I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet.
– Sniktildeling
Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk.
– Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund.
Nye blokker i modne områder lyst ut
Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene.
– Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun.
Utfordrer Elvestuen
Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen.
I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han.
– Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.
Omkring 47 milliarder skal investeres i Johan Castberg, det hittil største norske oljefeltet i Barentshavet. Naturvernforbundet ber Stortinget avvise planene.
Statoils plan for utbygging og drift (PUD) av Johan Castberg-feltet ble levert i desember, og tirsdag ble den lagt fram i en proposisjon for Stortinget. Forventede utvinnbare oljereserver for Castberg-feltet er 558 millioner fat olje, som er såpass gigantisk at planen må innom Stortinget før den godkjennes av OED.
– Dette blir tredje feltutbygging i Barentshavet, av det hittil største norske oljefeltet i havområdet. Det vil gi store ringvirkninger både i utbyggings- og driftsfasen, og skape store verdier for fellesskapet gjennom inntekter til staten og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Miljøkritikk
Naturvernforbundet oppfordrer Stortinget til å legge planen i skuffen av hensyn til Norges klimaansvar.
– Johan Castberg er en klimabombe av dimensjoner. Utbyggingen vil binde Norge til enorme klimagassutslipp de neste 30 årene og er fullstendig uforenelig med å ta ansvar for å løse vår tids største utfordring, sier leder Silje Ask Lundberg til NTB.
Planer om å elektrifisere feltet er droppet fordi det ikke lønner seg i kroner og øre. Uten elektrifisering vil feltet, ifølge Natur og Ungdom, slippe ut like mye i løpet av et år som over 120.000 biler.
– Norge er allerede verdens sjuende største eksportør av klimagasser. Nå er Søviknes garantisten for at det ikke vil endre seg med det første, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG.
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland ser det annerledes.
– Vi har selvsagt ivaretatt hensynet til ytre miljø og fiskeriinteresser, og det forventes ingen vesentlige miljøpåvirkninger som følge av prosjektet. Samtidig vet vi at CO2-utslippene fra norsk sokkel er halvparten av hva gjennomsnittet er internasjonalt, sier han.
Lønnsomhet
Prosjektet har tatt tid fordi det i utgangspunktet var avhengig av en oljepris over 80 dollar fatet for å lønne seg. I tillegg kom størrelsen på investeringer og lang driftsperiode som fører til ytterligere usikkerhet rundt lønnsomheten. I PUD’en før jul hadde Statoil redusert kostnadene så kraftig at Johan Castberg er lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet. I tirsdagens proposisjon er dette redusert ytterligere, til 31 dollar fatet.
Søviknes betegner utbyggingen som et gigantisk industriprosjekt med høy lønnsomhet, der næringslivet i nord vil få nye muligheter og oljemiljøene i Hammerfest og Harstad vil bli styrket.
Stoknes i MDG kaller prosjektet «å låse norsk næringsliv fast i fortidens næringer».
– Jeg tror de fleste ser at det er dumt å investere i noe som skal produsere olje i 30 år, når verden allerede har lovet å gå bort fra fossilt gjennom Parisavtalen, sier han.
(©NTB)
Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 40 prosent, men i fjor var de på vei opp, viser tall fra SSB.
Leder i Naturvernforbundet Lars Haltebakken er ikke fornøyd med at klimagassutslippene økte med 2,3 % fra 2014-2015. Han hevder at norsk klimapolitikk ikke henger på greip og at næringslivet og folket tar mer ansvar enn politkerne.
Nylig slapp SSB de foreløpige tallene for klimagassutslipp i Norge. Der kommer det fram at utslippene totalt sett øker. Utvinning av olje og gass er noe av det som stod for det meste av økningen. Det er feil retning hvis Stortinget skal nå målet de satte seg i mars 2015. Målet går ut på at Norge innen 2030 skal kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp sammenliknet med 1990. Da er det dumt med en økning allerede første året.
— Vi er verdensmestere i å sette oss mål og ikke følge opp. Vi undertegner avtaler der vi forplikter oss. Så drar vi hjem å legger til rette for vekst, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltebakken.
Det ikke regjeringen eller stortinget som direkte står bak de økte utslippene. Likevel bør det settes spørsmålstegn ved praksisen deres som går ut på å dele ut tillatelser til olje- og gassutvinning som direkte motvirker Norges klimamål.
Ser positivt på det
Direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass Hildegunn T. Blindheim forteller av utslippene fra sektoren økte på grunn av en økning i produksjonen. Hun forteller også at utslipp av klimagasser per produserte enhet er på 44 prosent av det internasjonale gjennomsnittet.
— Produksjonen fra norsk sokkel har økt med 5,4 prosent, men de totale klimagassutslippene økte med kun 2,2 prosent i 2015 sammenlignet med 2014, påpeker Blindheim.
Veien mot målet
Lavere produksjonsutslipp enn det internasjonale gjennomsnittet er positivt. Men enn så lenge viser tallene en økning i klimagassutslipp, heller enn de 40 prosentene Norge har som mål å kutte
Les hele statistikken fra SSB her.
