DOS har signert en 21 måneders kontrakt for PSV-en Skandi Sotra.
Det skriver selskapet i en børsmelding torsdag.
Kontrakten starter fredag, og er i direkte forlengelse av kontrakten fartøyet er på i Australia.
Verdien på kontrakten er ikke oppgitt.
– Vi er glade for å kunne annonsere nok en langtidskontrakt. Så langt i 2019 har vi signert langtidskontrakter for arbeid i Guyana, Saudi Arabia, Nederland, Malaysia, Storbritannia, Norge, New Zealand og Australia, sier konsernsjef Mons S. Aase i en melding.
Tall Veterinærinstituttet presenterer i sin fiskehelserapport torsdag, viser at 25,4 prosent av laksen døde i sjøen i Hordaland 2017, skriver Bergens Tidende.
I fjor sank andelen til 20,2 prosent.
– Jeg ble oppriktig glad da jeg så tallene. Det ser ut som det er lys i tunnelen, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Mindre fornøyd er hun med utviklingen i Sogn og Fjordane, der dødeligheten økte til 19,3 prosent sammenliknet med 16,7 prosent dødelighet i fjor.
Hardhendte avlusingsmetoder og sykdom er viktige årsaker til høy dødelighet.
Ny sykdom
Fiskehelserapporten er en årlig statusrapport for helse- og velferdssituasjonen for fisk med vekt på oppdrettsfisk. Rapporten er bygget på offisiell statistikk, data fra Veterinærinstituttet og private laboratorier samt en spørreundersøkelse blant aktører innen fiskehelse og forvaltning.
Av sykdommer er hjertesprekk hos laks som blir stresset, såkalt CMS, snart et like stort problem som det dødelige PD-viruset som nærmest flyter fritt rundt i fjordsystemet på Vestlandet. Begge sykdommene er årsak til høy dødelighet.
En av de største utfordringene til oppdrettsnæringen er nettopp den høye dødeligheten, eller tapstallene som det også omtales som.
På landbasis er det omtrent 56 millioner fisk som dør i oppdrettsanleggene hvert år. Tallet har vært stabilt i flere år, men det er store variasjoner mellom landsdelene.
Mye laks dør under avlusing
Mens Vestlandet har hatt de største problemene, har de nordligste fylkene langt lavere dødelighet.
– Hvorfor går dødeligheten i Hordaland ned?
– Det ærlige svaret er at det vet vi ikke. Disse tallene er registreringer av de faktiske forholdene, og ikke analyser av årsaksforholdet. Oppdrettsselskaper som Marine Harvest, Lerøy og Grieg Seafood har trolig bedre forklaringer, sier Hjeltnes.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet, sier fagdirektør Brit Hjeltnes i Veterinærinstituttet.
Men både Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane tilhører den såkalte «produksjonssonen» med mest lus på fisken. Oppdretterne er avhengig av hyppige avlusingstiltak for å tilfredsstille kravene om god fiskehelse.
Det er når fisken avluses det ofte registreres de største tapstallene.
– Vi ser at antall medikamentelle behandlinger – avlusning med ulike kjemiske avlusningsmidler – gikk ned i fjor. Antall mekaniske behandlinger – når fisken suges opp av merdene og bades i varmtvann – økte. Ofte utsettes fisken da for en tøff behandling. Lavere dødelighetstall kan tyde på at avlusningen nå skjer på en mer skånsom måte, sier Hjeltnes.
Hun er opptatt av at dødeligheten svinger stort fra oppdretter til oppdretter. Dette er variasjoner som ikke fremkommer i de oppsummerte tallene som offentliggjøres.
– Målet for oppdretterne bør være å komme ned i fem prosent dødelighet. Faktisk er det oppdrettere i Hordaland som har så lav dødelighet, mens andre har betydelig høyere og trekker opp gjennomsnittet. Det betyr at mange oppdrettere gjør en god jobb, og at målet må være at flere følger etter, sier Hjeltnes.
Høye nordiske kraftpriser, effektiv drift og store gevinster fra salg av eiendeler var hovedårsakene til det sterke årsresultatet, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen på strøm i fjerde kvartal 2018 var 47,7 euro per megawattime, en økning på hele 56 prosent sammenlignet med samme periode året før. Totalt produserte Statkraft 16,1 terawattimer strøm, en liten nedgang fra samme kvartal i 2017.
Det underliggende driftsresultatet i fjerde kvartal endte på 4,9 milliarder kroner, en økning på 1,5 milliarder fra samme periode i 2017. Resultat etter skatt endte på snaut 1,6 milliarder.
Kutter kostnader
I løpet av hele 2018 sank kraftproduksjonen med 1 prosent til 61,7 terawattimer, men den gjennomsnittlige systemprisen på kraftbørsen Nord Pool lå på 44 euro – hele 49 prosent høyere enn året før.
For 2018 fikk kraftselskapet et underliggende driftsresultat på 15 milliarder kroner, 4,2 milliarder mer enn i 2017. Resultatet ble 20,6 milliarder kroner før skatt og 13,4 milliarder etter skatt.
Statkraft opplyser at selskapets forbedringsprogram vil bidra med årlige kostnadsreduksjoner på 800 millioner kroner. I fjor oppnådde selskapet kostnadsreduksjoner på rundt 625 millioner kroner, og de resterende besparelsene vil oppnås i løpet av inneværende år.
Aker ASA melder om et resultat før skatt på minus 281 millioner kroner i fjerde kvartal 2018, ned fra 294 millioner kroner for samme periode året før.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal som ble lagt frem torsdag.
Selskapets nettoverdier (net asset value – NAV) falt 34,0 prosent til 562 kroner per aksje ved utgangen av kvartalet, fra 852 kroner per aksje ved utgangen av tredje kvartal.
I kvartalet falt Aker-aksjen med 37,1 prosent.
Aker-sjef Øyvind Eriksen viser til at oljeprisen falt med 35 prosent i kvartalet og volatilitet i kapitalmarkedet på grunn av geopolitisk usikkerhet.
– Jeg er imidlertid glad for å si at verdifallet i fjor ikke påvirket den underliggende utviklingen i våre investeringer. Snarere det motsatte. God og viktig fremgang ble gjort i porteføljen vår, sier Aker-sjefen i en melding.
Styret i Aker foreslår et utbytte på 22,50 kroner per aksje for 2018.
– God drift fra alle våre virksomhetsområder, sterk etterspørsel og rekordhøyt slaktevolum har bidratt til nok et tilfredsstillende kvartal for SalMar-konsernet, fastslår konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
Han kan se tilbake på et fjerde kvartal der det operasjonelle driftsresultatet økte med 228 millioner kroner, og der resultatet før skatt endte på over 1,3 milliarder, opp fra snaue 300 millioner i samme kvartal 2017.
Det sterke resultatet bidro til at 2018 ble et rekordår for SalMar-konsernet med en omsetning på over 11,3 milliarder og et operasjonelt driftsresultat på nær 3,5 milliarder, opplyser selskapet.
Slaktevolumet var 40.500 tonn, mot 39.900 tonn i fjerde kvartal 2017. Driftsresultat per kilo endte på 23,11 kroner i kvartalet, 5,41 kroner mer per kilo sammenlignet med tilsvarende periode året før.
I tillegg til volumvekst har også kostnadsreduksjoner fra det selskapet beskriver som bedret operasjonell drift, bidratt til resultatframgangen.
Spotratene for kjemikalietank forbedret seg mot slutten av fjerde kvartal, noe som ser ut til å fortsette inn i 2019.
Det skriver Odfjell SE i sin kvartalsrapport for fjerde kvartal som ble lagt frem torsdag.
Odfjell Tankers fikk et driftsresultat (EBITDA) på 27 millioner dollar i fjerde kvartal.
Odfjell Terminals fikk er driftsresultat på 5 millioner dollar, mot 4 millioner dollar samme periode i fjor.
Nettoresultatet er på minus 48 millioner dollar, mot minus 31 millioner dollar i forrige kvartal, før justeringer av engangsposter, melder selskapet.
Selskapet melder også at Lindsay Goldberg har inngått en avtale om salg av sin eierandel på 49 prosent i Odfjell Terminals US til et fond kontrollert av Northleaf Capital Partners.
Resultatene reflekterer et stabilt kjemikalietankmarked som forbedret seg mot slutten av kvartalet, og stabile resultater fra Odfjell Terminals, skriver selskapet i rapporten.
– Fjerde kvartal konkluderte et krevende år for kjemikalietank, men markedet forbedret seg mot slutten av kvartalet. Dette er i tråd med vår forventning om fundamentale forbedringer i vårt marked fremover, sier Odfjell SE-sjef Kristian Mørch.
Da Statoil i fjor skiftet navn til Equinor, var bakgrunnen at selskapet ønsker å profilere seg som et bredt energiselskap.
Stolt Eldar Sætre lover enda mer olje og mener det er bra for klimaet
På oljegigantens kapitalmarkedsdag i London i forrige uke var det likevel mest snakk om olje. I fjor gikk om lag 5 prosent av investeringsbudsjettet til fornybar energi. Konsernsjef Eldar Sætre kunne ikke garantere at andelen blir høyere i år. Innen 2030 er målet at 15-20 prosent av investeringene skal være grønt.
Grønn framtid
Noen er skeptiske til Equinors grønne ambisjoner, men sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank er ikke i tvil om at det er på vei til å bli et bredt energiselskap.
– Jeg tror det kommer til å bli et rent fornybarselskap. Hvis du bare trekker det langt nok, sier Knudsen i en fersk episode av podkasten Det vi lever av.
Hør hele podkasten her:
– Antakelig vil olje og gass mot slutten av dette århundret gå inn i solnedgangen, og da tror jeg Equinor står klar med solcellene. Dette er mer snakk om en langsiktig reise og hvordan den modnes underveis. De er allerede veldig store på havvind, utdyper han.
Del av selskapets omdømme
– Vi må ha en mer bærekraftig verden – det er viktig for oss alle. Og slik jeg tolker Equinor, er det også viktig for dem å være med på den reisen. I dag er om lag 65 prosent av energien som forbrukes i verden kull, olje og gass. 20 prosent er kull. Det første steget er å gå fra kull til gass, sier Knudsen.
Resultatene Equinor la fram i forrige uke, var de beste på lenge. Høyere oljepris og lavere kostnader gjør at selskapet håver inn.
– Det er viktig at selskapet tjener mye penger. Da har de også mer penger til å bli med på fornybarreisen. At investeringene blir litt lavere i år enn i fjor tror jeg ikke betyr så mye. Vi skal heller se på det langsiktige målet som er satt. Selskapet har staket ut en kurs og er på vei. De neste årene vil vi se at de går mer i den retningen. Det har de lovet markedet, og det er nå en del av selskapets omdømme, sier Knudsen.
Representanter fra blant andre Bergen, Geiranger, Ålesund og Eidfjord møttes i Oslo rådhus for å signere avtalen som inneholder 14 felles krav.
Tiltakene er ment å bidra til å gi bedre luft for innbyggerne i de store byene. I tillegg er målet å redusere lokale miljøskader, samt minske cruisenæringens utslipp.
Utslippsfri drift
Det stilles blant annet felles krav om bruk av landstrøm for alle cruiseskip, med virkning fra 2025. Fra 2021 vil cruiseskip som kan dokumentere sine klima- og miljøtiltak bli prioritert ved tildeling av anløpstidspunkt og kaiplass.
Det stilles også krav til utslippsfri drift av cruiseskipene som skal inn og ut av norske destinasjoner fra og med 2021. Året etter vil det stilles krav til nullutslippsløsninger i all busstransport knyttet til cruiseskipene.
Klimautslippene fra cruisenæringen utgjør globalt om lag 21 millioner tonn Co?. Her til lands utgjør næringen hele 25 prosent av det totale utslippet fra all transport i Norge. I løpet av én sesong besøker en tredel av alle verdens cruiseskip norske farvann.
Innovasjon Norge har anslått at om lag 3,6 millioner cruiseturister, fordelt på over 2.000 cruiseanløp, tok turen innom norske byer og fjorder i løpet av fjoråret, ifølge Dagens Næringsliv.
Ønsker endring
Aktørene bak avtalen håper nå at de felles kravene kan virke som et sterkt budskap til næringen om en grønnere omstilling.
– Cruisenæringen gir verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig er det åpenbart at vi må stille krav til miljøtiltak for å få ned utslippene. Når havnene samarbeider om en felles tiltaksplan, har vi langt større muligheter for å få til en endring, sier ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger.
Helgøs kommune har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 80 prosent fram mot 2030. Oslo kommune vedtok nylig en handlingsplan for å gjøre Oslo havn til en nullutslippshavn.
– Alle skip som anløper Oslo havn skal på sikt benytte nullutslippsteknologi. Aktører i Oslo havn må ha et bevisst forhold til utslippskutt. Planen krever vilje og handlekraft fra alle involverte, sier byråd Kjetil Lund for næring og eierskap i Oslo.
Førstkommende tirsdag er Nina Jensen, som fronter Verdenshavets hovedkontor, i Bergen. Da skal byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), universitetsrektor Dag Rune Olsen og representanter for Bergen havn møte henne og diskutere muligheten for å flytte det rundt 60 etasjer høye bygget, «Det store blå», til byen mellom de sju fjell.
– Bærum har brakkvann, mens Bergen har friskt havvann, sier Dag Rune Olsen som mener det mest naturlige er at gigantprosjektet omlokaliseres til Bergen.
– Nå er ikke høyde eller tomt det viktigste, men at selve konseptet hører hjemme i Bergen. Norge har allerede en hovedstad for marine og maritime næringer, og det er verken Bærum eller Oslo, sier Schjelderup til BT.
Administrerende direktør i selskapet REV Ocean, Nina Jensen, bekrefter at hun skal til Bergen for å undertegne en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet tirsdag. REV Ocean bygger forskningsskipet med samme navn, og skal også fylle det nye bygget med faglig innhold. Og hun sier at hun gladelig snakker med alle som heier på Verdenshavets hovedkontor.
– Hvordan vurderer du muligheten for å flytte det til Bergen?
– Det er altfor prematurt å si noe om. Primært ønsket vi å få dette til på Fornebu, men bygget skal bygges enten det blir i Bærum, Bergen eller Beijing. Først og fremst ønsker jeg nå å berge dette prosjektet for Norge, sier Jensen.
– Må kjenne sin besøkelsestid
Også universitetsrektor Dag Rune Olsen ønsker det såkalte Røkketårnet til Bergen.
– Når Bærum fattet det kloke vedtaket om ikke å legge Verdenshavets hovedkontor på Fornebu, må Bergen kjenne sin besøkelsestid.
Han ramser opp havbyen Bergens fordeler med store marine og maritime fagmiljø, planer om nytt Havforskningsinstitutt, store databaser, og ikke minst dypvannskaien på Dokken. Den vil ifølge Olsen kunne gi plass til det nye Røkke-finansiert forskningsskipet REV Ocean som er under bygging og skal være ferdig i 2021. Et skip som skal samle inn data som han mener forskerne i Bergen vil ha stor nytte av.
– Ser du problemer med et slikt privat initiativ i forhold til det som nå planlegges av det offentlige på Dokken?
– Når Røkke vil bruke av sin formue på forskning, er det bra. Dette er arbeid med internasjonal og globale tema, der alle må trekke sammen, sier Olsen.
Hvordan Norge skal bli best i verden på hav, med eller uten Røkke-tårnet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
