Dramaet rundt cruiseskipet Viking Sky, som opplevde motorhavari i grov sjø i Hustadvika, fikk Høye Høyesen til å reagere, skriver Dagens Næringsliv. – Da vi kom tilbake på jobb etter å ha fulgt dramaet som holdt på å ende i havari, var det store samtaleemnet hvorfor i all verden ikke slike skip også er pålagt å ha utstyr for nødslep. Det er rart, sier Høyesen. Han leder MacGregor Norway, som blant annet lever dekksmaskineri og forankringssystemer til skipsfart og offshore. Siden 1999 er alle tank- og gasskip på over 20.000 tonn pålagt å ha nødslepeutstyr. Det bør også gjelde cruiseskip, sier Høyesen og understreker at det ikke er egne kommersielle interesser som ligger bak. – Det er ikke derfor jeg tar dette opp. Jeg mener Norge burde gå i bresjen for et slikt påbud. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sier de trolig vil avvente Havarikommisjonens rapport før de bestemmer seg for om dette er et tema å gå videre med. – Når det ikke er samme krav til slepeutstyr på passasjerskip som lasteskip, så henger dette og sammen med at passasjerskip har en rekke andre sikkerhetskrav, men dette kan dukke opp som tema igjen etter en slik hendelse, sier Aarhus.

Åge Remøy ser ut gjennom glassveggene på hjørnekontoret sitt. Rett på andre siden av Herøyfjorden i Møre og Romsdal kan han såvidt skimte hekken på forsyningsskipene «Rem Supplier» og «Rem Provider». Båten bærer deler av Åge Remøys navn, men det er ikke han som eier den. I 2016 mistet han rederiet sitt, og alle 18 båtene. – Vi hadde solgt unna fiskerivirksomheten vår for å refinansiere offshorevirksomheten. Egentlig hadde vi solgt unna en forretning for å redde en annen. Så kom Røkke og kompani og tok innersvingen på oss, etter at vi hadde feiret med bløtkake at ting var på plass, sier Remøy. – Skulle fått det skriftlig Det irriterer ham fortsatt, selv om det snart er tre år siden. Som alle andre norske offshorerederier, slet det som da het Rem Offshore med å betjene gjelden sin i et nådeløst marked. Inntjeningen uteble, og det børsnoterte rederiet måtte gå harde runder med kreditorene. De kom til enighet, og Remøy trodde han hadde reddet rederiet, i hvert fall for noen år. Men så kom meldingen han aldri hadde forestilt seg. «Rem Provider» og «Rem Supplier» ligger i opplag på Moltu. Bak ligger sysselmannens skip, Polarsyssel. Foto: Gerhard Flaaten Rem hadde ikke fått det skriftlig fra obligasjonseierne at de ikke skulle selge seg ut av obligasjonslånet før avstemmingen. Det var det noen som gjorde, med fatale konsekvenser for Åge Remøy. Da avstemmingen kom viste det seg at Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker hadde kjøpt seg opp til negativ kontroll i det ene obligasjonslånet. – Her har nok vært flere hjerner i sving for å forske ut dette, måten de skulle gjøre det på. Det var nok ikke et innfall, sier Remøy. – Indikasjonen hadde jeg flere måneder i forveien, men da visste vi ikke at det var Aker. Skal tilbake i Rem-lokalene Med en flik av den utestående gjelden kontrollerte Aker nå skjebnen til hele rederiet. Den kontrollen ville de bruke til å fusjonere Rem inn i Solstad Offshore. Åge Remøy hadde valget mellom å gå med på avtalen og få oppgjør i Solstad-aksjer, eller slå rederiet han hadde brukt de siste tjue årene på å bygge opp konkurs. Han valgte det første. Det er derfor Remøy nå leier en etasje i «Diamanten», hovedkontoret til konkurrenten Havila Shipping, og ikke befinner seg i de gamle Rem-lokalene han eier i Fosnavågen noen kilometer unna. Men det har han tenkt å få en ordning på. – Huset Solstad har leieavtale med i dag er vårt hus. Det er vi som eier det. Vi skal flytte inn igjen der, i de gamle lokalene våre, når husleieavtalen med Solstad går ut ved årsslutt, sier Remøy. – Da er vi i gang igjen, sier han. – Ikke det siste de hører fra oss Strengt tatt er han godt i gang allerede. Aksjene han fikk i Solstad etter fusjonen solgte han ganske umiddelbart, med en liten gevinst. I tillegg hadde han penger igjen fra det han hadde solgt av fiskerivirksomhet. Inntil videre har Åge Remøy kontor i «Diamanten». Foto: Gerhard Flaaten Det gikk ikke mange dagene etter at han mistet gamle Rem Offshore, til han bestemte seg for å lage et nytt. – Motivasjonen? Jeg var frustrert over måten ting ble gjort på. Jeg ville aldri gjort det på den måten selv. Dette er amerikansk kultur, og ikke vanlig her til lands. Men her var nok noen som hadde slått hodene ihop og tenkt at her skulle de ta innersvingen på Åge Remøy, sier han. Det klarte han ikke å slå seg til ro med. – Jeg var bare fast bestemt på at det ikke skulle være det siste de hørte fra oss. – Unngikk såvidt rettssak Sammen med de gamle kjenningene Thorsteinn Mar Baldvinsson fra Island og den svenske investoren Magnus Roth, skrapet han sammen 500 millioner kroner for å bygge et nytt rederi. Under navnet In Nord Vest AS tok de først kontroll over Austevoll-rederiet Vestland Offshore, og overtok 60 prosent av aksjene i begynnelsen av 2017. Dermed var de i gang. Kort tid etter kjøpte de to subsea-båter fra bergensrederiet Forland Subsea, og nå like før jul overtok de de tre Brage-båtene fra en rekke en rekke bergensinvestorer, deriblant Rieber-familien, Espen Galtung Døsvig og Thorolf Hestness. Felles for alle avtalene er at de har overtatt skipene med gjeld, og inngått avtaler med bankene om en avdragsprofil som skal gjøre det mulig å drifte skipene i et dårlig marked noen år til. – Dette er gode båter, som er sikret bra inntekter. Vi har gjort en bra deal. De har ikke ligget til kai en eneste dag, og går på kontrakter vi tjener penger på, sier Remøy, som i fjor sommer tok tilbake det gamle navnet på rederiet. Ifølge Remøy var det såvidt de slapp å møte Solstad i retten over det, men nå heter det Rem Offshore. – Kamp mellom bankene og eierne Flåten er halvparten så stor som den han kontrollerte for tre år siden. – Vi jobber sakte og målbevisst mot å utvide flåten. Vi har fremdeles penger igjen, og så lenge vi ikke tuller det vekk på noe har vi nok til å ha ambisjoner fremover. – Savner du de gamle båtene dine? – Ja. Vi syntes selvfølgelig vi hadde de beste båtene, og mente det var vi som driftet dem best. – Nå sitter Solstad midt i en ny runde med restruktureringer av gjelden. Øyner du mulighet få noen av dem tilbake? – Det har jeg ingen formening om. Hva som skjer med Solstad fremover er det ingen som vet. Det spørs hva de store aksjonærene vil bruke penger på. Jeg regner med det blir en kamp mellom banker og eierne. Ser ikke verdien av sammenslåinger – Hva tenker du om at Solstad nå må restruktureres? – Sammenslåing skulle redde næringen. Vi har ikke sett noe til disse synergiene. Jeg tror Rem var drevet billigst av alle disse selskapene. Og jeg mener det ble dyrere å drive det etter at Solstad overtok det. Så kan de snakke om synergier, jeg klarer ikke å finne en eneste krone i synergier. Gigantomani-tankegangen har slått feil, mener Remøy. – Det viser seg nå, at de ikke har noen markedsmakt selv om de er på den størrelsen Solstad er. Jeg vet ikke hvorfor det var en kongstanke at alt skulle konsolideres. Den tanken tror jeg begynner å ebbe ut. Jeg tror ikke noen vil innrømme det, men du hører ikke så mye om dette nå. Bremskloss Solstad Offshore har beholdt selskapene som ble fusjonert inn i separate siloer, etter krav fra kreditorene. – Nå viser historien at Rem kanskje var det beste av selskapene Solstad består av. Oppi det hele er det jo med en viss tilfredsstillelse vi kan slå fast det, selv om vi gjerne skulle styrt den skuta selv, sier Remøy. Etter at sønnen Fredrik Remøy (40) tok over som administrerende direktør i selskapet, sitter han selv som ubetalt styreleder. – Nå er jeg sparringspartner og bremsekloss, sier Remøy og ler. – De er ambisiøse, og det er fint det. Men det er begrenset hva man kan gjøre med den summen vi har, så du må plukke mulighetene med omhu. Remøy er med i de diskusjonene. – Jeg vet om dem, i hvert fall. Men jeg er ikke noen syvende far i huset. Har som mål å gå på børs Om de klarer å karre til seg noen båter til, kan det bli børsnotering på Rem Offshore enda en gang. – Dette skal vare over tid, og vi har ikke noen planer om å selge unna. Akkurat som Rem er dette et livsprosjekt. Og blir vi store nok har vi muligheten til å gjøre som med Rem, notere papiret, slik at de som vil kan kvittere ut og selge. Over tid har vi tanker om slike ting, men det må være en viss størrelse på det før det. Men først skal det driftes båter. To av de ni båtene de kontrollerer nå er NIS-flagget – resten går på Bahamas-flagg. – Hvis det blir slik at vi skal kjøpe mer på norsk side, er det NOR-flagg som gjelder. Det får vi ta når den tid kommer. Det er bare spørsmål om hvilke muligheter vi får. På huset har han 15 personer i landorganisasjonen, nesten alle fra det gamle Rem-systemet. – Det ser jeg på som en tillitserklæring til det vi hadde. Det synes jeg var veldig kjekt. Det er flinke folk. Ingen spøkelser Når de etter nyttår vil flytte inn i de gamle Rem-lokalene, blir det mest sannsynlig Åge Remøy som heiser flagget. Åge Remøy tok ned flagget på hovedkontoret i 2016. Foto: Kjetil Haanes, Nett.no – Det jobben skal jeg ta på meg, ja. Det var jeg som firet det. Det var vemodig. Men det skal nok være jeg som heiser det og ja. – Hvordan blir det? – Det skal føles akkurat like sterkt, med motsatt fortegn, som det var trist da jeg tok det ned. Det skal vi feire med bløtkake, uten at det kommer en smell like etter. Nå har vi ingen slike spøkelser som ligger og venter på oss.