Kategoriarkiv: Offshore.no

Miljøbevegelsen refser utlysning av nye leteområder

I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet. – Sniktildeling Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk. – Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund. Nye blokker i modne områder lyst ut Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene. – Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun. Utfordrer Elvestuen Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen. I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han. – Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.

Nye blokker i modne leteområder utlyst

I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet. – I årets runde har vi gjort en betydelig utvidelse av TFO-området for best å legge til rette for en god, helhetlig utvikling av norsk sokkel, og da særlig av aktiviteten i Barentshavet der utvidelsen er størst, opplyser olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Utvider leteområdene på norsk sokkel med 103 nye blokker – Dagens utlysning er en konkret oppfølging av Jeløya-erklæringens punkt om å videreføre en stabil og langsiktig petroleumspolitikk. En aktiv tildelingspolitikk med årlige konsesjonsrunder i våre best kjente leteområder er en viktig del av dette, sier Søviknes. Søknadsfrist i september Det er to likestilte konsesjonsrunder for utforskningen av norsk sokkel. TFO-runden omfatter såkalte forhåndsdefinerte leteområder som betegnes som modne, altså at det er kjent geologi, færre og mindre utfordringer, samt godt utbygd eller planlagt infrastruktur. De nummererte konsesjonsrundene omfatter de umodne delene av sokkelen, der kunnskapen om geologien er mindre, infrastrukturen manglende og de tekniske utfordringene vurdert som potensielt større. Her er usikkerheten altså større, men samtidig er det mulig å gjøre nye, store funn. Selskapene kan enten søke individuelt eller sammen som gruppe. Søknadsfristen er tirsdag 4. september, mens tildelingen blir klar i løpet av første kvartal neste år. – Med TFO 2018 gir regjeringen viktig bidrag for arbeidsplasser og verdiskapning i Norge, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.

Havila henter direktør fra Rolls Royce Marine

Administrerende direktør i Havila Shipping AS skal, i tillegg til å være sjef for selskapet, drive forretningsutvikling og markedsarbeid. Derfor har selskapet besluttet å ansette Olav Haug Vikebakk i den nyopprettede stillingen viseadministrerende direktør med tiltredelse i starten av august i år. – Ved å styrke ledelsen vil selskapet være enda bedre rustet til å være en dominerende og synlig selvstendig aktør også i fremtiden, skriver selskapet i meldingen Vikebakk kommer fra stillingen som visepresident for Customer & Service, Europe & Africa i Rolls Royce Marine.  

Oljepengene strømmer inn i statskassen igjen

I 2017 leverte Petoro 21 milliarder mer til staten. Oppturen fortsetter, viser resultatet fra årets tre første måneder, skriver Aftenbladet. «Netto kontantstrøm fra Petoro var per første kvartal 32,5 milliarder kroner, en økning på 19 prosent fra samme periode i fjor,» skriver Petoro i en pressemelding onsdag morgen. En oljepris som har vært jevnt stigende de siste to årene, har bidratt til det gode resultatet. Onsdag morgen nærmet prisen på et fat såkalt nordsjøolje 80 dollar fatet. «Spennende tider» Petoro går nå inn i en spennende periode med historisk høy prosjektaktivitet, ifølge meldingen. «2018 blir et godt år for oljebransjen, og optimismen er tilbake i norsk industri. NHOs kvartalsrapport viser at oljeleverandørbedriftene ser mest positivt på framtiden, og NHO har oppjustert prognosen for investeringsvekst fra 1 til 7 prosent.» – Dette er gledelig. Nå må vi takle oppturen minst like godt som vi taklet nedturen, sier administrerende direktør i Petoro, Grethe Moen i pressemeldingen. Historisk høy aktivitet Flere av Petoros prosjekter på norsk sokkel er i ferd med å ferdigstilles. Dette gjelder både Martin Linge og første fase av Johan Sverdrup. «Johan Sverdrup er et godt eksempel på at vi har klart å kutte kostnader gjennom effektivisering og forenkling,» mener Petoro-sjefen. – Vi ser fram til å følge utviklingen på Johan Sverdrup når Statoil for første gang sender ansatte offshore for å sammenstille og klargjøre feltsenteret for produksjon sent neste år, sier Grethe Moen. Hun mener det er viktig å lete etter mer olje og gass. – Det blir få store prosjekter på norsk sokkel etter 2022 hvis vi ikke lykkes med letingen framover. Vi håper at 2018 blir et godt funn-år, sier Moen.

Smått bedre for DOF

Med seks skip i opplag var flåteutnyttelsen på 72 prosent for DOF i første kvartal i år. I årets først tre måneder økte selskapet driftsinntektene fra 1,68 milliarder kroner i fjor til 1,69 milliarder i år. DOF Subsea mener at skipene deres er verdt 425 millioner kroner mindre på grunn utfordrende marked. Rederiet hadde et resultat før skatt på minus 123 millioner i 2017. Utgiftene har imidlertid også økt, og ga et brutto driftsresultat på 479 millioner kroner, ned fra 483 millioner i samme periode i 2017. Driftsresultatet (EBIT) var blodrødt i første kvartal i fjor – minus 102 millioner kroner. I år ser det betraktelig bedre ut, med EBIT på minus 11 millioner kroner etter av- og nedskrivninger til 490 millioner. Her kan du lese hele rapporten. EBITDA endte på 479 millioner kroner i første kvartal, ned fra 483 i fjor. Resultat før skatt kom på 54 millioner kroner, opp fra minus 260 millioner i fjor. Nå mener DOF-sjefen de skal klare seg til 2022. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["S2P8E"]={},window.datawrapper["S2P8E"].embedDeltas={"100":282,"200":257,"300":232,"400":232,"500":232,"700":232,"800":232,"900":232,"1000":232},window.datawrapper["S2P8E"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-S2P8E"),window.datawrapper["S2P8E"].iframe.style.height=window.datawrapper["S2P8E"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["S2P8E"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("S2P8E"==b)window.datawrapper["S2P8E"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});

Wilsons driftsresultat opp 70 prosent

Det Caiano-eide rederiet Wilson ASA hadde i første kvartal brutto fraktinntekter på 67,4 millioner euro, noe opp fra samme periode i fjor på 65 millioner euro. Dette gir Bergensrederiet et driftsresultat (EBITDA) på 12,4 millioner euro, opp 70 prosent fra 7,3 millioner euro i første kvartal 2017. –Økningen i inntektsnivå skyldes bedre spotmarked i første kvartal 2018 sammenlignet med tilsvarende periode i 2017, skriver selskapet. Selskapet ender med et resultat før skatt på 4,7 millioner euro – opp fra knappe 132 000 i samme periode i fjor. – Markedet fremstår å være inne i et positivt sentiment med underliggende vekst i aktiviteten i Europa. På tross av en unormal kald vinter som har resultert i lavere produksjon og lavere etterspørsel etter blant annet gjødseltransport, har ratene festet seg til et bedre nivå gjennom kvartalet.

Odfjell SE sliter i kjemikalietankmarkedet

Omsetningen endte på 239 millioner dollar i første kvartal, som er en nedgang fra 243 millioner dollar i samme periode i 2017. – Første kvartal 2018 var et aktivt kvartal for Odfjell, med overtakelse og tilbakelevering av flere skip. Kjemikalietankmarkedet er fremdeles ufordrende, men vi fortsetter å utkonkurrere markedet, det skriver Kristian Mørch, CEO i Odfjell SE. Driftsresultatet (EBITDA) for kjemikalietankskip-delen viser positive 27 millioner dollar, ned fra 36 millioner dollar i samme periode i fjor.

Oljeprisen stiger etter Trumps skroting av Iran-avtalen

Et fat nordsjøolje stiger på det asiatiske markedet med over 2 prosent til 76,75 dollar. Det er den høyeste prisen siden november 2014, ifølge Reuters. – Kveldens store hendelse var at president Trump trakk USA fra avtalen som ble inngått med Iran i 2015. Det har økt risikoen for konflikt i Midtøsten og skapt usikkerhet rundt globale oljeforsyninger, sier investeringsanalytiker William O’Loughlin i det australske finanshuset Rivkin Securities. Spår videre stigning President Donald Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton har sagt at USAs beslutning om å gjeninnføre sanksjoner overfor Iran, vil gjelde nye kontrakter med umiddelbar virkning. Det vil i så fall påvirke Irans oljeeksport, påpeker O’Loughlin. Tomomichi Akuta, økonom hos Mitsubishi UFJ Research i Tokyo, mener økningen i oljeprisen vil fortsette å stige i tiden fremover. – Man er bekymret for at Irans oljeeksport kan falle med omkring en million oljefat fra dagens nivå, sier Akuta til Reuters. I april i år eksporterte Iran 2,6 millioner fat olje om dagen. Europa skuffet Trumps beslutning har vakt stor misnøye blant flere europeiske land. I en felles uttalelse skriver tyske, franske og britiske myndigheter at de «beklager» Trumps avgjørelse. Også Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) bruker det diplomatiske uttrykket «beklager» i sin reaksjon på Trumps avgjørelse. Det russiske utenriksdepartementet skriver i en uttalelse at de er «dypt skuffet» over at Trump «ensidig nekter å følge forpliktelsene som står nedfelt i den felles handlingsplanen». FNs generalsekretær António Guterres sier han er dypt bekymret for konsekvensene av Trumps valg, mens tidligere president Barack Obama, som ikke har for vane å kritisere sin forgjenger offentlig, mener beslutningen er et alvorlig feilgrep fattet på feil grunnlag. Vil finne løsning Irans president Hassan Rouhani varsler at landet ikke trekker seg fra avtalen, men ønsker nye forhandlinger med partene. Han ga uttrykk for at han tror avtalen kan overleve, selv uten USA. En slik løsning er ønskelig også for NATO-sjef Jens Stoltenberg, som ber alle parter i avtalen om «å jobbe for en omfattende politisk løsning som beveger Iran lenger i retning av ikke å utvikle atomvåpen». Frankrikes president Emmanuel Macron forsikrer at tilhengerne av avtalen vil arbeide sammen for en «ny og bredere» Iran-avtale.

Marine Harvest overgår forventningene

Marine Harvest omsatte fro 862 millioner euro i første kvartal i år, en liten nedgang fra 892 millioner euro i samme periode i fjor, det kommer frem i selskapets kvartalsrapport for første kvartal. Dette er tre millioner euro høyere enn hva analytikerne hadde forventet, det skriver DN. – Etterspørselen etter laks har økt i år sammenlignet med slutten av 2017. Dette har ført til høye priser og godt resultat for Marine Harvest, skriver konsernsjef Alf-Helge Aarskog i meldingen. Selskapet kan vise til et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 158 millioner euro, en nedgang på 61 millioner sammenlignet med første kvartal 2017.  

Fjord Line-sjefen: – Vi ville tjent millioner på å flagge til Norge

Motstanden har vært stor mot forskriftsendringen som skal la Color Line flagge om Kiel-fergene sine. Nå kaster også deres største konkurrent i Norge, norskeide Fjord Line, seg inn i kampen mot forskriften (les mer om bakgrunnen for saken ved å klikke på faktaboksen under). – Vi mener denne forskriften er konkurransevridende, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line. Fakta Forlenge Lukke Dette er saken I februar i år ble en årelang kamp avgjort: Forskriftsendringen som skal la Color Line flagge Kiel-fergene sine fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt. I dag seiler samtlige rederiets seks passasjerferger på fire linjer mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland under NOR-flagget, som krever norsk tariff om bord. Color Line er det eneste rederiet med utenriks passasjerferger som fører norsk flagg på sine skip i dag. De har i åresvis truet med å flagge ut dersom ikke rammebetingelsene bedres, og i 2015 fikk de endelig svaret de ville ha fra regjeringen: en endring i fartsområdebegrensningen skulle komme. Forslaget til ny forskrift ble endret flere ganger, og først vedtatt i februar i år. Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Fagbevegelsen har markert sterk motstand mot regelendringen, som vil la Color Line si opp inntil 685 norske ansatte og erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft som koster mindre. Opposisjonen på Stortinget fremmet i mars et forslag om å utsette innføringen, og vil utrede hvilke konsekvenser ordningen vil få for de andre nordiske landene. Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har utsatt sin innstilling til 22. mai. Cirka en uke etter det skal saken debatteres i Stortinget. Rederiet, som betjener ruter mellom Kristiansand – Hirtshals, Sandefjord – Strømstad, og Bergen – Hirtshals via flere norske havner, flagget ut til Danmark i 2004. Nå har de alle sine fire passasjerskip under Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS). Det er dit Color Line har truet med å flagge sine skip gjennom flere år, dersom rammevilkårene i Norge ikke ble bedret. I 2014 sa konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, at konkurranseulempen ved NOR sammenlignet med DIS var på rundt 150 millioner kroner i året. Mathiesen sa i fjor at konkurranseulempen mot Danmark ikke hadde endret seg vesentlig, på tross av høyere dansk kronekurs og en bedret norsk refusjonsordning for sjøfolk. Ternblom i Fjord Line mener Color Line presenterer uriktige tall. – Dersom vi hadde flagget om våre skip fra DIS til NOR i dag, ville det gitt en positiv årseffekt på mellom 10 og 15 millioner norske kroner. Og da har vi ikke engang tatt med kasinoinntektene, som ville utgjøre flere titalls millioner, sier han. Les svaret til Mathiesen i Color Line her – Kan umulig stemme Den danske kronen har styrket seg betydelig mot den norske de siste årene. På det laveste i 2014 var kursen 108 norske kroner for 100 danske, mens den nå ligger på rundt 130 norske kroner for 100 danske. Ternblom sier at valutaeffekten alene utjevnet konkurranseulempen mellom NOR og DIS allerede i 2015. Klikk faktaboksen under for å lese mer om Fjord Line Fakta Forlenge Lukke Fjord Line Har hovedkontor i Egersund og ellers kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund, Sandefjord, Strömstad og Hirtshals, samt salgskontorer i Tyskland, Nederland, Polen og Litauen. Det var per 30. september 2017 686 årsverk i Konsernet, hvorav 213 landbasert og 473 basert ombord. De fire skipene seiler alle under dansk flagg, og drifter tre ruter mellom Norge og Danmark og en rute mellom Norge og Sverige. Den 1. januar 2016 åpnet konsernet en ny innenriksrute mellom Bergen og Stavanger. Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd bygger et nytt fartøy for rederiet, som skal gå mellom Kristiansand og Hirtshals og ha en kapasitet på 1200 passasjerer og 400 biler. I 2016 hadde Fjord Line AS 1,17 milliarder i inntekter, og et negativt resultat før skatt på 12,4 millioner. Kilder: Selskapets 3. kvartalsrapport 2017, Bizweb – Men det er først etter at full nettolønn ble innført i 2016 at NOR-registeret begynte å bli riktig interessant, sier han. Innføringen av full nettolønn på NOR-skip innebærer at arbeidsgiveren får refundert av staten det hun betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift, i tillegg til det arbeidstakeren til sjøs betaler i skatt. – Selv om vekslingskursen skulle falle ned til 118 norske kroner for 100 danske, vil det med denne ordningen være gunstigere å ha et skip flagget i NOR enn i DIS, sier Ternblom. Dermed mener han at Color Lines regnestykke, som har vist en konkurraneulempe motsatt vei, umulig kan stemme. – Vi mener det er feil. Faktum er at vi ville tjene på å ha skipene i NOR fremfor i DIS, sier Fjord Line-sjefen. – Hvordan vet du at tallene du opererer med er riktige? – Vi opererer med faktiske tall i sammenligningen av betingelsene. Vi har videre hyret inn to eksterne konsulenter som har sammenlignet betingelsene på norsk flagg med dansk flagg, og kommet frem til dette. – Dansk flagg fremstilt feil Ternblom mener Color Line har fremstilt det danske flagget som gunstigere enn det i realiteten er. – Fjord Line har danske vilkår og seiler under dansk tariff. Det er alt annet enn et bekvemmelighetsflagg. Og etter 2016 er refusjonsordningen i Norge gunstigere enn i Danmark, ifølge Ternblom. Han mener at de norske politikerne som har vedtatt forskriften i Norge er ført bak lyset. – Til en viss grad er de det. Fakta i diverse utredningsorgan har ikke godt nok belyst situasjonen. Dansk flagg har åpenbart blitt fremstilt som mer gunstig enn det er. Men jeg kan ikke kommentere hvordan denne prosessen har gått til, da vi ikke har vært en del av den, sier Ternblom, som har vært konsernsjef siden 2015. Flagget ut mens Color Line ble Han sier at de ikke på noe tidspunkt er blitt kontaktet av verken fartsområdeutvalget, departement eller andre. Det mener han burde skjedd. – Color Line har vært tungt involvert i prosessen. Det ville være helt naturlig at Fjord Line, som det eneste andre norskeide fergerederi, ble tilsvarende involvert. Fjord Line har førstehåndskunsskap til de danske rammevilkår. Dessuten er Fjord Line eneste rederi som opererer passasjerskip i utenriksfart fra Norge som har gjennomført et flaggbytte fra NOR til DIS. – Color Line sier at de har valgt å være norske, og betalt prisen for det. Dere flagget ut i 2004. Hvorfor gjorde dere det? – Stortinget vedtok i 2004 å ikke videreføre nettolønnsordningen som på det tidspunkt var en årlig budsjettpost. Rammevilkårene under DIS var forutberegnelige og på det tidspunkt gunstigere. Helhetsbilde gjorde at vi var tvunget til å flagge ut for å overleve, sier Ternblom. Det hører med til historien at nettolønnsordningen ble videreført, og har eksistert siden. – Så ble det norske flagget gunstigere. Er dere såre for at valget dere tok i 2004 ikke står seg like godt i dag? – Nei, den typen emosjonelle vurderinger driver vi ikke med. – Urettferdig behandling av konkurrentene – Fjord Line har ikke uttalt seg om denne saken tidligere, selv om prosessen har pågått i flere år. Hvorfor kommer dere på banen nå? – Det er fordi forskriften har blitt forandret fortløpende. Inntil den utseilte distansen for å kvalifisere ble endret fra 175 til 300 nautiske mil mente vi det var en god ordning, sier Ternblom. I den versjonen av forskriftsendringen som ble vedtatt, må distansen mellom den norske og den utenlandske havnen være minst 300 nautiske mil for at fergen skal kvalifisere til å flagge til NIS. Det vil i praksis si ferger mellom Norge og land utenfor Norden. Av de eksisterende rutene ut fra Norge i dag, er det kun Kiel-fergene til Color Line som kvalifiserer. Da distansekravet var 175 nautiske mil kvalifiserte også danskebåtene til Fjord Line. – Vi mener Nærings- og Fiskeridepartementet var inne på noe da de mente 175 nautiske mil var en riktig grense. Vridningen til 300 nautiske mil er skreddersøm for Oslo – Kiel og Color Line. Vi mener det er urettferdig behandling av konkurrentene i Norden. Nå favoriserer de én aktør. Vil ikke flagge til Norge – Ville dere flagget deres ferger til NIS, dersom dere hadde muligheten? – Av hensyn til våre ansatte ville vi ikke det, sier Ternblom. – Når deres utregning viser at dere ville tjent 10 – 15 millioner norske kroner i året på å flagge til NOR. Vil dere gjøre det? – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut, sier Ternblom. – Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb. – Hva gjør dere fremover? – Nå følger vi saken tett. Vi forventer at fakta kommer på bordet slik at departement og Storting kan ta riktige beslutninger.