I 2017 var det to alvorlige ulykker med to jagere fra US Navy. 17 personer døde. Begge marineskipene kolliderte med lasteskip og fikk store skader i skroget.
Ulykkene hadde mange likhetstrekk med havariet til «Helge Ingstad».
Fakta
Forlenge
Lukke
I august 2017 kolliderte jageren USS «John S McCain» med et tankskip utenfor kysten av Singapore. Ti personer døde, og skipet fikk et stort hull i skroget.
Etter 15 måneder på et verft i Japan er skipet nå reparert og tilbake på havet.
I juni 2017 kolliderte jageren USS «Fitzgerald» med et containerskip utenfor kysten av Japan. Syv personer døde. Jageren fikk voldsomme skader og har ligget til reparasjon i USA i over et år. Arbeidet pågår.
Ingen av de amerikanske marineskipene er vraket – de er reparert og bygget opp igjen bit for bit. Planen er at de skal tilbake i full drift i det amerikanske forsvaret.
Omfattende jobb
Prislappen for å bygge opp igjen de to marineskipene blir over fem milliarder norske kroner, ifølge det amerikanske forsvaret.
Carsten Grønhaug har jobbet en årrekke med å undersøke skader på skip.
– Skaden i skroget til «Helge Ingstad» fra sammenstøtet kan repareres. De fleste reparasjonsverft har gode arbeidsmetoder for å gjøre dette, sier Grønhaug til Bergens Tidende.
Sensitivt utstyr
Han sier det mest omfattende kostnadskrevende er å erstatte og reparere all elektronikk og alt annet sensitivt utstyr for skader fra sjøvann.
– Tror du at «Helge Ingstad» kan repareres?
– Det vet vi ikke før fartøyet er grundig gjennomgått og alle skader er kartlagt og reparasjonskostnadene estimert. Vi vet at alt på innsiden er vått. De fleste komponenter må tas fra hverandre og rengjøres. Men det er ikke umulig.
– Hva tror du avgjør om fregatten blir vraket eller reparert?
– Kostnadene og tiden det tar å utføre reparasjonene. Men en ny fregatt koster fire milliarder og leveringstiden er lang, så man har litt å gå på.
– Flere kapable verft
Den erfarne takstmannen sier det finnes flere verft i Norge som kan gjøre en slik jobb.
– Det finnes fem–seks verft på Vestlandet som er kapable til å håndtere et så stort oppdrag. Spørsmålet er om de har kapasitet. Et slikt arbeid vil ta lang tid, sier Grønhaug.
Les også: Store deler av KNM “Helge Ingstad” ble bygget i Norge
Han kjenner ikke til at det er gjort så store reparasjoner på denne størrelsen skip i Norge tidligere.
Forsvaret har allerede gjort de første undersøkelsene av «Helge Ingstad»etter at vraket ble hevet til overflaten. Fregatten ligger nå på Hanøytangen på Askøy, før det skal fraktes til Haakonsvern.
– Tror Forsvaret at skipet kan repareres?
– Det er altfor tidlig å si. Når skipet er på Haakonsvern, vil vi starte arbeidet med å lage en grundig tilstandsrapport på skrog, våpen og materiell, sier Elisabeth Sandberg hos Forsvarsmateriell til BT.
Ikke enig
Gustav Johan Nyland er tidligere direktør på Kværner Florø, som bygget forskip til alle fregattene samt noen moduler lenger bak. Til TU sier Nyland at det ikke er noe problem å reparere skroget for de skadene som kollisjonen medførte.
– Men fregatten vil aldri seile igjen. Til det er all elektronikk og utstyr for ødelagt etter så lang tid under vann, sier Nyland, som først uttalte seg til Firda om saken.
Bransjesjef for Maritim i Norsk Industri, Lars Gørvell Dahll, har heller ikke noen tro på at fregatten vil kunne brukes igjen.
– Etter så lang tid under vann kan jeg aldri tenke meg at den vil seile igjen, sier Gørvell-Dahll, som tidligere i karrieren var maskinsjef i Sjøforsvaret og seinere jobbet som verftsdirektør i Kværner og direktør i Kongsberg Maritime.
Foto: Silje Katrine Robinson.
I 2016 gjennomførte offshorerederiet Havila en omfattende restrukturering av gjelden. Selskapet hadde da fått store problemer som følge av oljekrisen.
Restruktureringen ga rederiet pusterom noen år, men forutsatte bedring av markedet i løpet av 2019 og utover.
I høst sendte selskapet ut en børsmeldingen om at problemene fortsatt er betydelige. Den sa at markedet har vært svakere enn forventet og at selskapets situasjon er derfor blitt mer utfordrende enn det som ble lagt til grunn i restruktureringsavtalen.
Feiler test
Det ble derfor fastsatt en inntjeningstest for rederiets skip. Testen skulle måle inntjeningen i perioden fra 28. august 2018 til 28. februar 2019.
Fartøye som ikke hadde et driftsreultat før avskrivninger og nedskrivninger (ebitda) på min to prosent av gjelden på skipet, ville feile testen.
Nå er det klart at tolv av rederiets skip ikke besto testen.
Det gjelder disse skipene: Havila Neptune, Havila Mars, Havila Mercury, Havila Jupiter, Havila Aurora, Havila Borg, Havila Clipper, Havila Commander, Havila Foresight, Havila Harmony og Havila Subsea.
Havila går nå inn i forhandlinger med banker og Nordic Trustee for å disutere løsninger på problemene.
Transportkonsernet Torghatten hadde i fjor en omsetning på 10,2 milliarder kroner. Det var en økning på 4,8 prosent fra 9,7 milliarder i 2017.
Resultatet før skatt ble 681 millioner kroner, opp fra 558 millioner året før. Konsernet har aldri tidligere hatt høyere omsetning og resultat.
– Vi ser at det er potensiale for å bedre resultatene ytterligere, og vi jobber kontinuerlig med dette, sier han. I 2018 er det tatt store investeringer, og inntjening knyttet til disse vil hovedsakelig komme fra og med 2019, uttaler konsernsjef Brynjar Forbergskog i en pressemelding.
Torghatten har hovedkontor i Brønnøysund og driver både sjøtransport, buss og fly gjennom Widereøe.
Sjøtransport er størst og sto alene for et driftsresultat på 470 millioner kroner.
Innkjøpsfondet Hitecvision i Stavanger og det italienske oljeselskapet Eni går sammen for å by på ConocoPhillips’ eiendeler på britisk sokkel, skriver Reuters.
Prisen skal kunne komme opp i to milliarder dollar, om lag 17 milliarder kroner med dagens kurs, ifølge Reuters.
Skal investere 105 milliarder de neste fire årene
Overfor Dagens Næringsliv ønsker Hitevision-topp Ole Ertvaag ikke å kommentere det mulige oppkjøpet.
Hitecvision og Eni samarbeider allerede på norsk sokkel. I fjor ble oljeselskapet Vår Energi etablert da Hitec-eide Point Resources ble slått sammen med Enis norske datterselskap. Ifølge DN skal ikke Vår Energi spille en rolle i det potensielle oppkjøpet i Storbritannia.
Varslet nye kjøp
I fjor høst kjøpte Hitecvision britiske Cieco Exploration & Production for drøyt tre milliarder kroner.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp
Den gang la ikke seniorpartner Gunnar Halvorsen skjul på at oppkjøpsfondet hadde ytterligere planer om vekst på britisk sokkel.
– Dukker det opp gode muligheter, er vi klar. Det kan skje både gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vi ønsker å etablere oss mye sterkere der, sa Halvorsen til Sysla da.
Storbritannia blir nemlig et viktig satsingsområde for oppkjøpsfondet i årene som kommer. Derfor er det også etablert nytt London-kontor med tre medarbeidere, ledet av John Knight, som tidligere var konserndirektør i Statoil.
Store endringer
Hovedårsaken er at britisk sokkel er aldrende, noe som betyr at de gjenværende prosjektene og feltene er mindre enn tidligere. Det gjør at nye investeringer er mindre aktuelt for de tradisjonelle oljegigantene, som trenger å fylle på med større prosjekter.
Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
– De store selskapene erkjenner dette, og reduserer sin virksomhet der. Dette åpner opp for oss. Vi er en mindre aktør som ser potensial i mindre prosjekter, og vi har kapitalen som trengs for å utvikle dem.
– De neste to årene kommer det til å skje en stor endring i aktørbildet på britisk sokkel. Det vil vi være med på. Dette er de samme mekanismene vi har begynt å se hjemme på norsk sokkel, men utviklingen har kommet lenger på andre siden av Nordsjøen, saHalvorsen.
Nå har «Helge Ingstad» ligget ved Hanøytangen i nesten et døgn, skriver BT.
I natt har forsvaret pumpet vann ut av skipet, og vekten er redusert med 630 tonn. Nå skal verdifullt utstyr hentes ut, opplyser Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.
– Forsvarsmateriell har en detaljert plan, kategorisert ut ifra hvilke komponenter det haster mest å få ut. Det er 1400 komponenter som skal reddes, sier Sandberg.
Skal snart på lekter
Det er allerede hentet ut utstyr, deriblant kretskort.
Her går mannskapet om bord for første gang etter ulykken
– Utstyret er lagt i ferskvann, men det er for tidlig å si noe om tilstanden, sier Sandberg.
Den nedsenkbare lekteren som fregatten skal føres over på, klargjøres i morgentimene fredag. Planen er at «Helge Ingstad» skal være på denne i løpet av ettermiddagen.
– Blir godt å få henne hjem
– Når fregatten ligger på lekteren starter deballasteringen av den. Fregatten vil heves slik at den ligger tørt. Deretter vil man begynne den aktive dreneringsjobben igjen, sier Sandberg.
Målet er å få fregatten tilbake Haakonsvern i løpet av søndagen. Der vil et eget team stå klar for å ta over bergingen av utstyr.
Bergingmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
Fregatten skal blant annet spyles med ferskvann og tilføres midler som skal beskytte det som er om bord.
– Dette forsinker de skadelige prosessene som forvitrer materiellet, sier Sandberg.
Hun forteller at hun ser frem til freagtten er tilbake på Haakonsvern.
– Det blir godt å få henne hjem. Det vil bli rørende å se fregatten seile inn til kai, sier Sandberg.
Lindblad Expeditions Holdings har gitt Ulstein Verft oppdraget med å bygge et cruiseskip tilpasset polarforhold. Fra før har rederiet et likt cruiseskip, National Geographic Endurance, under bygging ved verftet. Dette fartøyet skal være ferdig i første kvartal neste år.
– Vi er svært fornøyde med at Lindblad, en verdensledende aktør innen ekspedisjonscruise, igjen har valgt Ulstein som designer og bygger av sitt nye ekspedisjonscruise, sier konsernsjef Gunvor Ulstein i en pressemelding.
Fartøyet skal bygges ved Ulstein Verft i Ulsteinvik og skal leveres i tredje kvartal 2021. Det vil ha 69 lugarer og plass til 126 passasjerer.
Norske verft sørget for å heve den totale industriproduksjonen med 1,7 prosent fra 2017 til i fjor, ifølge NTB. Årsaken er ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) at norske verft nå i større grad bygger cruiseskip og ferger enn fartøy til olje- og gassektoren.
Olympic Subsea hadde i fjor inntekter på 562 millioner kroner, ned fra 573 millioner året før.
Det ga 158 millioner kroner i minus før skatt. Året før var tilsvarende tall 63 millioner kroner.
Ifølge en børsmelding er rederiet nå en rendyrket fornybar- og subsea-aktør.
– Hele tanken bak restruktureringen i februar 2017, da Olympic Subsea ASA ble etablert, var akkurat dette – å etablere et fremtidsrettet og rendyrket rederi innen fornybar og subsea. Utviklingen har bevist at dette var en fremsynt og riktig beslutning. I løpet av fjerde kvartal ble det vurdert at OSV-segmentet ikke lenger skal konsolideres i regnskapet, og Olympic Subsea synliggjøres enda tydeligere som det blue energy-selskapet vi planla, sier hovedeier Stig Remøy i meldingen.
Ved utgangen av 2018 var ni av selskapets elleve fornybar- og subseafartøy i aktivitet, mens to lå i opplag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver at årsaken er at norske verft nå i større grad bygger cruiseskip og ferger enn fartøy til olje- og gassektoren.
Etter noen år med fall i norsk industriproduksjon som følge av nedturen i olje- og gassektoren fra 2014, flatet produksjonen ut mot slutten av 2016 og snudde til en liten vekst i 2017.
Mye av veksten skyldes en oppgang i bygging av skip og oljeplattformer på 18 prosent. Den delen av næringen som jobber med skipsbygging vokste mest, med en økning på hele 43 prosent sammenlignet med 2017.
Nest øverst på listen over hvilke næringer som bidro mest til den samlede økningen i industriproduksjonen i fjor, kommer næringen metallvarer, som hadde en oppgang på 7,6 prosent sammenlignet med 2017.
I fjor kjøpte Equinor varer og tjenester for 141,7 milliarder kroner. 67 prosent gikk til norske leverandører.
Inge Brigt Aarbakke, sjefen i oljeserviceselskapet Aarbakke AS, merker det direkte på omsetningen at Equinor har økt investeringslysten sin. Det har vært noen harde år, men nå peker det virkelig riktig vei, nemlig oppover. Omsetningen i år vil ikke komme helt opp til toppnivået fra 2014, men det er ikke langt unna.
– Omsetningen i 2019 vil komme over 700 millioner kroner, opp fra 530 millioner kroner i 2018, sier Aarbakke til Aftenbladet.
I 2014 omsatte Aarbakke AS for drøyt 800 millioner kroner, i 2017 for 420 millioner kroner.
Noen fine tall
Han vil foreløpig ikke tallfeste resultatet for 2018.
– Men jeg kan bekrefte at vi nå leverer noe fine tall, sier han.
Selskapet hadde et samlet underskudd på knapt 30 millioner kroner for årene 2016 og 2017. Nå har alt snudd.
– Vi skal ansette 35 nye medarbeidere i år, sier Aarbakke.
Nå er oljekrisen avblåst for Aarbakke
Aarbakke er et av svært mange leverandørselskaper innen olje og gass som ikke henter kontrakter direkte hos oljeselskapene, men hos oljeselskapenes underleverandører, som for eksempel Aker Solutions.
– Gjennom underleverandørene får vi jobber på Johan Sverdrup, Johan Castberg og andre felt der Equinor er operatør, sier Aarbakke. – Equinor har en knallviktig betydning for hele bransjen vår.
Aarbakke ser svært lyst på selskapets aktivitet i 2019 og 2020, med en stadig voksende ordrebok.
Apply Rig & Modules
Også sjefen i oljeserviceselskapet Apply Rig & Modules, Bjørn Torkildsen, understreker at Equinor er en svært viktig oppdragsgiver for den norske oljeservicenæringen.
– Det er jo et toneangivende selskap som betyr utrolig mye. For oss som jobber innen rigg-markedet er det likevel fortsatt et stykke opp til det tidligere aktivitetsnivået, sier Torkildsen.
Oljeleverandører sliter med å tjene nok penger
– Inntjeningen for operatørselskapene er jo blitt svært god, men fortsatt er marginene ofte svært lave for rigg-orienterte selskaper som oss. Overkapasiteten av rigger tynger, og oppdragsgiverne presser prisene ned. Vi må finregne på jobbene for å avgjøre om vi kan tjene penger på dem.
Bjørn Torkildsen. Arkivfoto: Jonas Haarr Friestad.
Enkelte lyspunkter
Han ser flere lyspunkter i markedet, men innrømmer at det tar lenger tid å oppnå et tilfredstillende aktivitetsnivå enn han håpet.
– Er det en styrke eller en trussel at Equinor har en så dominerende posisjon i norsk oljebransje?
– Dette er en interessant diskusjon for oss innen leverandørindustrien. Det hadde kanskje vært ideelt med et to store operatører, men for all del, markedet fungerer greit også med dagens struktur, sier Bjørn Torkildsen.
