Kategoriarkiv: Lars Haltbrekken

Navn på oljeselskap gir politisk jubel: – Kjempegøy

Først Nysnø Klimainvesteringer AS og nå Vår Energi AS. Det er vanskelig å komme utenom navnevalget når Eni Norge og Point Resources slås sammen til en ny olje- og gassgigant (se fakta). Fakta Forlenge Lukke Vår Energi Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023. Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Selskapet vil operere fra Nordsjøen til Barentshavet. Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling. Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig. Selskapet har hovedsete i Stavanger. Det nye lete- og produksjonsselskapet vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen og planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. – Så bra at det velges norske navn Tina Bru (H), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, liker navnevalget. – Det er kjempegøy. Jeg synes det er så bra at det velges norske navn og norske ord. Det har jo gått en diskusjon i det siste om hvorfor vi velger så mange engelske ord, og derfor er det veldig gøy at Fornybarfondet ble Nysnø Klimainvesteringer AS og at vi nå får Vår Energi AS. – Hvorfor blir det slik, tror du? – Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sier Bru. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp Bru mener alle nyheter om en ny, stor aktør som vil satse på norsk sokkel og beholde hovedsetet i Stavanger, er bra. – Jeg tror på mangfold og konkurranse, og jeg tror denne etableringen vil styrke nettopp det. Dette signaliserer også at utenlandske aktører fortsatt har tro på norsk sokkel. Det er bra at Eni velger å bli til tross for at det har vært litt røft i det siste. Samtidig er det positivt med en betydelig norsk eierandel. – Hvorfor det? – Jeg synes alltid det er positivt at vi har norske aktører som kan være med og dra lasset. Samspillet mellom norsk og utenlandsk er bra for norsk sokkel, sier Bru. Navnet overrasker Ap – Jeg synes det er en spennende konstellasjon. Det mest overraskende er vel egentlig navnet. Jeg synes det er positivt overraskende, sier Hege Haukeland Liadal, oljepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, om etableringen av det nye selskapet. – Ligger det noe mer grønt og fornybart i navnet enn bare navnet i seg selv? – Ja, det er jeg helt overbevist om. Olje- og gassindustrien tar innover seg, gjerne i større grad enn politikken, at det i framtiden er en annen energimiks enn i dag. At navnestrategien gjenspeiler det, er smart og lurt. Navnet signaliserer et veivalg, en grønnere profil og å utnytte det norske. Det ligger en verdi i norsk kompetanse, norsk arbeidsfolk og norsk profil, sier hun. – Men skal de virkelig skrive Vår Energi med «å»? spør Liadal. – Ja. – Men det tror jeg kommer til å gå bra, sier hun. Investoren får ros av oljeministeren – Det er gjennom norsk olje- og gassbransje at vi kommer til å nå parismålene, fordi alt det andre vi gjør gjennom miljøvennlige bygg og elbiler, blir peanøtter sammenlignet med betydningen av denne bransjen for å nå togradersmålet, sier hun. Liadal mener det er viktig at verdifull kompetanse fra to selskap bevares i det nye. Hun er også glad for at Stavanger blir hovedbasen. – En litt mer norsk hånd over Goliat-feltet… Har det noe å si? – I utgangspunktet ikke. Vi er pragmatiske til eierskap. Det som er viktig, er signalene fra de tre-fire siste årene fra Stortinget om at man ønsker å bli informert om alle avvik. Det skyldes at en del har kommet overraskende på oss, sier Liadal. Lars Haltbrekken (SV) Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix SV er kritisk Lars Haltbrekken (SV) er den som oftest nevner Goliat-feltet i sine innlegg på Stortinget, ifølge «Sagt i salen». – Eni har hatt en stygg historie på norsk sokkel særlig knyttet til manglende sikkerhet på Goliat-byggingen, og dessuten store økonomiske overskridelser. Problemene gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt selskapet i det hele tatt er skikket til å ha operatørskap på norsk sokkel. Disse problemene går ikke bort selv om eierne nå skifter navn, og SV forventer at myndighetene følger det nye selskapet tett, skriver han i en e-post. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at myndighetene vil bruke rundt et par måneder på å behandle sammenslåingen. Christine Sagen Helgø. Foto: Pål Christensen Skryter av toppsjef Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener sammenslåingen er veldig positiv. – Selskapet skal virkelig satse store summer på norsk sokkel, og det er kjempebra for oss. Det er også positivt at hovedkontoret blir værende i Stavanger-regionen. I tillegg er navnet spennende. Det kan vekke litt oppsikt internasjonalt også. – Å bruke den typen navn er kanskje en trend, der man går fra det veldig amerikanske og engelske til å tenke at verden tåler norske bokstaver og navn. – Er det fordel med norske deleiere i et Goliat-perspektiv? – Ja, klart det. Det er kjempepositivt. Det virker som om selskapet har tenkt nøye gjennom hvordan en felles driftsorganisasjon skal bli og at man ønsker å være tett på Goliat, siden det har vært så veldig mye negativt rundt det, sier Sagen Helgø. Kristin Kragseth. Foto: Jan Inge Haga Hun har kjent Vår Energi AS’ nye toppsjef, Kristin Kragseth, gjennom flere år, både fra ExxonMobil, Point Resources og Viking FK. – Det er et veldig godt valg. Jeg kjenner henne som en veldig dyktig leder. Erfaringen fra Exxon kan komme godt med opp mot Goliat og alle de andre prosjektene, sier hun. Stavanger, med ordføreren i spissen, arrangerer ett årlig treff for ledere og representanter fra olje- og gasselskaper samt ett årlig treff for ledere i leverandørbransjen. – Jeg prøver også å ha møter med alle direktørene som er nye. Da prøver jeg å invitere til lunsj eller en kopp kaffe. Vi ønsker jo å være en god vertsregion for næringen, sier Sagen Helgø, som blant annet er styreleder i det offentlig eide næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger. Terje Halleland (Frp). Foto: NESVOLD, JON OLAV / NTB SCANPIX Frp vil kjøre på i nord Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, tror norsk sokkel kan vitaliseres av å få på plass en større aktør i sjiktet under Equinor. – Utfordringen i Barentshavet er manglende infrastruktur, og hvis vi får selskaper som vil satse og ser muligheten, må vi være med og utfordre for å få nødvendig infrastruktur på plass for å senke terskelen for å sette i gang nye felt. Det er betydelig færre felt i Nordsjøen som blir drivverdige enn i Barentshavet, sier Halleland, som ikke er en utpreget navneekspert. – Akkurat det har jeg ikke mye spisskompetanse på, men vi ser jo at det er en del som kommer til Norge og tar i bruk norske bokstaver. Teorien med Nysnø Klimainvesteringer (navnet på «Fornybarfondet»), var et det skulle virke mer positivt enn negativt, og da ble Snøhetta brukt som et eksempel på det, sier han. Philip D. Hemmens, som blir styreleder i Vår Energi AS, forklarer navnet slik: – Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens til Aftenbladet.

Miljøbevegelsen refser utlysning av nye leteområder

I konsesjonsrunden TFO 2018 har Olje- og energidepartementet utvidet det forhåndsdefinerte området med 47 blokker i Norskehavet og 56 i Barentshavet. – Sniktildeling Mens bransjen gleder seg over at det fortsatt legges opp til en storstilt satsing på oljeleting på norsk sokkel i mange år framover, er miljøbevegelsen rødglødende i sin kritikk. – Hele TFO-ordningen er problematisk fordi det i praksis ikke finnes noen grenser for den. I dag har Terje Søviknes definert områder som aldri har vært undersøkt, verken av miljømyndigheter eller oljeselskap, som modne. Dette er en skamfull måte å sniktildele verdifulle og kontroversielle blokker til oljeindustrien på, sier leder Silje Ask Lundberg i Norges Naturvernforbund. Nye blokker i modne områder lyst ut Lundberg viser til at departementet med TFO-utlysningen trosser viktige råd fra regjeringens miljøfaglige etater. Hun påpeker at Jeløy-erklæringen fastslår at miljøråd i forbindelse med 24. konsesjonsrunde skal følges, men at det ikke er lagt føringer for de øvrige tildelingsrundene. – Det står også i Jeløy-erklæringen at 25. konsesjonsrunde skal vente til forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2020. Det samme bør gjelde andre utlysninger i dette området – som denne TFO-runden, påpeker hun. Utfordrer Elvestuen Natur og Ungdom mener planene truer sårbar natur og saboterer Norges klimaforpliktelser, mens SVs Lars Haltbrekken – som tidligere var leder for Naturvernforbundet, påpeker at fire blokker i Barentshavet som Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet i, alle er med i denne utlysningen. I tillegg ligger tre av blokkene rett vest for Lofotodden i nærheten av skreiens gyteområde, noe Nordland Fylkesfiskarlag frarådet, understreker han. – Flere av de foreslåtte områdene hvor det nå skal bores etter olje ligger i sårbare områder hvor oljesøl kan gjøre stor skade på naturen. SV vil utfordre klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i Stortinget på hvor han mener grensene går for norsk oljevirksomhet, sier Haltbrekken.

Regjeringens klimamelding kan bli strammet opp

Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt. Flere tiltak Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen. – Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust. Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen. For svak 16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen. De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. Høyere utslipp I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Må skjerpes SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet. – Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han. Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk. (©NTB)