Støtten til norske sjøfolk er økt kraftig, og etter det NRK erfarer støttes hver av de ansatte i hotell- og restaurantdriften på Color Lines Kiel-ferger i snitt med nesten en kvart million kroner. For regjeringen var det viktig å begrense disse kostnadene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til kanalen.
Regjeringen kan dermed spare flere millioner kroner på at Color Line flagger ut, ifølge NRK.
Bakgrunn: Regjeringen endrer loven – lar Color Line flagge ut Kiel-fergene
Truer med å flagge ut
Color Line har i flere år truet med å flagge ut av Norge dersom de ikke får anledning til å flytte skipene over fra det norske skipsregisteret (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Skip registrert i NOR må ha mannskap som jobber under norske lønns- og arbeidsvilkår. Det samme kravet gjelder ikke for skip registrert i NIS.
Les også: Frp rasler med sablene, men vil ikke love omkamp om Kiel-fergene
Forslaget om utenriksfergene er bare ett av flere forslag fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget fikk i oppdrag å se på endringer i reglene for skip i NIS-registeret, for å stanse utflaggingen til utlandet.
– Bruker 2 milliarder årlig fra statskassa
– Vi bruker 2 milliarder kroner i året på å sysselsette norske sjøfolk direkte fra statskassa. Men, det var også slik at utvalget så at vi ikke kunne ha altfor mange forslag som ble altfor dyre og økte kostnadene for skattebetalerne for mye. Så ved siden av at de var opptatt av å beskytte 2.300 arbeidsplasser i Norge og sikre at de ikke blir flagget ut, så de også at ved at Color Line flagger ut to skip, så blir kostnadene – pengene vi bruker på denne ordningen – ikke mindre alt i alt, men ikke veldig mye større, sier Isaksen.
Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i NIS. Aps forslag om å utsette saken for å utrede den ytterligere, ble avvist med minst mulig margin i Stortinget torsdag forrige uke. Striden er en av flere nøtter i regjeringens forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett med KrF.
Les mer: Fjord Line-sjef Rickard Ternblom mener politikerne er ført bak lyset i Color Line-saken. Han sier gevinsten ved å ha skipene på dansk flagg forsvant allerede i 2015.
Aker BP har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn i Barentshavet.
Nær funnbrønnen Langlitinden (7222/11-2) har de oppdaget en mindre mengde gass, melder Oljedirektoratet.
Selskapet er operatør for utvinningstillatelse 659, og undersøkelsesbrønnen ble boret om lag 20 kilometer vest for Langlitinden. Det er cirka 175 kilometer nordvest for Hammerfest.
Hensikten med brønnen var å finne petroleum i øverste del av Snaddformasjonen.
Her traff brønnen, med nummer 7221/12-1, en total gasskolonne på rundt 20 meter, hvorav til sammen syv meter tykke sandsteinlag med god til moderat reservoarkvalitet.
Opp mot 3,5 milliarder
Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Gass-vann-kontakt ble påtruffet om lag 555 meter under havflaten. Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil bli forsøkt avklart ved videre analyse, skriver Oljedirektoratet.
Dersom det er fri gass i reservoaret, viser foreløpig beregning at størrelsen på funnet er mellom 2 og 3,5 milliarder standardkubikkmeter utvinnbar gass.
Se oversikten: Slik har boreriggene lykkes så langt i år
Per i dag anses ikke funnet som drivverdig. Aker BP skal nå vurdere resultatene fra brønnen i den videre evalueringen av området.
Brønnen ble ikke formasjonstestet, men det er utført datainnsamling og prøvetaking.
Plugges og drar videre til Alvheim
Dette er den andre letebrønnen i utvinningstillatelse 659. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2011, og Aker BP boret totalt 700 meter under havflaten i Snaddformasjonen. Her er havdypet 346 meter.
Det var Deepsea Stavanger som sto for boringen. Nå blir brønnen permanent plugget og forlatt, og riggen skal videre for å bore avgrensingsbrønn i Nordsjøen. Nærmere bestemt 25/4-12 S i utvinningstillatelse 203.
Også denne jobben er for Aker BP og gjelder avgrensingsbrønner for Gekko-funnet i lisens 203, om lag 8 kilometer sørøst for Alvheim-feltet.
BW Offshore melder om et resultat etter skatt på 18,1 millioner dollar i første kvartal 2018, mot minus 5,1 millioner dollar i samme periode året før.
Konsensus lå ifølge TDN Direkt på pluss 23 millioner dollar. Det skriver Hegnar.
Driftresultatet endte på pluss 31,5 millioner dollar, mot 4,7 millioner året før. Ifølge Hegnar hadde analytikerne forventet pluss 41 millioner dollar.
Resultat før skatt ble 27,6 millioner dollar, sammenlignet med minus 6 millioner for samme periode i 2017.
Inntektene endte på 195,5 millioner dollar, mot 159,6 millioner i fjor, mens EBITDA landet på 108,5 millioner dollar, opp fra 4,7 millioner dollar i første kvartal 2017.
Betalt foreldrepermisjon for alle ansatte i Equinor-konsernet vil snart bli en realitet, skriver Aftenbladet. Nye retningslinjer vil gi 16 uker betalt permisjon for alle ansatte som blir foreldre.
– Vi er svært glade for å kunne tilby denne muligheten til alle ansatte i Equinor som en del av totalpakken vi tilbyr våre ansatte. Ved å gi begge foreldrene tid til å knytte bånd til et nytt barn, bidrar det til økt fleksibilitet og støtte til ansatte, og familien får en god start med et nytt familiemedlem. Dette gjelder enten du blir forelder for første gang, eller øker familien ytterligere, sier Magne Hovden, direktør for konsernfunksjonen for mennesker og ledelse i Equinor.
Fedre kan få lenger permisjon
Equinor har ingen globale retningslinjer for foreldrepermisjon i selskapet i dag, og datterselskapene har ytelser som er i tråd med lokale lover. De fleste landene tilbyr inntil to uker pappapermisjon, bortsett fra Norge, Danmark, Brasil og USA. Når det gjelder mammapermisjon varierer antall uker mer for hvert land.
– For de fleste i Norge vil dette ikke ha noen innvirkning, fordi det norske velferdssystemet har løsninger som i stor grad gir bedre foreldrepermisjon enn 16 uker. Likevel kan det være tilfeller her hvor fedre som jobber i Statoil kan få muligheten for betalt permisjon også i Norge, ettersom betalt permisjon er knyttet til mor sine rettigheter.
– Vi har virksomhet i nesten 40 land, med varierende rettigheter for mødre og fedre, og med denne ordningen blir permisjonen lik for alle våre ansatte, på tvers av geografier, sier kommunikasjonssjef i Equinor Erik Haaland til Aftenbladet.
– Så om en far i Norge har 10 ukers foreldrepermisjon, så kan han få seks uker ekstra om han er ansatt i Equinor?
– Løsningen vil være gyldig fra 1. januar 2019, og det er litt detaljer som må sjekkes først her. Jeg er litt usikker på hvordan det blir i Norge, med tanke på fordelingen mellom mor og far, men det kan være tilfeller hvor far får litt ekstra, ja, sier han.
Vil være attraktive
– Hvorfor velger dere å gjøre dette?
– Utgangspunktet er at det vi ikke har hatt noen global policy på foreldrepermisjon. Og vi ønsker å gi begge foreldrene like rettigheter og bli likebehandlet i dette. Både for å støtte, og gi en såkalt «worklife balance» mellom privatliv og det en gjør på jobb. Det er viktig for oss å ha betingelser som tiltrekker seg de flinkeste folkene som ønsker å jobber for oss, og goder betyr mye for folk som velger arbeidsgiver. Særlig i land der betingelsene ikke er så gode, avslutter han.
Flere andre selskaper, som Shell og Deloitte har også tidligere innført 16 ukers minimum foreldrepermisjon.
Statsråden har måttet tåle kritiske spørsmål i forbindelse med at prognosene for framtidige inntekter fra havområdet ble kraftig feilberegnet.
Men systemet er slik at oljeselskaper har egeninteresse av å utnytte alle samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, mens samfunnsøkonomisk ulønnsomme ressurser forblir i bakken, fremholder Søviknes.
– Som følge av denne utformingen av systemet, ser jeg liten risiko for private overinvesteringer i det aktuelle havområdet, skriver han i et brev til Stortingets energi- og miljøkomité.
Miljøpartiet De Grønne er ikke fornøyd med svaret. Partiet mener Søviknes ikke svarer på spørsmål om flere konkrete mangler og feil i grunnlaget for å åpne Barentshavet Sørøst.
Fellesskapet
Konkret stilte energi- og miljøkomiteen spørsmål om i hvilken grad statsråden mener beslutningsgrunnlaget kan påføre Norge «økt risiko for private overinvesteringer i det aktuelle havområdet.»
I tillegg ville komiteen ha svar på om dette eventuelt kan føre til at fellesskapet i realiteten kan tape på aktiviteten som igangsettes.
Søviknes mener imidlertid at beslutningen om å åpne Barentshavet Sørøst «har betydelig økonomisk oppside for Norge, mens nedsiden er meget begrenset».
– Lønnsomhetstesten for petroleumsaktivitet i et område skjer ikke ved åpningsbeslutningen. Den kommer når aktivitet skal konkretiseres og gjennomføres av oljeselskapene, skriver han.
– Hvilke verdier som vil tilfalle fellesskapet fra Barentshavet Sørøst, avhenger, som beskrevet over, i stor grad av hvilke ressurser som rettighetshavergrupper i området faktisk vil påvise og utvinne, fremholder Søviknes.
Vurderer mistillit
Svaret fra Søviknes holder ikke mål, mener MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
– Det er å vise forakt for Stortinget og energi- og miljøkomiteen når han unnviker å svare på spørsmålene Stortinget ber om svar på. I spørsmålet nevnes seks feil i beslutningsgrunnlaget, som rett og slett overses, mener han.
Stoknes ber Stortinget ta saken i egne hender, og varsler at MDG vil vurdere mistillit mot statsråden.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner.
Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
Til tross for marginalt lavere topplinje enn i 2016, kunne selskapet, med base i Torangsvåg i øyriket sørvest for Bergen, notere seg for en 20 prosents økning i driftsresultatet i fjor. Hardt arbeid og effektivitet er sentrale stikkord bak resultatveksten.
Driftig
– Vi kan takk meget gode sjøfolk som jobber 24/7 som er ryggraden som driver dette fram – pluss og en liten driftig gjeng på land, sier reder Nils Tore Øpstad Melingen til iLaks.
– Bio Feeder driftes av Light House Ship management som og driver flere rederi; Rederiet Tinto og Vestfrakt shipping. De rederiene seiler med andre laster, men gjør det også bra. Men der har vi konkurranse mot andre land, og dette gjør at vi har ekstremt fokus på å være effektive i alle ledd, forteller Øpstad Melingen videre.
Om 2017 gikk bra, så ser det ikke så verst ut i 2018 heller.
Foto: Bio Feeder
Oppdrettereid
– Det ser greit ut i år og. Vi har eldre skip, men er brukt mye penger på å ha de tipp-topp og de er i dag førsteklasses skip til sine formål.
Austevollrederiet eier fem båter, nærmere bestemt «Vågsund», «Pirholm», «Eidholm», «Terneskjær» og «Kryssholm». Hovedgeskjeften til Bio Feeder er frakt av fiskefôr.
Utbytte
Største aksjonær i Bio Feeder er Melingen Shipping, med sine 47 prosent av aksjene. Melingen Shipping er heleid av oppdrettselskapet Austevoll Melaks. I tillegg eier Raid (Nils Tore Øpstad Melingen) og EL invest (Edvard Melingen) 5,5 prosent hver. Resten er eid av Strømberg-gruppen i Bergen.
Aksjonærene deler et utbytte på seks millioner kroner etter regnskapsåret 2017. Den bokførte egenkapitalen i rederiet var 37,8 millioner kroner ved årsskiftet.
Fosen Yard AS har inngått kontrakt på to Taretrålere for Nutrimar AS.
Nutrimar AS, et heleid datterselskap av Kverva, er i ferd med å investere for å bidra til å utvikle en bærekraftig næring innen tare, skriver selskapet i en melding.
De mener det er unike muligheter for høsting og dyrking av tare og tang kysten av Norge.
Vil etablere tare-industri
For Nutrimar som i flere år har produsert og solgt marine ingredienser, er utviklingen av en tarevirksomhet i Midt-Norge et viktig steg i utviklingen av virksomheten.
– Vi har stor tro på at det vil være mulig å etablere en bærekraftig tare-industri med utgangspunkt i Midt-Norge, sier Brynjar Balstad som leder satsingen.
For å sikre råvaretilgang har Nutrimar satt to nye taretrålere i bestilling hos Fosen Yards.
– I Kverva er vi opptatt av å anvende regionale krefter der det er mulig. Gjennom prosessen med å velge verft har vi fått trygghet for at Fosen Yards er, sier Bjørn Wiggen, styreleder i Nutrimar.
– Vil sikre ytterligere arbeidsplasser
I meldingen uttaler Fosen Yard-direktør Anders Straumsheim:
– Dette understreker at det var både riktig og viktig for oss å satse på havbruksnæringen.
Straumsheim beskriver anbudsrunden som tøff.
– Ordren vil sikre ytterligere arbeidsplasser fremover på Kvithylla, og vi gleder oss til å komme i gang, sier han.
Kontrakten kommer fire dager etter at Fosen Yard sikret seg to nye Hurtigrute-leveranser.
