Det skriver NRK på et tidspunkt der store deler av Norge er inne i en tørkeperiode. Månedene mai, juni og juli i år er så langt tørrere enn de samme månedene i den rekordtørre sommeren i 1947.
– Det er kjempetørt. To av de tre elvekraftverkene våre står. Det finnes ikke vann i elvene, sier daglig leder Stig Falling i det Ålesund-baserte kraftselskapet Tafjord Kraft til kanalen.
Også Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE), Eidsiva Vannkraft, og Trønderenergi forteller om lite tilfang av vann. Ifølge kommunikasjonsrådgiver Tore Wuttudal har ikke tilsiget av vann til magasinene i Trøndelag vært så lave siden 1958.
– Vi produserer langt under det som er normalt. Det er stans ved noen kraftverk, mens andre går som normalt, sier Wuttudal.
Historisk høye strømpriser bidrar til å begrense tapet for kraftprodusentene. SSB meldte tidligere denne måneden om en kostnadsoppgang for strøm og nettleie på 30,7 prosent i juni sammenlignet med samme måned i 2017.
Etter godt og vel tre år med meldinger om nedbemanning og røde tall fra fortvilte oljeselskap, begynner det nå å bli stadig mer å glede seg over for petroleumsfolket.
Leteaktiviteten øker og oljeprisen, tross kraftige svingninger, har steget fra under 40 dollar fatet i 2015 til over 70 dollar i år.
I tillegg har Norge allerede de beste leteresultatene på åtte år.
33 millioner fat per brønn
Ikke siden gigantfunnet Johan Sverdrup i 2010 har undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive.
Det var Bloomberg som først omtalte tallene under, som viser antall fat oljeekvivalenter funnet, delt på antall undersøkelsesbrønner.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
I 2018 er det fullført 10 undersøkelsesbrønner og det er funnet nær 330 millioner oljefat. Det er allerede mer enn hva de til sammen 24 undersøkeslesbrønnene leverte i fjor.
I år har hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat.
Holdes aktiviteten oppe kan man nå én milliard fat olje i løpet av året.
Svært små funn kan nå gjøres lønnsom
Oljedirektoratets (OD) oversikt under viser at gjennomsnittlig funnstørrelse har krympet dramatisk siden oljeeventyrets begynnelse i 1967.
Da OD la frem sin årlige rapport i juni over ressursene som er igjen på sokkelen, anerkjente letedirektør Torgeir Stordal at funnene krymper. Samtidig påpekte han at i områder med eksisterende infrastruktur kan selv svært små funn knyttes opp til felt i produksjon og bidra til betydelig verdiskapning.
– Våre analyser av lønnsomheten på norsk sokkel viser at leteaktiviteten har vært lønnsom i alle havområder. Derfor er det viktig at det fortsatt letes aktivt både i kjente og mindre kjente områder, sa Stordal i forbindelse med Ressursrapporten 2018.
Den økte boreaktiviteten henger òg sammen med at oljeprisen er på vei oppover.
– Oljeselskaper vil nå bore brønner som de tidligere kviet seg for da prisen var lav. Det er en positiv utvikling, uttalte Stordal.
Videre viser grafen over (t.h.) at det siden 1990 kun har vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen. De store utslagene i 1997 og 2010 er et resultat av henholdsvis Ormen Lange og Johan Sverdrup-funnene.
– Av ressursene OD forventer er igjen, ligger rundt 53 prosent i felt og funn, mens 47 prosent ikke er funnet ennå, uttalte Stordal tidligere i år.
Årets rapport fra OD viser at etter mer enn 50 års virksomhet er rundt 55 prosent av forventede olje- og gassressurser ennå ikke produsert.
– Av disse er litt under halvparten ikke engang funnet.
Tror ikke på nye storfunn
Den skumleste grafen for bransjen kan hentes ut fra OD sin prognose frem mot 2040. Den viser at Norge vil kunne ligge på en stabil olje- og gassproduksjon frem mot 2025. Deretter vil den falle dramatisk.
Skal produksjonen holdes ved like utover 2025 trenger en nye storfunn ala Johan Sverdrup.
Oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere manet til nytenkning for å bøte på de dystre prognosene. Han har ikke tro på nye storfunn.
– Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre, sa Sjøthun til Sysla tidligere i år.
Slik ser Oljedirektoratet for seg utviklingen i oljereserver og funn frem mot 2040 . YTF står for “yet to find”. Kilde: OD og Aker BPs kapitalmarkedsdag 2018
Oljeanalytikeren nevnte leteboring i naturlig oppsprukket grunnfjell, som et eksempel. Utenfor Shetland er det funnet store reservoarer på denne måten.
I Norge leker Lundin med denne nye formen for oljeutvinning på Rolvsnes-feltet på Utsirahøyden i Nordsjøen.
USA knuste markedet med billig skiferolje. Men den virkelige jokeren kan ligge et helt annet sted. Hør analysen i vår nye podkast her:
Tirsdag sikret Havila ny kontrakt til skipet Havila Harmony. Sist vi hørte noe om skipet var i 2015, da det var på vei til Australia for å delta i søket etter MH370, det Malaysiske flyet som forsvant på mystisk vis i 2014.
Nå skal det jobbe innenfor oljesektoren i minst tre år, for Reach Subsea. Det er sjefen glad for.
– Jeg er fornøyd med at vi har våre mest kostbare skip på kontrakt, skriver administrerende direktør Njål Sævik i Havila i en pressemelding.
Skulle gjerne hatt bedre kontrakter
Ratene er ikke oppgitt, men de er nok ikke til å hoppe i taket av.
– Selvsagt skulle vi veldig gjerne ha høyere priser på kontraktene, men slik er nå engang dagens marked, skriver Sævik.
Havila har fem store ankerhåndteringsskip og elleve forsyningsskip.
I tillegg har de tre subsea-skip i flåten. Dette er de mest avanserte og dyreste fartøyene norske offshorerederier eier, som brukes til operasjoner på havbunnen.
Se oversikt over hele flåten til Havila i Skipsdata
– Svært krevende
Utover Havila Harmony eier Fosnavåg-rederiet båtene Havila Phoenix og Havila Subsea.
Førstnevnte er på kontrakt med Deepocean. For to år siden inngikk de en avtale med Havila om å forlenge kontraktsperioden, mot at dagratene ble redusert.
Havila Subsea fikk de på kontrakt med Reach Subsea i januar i fjor. Da hadde båten ligget i opplag på Leine siden det gikk av kontrakt med Subsea 7 årsskiftet 2015/2016.
– Å ha slike kostbare skip uten inntjening er svært krevende, skriver Njål Sævik.
Lang drakamp med kreditorene
Da Havila Phoenix ble levert i 2011, var nybyggsprisen på det 98 meter lange fartøyet antydet til 700 millioner kroner.
Mye av dette var lån, og 480 millioner av de lånte pengene var hentet i obligasjonsmarkedet.
For to og et halvt år siden sto Sævik i fare for å miste Havila Subsea.
Klikk på bildet under for å se oversikten over hele den norske offshore-flåten
Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten.
Sviktende inntjening i rederiet, og hele bransjen, førte til at de havnet i brudd med lånebetingelsene.
Det var starten på en lang drakamp mellom eierne og kreditorene om hvem som skulle ta regningen for å holde rederiet flytende gjennom krisen.
Snudde i siste liten
Midt i denne kampen truet obligasjonseierne med å ta over skipet Havila Subsea, som de hadde pant i.
Obligasjonseierne stemte også ned de andre løsningsforslagene, noe som ville endt med at rederiet gikk konkurs og hele flåten ble overtatt av kreditorene om de ikke hadde endret kurs.
I siste liten snudde de, og i november 2016 fikk Havila på plass en restrukturering som berget rederiet.
Da hadde de kjempet i over ett år, og brukt cirka 100 millioner kroner på å finne en løsning.
– Oppgangen et stykke unna
Rederiet har siden refinansieringen av selskapet solgt unna en rekke ulønnsomme skip – først og fremst forsyningsskip (PSV’er), men også ankerhåndterere (AHST) delvis eiet og drevet fra Singapore.
I tillegg har Havila Shipping ASA sikret seg flere PSV’er på faste kontrakter så langt i 2018.
– Vi har satset på trygghet for PSV-flåten fremfor å presse den siste kronen ut av hver eneste kontrakt. Vi har sett et marked de siste månedene som ikke har gitt oss mye pusterom – særlig for ankerhåndteringsskipene (AHTS). Jeg tror fortsatt at oppgangen er et stykke unna, skriver Sævik.
Havila Harmony er nå på vei til Las Palmas, Gran Canaria, hvor det vil bli utført planlagt vedlikeholdsarbeider og klargjøring for første kontrakt.
Avtalen med Viking cruises inneholder også en opsjon på ytterligere to skip, skriver Sunnmørsposten. Intensjonsavtalen ble kjent i april, men er nå gjort bindende.
Skipene skal etter planen designes av Vard Design i Ålesund og leveres fra ett av selskapets norske verft i 2. kvartal i 2021 og 2022. Skrogene skal etter planen bygges i Romania.
Rederiet har allerede bestilt en rekke skip fra det italienske verftskonsernet Fincantieri, som er største eier i Vard. Finansavisen skrev i vår at skipsreder og styreleder Torstein Hagen i Viking Cruises har lagt inn ordre på hele seks nye skip – i tillegg til åtte skip som er bestilt tidligere. Fire av disse er allerede levert.
I nydelig sommervær skrider arbeidet fremover hos Fjellstrand verft, som ligger på Omastrand ved Hardangerfjorden.
I helgen monterte de overbygget på den første el-fergen de bygger siden verdenssensasjonen Ampere, som krysser Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal.
– Overbygget er produsert og utrustet på Fjellstrand, skriver Olav Bru i Fjellstrand i en pressemelding til Sysla.
Det neste på agendaen er montering av pumper, batterisystem og elektriske skap med mer, før igangkjøring og testing starter til høsten.
Valgte aluminium
I juni meldte Fjellstrand at skroget til den nyeste elektriske katamaran-fergen var sjøsatt. Skipet som er utviklet av Fjellstrand verft skal frakte biler og passasjerer på fergestrekningen Halhjem-Våge, som går mellom kommunene Os og Tysnes i Hordaland, når det blir ferdig.
Strekningen driftes i dag av Fosen Namsos Sjø som har gassfergen MF Selbjørnsfjord på ruten.
Fergen som nå skal utrustes skal oppnå større fart og lengre rekkevidde enn tidligere katamaranferger fra verftet. El-fergen blir 87 meter lang, 21 meter bred og har en kapasitet på 120 biler og 296 passasjerer.
Valg av aluminium som byggemateriale har ifølge verftet vært viktig. Materialet gjør skipet 60 prosent lettere enn tilsvarende ferger bygget i stål. Ifølge Fjellstrand er det dette som gjør det mulig å drive skipet over lengre distanser utelukkende på elektrisk drift.
Skroget til el-fergen. Foto: Fjellstrand
Energi fra batteriklynge i Bergen
Batteripakken har en kapasitet til å drive fergen hele den 12.5 kilometer lange ruten.
Corvus Energy sikret seg kontrakten med bergenske Norwegian Electric System (NES) på levering av et litiumionbasert energilagringssystem (ESS) som skal være på fergen, som har modellnavnet ZeroCat 120.
På Fjord1-fergene har Norwegian Electric System sikret seg sin største ordre noensinne. Fjord1 vant anbud for syv fergestrekninger i oktober 2016, og har forpliktet seg å redusere energibruken med 60 prosent.
Corvus Energy meldte nylig at de vil etablere en batterifabrikk i bergensområdet.
Leveres i desember
Fergen vil ha kapasitet på 120 biler, 12 trailere og salongen vil ha plass til 296 passasjerer.
Den er planlagt levert i desember i år, og skal i drift mellom Halhjem og Våge i 2020.
Også Havyard er i gang med å bygge el-ferger for Fjord1.
Det var Fjellstrand som bygget verdens første batteriferge, MF Ampere, som ble levert i 2015.
I starten slet Norled, som drifter fergen, med å få ladet den nok mellom turene, noe som førte til at den måtte stå over flere turer hver dag.
I mai 2015 meldte TU at de hadde fått bukt med problemene.
Slik skal fergen se ut når den er ferdig. Illustrasjon: Fjellstrand
Havila Shipping inngår kontrakt med Reach Subsea for subsea fartøyet Havila Harmony for en periode på tre år med mulighet for forlengelse i to perioder hver på ett år.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Kontrakten sikrer arbeid for et minimum antall per år og eier og leier vil begge markedsføre fartøyet for høyest mulig utnyttelse.
Havila Harmony er på vei til Las Palmas, Gran Canaria, hvor det vil bli utført planlagt vedlikeholdsarbeider og klargjøring for første kontrakt.
Totalt endte resultatet på 2.545 millioner kroner før skatt, mot 1.987 millioner kroner i fjor. Omsetningen økte også kraftig, fra 24,6 milliarder kroner til 41,3 milliarder i år.
Det underliggende driftsresultatet ble likevel dårligere. Det endte i andre kvartal på 2.713 millioner kroner, mens det i andre kvartal i fjor ble på 2.930 millioner.
Uendret forventning
– Vi ser et større underskudd i det globale markedet for primæraluminium i 2018, basert på lavere produksjonsvekst enn forventet. Vi opprettholder vår forventning om en vekst i global etterspørsel etter primæraluminium på 4–5 prosent i 2018. Usikkerheten i markedet fortsetter, som følge av innføringen av toll i USA, USAs sanksjoner mot Rusal og situasjonen i Brasil, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding.
Andre kvartal er det første hvor man ser de fulle effektene av krisen i Brasil som oppsto i februar. Hydros aluminaanlegg Alunorte har blitt anklaget av brasilianske myndigheter for å være kilden til forurensing av drikkevannet i delstaten Pará i forbindelse med et voldsomt regnskyll. Som følge av beskyldningene har Alunorte, aluminiumsverket Albras og bauksittgruva Paragominas produsert med kun 50 prosents kapasitet de siste månedene, noe som har påvirket Hydros resultat i andre kvartal negativt.
Dialog
– Vi fortsetter dialogen med brasilianske myndigheter, med mål om å gjenoppta normal drift ved Alunorte så snart som mulig. Prosessen for å finne en løsning er krevende og har tatt mer tid enn ventet. Vi har gjennomført tiltak som vi mener er tilstrekkelige for å fortsette en trygg og god drift av Alunorte, men det er fortsatt usikkert når vi kan gjenoppta produksjonen, sier Brandtzæg.
Samtidig har de økte kostnadene i andre kvartal for det meste blitt utlignet av høyere priser på aluminium og alumina, skriver Hydro i pressemeldingen.
Vards datterselskap Seaonics sikret seg kontrakter for levering av utstyr til en rekke trålere for totalt 23 millioner euro, tilsvarende 220 millioner kroner i dagens kurs.
Det skriver selskapet i pressemelding mandag.
Ålesundselskapet skal levere trålutstyret til en hemmelig kunde.
Planlagt levering er fra slutten av 2019 til slutten av 2022.
Utstyrsleverandøren har spesialisert seg på å designe og produsere spesialisert håndteringsutstyr, og har blant annet levert utstyr til forskningsskipet Kronprins Haakon.
Etter oljeprisfallet i 2014 har Offshore Simulator Centre i Ålesund gjennomgått ei stor omlegging, skriv Nett.no.
Då var storparten av aktiviteten knytt til trening av mannskap på offshoreskip. I dag utgjer engineeringarbeid og prototypeutvikling rundt 80 prosent av aktiviteten.
I løpet av to-tre år har også kundebasen endre seg mykje i følgje administrerande direktør Joel Mills. Frå å hente rundt 80 prosent av kundane på Sunnmøre har over 60 prosent av kundane i dag adresse andre stadar i Noreg eller i utlandet, i følgje Mills.
30 tilsette
Offshore Simulator Centre har rundt 30 tilsette og er ikkje heilt i mål med bemanningsauken Mills varsla i fjor haust.
OSC har brukt to år på å utvikle den nye plattformen som alle programma bli laga på. Den investeringa gjer det råd å dra i land fleire oppdrag.
Les også: Her går det mot bemanningsrekord
Medan det før typisk tok seks månedar å utvikle eit simulatorprogram for ei bedrift, tek det no berre seks veker. Når OSC tek betaling for timar som går med betyr det at det er blitt mykje billegare å bruke simulator, noko som gjer at simulator kan brukast til mange fleire og mindre oppgaver enn før.
Ny eigar
Offshore Simulator Centre har Rolls-Royce Marine som ein av fire eigarar, alle med 25 prosent eigarandel.
Det betyr at Kongberg Gruppen kjem inn som aksjonær, så sant oppkjøpet av marinedivisjonen av Rolls-Royce blir godkjent av styresmaktene.
Dei tre andre eigarane er Solstad Farstad, NTNU og Sintef Ocean.
Offshore Simulator Centre hadde ein stor vekst i driftsinntektene i fjor.
Endringa gir ikkje eit presist bilete av aktivitetsnivået, fordi mykje av auken i fjor skuldast vidaresal av maskinvare til Åkp Innovation Arena og NTNU.
Driftsinntekten kan endre seg mykje avhengig av om selskapet leverer maskinvare eller ei, i følgje Mills.
Det skriver kommunikasjonssjef Eva Sleire i Equinor i en tekstmelding til Sysla.
Det er over 40 år siden feltet ble funnet, som ligger nær grensen til britisk sektor, om lag 42 kilometer vest for Osebergfeltet.
Plattformen skal ha kraftforsyning fra land og fjernstyres fra et operasjonssenter i Dusavika, Stavanger.
Martin Linge på feltet tre dager før jobben var sluttført. Foto: Jan Arne Wold & Bo B.Randulff
Mot slutten av mars i år kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger.
Les også: Skandaleprosjektene på norsk sokkel skal under lupen
Martin Linge-plattformen kom i mars uferdig fra Korea til Worley Parsons Rosenberg på Buøy. Foto: RUNE VANDVIK
Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Les mer om feltet her
Martin Linge-plattformen like etter at den har passert Tungenes. Buksérbåten Boxer holder kontroll på kjempen. Foto:Tor Pedersen
I midten av juli forlot de to gigantmodulene Stavanger.
Les mer om feltet i faktaboksen under.
Fakta
Forlenge
Lukke
MARTIN LINGE
Funnår: 1975.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Andre kvartal 2018.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 255 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
Martin Linges boligmodul seiler ut Gandsfjorden. Foto: Leserfoto/Kjetil Grødem
Fakkelmodulen dro fra Sandnes først, og tre dager senere ble boligmodulen slept ut Gandsfjorden fra Sandnes.
Stavanger 13.07.2018 Martin Linge-plattformen seiler ut mot Nordsjøen. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø
Turen ut til feltet tok 1-2 dager, og søndag var altså monteringen sluttført på feltet.
Les også: 121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler.
Les alle sakene våre om Martin Linge her
Equinor sa da at de ville bruke god tid på å påse at dette kom på plass.
Ptils kontrollører besøkte verftet i Sør-Korea i perioden 28-30. mars 2017. Dette var før den fatale ulykken som tok livet av seks arbeidere og skadet minst 20 på i en kranulykke på Samsung-veftet 1. mai.
Kilde: Norskpetroleum.no
