Kategoriarkiv: Offshore.no

Denne laksebåten truer arbeidsplasser, men gir tryggere veier og klima

Laksebransjen har aldri sett noe liknende. Slaktebåten «Norwegian Gannet» varsler en ny tid, og kan overta jobben både til lakseslakterier og brønnbåtindustrien. Tilbake i Norge er fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) bekymret for konsekvensene for norske arbeidsplasser. Ansatte i foredlingsindustrien og Aps talskvinne i oppdrettsspørsmål, Ruth Grung, frykter Norge ender opp som ren råvareleverandør også i lakseproduksjonen. Enda mer av verdiskapningen flyttes inn i EU. For andre gang skal saken på Stortingets dagsorden. – Vi tror fordelene med å sende fisken raskere ut på markedet oppveier ulempene for laksepakkerier og arbeidsplasser i Norge. Skal næringen vokse femgangen som forskere og politikere mener, så har vi ikke veinett til å få fisken ut i Europa, sier admiknistrerende direktør Carl-Erik Arnesen i rederiet Hav Line. Han er en av de mest erfarne oppdrettsfolkene på Vestlandet, med bakgrunn fra tidligere Mowi, 16 år som leder av Ola Braanaas sitt Firda Seafood-konsern i Sogn og siden sjef hos Gerhard Alsakers Alsaker Fjordbruk i Sunnhordland. Nå leder han Hav Line, som er blitt den mest omdiskuterte nyvinningen i næringen. På et nytt svært laksemottak på Industrikaj i Hirthals skal det tas  imot laks direkte fra merdene på Vestlandet. Arnesen mener dette blir et supplement til slakting og pakking av laks i Norge Siden januar har Arnesen pendlet mellom rederiets hovedkontor på Marineholmen i Bergen og Hirtshals. Havnebyen i Danmark har allerede hundrevis av jobber som håndterer norsk laks. Flere er på vei. Denne formiddagen står Carl-Erik Arnesen på Industrikajen, foran den splitter nye grå fabrikkbygningen som på få måneder har reist seg. Det er et kjempebygg på 9000 kvadratmeter, med 13 kjøreporter hvor like mange vogntog kan lastes samtidig. Hvert 1,5 sekund skal fabrikken sende ut en ny kasse pakket norsk laks til kunder verden over. Laksen skal suges fra slaktebåten og inn i det nybygde prosesseringsanlegget i Hirtshals.  Rederiet har bygget fabrikken for å ta imot slaktebåten. Aldri har et laksepakkeri jobbet mer effektivt. – Den nye lakselinjen er bedre for miljøet, bedre for fisken og bedre for kundene. Fisken er to dager tidligere fremme hos forbrukere i Europa og Japan enn om den skulle blitt transportert med vogntog, sier Arnesen. Måkene skriker alltid over Hirtshals. Det lukter fisk i Danmarks største fiskerihavn. Danskene vil ha enda mer råvarer fra nordmennene. Det skal de få. I Danmark utvikles verdens største oppdrett på land. Det er laks for Tesla-segmentet. Verftet Astilleros Balenciaga ligger på Spanias nordkyst, ut mot Biskayabukten. Her gjøres siste finpuss på «Norwegian Gannet», den 90 meter lange slaktebåten med 14 slaktemaskiner som er bygget for å tømme oppdrettsmerder sør for Stad. «Norwegia Gannet» klargjøres nå på det spanske verftet. Foto: David Vincente, Hav Line   Skipet kan frakte 1000 tonn pr. tur, men om båten hadde slaktet for full maskin hele døgnet, kunne den ha tatt med seg all laks på Vestlandet. I midten av november ankommer «Norwegian Gannet» Hirtshals med den første lasten. Ambisjonen er at den første året skal suge opp 65.000 tonn fisk fra oppdrettsanleggene. Det er mer enn ti prosent av laksen som produseres på vestlandskysten. I arbeidsbrakken på Industrikajen i Hirtshals avvikler Carl-Erik Arnesen møter på løpende bånd. Det er jobbintervjuer, møter med entreprenører og leverandører og fremtidige kunder. Tegninger og skisser ligger strødd ut over det store arbeidsbordet. – Jeg skjønner ikke helt diskusjonen om arbeidsplasser. Dette er bare en ny måte å gjøre tingene på. Vi har de siste månedene ansatt 100 nye personer her i Hirtshals og på båten. Vi har sjøfolk fra hele norskekysten – Molde, Bømlo og Solund. Dette blir så bra at mange vil kopiere oss, sier Arnesen. Slaktebåt trenger 100 nye ansatte Det er de to oppdrettsselskapene Haugland Gruppen, med adresse Christian Michelsens gate i Bergen, og Sekkingstad i Skogsvåg på Sotra som står bak nyskapningen. Oppdretterne har bak seg mange gode år: Haugland Gruppens Erko Seafood har de siste fem årene hatt fortjeneste på over 600 millioner kroner. Sekkingstad på Sotra i underkant av 250 millioner kroner. Prosjektet «Norwegian Gannet», med laksebåt og fabrikk i Hirtshals, innebærer investeringer på rundt 800 millioner kroner.  «Norwegian Gannet» betyr den norske havsule, fuglen som lever av fisk og har en kropp formet som en torpedo. I 100 kilometer i timen stuper den ned mot sjøen og fanger fisk. Laksebåten kan legge til ved hvilket som helst oppdrettsanlegg. Gjennom et stort rør suges fisken om bord, bløgges, slaktes og kjøles i sjøvann som holder minus 0,5 grader. Så settes kursen mot Hirtshals, der fisken igjen suges ut av båten og inn i den nye fabrikken. Her pakkes den i kasser med is, før den sendes videre med vogntog inn i Europa, eller via flyplassen til Asia eller USA. Noe går også til foredling. I Hirtshals er fire foredlingsfabrikker klare til å ta imot råvarene, i tillegg til fabrikker i Nederland, Polen, Tyskland og Frankrike. Arnesen argumenterer med miljøfordeler. – Vi erstatter 53 trailere fullastet med laks. I tillegg spares enda 35 trailere med tomkasser til lakseslakteriene. I Hirtshals er det egen kasseproduksjon i fabrikken. I sum innebærer en full slaktebåt 85 færre vogntog på smale norske vestlandsveier til Europa. Veiene blir tryggere og klimaet spares, sier Arnesen. Enova som deler ut offentlig støtte til ny teknologi, har subsidiert slaktebåten med 6,5 millioner. Begrunnelsen er at motoren er en hybrid med elektrodiesel som gir lavere CO2-utslipp. Arnesen mener også fiskevelferden får et løft. Det blir slutt på at fisken først hentes fra merdene med en brønnbåt, pumpes over i en ventemerd, for deretter å pumpes videre inn i slakteriet hvor den bløgges, slaktes og pakkes, før den fraktes mot Europa som last i et vogntog. – Det er håndteringen av den levende fisken fra merden til slakteriet som utgjør det største velferdsproblemet. Det er da flest skader og høyest dødelighet oppstår. Med «Norwegian Gannet» slaktes fisken ved merdkanten, sier Arnesen. Hav Line mener kvaliteten på fisken som leveres blir bedre. – Vi kjøler laksen til lavere temperatur enn det som er mulig på et lakseslakteri og i et vogntog. Det blir behov for mindre is i kassene, samtidig som kvaliteten bevares lenger. Trolig kan fisken holdes fersk i enda fem til syv dager med vårt system, sier Arnesen. – Hvor vanskelig synes du diskusjonen om tap av norske arbeidsplasser har vært? – Jeg synes egentlig den har stilnet. Vi ser oss som et supplement. Dessuten representerer vi jo arbeidsplasser vi også. Dette er bare en ny måte å gjøre ting på. Og det er jo slik at da man fant opp dampskip, så fortsatte ikke folk å seile. Verden går fremover, sier Arnesen. Noen terminalbygg unna Hav Line ligger sjømatrestauranten Hirtshals Fiskehus. «Stort stjerneskudd» er den mest populære retten på menyen. Det er en tallerken med rødspettefilet, reker, norsk laks og hjemmelaget dressing. Sammen med ordfører Arne Boelt i Hjørring kommune, sitter vi ved et av utebordene her på Sydvestkajen. Solen skinner, en og annen fiskebåt kommer sigende inn med dagens fangst. – For 20 år siden var havnen full av fiskebåter. Nå er alt rasjonalisert, effektivisert og det er bare store båter igjen. Jeg kan si til dem i Norge som nå frykter tap av arbeidsplasser: Jeg vet hvordan det er å miste arbeidsplasser, sier Arne Boelt. Politikeren fra Sosialdemokratene har vært ordfører siden 2011. Han har sett arbeidsplasser flytte til Skagen, som er blitt hovedstaden for sildeforedling, Hanstholm som sentrum for hvitfiskforedling, og ikke minst til Polen og østeuropeiske land der prisen på bearbeiding av fisk er enda lavere. I flere år har Boelt arbeidet for at den nye slaktebåten skulle få havn i Hirtshals. Han trodde den skulle gi 300 jobber. Det ble 100. – Jeg er selvfølgelig riktig glad for at Norge står utenfor EU. Det har gitt oss mange samarbeidsprosjekter. Men når jeg snakker med mine kolleger i Bergen, Stavanger og Kristiansand diskuterer vi hvordan vi kan støtte hverandre. For vi har en forbannet hard konkurrent i de østeuropeiske landene, sier Boelt. Nok en passasjerferge siger inn i havn, og nye laksetrailerne ruller på land. Det er anløp fra morgen til kveld – Color Line og Fjordline fra Norge, Smyril Line fra Island og Færøyene. Og Norline med gods. Da havneutbyggingen i Hirtshals begynte på 1920-tallet, var det nettopp for å lette transporten av varer fra Norge på vei sørover til Europa. – «Norwegian Gannet» er viktig, men også alle vogntogene med laks fra Norge. Det betales avgift til havnen for hvert tonn som fraktes i land. Hirtshals er blitt den ledende lakseklyngen i Danmark, sier Boelt. Ole Hatlebakk (t.h.) og Mogens Mortensen i O.H. Fiskeeksport i Hirtshals håper på tilgang til enda mer norsk laks.  Det aller meste av laks som produseres i Norge sendes ubearbeidet til utlandet. Tollen for sløyd laks i kasser inn til EU-landene er lav, men tollsatsen er høy for bearbeidet varer som fileter. Vi snakker om satser opp mot 25 prosent. EU-landene kan på sin side bearbeide norsk laks og transportere ferdigprodukter tollfritt tilbake til Norge. Det har ført til at norske oppdrettsselskaper investerer stort i Danmark og bygger opp egne fabrikker. Allerede i 2015 laget SINTEF en rapport som viser at Norge eksporterer 1,2 millioner tonn fisk til EU. Det igjen skaper 21.000 arbeidsplasser i EU. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) organiserer blant annet ansette i fiskeindustrien. Nestleder Jarle Wilhelmsen er skeptisk til Hav Line. – Myndighetene burde hatt fokus på hvordan verdiskapningen i Norge kan øke, ikke bidra til at arbeidsplasser i det mange kaller Norges fremtidsnæring går ut av landet, sier Wilhelmsen. NNN har rundt 3000 medlemmer som jobber innen fiskerisektoren, men regner med at bare halvparten av arbeidstakerne er organisert. I Arbeiderpartiet er bergenspolitikeren Ruth Grung oppdrettspolitisk talskvinne. I vår tok hun initiativ til debatt om laksebåten i Stortinget. Nå tar hun saken opp igjen. – Skal sjømatnæringen være viktig for Norge, må mest mulig av verdiskapningen skje i Norge. Vi vet at Norge trenger 300.000 nye arbeidsplasser frem mot år 2030. Derfor må vi kunne forvente at sjømatnæringen bidrar til nye, lønnsomme helårsarbeidsplasser, sier Grung. Hun mener «Norwegian Gannet» bidrar i feil retning for sysselsettingen. – Et av formålene med akvakulturloven er å øke verdiskapning langs kysten. Det betyr flere, ikke færre arbeidsplasser til Norge, sier Grung. Aps Ruth Grung. Arkivfoto: Ørjan Deisz/BT Fiskeriminister Tom Harald Nesvik (Frp) sier han kommer til å følge spesielt godt med når «Norwegian Gannet» settes i drift. – Det dreier seg om ett fartøy, og vi vet egentlig veldig lite om disse tingene fordi båten ennå ikke er satt i drift. Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge, sier Nesvik. Han påpeker at «Norwegian Gannet» kan ha miljøfordeler. – Men skal oppdrettsnæringen ha troverdighet i distriktskommuner som avsetter areal til oppdrett, så må næringen også skape arbeidsplasser der, sier Nesvik. – Vil du som fiskeriminister jobbe for lavere tollsatser slik at mer av laksen kan bearbeides i Norge? – Toll er finansministerens ansvar, men jeg vil i samtaler med mine utenlandske kolleger jobbe for bedre markedsadgang for norsk sjømat. Vi jobber kontinuerlig for bedre markedsadgang, sier Nesvik. Den utflyttede nordmannen Ole Hatlebakk er fiskeeksportveteran i Hirtshals. Han har bygget opp salgs- og produksjonsbedriften O.H. Fiskeeksport øst for sentrum, vegg i vegg med to andre fiskeforedlingsselskaper. Han har i mange år tjent gode penger på bearbeiding og videresalg av norsk laks, og i tillegg noe fra Færøyene og laks produsert på land i Danmark. Selskapets spesialitet er salg av fiskefileter, med vakuumpakkede fileter og porsjoner. Produksjonen går i ett skift, men kan økes til to skift dersom det er råstoff nok. – Det blir kanskje noen færre arbeidsplasser i Norge, men de norske laksepakkeriene vil aldri forsvinne helt. Det som nå skjer er innovasjon og ny teknologi. For utviklingen kan aldri stoppes, sier Hatlebakk. O. H. Fiskeeksport tror produksjonen øker når «Norwegian Gannet» settes inn i drift. – Også i Danmark pleier vi å si at når det regner på presten, så drypper det på klokkeren. Sitter man nær på en suksess, får man også selv en del av suksessen, håper Hatlebakk. Les også: Her blir slaktebåt-teknologien forbetra i rekordfart

Wintershall DEA-fusjonen: – Tydeligere utfordrere til Equinor gjør noe med dynamikken

Dagens nyhetsbrev De tyske oljeselskapene DEA og Wintershall har inngått avtale om å fusjonere. BASF, eieren av Wintershall, og DEA-eier LetterOne annonserte avtalen i natt, og det er ventet at fusjonen vil gjennomføres i første halvdel av 2019. Da vil det nye Wintershall DEA være Europas største uavhengige oljeselskap. Mario Mehren er tiltenkt rollen som konsernsjef i selskapet, mens norske Maria Moræus Hanssen blir nestkommanderende. Fusjonen gleder oljeanalytiker Kyrre Knudsen i SR-Bank. – Det er positivt at det skjer transaksjoner i det hele tatt, fordi det viser at det er selgere å kjøpere. Slik har det vært det siste halvannet året, der det har vært flere transaksjoner. Det ser ut til å være nokså stor interesse for det som skjer på sokkelen, sier han. Vil du få daglige oppdateringer på hva som skjer på offshorefronten? Abonner på vårt nyhetsbrev ved å klikke her. Selskaper ruster seg Knudsen peker på opprettelsen av Vår Energi, samforetaket (joint venture) mellom italienske Eni og Point Resources. – Man ruster seg på sokkelen for å ta de muligheten som kommer. Noen større har trukket seg ut, og nye muligheter har vokst frem. Flere konstellasjoner vokser frem og tar posisjoner. Fusjonen har tatt lenger tid enn Wintershall trodde. I Oilcast i august fortalte Mario Mehren at papirarbiedet har tatt lang tid, og prosessen var tre måneder forsinket. Selskapene skulle ha innsyn i hverandres hemmeligheter og informasjon, og de mange partnerne rundt omkring i verden måtte involveres. Podcast link Fusjonen skal nå godkjennes av myndighetene, noe som anslås å ta et halvt års tid. Norge er det nest viktigste landet i Wintershalls portefølje etter Russland. – Flere miljøer er viktig Større og sterke oljeselskaper er bra for norsk sokkel og leverandører til oljeprodusentene på feltene, mener han. Equinor har en meget høy markedsandel, påpeker han, slik Sysla skrev i oktober 2017, da selskapet var over dobbelt så stort som alle de andre selskapene til sammen, målt i produksjon. – At det er flere miljøer er viktig for norsk sokkel, slik at Equinor ikke blir for dominerende. En så høy markedsandel gjør noe med dynamikken på sokkelen, i forholdet mellom produsenter og serviceselskaper. Dette blir kanskje litt annerledes når du får en mer tydelig konkurrent eller utfordrer. – Det er et spennende spill det som skjer nå. Få også med deg disse sakene:  Tidligere administrerende direktør på Saga Fjordbase i Florø, Leif A. Stavøstrand, sluttet i jobben for å bygge «havets Tesla». Samtidig som EU kan komme til å senke grenseverdien for kreftfremkallende benzen dramatisk, mener yrkeshygeniker Halvor Erikstein i Safe at oljebransjen ikke tar problemet på alvor. – Offshore er det benzen over alt, sier han til Aftenbladet. DEA har avsluttet boringen av en undersøkelsesbrønn nær oljefunnet Wisting i Barentshavet. Brønnen er tørr. Oljefeltet Nova, 120 kilometer vest for Bergen, er godkjent for utbygging og drift, melder Olje- og energidepartementet. Carnegie-analytiker Oddvar Bjørgan mener han har en treffsikker modell som kan forutse hvilke av oljegigantene som blir aksjevinnere. (Finansavisen) Et av Japans største rederier, Kawasaki Kisen Kaisha – K Line – har økt aksjekapitalen i det norske offshore serviceskipsrederiet K Line Offshore AS i Arendal med 150 millioner kroner til 1.270 millioner kroner. (Finansavisen) BW Offshore er blant aksjene som har steget mest på Oslo Børs det siste året. Nå løftes aksjen videre på økt oljeproduksjon i Vest-Afrika. (Finansavisen)

Hun blir nestkommanderende i det største uavhengige olje- og gasselskapet i Europa

– Sammenslåingen av DEA og Wintershall vil lede til etableringen av det største europeiske olje- og gasselskapet. Den vil åpne opp nye muligheter og gi oss anledning til å konkurrere i en enda høyere divisjon enn i dag. Dette er en stor mulighet for DEA, for våre ansatte og industrien, sier konsernsjef Maria Moræus Hanssen i DEA i en pressemelding. Hun blir visekonsernsjef i det nye selskapet Wintershall DEA, som skal ledes av Mario Mehren, som kommer fra Wintershall. Meldingen om at avtalen var signert kom sent torsdag kveld. Les også: Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde I tillegg blir Thilo Wieland fra konsernledelsen i Wintershall og Hugo Dijkgraaf, administrerende direktør i Wintershall Norge, med i konsernledelsen, som vil bestå av fem medlemmer. Utnevnelsen av Chief Financial Officer (CFO) vil bli gjort på et senere tidspunkt. I tillegg blir Thilo Wieland fra konsernledelsen i Wintershall og Hugo Dijkgraaf, administrerende direktør i Wintershall Norge, med i konsernledelsen, som vil bestå av fem medlemmer. Utnevnelsen av Chief Financial Officer (CFO) vil bli gjort på et senere tidspunkt. Wintershall DEA blir det største uavhengige olje- og gasselskapet i Europa, med aktivitet i 12 land i Europa, Latin-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten, ifølge selskapet. I 2017 ville et sammenslått selskap hatt en produksjon på rundt 575 000 fat oljeekvivalenter per dag, med nær 70 prosent av produksjonen fra naturgass. Det er forventet at produksjonen vil øke til mellom 750 000 – 800 000 fat oljeekvivalenter per dag tidlig i 2020-årene etter hvert som planlagte prosjekter blir fullført, ifølge en pressemelding. I 2017 hadde de to selskapene samlete inntekter på 4.7 milliarder euro og en total inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) på € 2,8 milliarder euro, ifølge selskapets egne tall. Wintershall DEA vil ha hovedkontor i Hamburg og Kassel i Tyskland.

– Større risiko enn på lenge for at oljearbeidere skal bli forgiftet

Han er litt matt. Organisasjonssekretær og yrkeshygieniker Halvor Erikstein i oljefagforbundet Safe har i en rekke år jobbet med kjemiske farer offshorearbeidere utsettes for. Han vitnet i ankesaken mellom Bjarne Kapstad og Tryg, hvor den tidligere Ekofisk-arbeideren har saksøkt forsikringsselskapet for 8,5 millioner kroner i yrkesskadeerstatning. Erikstein fulgte også vitnemålet til Trygs sakkyndige vitne Marit Skogstad, forskningssjef ved Statens arbeidmiljøinstitutt. Han reagerer på at hennes påstand om at oljearbeidere ikke har økt risiko for løsemiddelskader på nervesystemet. For yrkeshygienikeren er hovedpoenget med Kapstad-saken at man ikke vet hva nøyaktig hva arbeidere på Ekofisk-feltet ble utsatt for. – Problemet med alle de skadde er at de ikke har hatt noen opplæring i dette eller forstår risikoen. De har vært massivt eksponert for en kjemisk cocktail vi ikke helt kjenner, uten å være i stand til å beskytte seg, sier Erikstein til Stavanger Aftenblad. For ham blir det smått absurd at oljearbeidere ofte er blitt vurdert av fagpersoner som ikke kjenner til forholdene på en plattform. – Derfor blir de møtt med uvitenhet og en holdning om at fordi det ikke foreligger målinger, finnes det heller ikke overeksponering. Vi vet at mange er blitt syke av å jobbe offshore, men fordi noen klarer å så tvil, blir det vanskelig å få godkjent som yrkessykdom. Utviklingen bekymrer Erikstein er medlem av Petroleumstilsynets sikkerhetsforum, hvor myndigheter, selskap og tillitsvalgte møtes for å ta opp aktuelle spørsmål knyttet til sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø. Han er bekymret for hvordan bransjen nå behandler kjemisk helsefare. – Jeg opplever tydelig at det har gått i veldig feil retning de siste årene. Jeg mener det er større risiko enn på lenge for at oljearbeidere skal bli forgiftet av kjemisk eksponering. Arbeidsmiljø er gått av moten. Nedskjæringene har gjort det veldig vanskelig for industrien å sette mennesket i sentrum, sier Erikstein. Han viser til benzen som et eksempel. I fjor høst foreslo det europeiske kjemikaliebyrået ECHA en ny grenseverdi på 0,05 ppm (parts per million) – en reduksjon på 20 ganger. Dette skjer fordi man nå vet mer om eksponering og kreftfare. Den nye grenseverdien skal behandles av EU og er ennå ikke vedtatt. – Offshore er det benzen over alt. Men i bransjen er det stor uvilje mot virkelig å ta benzen på alvor og merke utslippspunktene. Hvordan kan vi stole på selskaper som nekter å se på hvor mange som er blitt syke av å jobbe for dem? Benzen-problemet Også Petroleumstilsynet (Ptil) mener at olje- og gassbransjen har vært mer oppmerksomme på farene ved kjemisk eksponering enn hva tilfellet er i dag – men at det skjedde mye positivt i forbindelse med det såkalte kjemikalieprosjektet som pågikk mellom 2007 og 2012. Talsperson Øyvind Midttun mener at det skjer mye bra i bransjen, selv om variasjonen er stor. Men likevel mener Ptil at selskapene kan gjøre mer. – Det er gode systemer for bruk av personlig verneustyr, men dette kan være et usikkert tiltak og kan gi falsk trygget. Det er Petroleumstilsynets erfaring at selskapene kunne satset på mer robuste tiltak. Tilsynsaktivitet har også vist at selskapene ikke alltid er like gode til å kartlegge og vurdere kjemisk arbeidsmiljø, sier Midttun. Også Petroleumtilsynet følger med på mulig ny grenseverdi for benzen. – Det er usikkert hvor store utfordringer dette kan skape for petroleumsvirksomheten. Mange av selskapene har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om hvor mye personell eksponeres for benzen og følgelig er det vanskelig å vurdere risiko og sette inn treffsikre tiltak, sier Midttun.

Tørr brønn i Barentshavet

Undersøkelsesbrønn 7321/4-1 var tørr, og DEA Norge avslutter boringen. Brønnen ble boret av Island Innovator, til et vertikalt dyp på 1600 meter under havflaten. Nå skal riggen til Hanøytangen, og brønnen blir permanent plugget og forlatt. Brønnen lå 105 kilometer vest for oljefunnet Wisting (7324/8-1) i Barentshavet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest.

Wintershall og DEA vil fusjonere – får norsk nestsjef

Det melder selskapene i pressemeldinger torsdag kveld. Ifølge LetterOne og BASF ble avtalen om fusjon signert torsdag. Hvis den godkjennes av myndighetene, vil den ifølge partene bli den største fusjonen i europeisk olje- og gassektor på over ti år. Det anslås at fusjonen er i boks innen seks måneder. Dagens konsernsjef i DEA, Maria Moræus Hanssen, vil få jobben som visekonsernsjef i det nye storselskapet, mens Wintershall-sjef Mario Mehren blir konsernsjef. Hovedkontoret skal ligge i Hamburg og Kassel i Tyskland. – Sammenslåingen vil åpne opp nye muligheter og gi oss anledning til å konkurrere i en enda høyere divisjon enn i dag. Dette er en stor mulighet for DEA, for våre ansatte og industrien, sier konsernsjef Moræus Hanssen i DEA. I fjor var Wintershall og DEA henholdsvis 12. og 14. største selskap på norsk sokkel målt i produksjonsvolum. Sammenslått ville de vært sjuende største selskap, med større produksjon enn for eksempel selskaper som Lundin, Eni og Conoco Phillips på norsk sokkel. Les også: Maria Moræus Hanssen: – Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover Vekstpotensial Wintershall DEA vil ha aktivitet i tolv land i Europa, Latin-Amerika, Nord-Afrika og Midtøsten. I 2017 ville et sammenslått selskap hatt en produksjon på rundt 575.000 fat oljeekvivalenter per dag, med nær 70 prosent av produksjonen fra naturgass. Det er forventet at produksjonen vil øke til mellom 750.000 og 800.000 fat oljeekvivalenter per dag tidlig i 2020-årene etter hvert som planlagte prosjekter blir fullført. Til sammenligning var den totale væskeproduksjonen på norsk sokkel i underkant av 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2017. – Innen kort tid forventer vi at selskapet utvikler en globalt konkurransedyktig organisasjon i verdensklasse med en internasjonal portefølje. Vi ser fram til å arbeide sammen med våre nye partnere i å skape et disiplinert, ansvarlig og bærekraftig olje- og gasselskap, sier Lord Browne, styreleder i L1 Energy og DEA AG i pressemeldingen. Podcast link Klart i 2019 Prosessen med å få avtalen godkjent starter umiddelbart. Når og hvis avtalen går gjennom, vil BASF fra starten eie 67 prosent og LetterOne 33 prosent av selskapet, som skal hete Wintershall DEA. Dette inkluderer ikke Wintershalls virksomhet innen gasstransport. I 2017 hadde de to selskapene samlede inntekter på 4,7 milliarder euro og en total inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) på 2,8 milliarder euro. Basert på kombinerte påviste reserver på nesten 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter ved utgangen av 2017, vil reserve-produksjonsforholdet være rundt ti år. Omkring 0,12 milliarder fat oljeekvivalenter av reservene befinner seg på norsk sokkel, ifølge tall fra Norsk petroleum. På mellomlang sikt planlegger de to eierne å børsnotere det nye selskapet. Ved sluttføring av avtalen vil LetterOne overføre preferanseaksjer til BASF tilsvarende verdien av gasstransportvirksomheten. Før børsnotering (IPO), men ikke senere enn 36 måneder etter sluttføring, vil preferanseaksjene bli endret til regulære aksjer i Wintershall DEA for BASF.

Leif (39) forlét millionløn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»

Med six-pence og kapteinsring er det ikkje vanskeleg å sjå kor Leif A. Stavøstrand høyrer heime. – Hadde det berre vore meg, så hadde eg kjøpt ho her. Ho ligg ute til salg no. Eg kunne godt tenke meg å bu i båt, seier florøværingen, og peiker på veteranbåten Sjøtroll som ligg i Puddefjorden i Bergen. Men for familiemannen og den tidlegare direktøren på Saga Fjordbase i Florø, går det ikkje. Det var kanskje gale nok med avgjerda han tok i fjor, då han forlét det han sjølv kallar «den feitaste oljejobben i Florø» til fordel for å bygge noko som ingen før har bygd. – Du veit dei gamle fotoalbuma? Eg hadde sånne, fulle av bilete av båtar då eg var gut. «Madammen» seier eg er båtgal, eg seier eg er båtnerd, seier Leif Stavøstrand, som har ein fjern draum om å bu på båt. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla Klimaentusiast Saman med far hans starta han selskapet Evoy i februar. Namnet er ein forkorting av Electric Voyage, og bedrifta skal bygge elektrisk framdrift for båtar i fritids- og proffsegmentet. – Eg er overtydd at klimaendringane er menneskeskapte. Då måtte eg tenke kva eg kunne gjere. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men eg måtte ikkje berre tenke på mitt fotavtrykk. Eg fann ut at hvis eg skulle gjere en forskjell med andres fotavtrykk, måtte eg bruke erfaringa mi og gjere dette, sier han. Stavøstrand snakkar om heimstaden Florø, den gamle sildebyen som han bur i. – I Florø er det så få jobbar i det offentlege at det ligg i blodet at ein må skape noko sjølv, seier han. Tidlegare kaptein Med tolv år på sjøen, der han gjekk alle gradane frå lærling til kaptein på ein kjemikalietankar, har han også utdanna seg til mariningeniør ved Høgskulen i Bergen i 2010, og han tok ein MBA (businessgrad) på Norges Handelshøyskole i 2015. Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende Året etter blei han administrerande direktør på Saga Fjordbase i Florø. Mellom anna er han stolt over å ha tatt initiativ til eit prosjekt som reduserte klimautsleppa ved fjordbasen. Prosjektet førte til at tida fartøy låg i hamn vart redusert. Då kunne skipa ha lågare fart og utslepp i sitt rutemønster ut frå Florø, utan at det gjekk utover timeplanen. Teikningar på servietter Etter to år i sjefsstolen sa Stavøstrand opp. Han sa frå seg ei løn på 1,3 millioner kroner ifølgje årsrekneskapet til Saga. Saman med far Gunnar Stavøstrand hans skulle han gjere verkelegheit av skissene dei hadde teikna saman under dei mange whiskykveldane mellom far og son. – Det var den tøffaste avgjerda eg og min familie nokon gong har tatt, seier han. – Men timinga er riktig. Far min er oppfinnar og har jobba med oppdrett i 25 år. Eg har mi erfaring, og saman har vi stor tru på dette selskapet. Satser på oppdrett Idéen er elektrisk fremdrift for mellomstore, raske båtar, typisk 20 til 30 fot lange. Store aktørar som Rolls-Royce, ABB og Siemens har kome langt i utviklinga av elektrisk framdrift på ferjer og større båtar, og for dei minste båtane har selskap som Torqeedo og Elco laga elektriske påhengsmotorar. For vanlege fritids- og proffbåtar trur Stavøstrand at den såkalla «rekkeviddeangsten» har stoppa dei forsøka som har vore gjort. Leif A. Stavøstrand i sin gamle jobb på Saga Fjordbase. Arkivfoto: Oddleiv Apneseth/Bergens Tidende Til forskjell frå andre aktørar meiner derimot Stavøstrand at deira samla erfaring og marknadsundersøking dannar eit grunnlag for heile verksemda. – 60 prosent av alle båtreiser er under 25 nautiske mil (om lag 50 kilometer, journ. anm), ifølgje våre marknadsundersøkingar og den store båtlivsundersøkinga i 2018. Ein treng ikkje meir batterikapasitet enn det. Eg har sjølv el-bil, og eg merka jo at denne rekkeviddeangsten fort gjekk over i «ladekontaktangst», og innan oppdrett har allereie alle vi har snakka med tilgjengelig straum til å lade elektriske båtar, seier han. Og det er innan oppdrett han skal satse i begynninga. Eingongskostnaden for båtar som fraktar mannskap frå land til fôrflåte og tilbake kvar dag vert kjapt nedbetalt samanlikna med fritidsbåtar som typisk blir brukt sporadisk i sommarhalvåret. Dobbelt så dyr som vanleg motor Den elektriske motoren er ikkje dyr, men batteripakka koster. Totalt vil eingongskostnaden vere mellom to og tre gonger høgere enn for ein vanleg dieselmotor, men driftskostnadane vil ligge på ein femtedel av ein vanleg båt. Ifølge Stavøstrands reknestykke vil dei låge driftskostnadane og dei nært fråverande vedlikeholdskostnadene gjere at merkostnaden er nedbetalt etter mellom 500 og 1000 timar med bruk av båten. I oppdrettsnæringa brukast slike båtar mellom 400 og 600 timar i året, ifølgee Stavøstrand. For eit oppdrettsselskap betyr det at el-båten er nedbetalt på eit drøyt år eller to, mens for fritidsbåtar vil det ta fem år før det lønar seg å kjøpe elbåt. Leif A. Stavøstrand. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla No har dei landa avtale med Eikefjord Elektro, eit datterselskap av Brødrene Aa, om bistand til utvikling og installasjon av ein prototype. Ein åtte meter lang rib skal få installert el-motor og batteripakke, og Stavøstrand er i ferd med å signere kontrakt med motorleverandøren i desse dagar. Evoy har ein intensjonsavtale med Steinvik Fiskefarm om bruk av båten. – Oppdretterne vi har snakka med er ikkje redd for pris, dei er meir opptatt av at ting skal virke fordi oppetid er viktig. Derfor går vi ikkje rett på salg, men går gjennom prototypestadiet for å kvalitetssikre, seier han. Dei har også fått støtte frå Innovasjon Norge, som har gått inn med 45 prosent av dei dokumenterbare utgiftane opp til 1,1 millionar kroner. Angrar ikkje No er Stavøstrand på jakt etter teknisk direktør og digitaldirektør. Innan året er omme skal Evoy gjere ein retta emisjon for å sikre meir penger i selskapet. Fortsatt har dei ikkje signert første kunden, men Stavøstrand har hårete mål og snakkar om omsetnad i milliardklassen om ti år. Han er sikker på at han gjorde riktig då han forlét gamlejobben. – Eg misunner jo han som har min gamle jobb, ler han. – Men eg har ikkje angra eit sekund.

Nova-feltet er godkjent for utbygging

Oljefeltet Nova, 120 kilometer vest for Bergen, er godkjent for utbygging og drift, melder Olje- og energidepartementet. – Det er en stor glede å godkjenne min første feltutbygging, Nova. Med om lag 10 milliarder kroner i investering er dette et gigantisk industriprosjekt, som skaper store inntekter til fellesskapet, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Operatøren har estimert at den nasjonale sysselsettingsvirkningen av Nova i utbyggings- og driftsfasen vil være om lag 10 000 årsverk. – Dette er et nytt bevis på at norsk leverandørindustri vinner fram i internasjonal konkurranse, sier Freiberg. Les også:  Subsea 7 og Aker Solutions får kontrakter for 1,8 milliarder på Nova-feltet PG Flow Solutions får leveranse til Nova-feltet Investerer nær 10 milliarder Wintershall og de øvrige rettighetshaverne investerer nær 10 milliarder kroner i utbyggingsprosjektet.  Utbyggingen blir 3,3 milliarder billigere enn antatt og skal komme i produksjon i 2021. Operatøren har beregnet akkumulert produksjon fra Nova til om lag 77 millioner fat oljeekvivalenter. Nova blir en undervannsutbygging som knyttes opp til Gjøa-plattformen. Feltet ligger i et modent område med nærhet til eksisterende infrastruktur, og kan derfor nyttiggjøre seg av ledig kapasitet for å få til en kostnadseffektiv utbygging. Nova ligger på 370 meters dyp, 120 kilometer nordvest for Bergen og 17 km sørvest for Gjøa-feltet. Det er i hovedsak et oljefelt og ble funnet i 2012. Les også: Wintershall skal investere 20 milliarder på norsk sokkel de neste fire årene Hør podkast: Fusjonen med DEA tar lenger tid enn Wintershall trodde  

Equinor bestiller to nye tankskip for å hente ut Brasil-olje

Equinor har bestilt to nye tankskip fra rederiet Knutsen NYK Offshore Tankers AS (Knutsen). Skipene skal bygges ved Hyundai Heavy Industries i Korea. Skipene skal brukes på Roncador-feltet i Brasil. De vil optimaliseres for bruk i brasliansk farvann, og vil bli tatt i bruk fra 2020. I tillegg til den nye kapasiteten på Roncador-feltet, har Equinor syv konvensjonelle tankskip på langtidskontrakter på Peregrino-feltet.

I dag skal dette 103 meter høye tårnet veltes

Kværner sikret seg kontrakten fra Saipem for å demolere installasjonen i februar i år. I sommer kom den inn til Kværner på Stord, plattformdekk og tårnet for seg. De siste månedene har Kværner gjennomgått tårnet for farlig avfall, og sinkanoder er fjernet. Torsdag skal plattformtårnet veltes over på siden, for at Kværner kan fortsette demoleringen. Dette vil nok merkes for folk i nærheten. Tårnet har nemlig en vekt på 1900 tonn. – Det vil nok riste litt i bakken, sier kommunikasjonssjef Odd Naustdal i Kværner til Sysla. Varg A offshore. Foto: Repsol Vil resirkulere nesten alt Over de neste månedene og ut i 2019 skal delene plukkes fra hverandre og resirkuleres. – Vi regner med at så mye som 99 prosent av strukturen kan resirkuleres. Det er mye stål på en slik installasjon, sier Naustdal. Kværner har hatt flere slike jobber tidligere, sist tidligere i år da det 115 meter høye tårnet til Miller ble veltet på Eldøyane. Da landet tårnet akkurat der Kværner hadde planlagt, noe de har ambisjoner om at skal skje med Varg også. Lagt ned i 2016 Varg A ble bygget av Aker Verdal i 1997. Brønnhodeinnretningen stod på Varg-feltet, sør for Sleipner Øst i den midtre delen av Nordsjøen. Feltet ble produsert med produksjonsskipet Petrojarl Varg, som var knyttet til Varg A. I 2016 ble feltet besluttet lagt ned.