptatt av å spare inn og kutte kostnader. I det arbeidet syns jeg regjeringen helt har glemt det viktige mandatet om samfunnsansvar og viktigheten for industrien og arbeidslivet i Norge. Det er nå helt på sin plass å ta bekymringen fra leverandørindustrien og offshorerederiene på alvor om den negative utviklingen de opplever. Her forventer vi fra Stortinget at regjeringen tar tak for å bedre situasjonen, sier Tvedt Solberg. Siden norsk sokkel hele tiden er i forandring og det foregår endringer i aktørbildet, mener han det må passes på og følges med slik at de riktige tiltakene blir gjort. Spesielt når det gjelder hensynet til arbeidsplasser i Norge, hvor han mener det kan gjøres endringer i rammeverket som gjør at oljeselskapene velger norske framfor utenlandske aktører. – Naturlig at leverandørene bidrar Frps Terje Halleland mener det ikke er noe nytt i situasjonen som tilsier at det trengs en ny gjennomgang nå. – Hovedgrunnen er at vi hadde en slik gjennomgang for et par år siden. Der var konklusjonen at det var lite vi kunne gjøre og at det var liten utnyttelse av den markedsmakten som var. Dette er et tema hvor sakens realiteter er vanskelig å gå inn på. Med en gang du snakker om et tiltak for å korrigere en markedssituasjon, vil det være veldig vanskelig, Halleland til Aftenbladet. Halleland mener det ville vist seg på andre aktører på norsk sokkel dersom Equinor utnyttet markedssituasjonen eller ikke. – Hadde selskaper som Aker BP, Lundin og Wintershall jobbet veldig annerledes enn Equinor, kunne det vært grunn til å se nærmere på situasjonen, men det er det ikke nå, mener Halleland som er klar på at det i dag er et annen situasjon på sokkelen enn det var før oljeprisfallet i 2014, hvor det i dag er aktører som har problemer med å utnytte hele sin portefølje. Frps Terje Halleland mener det per i dag ikke er forhold som tilsier at Equinors markedsmakt på norsk sokkel må under lupen. Foto: SIV DOLMEN – Når enkelte aktører har utstyr som de ikke får inn i markedet, ser jeg på det som et problem. Men at kostnadene i dag er så lave at de må økes, ser jeg på som feil. Men vi følger situasjonen tett for å ha et godt bilde over situasjonen, sier Halleland. Han forstår bekymringer fra deler av leverandørindustrien og offshorenæringen og sier at det må være et samspill mellom operatører og leverandører som gjør industrien avhengig av hverandre. – Vi klarer ikke å få den nødvendige omstillingen og effektiviseringen om dette ikke skjer i samarbeid. Hvis Equinor og andre skal få til en effektivisering, må effektiviseringen skje hos leverandørene, sier Halleland, som er skeptisk til å gå inn og styre det som skjer i markedet ved endringer i rammeverket. Oljebransjens siste store kamp Mindre ytringsfrihet enn den som er i oljebransjen, skal du lete lenge etter – Mindre konkurranse Torstein Tvedt Solberg ser imidlertid et bilde hvor Equinors makt må gjennomgås for å se om det er endringer som bær gjøres i for eksempel rammeverket. Likevel mener han ikke at endringene som politikerne selv har gjort med Equinor på 2000-tallet har vært feil. – Det var helt riktig da, og er helt riktig nå, men norsk sokkel er hele tiden i endring. Det krever en regjering som aktivt bruker eierskapet sitt, som var forutsetningen fra Stortinget. Nå ber vi om en vurdering og ser grundigere på Equinors stilling. Spesielt etter oljekrisen, hvor vi ser at de store utenlandske aktørene har trappet ned i Norge, ser vi at det er flere faktorer som trolig gjør at Equinor får mindre konkurranse, sier Tvedt Solberg.

Ny melding fra Trump, gir nytt utslag i oljeprisen. Siden påsken har oljeprisen vært på kontinuerlig opptur og nådde en topp torsdag i forrige uke da den passerte 75 dollar fatet. Men allerede fredag startet nedturen, og mandag morgen er den nede i 71,74 dollar fatet. Påskeopptur Oppturen som kom i påsken, skjedde etter at USA varslet at de landene som hadde unntak fra sanksjonene mot Iran og kunne ta imot iransk olje, ikke ville få disse forlenget etter mai. Dette første til økning i oljeprisen, som nådde en foreløpig årstopp med over 75 dollar fatet torsdag i forrige uke. Prisen var da økt med rundt 40 prosent siden årskiftet. Dette rammer blant annet asiatiske land som Kina og India. Ifølge Reuters har Russland hevdet at landet kan erstatte Kina import fra Iran. Men allerede fredag i forrige uke ga USAs president Donald Trump uttrykk for bekymring. – Bensinprisene går nedover. Jeg ringte Opec og sa at dere må få dem ned, sa Trump, ifølge Reuters. Mer olje i markedet Meldingen fra Donald Trump til Opec, med Saudi-Arabia i spissen, var dermed klar om at produksjonen måtte økes for å kompensere for nedgangen av Iran-olje i markedet. Denne meldingen førte til at oljeprisen falt igjen. Fallet skjedde til tross for at Russland holder på å reparere en oljerørledning som går til Sentral- og Vest-Europa.

– Et aktivt marked for tidligfase-studier, kombinert med høy anbudsaktivitet gir selskapet et godt utgangspunkt for å kunne gjøre nytte av dagens marked, sier administrerende direktør Luis Araujo i kvartalsmeldingen. Aker Solutions endte med en omsetning på 7.3 milliarder og et driftsresultat før ned- og avskrivninger på 634 millioner. Dette er en milliard mindre enn det analytikerne på forhånd hadde regnet med. Ifølge E24 var konsensustallet på 6,47 milliarder kroner. Selskapet hadde en ordreinngang på 5.5 milliarder kroner i første kvartal av 2019, noe som er et tilskudd til ordreboken på 33.3 milliarder. Blant annet fikk selskapet en såkalt FEED-kontrakt fra Chevron for Jansz-Io field utenfor kysten av Australia. Saken oppdateres.