Kategoriarkiv: Offshore.no

Lavere produksjon på norsk sokkel i august

Foreløpige produksjonstall fra Oljedirektoratet viser en snittproduksjon på 1,87 millioner fat olje, NGL og kondensat på norsk sokkel i august. Det var en nedgang på 42.000 fat fra juli. Oljeproduksjonen er om lag 0,2 prosent under ODs prognose for august og cirka 3,5 prosent under prognosen for 2018. Også gassalget gikk ned. Det ble til sammen solgt 10,2 milliarder standard kubikkmeter gass, en nedgang på 400 millioner standard kubikkmeter. Den totale petroleumsproduksjonen så langt i 2018 er om lag 154,5 millioner standard kubikkmeter oljeekvilatenter petroleum på norsk sokkel – 5,3 millioner lavere enn i 2017.

502 personer måtte evakuere etter gasslekkasje på Goliat

I 19.30-tiden søndag kveld gikk gassalarmen på Goliat-plattformen. De 119 personene om bord på Goliat-plattformen mønstret i livbåtene, mens 383 personer, som er på hotellriggen Flotel Endurance, mønstret i boligkvarteret på riggen, skriver Aftenbladet. Gangbroen over til Goliat ble trukket inn fra Flotel Endurance til situasjonen var avklart. Tilbakevendende problem Gasslekkasjen kom under kontroll en snau time senere, og folk trakk tilbake i lugarene sine. Bente Madsen Bærheim, pressetalskvinne i Eni Norge, sier at gassalarmen var reell og den ble utløst på grunn av deteksjon av gass. Det er foreløpig ikke klart hvor stort gassutslippet var. De to siste og et halvt årene har det anslagsvis vært fire større gasslekkasjer som er rapportert til Petroleumstilsynet. En har endt i politisak ved Troms politidistrikt. I august 2016 ba Petroleumstilsynet om eget møte med Eni Norge for å gå gjennom selskapets håndtering av varslede uønskede hendelser med gasslekkasjer. Lekkasjen som skjedde søndag er, ifølge Bente Madsen Bærheim i Eni Norge, meldt til Petroleumstilsynet, både muntlig og skriftlig. Petroleumstilsynet på sin side har fortsatt ikke registrert hendelsen for offentlig innsyn ennå. Vedlikehold – Hva er årsaken til at gasslekkasjer er et tilbakevendende problem på Goliat-plattformen? – Vi har 97 prosent oppetid (produksjonstid) i 2018 og har hatt en god trend på HMS-utviklingen siste året. Nå er det for tidlig å si noe om denne hendelsen, svarer Madsen Bærheim. Goliat gikk mandag inn i en planlagt vedlikeholdsfase. Produksjonen er dermed stanset. Vedlikeholdsperioden er anslått å vare i rundt 10 dager.

Per Sævik vil ha slutt på anonyme eigarar

Han meiner det er behov for heilt andre rammer for korleis refinansieringa skal foregå når offshorreiarlaga går i gang med ei ny refinansieringsrunde – ei runde Sævik meiner har rykka nærare etter den dårlege lønsemda for offshorereiarlag i sommar, skriv nett.no. Slik var den desperate kampen for å unngå konkurs – Viss vi no skal vere på veg inn i ein runde nummer to eller tre så må det vere mogleg å restrukturere på ein annan måte vi gjorde sist, seier Sævik. For mange rundt bordet Sævik peikar mellom anna på at det sat svært mange rundt bordet i sist refinansieringsrunde, der til dømes  kvar bank kunne sitte med sin advokat. Han sto i fare for å miste hele flåten. Nå er alle de dyreste båtene i jobb. Konsekvensen var at prosessen drog ut i tid, og blei kostbar. Sævik har sjølv anslått av Havila Shipping brukte over 100 millionar kroner på rådgivarar i refinansieringa. – Eg meiner at ein på banksida må klare å koordinere sine interesser på ein slik måte at ein slepp å bruke så ubegripeleg med tid og pengar, seier han. Negativ til anonyme eigarar At obligasjoneigarane får lov å vere anonyme gjer også refinansieringsforhandlingar vanskeleg og utgjer eit trugsmål mot eit regionalt eigarskap, etter Sævik si vurdering. Han fryktar at utanlandske investeringsfond skal kjøpe opp obligasjonsgjeld og kome i ein maktposisjon som gjer at dei kan overta norske reiarlag når nye refinansieringsforhandlingar kjem i gang. Anonymiteten for obligasjonslångivarane gjer refinansieringsforhandlingane vansklegare. Sævik vil ha slutt på anonymiteten. – Då hadde du i alle fall hatt moglegheit til å opprette dialog, seier han.

Opprydding i Nordsjøen kan koste 60 milliarder på ti år

– Fjerningsaktiviteten kommer til å bli kjempestor de neste årene. Dette er også en betydelig mulighet for norske underleverandører som vil inn i markedet for fjerning og opphogging av utrangerte oljeinstallasjoner. Men på den andre siden er jeg usikker på om norske myndigheter og miljøorganisasjoner er rigget for de utfordringene som venter, sier Morten Kleveland i konsulentselskapet Qvartz til Aftenbladet. Torsdag skrev Aftenbladets om Equinors planer for fjerning av Statfjord A-plattformen. Planen er sendt på høring. Equinor innstiller på at plattformunderstellet blir stående. Statfjord A er ikke alene. På midten av 2020-tallet vil både Statfjord B og C avvikles. Solnedgangen som en rekke av oljeinstallasjonene nå går inn i, gir en storstilt oppblomstring innenfor fjernings- og opphoggingsaktiviteten. Dette fører også til store utfordringer, både når det gjelder miljørisiko, arbeidsforhold for de som utfører jobben og kostnader. 60 milliarder kroner Omfanget er nemlig enormt. Fjerningskostnadene de neste ti årene anslår konsulentselskapet Qvartz vil ligge på rundt 60 milliarder kroner. Utfordringer er knyttet både til høy miljørisiko, men også til at det kan vokse opp en underskog av underbetalt arbeidskraft på fartøyene som fjerner oljeinstallasjonene. – Det er derfor viktig at myndighetene nå tar en sterk rolle og sørger for at denne aktiviteten gjennomføres skikkelig, understreker Kleveland. Siden staten dekker 78 prosent av fjerningskostnadene, må staten selv ut med rundt 45 milliarder kroner med utgangspunkt i rapporten fra Qvartz. Kleveland påpeker at fjerningsaktiviteten anslagsvis har hatt en gjennomsnittlig kostnadssprekk på 40 prosent. Arbeidet kan gjøres rimeligere med bedre prosjektgjennomføring og tidligere involvering av underleverandører, men uten at dette skal gå utover miljørisiko eller arbeidsforhold for de som gjennomfører aktiviteten. 14 betongunderstell Mellom 1973 og 1995 ble det plassert 14 innretninger med betongunderstell på norsk sokkel. 12 bunnfaste og to flytende, Heidrun og Troll B. Statfjord A, Foto: Harald Pettersen/Equinor Ifølge Oljedirektoratet er det ventet i løpet av de nærmeste ti årene at mellom 20 og 30 av de feltene som er i drift slutter å produsere. Dette utgjør omtrent 25 prosent av feltene som er i drift på norsk sokkel. – Kommer de opp med en skikkelig vindmølleplan, går det an å diskutere om betongunderstellet blir stående igjen. Hvis ikke vil det være et ufravikelig krav fra vår side at betongunderstellet fjernes. Vi kan ikke ha Nordsjøen som er kirkegård for utrangerte oljeinstallasjoner, sier Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund. Miljøvernforbundet er blant de frivillige organisasjonene som har satt seg mest inn i avviklingen av oljeindustrien og har også holdt et blikk med forurensningsproblematikken i norske fjorder når gamle oljeinnretninger hugges opp. Oddekalv er tydelig på at det heller ikke er ønskelig at den forurensende borekaksen blir liggende igjen på havbunnen og forventer at denne fjernes. Les hele saken på aftenbladet.no

Lyses nye millardanlegg skal forsyne 75.000 husstander med strøm

Det nye kraftverket Lysebotn2 har kostet 1,8 milliarder kroner. Kraftverket ligger skjult 1450 meter inne i fjellet og skal produsere nok strøm til å forsyne 75.000 husstander, tilsvarende alle hus og leiligheter i kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Gjesdal. – Store ringvirkninger I en kraftstasjonhall opplyst av blå og grønne farger, stod statsministeren for den offisielle åpningen. – Store investeringer i en bygd med bare 10 velgere. Her snakker vi om milliarder, ikke mennesker? – Ja, men energien kommer alle til gode. 75.000 husstander får energien herfra, så dette treffer mennesker. Og så skal vi huske at vannkraften både er en nasjonal og lokal ressurs. Den har store ringvirkninger for energibalansen i Norge, svarer statsminister Erna Solberg. Betale tilbake Kritikere frykter at effektverk som Lysebotn2 i kombinasjon med utenlandskabler, vil gi oss høyere strømpriser. – Lønnsomt for Lyse, for eierne og for staten som får skatteinntekter, men blir dette billigere for forbrukerne? – Over tid kommer vi jo til å ha strøm som passer til det nordiske kraftmarkedet vi har. Så er det mange andre grunner til at prisen har vært litt høyere. Det mindre produksjon enkelte steder, litt lavere forsyningsgrad i vannmagasinene våre. Så har vi bygget ut mye nett internt i Norge for å sørge for at vi har god forsyningssikkerhet i hele landet. Det har vært viktig, men koster oss forbrukere litt over nettleien, for nå skal vi betale ned de store nettinvesteringene vi har gjort i Norge. Men det er også viktig, for det er et grunnlag i investeringer, også i industri, svarer statsministeren. Vindmøller neste? – Naturverne frykter at vindkraft blir det neste. Er det vindmøller langs hele Lysefjorden neste gang du kommer? – Nei, det tror jeg ikke, men vindkraft har også sin plass i det norske fornybare energisystemet. Akkurat slik som vannkraften har. Og så vil man på enkelte steder, som vi har gjort, si nei til vindkraften på grunn av at miljøinngrepene er for store. På samme måte som vi av og til sier nei til vannkraftprosjekter. Skal vi få nok energi framover, skal vi elektrifisere alt vi gjør, skal vi sørge for at balansen vår har mindre co2-utslipp, så må vi også være med å produsere energi for framtiden. , sier statsministeren Lysebotn2 erstatter gamle Lysebotn kraftverk, som ble ferdigstilt i 1953, men utvidet i 2. byggetrinn i 1964. Det nye kraftverket skal bruke de samme vannmagasinene, men vil produsere 180 GWh mer på grunn av større fallhøyde og mindre tap. Ytelsen øker fra 210 MW til 370 MW. Dette gjør det mulig å produsere mer energi i perioder hvor etterspørselen er stor og prisen høyere. Kraftverket produserer strøm fra vannmagasiner. Vannet blir lagret i magasinene og kan brukes til produksjon av energi når det er behov. Det gjør at kraftverket kan spille sammen med andre energikilder som må produsere når de kan, deriblant vindkraft, solenergi og elvekraftverk. Norsk regulerbar kraft kan levere store mengder energi når vindkraft, solenergi og elvekraft har liten produksjon.  

Flere regelbrudd da rør på 15 tonn falt 8 meter på Jotun B

19. mai falt et 15,7 tonn tungt og 15 meter langt stigerør 8 meter ned på brønnhodet på Jotun B-plattformen. Ulykken skjedde i forbindelse med en pluggekampanje. Point Resources er operatør på feltet. Petroleumstilsynet (Ptil) har nå fullført sin gransking og konkludert med at den direkte årsaken til hendelsen var at låseanordningen på løfteredskapet sviktet. Ifølge tilsynet kunne hendelsen ført til dødelige eller alvorlige skader for to eller flere personer som sto relativt nær det fallende røret. Granskingen har konkludert med en rekke brudd på regelverket i forbindelse med hendelsen. påseplikt risikoanalyser opplæring bruksanvisning for løfteutstyr bruk av usertifisert løfteutstyr avvikshåndtering barrierer klassifisering av utstyr i boremodul vedlikeholdsprogram planlegging og prioritering oppfølging ansvarsfordeling for løfteredskap og boreutstyr Innen 20. september må Point Resources redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres.  

Iran tror ikke Trump klarer å strupe oljeeksporten

Irans Opec-ansvarlige Hossein Kazempour Ardebili sier til Reuters at knapphet på olje i markedet gjør at USA ikke vil klare å nå målet om nulleksport av Iran-olje, slik USAs president Donald Trump har satt seg mål om, skriver Aftenbladet. – Det vil være vanskelig for USA å kutte Irans oljeeksport totalt som følge av at markedet allerede er stramt og andre produsenter ikke kan kompensere for produksjonsfallet, heter det i en uttalelse fra Iran, ifølge Reuters. Total ut av Iran USA gjeninnførte sanksjoner mot Iran i august i år, og disse vil stramme seg til fram mot november. Gjennom sanksjonene vil også USA ramme store selskap som gjør forretning i Iran, noe som blant annet har ført til at det franske oljeselskapet Total har trukket seg ut av Iran. I praksis vil sanksjonene føre til at alle selskaper som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper trekker seg ut av Iran. I noen grad er det ventet at mellomstore bedrifter blir værende i Iran, men dette krever solid oppfølging av blant annet EU dersom det dreier seg om europeiske virksomheter. Ut av avtale Så lange bedrifter ikke er avhengige av amerikanske komponenter til virksomheten i Iran, eller har ambisjoner om å etablere seg i USA, vil de kunne ha aktivitet i Iran. President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai i år. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet. Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år. Mangler kapasitet Men den stramme situasjonen i oljemarkedet, gjør nå at USA må lete febrilsk etter noen som kan erstatte den iranske oljen. Tidligere har USA oppmuntret både Saudi Arabia og Russland til økt produksjon, men uten at dette overbeviser Iran om at deres olje vil bli erstattet. – Det finnes ikke ledig kapasitet andre steder, uttaler Irans Hossein Kazempour Ardebili til Reuters. Dette støttes av uttalelsene en kilde i energiministeriet i Saudi Arabias kom med i forrige måned om at det vil bli vanskelig å strupe den iranske oljeeksporten. I juni besluttet også Organisasjonen av oljeproduserende land, Opec, etter press fra USA, å øke oljeproduksjonen for å kunne imøtekomme Donald Trumps krav om lavere oljepriser. Men uten at dette har gitt seg utslag i signifikante resultater.

God oljepris ga stort handelsoverskudd i august

Eksporten av naturgass økte med 43 prosent og råoljeeksporten med 29,2 prosent. Verdien av fastlandseksporten var også betraktelig større, melder Statistisk sentralbyrå. Vareimporten var på det jevne med 56,3 milliarder kroner i august. Verdien av oljeeksporten endte på 24,1 milliarder kroner og gikk opp 29,2 prosent sammenlignet med august i fjor. Forklaringen er oljeprisen på 624 kroner fatet – 219 kroner høyere enn i august i fjor. Antall eksporterte fat på 38,7 millioner var derimot en nedgang på hele 16,1 prosent fra august 2018. Oppgang var det også i eksportverdien for naturgass som endte på 21,1 milliarder kroner, en økning på 43 prosent fra august i fjor. Antall eksporterte standard kubikkmeter naturgass i gassform var 9,5 milliarder standard kubikkmeter, som utgjør en nedgang på 3,3 prosent fra august i fjor. Fastlandseksporten endte på 41,5 milliarder i august 2018 – opp 20,3 prosent fra samme måned i fjor. Viktige forklaringsvariabler her er høye eksportverdier av raffinerte mineraloljeprodukter, propan og butan.

Havyard skal bygge to nye vindmølleskip

Havyard Design & Solution og Havyard Ship Technology vinner kontrakt med Esvagt for bygging og design av ytterligere to vindmølleskip. Skipene blir nummer seks og syv i rekken av vindmølleskip Havyard leverer til Esvagt. Skipene skal gå inn i en langsiktig kontrakt med vindkraftselskapet MHI Vestas. Skipene skal utrustes ved Havyard Ship Technology på verftet i Leirvik. – Havyard er spesielt glad for at gode kunder kommer tilbake og kontraherer på verftet vårt i Leirvik. Det viser at Esvagt er godt fornøyd med kvalitet på tidligere leverte båter og at verft i Norge fortsatt er konkurransedyktige på spesialiserte og avanserte båter, uttaler daglig leder Lasse Stokkeland ved Havyard Ship Technology.

På denne modellen har NTNU-professoren testet autonomi i 15 år

De siste 15 årene har Cybership 3 og flere andre modeller vært forsøkskaniner for flere hundre forskjellige eksperimenter. Den to meter lange modellbåten har vært utsatt for grov sjø, fått endret innmaten utallige ganger og brynt seg på nesten umulige oppgaver. – Det er her de gale professorene slår seg løs, sier Asgeir Sørensen og humrer. 900 millioner kroner Vi er på Marinteknisk senter i Trondheim – den største marinteknisk klyngen av sitt slag i den vestlige verden. Her er 54-åringen fra Lavangen i Troms direktør for Senter for fremragende forskning – Autonome marine operasjoner og systemer (NTNU AMOS). En av undervannsfarkostene Sørensen og co har testet i tanken. Foto: Gerhard Flaaten Siden 2013 har senteret brukt en halv milliard kroner, engasjert syv nøkkelforskere og fått seksti doktorgradsstipendiater gjennom. Klikk på faktaboksen under for å lese mer  Fakta Forlenge Lukke AMOS Senter for fremragende forskning – Autonome marine operasjoner og systemer (NTNU AMOS). Ett av seks sentre for fremragende forskning hos NTNU. Siden 2013 har senteret brukt ca. 500 millioner kroner og sikret finansiering for minst 400 millioner til for de neste 5 årene, engasjert 7 nøkkelforskere (professorer) i tillegg til 20 andre tilknyttede professorer/forskere fra Norge og utlandet. Har tatt opp 110 doktorgradsstipendiater hvorav flere enn 60 allerede har disputert, utdannet omlag 400 sivilingeniører, startet 5 kommersielle selskaper og fått publisert over 400 journalartikler. Forsker innenfor kybernetikk, biologi og marin teknologi. NTNU AMOS utvikler ifølge nettsidene intelligente skip og havkonstruksjoner, autonome ubemannede farkoster (under vann, på vann og i luften) og roboter for å operere med høy presisjon og sikkerhet under ekstreme forhold og situasjoner. Kilder: Asgeir Sørensen / AMOS – Jobben min er å ha overordnet ansvar for det vi gjør her, i tillegg til at jeg forsker selv, sier Sørensen. Skulle tømmes for siste gang To av verdens mest kjente forsøksbasseng for fartøy og havinstallasjoner tilhører Sintef og NTNU, og ligger lenger nede i gangene. Det bassenget Sørensen sitter i enden av nå, er mindre kjent. Laboratoriet til studieretningen Marine Kybernetikk på NTNU skulle egentlig tappes tomt en gang for alle og gjøres om til kontorplasser. Sørensen og kollegaene fikk overtalt ledelsen til å beholde det. Og siden har de merkeligste farkoster blitt testet over og under vannoverflaten her. Ikke alle modellene får bli med videre. Foto: Gerhard Flaaten Cybership 3 er en av modellene som har fått kjørt seg hardest. – Begynte allerede på 1990-tallet Sørensen forteller om et av de nyligste scenarioene farkosten fikk bryne seg på: Cybership 3 skulle seile frem til en modell av en oljetanker på autopilot, skifte over til dynamisk posisjonering mens de to fartøyene koblet seg sammen, for så å koble seg fra og seile vekk på autopilot i ulike værforhold inkludert ekstreme sjøtilstander. Interessert i autonome skip? Sjekk dette. Begge disse operasjonene – å seile på autopilot og ligge på DP – er autonomi innenfor gitte rammer. Og da er Sørensen i gang. – Det er det jeg mener med at autonomi ikke er noe nytt. Dette har vi jo holdt på med i lang tid. Allerede på 1990-tallet begynte vi å utvikle autonome systemer i bøtter og spann, sier han. Her har en rekke norske selskaper vært ledende i utviklingen. Nye muligheter 54-åringen var selv med på det. Tidlig på 1990-tallet hadde diesel-elektrisk fremdrift gjort sitt inntog. Det vil si at en dieselgenerator gir strøm til en elektromotor isteden for at det er mekanisk overføring av kraft via en aksling. Det åpnet for helt nye muligheter. Etter å ha skrevet doktorgrad i kybernetikk på NTNU begynte Sørensen å jobbe i ABB, hvor han var med på å utstyre rigger og skip med blant annet systemer for dynamisk posisjonering, marin automasjon og elektrisk kraft og distribusjonssystemer. – Autonomi på høyeste nivå Det et slikt system gjør er å motta informasjon om posisjonen til fartøyet fra forskjellige kilder, som GPS og akustiske sensorer, for så å bruke motorkraft til å holde fartøyet mest mulig i ro. Systemet er autonomt i den forstand at så lenge fartøyet holder seg innenfor de grensene mennesker har fastsatt for hvor mye det kan avvike fra målet, trenger ikke mannskapet å foreta seg noe. Det samme gjelder autopliot, hvor kapteinen kan plotte inn en rute og be fartøyet følge den. – Systemene beslutter selv hva de skal gjøre, innenfor de grensene vi har fastsatt, sier Sørensen. – Dette er autonomi. Møt Asgeir Sørensen på Sysla Live 18. september! Les mer her.  Skillet mellom automatisk og autonomt er noe glidende alt etter hvem du spør, men de fleste er enige om at desto mer kompleks oppgaven som skal løses er, desto nærmere er du autonomi. Og helt autonome er det knapt noen som mener at skipene skal være: Da ville en borerigg selv kunne bestemme hvor den ville bore, og et skip selv bestemme om det ville frakte bananer eller biler. Det er det ingen som ønsker, foreløpig. 50.000 signaler Allerede på 1990-tallet gikk den maritime industrien fra å være «sleggehammer» til å bli «romferge», sier Sørensen. – Den maritime bransjen er i stor grad blitt en softwareindustri. Det har kanskje gått litt for fort. – Vi ingeniører har gått bananas, og så er spørsmålet om operatørene klarer å henge med. Terrenget er litt uryddig akkurat nå. Foto: Gerhard Flaaten På de mest avanserte skipene er det nå mellom 25.000 og 50.000 signaler som sendes ut og mottas mellom komponenter om bord mange ganger i sekundet. Mye av informasjonen behandles automatisk, uten menneskelig involvering. Begrensningen ligger i etikken Sørensen sier vi har mye mer avansert autonomi på undersystemene som finnes om bord på skipene, enn vi noensinne vil trenge for skipet som helhet. Teknisk sett er det en ganske smal sak å få et skip til å følge regler på samme måte som systemene som finnes om bord på skipene, mener professoren. Så er det selvfølgelig en utfordring for autonome skip å forholde seg til mennesker, som ikke oppfører seg som maskiner, men det mener Sørensen er overkommelig. Begrensningene ligger hovedsakelig to steder: Etikken og regelverket. Vil vi tilgi algoritmen? Internasjonale og nasjonale kontrollmyndigheter har strenge krav fartøy må oppfylle før de kan godkjennes. Et slikt regime finnes ikke for autonome fartøy i dag. Foto: Gerhard Flaaten – Her også er det viktig at bransjen med klasseselskapene, rederiene, myndighetene innser at vi i stor grad er blitt en softwareindustri, sier Sørensen. Og etikken er minst like vanskelig. Langt de fleste ulykker til sjøs skyldes menneskelig svikt, og da faktisk forårsaket av dårlig design, uklare prosedyrer og opplæring. Det er ingen tvil om at autonom navigasjon og operasjon vil være sikrere, sier Sørensen. Dette kan gjerne skje med støtte fra operasjonssentre som ligger på land. – Men også her vil der skje ulykker. Vil vi være villige til å akseptere at et selvkjørende fartøy forårsaker ulykker hvor der går menneskeliv? Jeg tror terskelen for det er mye høyere enn terskelen for å tilgi mennesker som uforvarende forårsaker ulykker, sier han. På Sysla Live forteller Sørensen mer om hvilke etiske dilemmaer som oppstår når fartøy beveger seg i retning av autonomi. Du får også høre mer om hva AMOS gjør på dette feltet, og hvordan Sørensen tror shipping-næringen vil utvikle seg fremover. Se hele programmet og meld deg på her. Les flere saker med dem du møter på Sysla Live: Aker Solutions vil ha mer av oljekaken Forsvarets forskningsinstitutt: Her styrer det autonome fartøyet rett mot lystbåten Massterly: – Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark. Grieg Star: Slik jobber bergensrederiet under kappløpet mot autonome skip Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte