Det melder Klaveness, som kontrolleres av Trond Harald Klaveness og hans familie, i en pressemelding torsdag.
Med det konsolideres dagens eierskapsstruktur i skipene fra flere såkalte single purpose-selskaper til ett stort, som får et nytt holding-selskap under seg.
Fakta
Kombinasjonsskip
Skip som er bygget for å frakte last av forskjellig art.
Kombinasjonsskip er skip som kan transportere både flytende og tørre bulklaster.
Skipet må ha spesielt tette luker og ha pumper og rørsystem for lossing.
Kilde: Store Norske Leksiskon.
Klaveness Combination Carriers AS (KCC) vil direkte eller indirekte eie 100 prosent av flåten i det nye rederiet.
254 millioner kroner
Klaveness Ship Holding AS skal være største eier i det nye selskapet, med cirka 70 prosent.
De går også inn med brorparten av 32 millioner dollar i frisk kapital – drøye 254 millioner norske kroner etter dagens vekslingskurs – som skal inn i selskapet det neste halvannet året.
– Vi er veldig fornøyde med at våre medinvestorer ser det samme potensialet som vi gjør i denne bransjen, sier administrerende direktør Lasse Klaveness i Torvald Klaveness.
Han blir også styreleder i det nye selskapet.
Engebret Dahm, som sitter som leder for kombinasjonsskipene i dag, er oppnevnt som daglig leder i det nye selskapet.
Utvider flåten
Etter at en opsjon på et det fjerde søsterskipet fra Jiangsu New Yangzi Shipbuilding i Kina nå er erklært, vil flåten vokse til 13 skip innen 2020.
Tradewinds har tidligere skrevet at skipene koster mellom 26 og 27 millioner dollar per stykk, og KCC har flere opsjoner igjen ved verftet.
De skriver også at Klaveness per i dag har ni kombinasjonsskip i drift, som er bygget mellom 2001 og 2017.
I tillegg utvikler de nye konsepter for kombinasjonsskip, ifølge pressemeldingen.
EGD Shipholding i Bergen sitter med 50 prosent eierandel i to av skipene, opplyser Tradewinds.
Dagens nyheter
Først gladnyhetene:
Aqualis økte inntektene
Aqualis melder om et resultat etter skatt på 0,25 millioner dollar i 1. kvartal 2018, mot 0,10 millioner dollar i samme periode året før. (Hegnar.no)
Det gjorde også solselskapet Rec
Rec Silicon kan vise til fremgang i første kvartal. Solselskapets driftsinntekter ble 69,6 millioner dollar i perioden, opp fra 57,5 millioner dollar året før. Dette ga et brutto driftsresultat (ebitda) på 14,6 millioner dollar, opp fra 4,6 millioner i første kvartal 2017. (E24)
Underskuddet krymper for PGS
Petroleum Geo-Services inntekter økte til 201,3 millioner dollar i første kvartal, opp fra 154,8 millioner i samme periode året før. Dette ga et driftsresultat for perioden på minus 7,3 millioner, mot et større driftsunderskudd på 93,7 i første kvartal 2016. (E24)
Optimismen tilbake i oljesektoren
DNB var for pessimistiske til oljebransjen tidligere år. Nå tilbakeføres hele 620 millioner kroner fra oljesektoren som tidligere er nedskrevet. I sum i kvartalet går DNB i pluss med 330 millioner kroner på tapsposten. (DN)
Milliardløft på bunnlinjen til Statkraft
Statkraft økte inntektene til 15,10 milliarder kroner i første kvartal, en oppgang på litt over én milliard fra samme periode i fjor. Underliggende driftsresultat (EBITDA) endte på 6,88 milliarder kroner, opp fra 4,86 milliarder i samme periode i fjor. (E24)
Så de mindre glade nyhetene:
Subsea 7: Svakere inntekt og resultat
Selskapet leverte inntekter på 809 millioner dollar i første kvartal, ned fra 897 millioner dollar i første kvartal 2017.
Driftsresultat før avskrivning og andre poster (EBITDA) endte på 103 millioner dollar, vel ned fra 268 millioner dollar i fjorårets første kvartal. (E24)
Kraftig resultatfall for Euronav
Skipsmeglernes ukentlige oppdateringer om inntjeningen for VLCC-ere og suezmax-tankere har ikke budt på noen lyspunkter for tankrederne så langt i år. Tankkjempen Euronav fikk redusert sitt resultat før skatt med 73,3 millioner dollar fra første kvartal i fjor til samme periode i år. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Få også med deg:
Nå finnes det ikke kadetter å oppdrive. Det har aldri skjedd før. – Rederiene bør begynne å betale dem lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter.
Greater Stavanger klarte ikke bestemme seg, og måtte utvide antallet selskaper som skal delta i vekstprogrammet. Her kan du lese om de ti som ble valgt ut.
Helge Lund går ut av styret i Schlumberger på dagen. Den tidligere Statoil-sjefen blir styreleder i oljegiganten BP, melder selskapet torsdag.
Christine Korme fra Abelia blir ny kommunikasjonsdirektør i Rederiforbundet.
Pro Well Plan har som mål å halvere kostnaden per brønn. Nå har de vunnet sin første avtale. Aker BP har gitt dem en avtale med “moderat størrelse” for kursing og tidligfaseplanlegging av brønner. (Petro)
Prisfall for fersk laks: Gjennomsnittlig eksportpris var 67,32 kroner pr. kilo fersk oppdrettslaks i uke 16, ned 1,3 prosent fra foregående uke, opplyser Statistisk sentralbyrå. Norsk eksport av fersk eller kjølt oppdrettslaks var i perioden 15.094 tonn, ned 4,2 prosent fra foregående uke. (Finansavisen)
Det begynner å haste for Subsea 7 om det skal få kloa i McDermott. Om en knapp uke holdes det en ekstraordinær generalforsamling i det amerikanske oljeserviceselskapet, der aksjonærene skal ta stilling til om selskapet skal fusjoneres med amerikanske CB&I. Det håper Subsea 7 å forhindre, og gjentok i går sin kjøpsinteresse. (Finansavisen)
– Me er først i verda med auto-dokking. Dette gir oss enorme moglegheiter for den marine næringa i framtida, seier Roger Holm, som er den øvste leiaren i den marine divisjonen i Wärtsilä, til Stord24.
Torsdag var han om bord på ferja MK Folgefonn, som går mellom Jektevik og Hodnanes for å fortele om den banebrytande teknologien dei har installert på ferja.
Testinga av autodokkinga starta i januar i år, og vart ferdigstilt i april med fullskala-forsøk ved kaien i Sunde. Det gjekk knirkefritt: ikkje på noko tidspunkt var det naudsynt for kapteinen å overta den manuelle kontrollen over ferja.
– Har berre sett starten
– Denne teknologien gir lågare brenselsforbruk, mindre utslepp av drivhusgassar og lågare kostnader. Dette er enormt spennande for oss. Me har berre sett starten, og vil no utvikle dette på ein masse ulike fartøy globalt.
Operasjonen ved å legge ferja til kai på Sunde, utan hjelp frå kapteinen, gjekk knirkefritt. Foto: Wärtsilä
Wärtsilä-miljøet på Stord har jobba tett saman med Wärtsilä-avdelingar i San Diego i California og i Storbritannia dei siste to åra.
– Me har jobba med dette i to år, og no er me endeleg i mål. Kompetansen når får når me jobbar på i lag på tvers av avdelingane gjer at me verkeleg får ting til, seier Dagfinn Botnen ved Wärtsilä på Stord.
Prosessen startar når ferja er ca. 2000 meter frå land. Då blir den automatiske dokking-manøvreringa aktivert, fram til skipet er sikra ved kai. Wärtsilä skriv at prosessen gjer at mannskapet om bord kan fokusere meir på situasjonar utanfor styrhuset, slik at tryggleiken under overfarta blir betre.
Sensorteknologi
Autodokking-teknologien er bygd opp av ei rekkje sensorar som er installert på ferja, som gjer at ferja kan legge til land heilt utan manøvrering frå kapteinen. Den einaste oppgåva til kapteinen er å passe på at alt går greitt.
– Ferja kan køyre legge til land heilt automatisk. Sensorar tek båten sikkert til den posisjonen som er lagt inn. Dette er med å auke tryggleiken, for i dag er det jo nesten-kollisjonar heile tida med 60-70 anlaup til dagen, seier Botnen.
Sensorteknologien er utvikla for å virke i all slags vêr, og kan posisjonere ferja nøyaktig sjølv gjennom tett tåke.
Roger Holm og Dagfinn Botnen i Wärtsilä forklarte den banebrytande teknologien om bord på ferja frå Jetevik torsdag. Foto: Jonas Sætre/Stord24
Erstattar ikkje mannskapet
Alt kapteinen treng å gjere er å vri ein brytar, så er ferja stilt inn på autodokking. Foto: Wärtsilä
Førebels kan ikkje teknologien erstatte mannskapet om bord, men i følgje Botnen er det berre snakk om tid før ferjene kan gå heilt automatisk.
– Dette er ikkje ei ubemanna løysing. Men på sikt kan me ha full kontroll på heile operasjonen. Det vil kome etter kvart.
Teknisk inspektør i Norled, Einar Marwoll, seier at dei er positive til den banebrytande teknologien.
– Vinsten for oss er at dokkinga blir gjort med same hastigheit heile dagen. Det gjer at me vil utnytte tida betre når me ligg til land.
– Korleis reagerer kapteinane på teknologien?
– Dei fleste er interessert i ny teknologi. Me har ikkje høyrt noko negativt frå dei.
Positive til løysinga
Førebels er teknologien berre eit testprosjekt. Marwoll seier at Norled er positive til å gjere det til ei permanent løysing på ferjesambandet-
– Me vil no først sjå at systemet verkar. Så er det regelverket som avgjer kva tid dette kan takast i bruk permanent.
Wärtsilä har no søkt om godkjenning frå Sjøfartsdirektoratet for å bruke teknologien på ordinær passasjerdrift. Autodokking-prosjekt er støtta av Innovasjon Norge.
Sjå video frå operasjonen her:
En 13,5 meter lang og 7,5 meter bred katamaran er siste tilskuddet til flåten av arbeidsbåter i Flokenes Fiksefarm. Dette er deres første bestilling fra Moen Marin.
Havbruksselskapet i ytre del av Førdefjorden i Askvoll har de siste årene opplevd kraftig vekst.
– Vi har flere mindre lokalitetsbåter fra før. Denne gangen hadde vi behov for en større båt med kraftigere krankapasitet, og da falt valget på en NabCat fra Moen Marin.
Det sier daglig leder i Flokenes Fiskefarm Ingvar Osland i en melding.
Han utelukker ikke at dette blir den første av flere fremtidige bestillinger fra Moen Marin.
NabCat-en har en samlet motorkraft på 760 hestekrefter og kommer opp i en fart på 12 knop.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Førdefjord»
Lengde: 13,50 meter
Bredde: 7,50 meter
Drivstofftanker: 4m3
Ferskvannstank: 1m3
Motor: 2 x 380 hk Nogva Scania
Gir: 2 x Nogva HC168
Propellanlegg: 2 x Nogva 4 bladet vribart anlegg
Generator: 40kW John Deere 4045DFM50
Kran: Palfinger 41002(M)G
Capstaner: Adria Winch 3T og 5T
Slepevinsj: MBH 15T
Høytrykksspyler: Tenfjord 280 l/min 28 bar m/desinfeksjonsenhet
Platelås: EivaSafex
Navigasjon: Furuno
Båten er blant annet utstyret med med en Palfinger-kran og tre- og femtonns Capstaner.
For mer informasjon om båten se faktaboks over.
Torsdag fikk Norges Rederiforbund ny kommunikasjonsdirektør.
Korme har tidligere vært kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge og har lang erfaring som journalist i TV2 og NRK, skriver Rederiforbundet i en pressemelding.
– Vi er veldig glad for at Christine Korme har takket ja til å lede kommunikasjonsarbeidet i Norges Rederiforbund. Hun har lang erfaring fra journalistikk, kommunikasjon og arbeid med politiske rammebetingelser som vil bidra til å styrke vårt arbeid, skriver de.
1. februar startet Rederiforbundets tidligere kommunikasjonsdirektør, Erik Giercksky, hos FNs Global Compact for å lede «Business Action Platform for Ocean».
Korme begynner i Norges Rederiforbund 1. august.
Giercksky vil deler av tiden være stasjonert i Norge og bistå Rederiforbundet i enkelte prosjekter i tiden fremover, meldte Rederiforbundet 5. februar i år.
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund trekker seg fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
I en melding til det amerikanske kredittilsynet opplyser selskapet at Lund trekker seg for å «konsentrere seg om andre interesser», skriver Nettavisen.
Lund kom inn i Schlumberger-styret i 2016 etter en kort karriere som konsernsjef i British Gas (BG). Før det var han toppsjef i Statoil fra 2004 til 2014.
DN skriver at Lund nå tar over styreleder-stillingen i oljegiganten BP.
Dagens BP-styreleder, svenske Carl-Henric Svanberg, varslet i høst at han ville gå av på generalforsamlingen i mai, og styret startet da sin prosess for å finne en ny styreleder, skriver DN.
Siden oljekrisen i 2014, har Stavanger sett flere selskaper som har gått fra en oljebasert forretningsmodell til mer differensierte satsningsområder, deriblant havbruk.
Innovasjon i havbruksnæringen har blitt et nøkkelbegrep i oljebyen, i hvert fall for kommunen, Validé og Greater Stavanger. De har gått sammen i prosjektet Ocean of Opportunities for å legge til rette for innovasjon i havbruksnæringen, og fått flere storfisk på laget.
Fredag var 17 bedrifter samlet til en innsalgskonkurranse for en jury, der blant andre Akva Group, Skretting og Egersund Net satt.
Av de 17 har juryen nå valgt ut 10 bedrifter, som skal bli med videre til den såkalte hovedrunden.
– Målet er å få vekstselskaper inn i et etablert økosystem for innovasjon, hvor vi også bygger et sterkt nettverk av investorer som ser etter nettopp slike selskaper å investere i, sier Andreas Heskestad, prosjektleder for Ocean of Opportunities.
Fakta
Følgende ti selskaper blir med i hovedprogrammet:
Integrate Renewables
Askvik Aqua
Happy Prawns
Blue Lice
Seafarming Systems
Bravo Marine
Aqua Solution
Norwegian Lobster Farm
Aqua Cutter
Fish Globe
Akva Group interessert
Flere av de ti selskapene er kjent for ivrige lesere av Sysla, deriblant Blue Lice. Selskapet vil fange lakselus med en insektsfelle før lusen når laksen. De holder på med testing av produktet sitt, og vil ha flere svar på teknologien sin utover høsten.
Seafarming Systems er selskapet som har utviklet den lukkede merden med det kreative navnet «Aquatraz», som spiller på fengselsøyen Alcatraz. Midt-Norsk Havbruk har sikret seg fire utviklingstillatelser for den lukkede merdteknologien.
Podcast link
Andre er mer ukjente selskaper.
– Det har vært blandet drops. Alt fra store selskaper til nærmest enkeltmannsforetak, sier Trond Severinsen, jurymedlem og konserndirektør for teknologi og utvikling i Akva Group.
– Hva tror du et slikt vekstprogram har å si?
– Selskapene som sitter med gode ideer kan få både finansiering og mentorer. En god del av oss i panelet har gått i fallgruver selv når vi har startet selskaper, og det kan vi spare dem for, sier han.
Selv synes han det er spennende å se etter de kommersielle mulighetene blant oppstartsselskapene. Flere av selskapene har ideer som vekker interesse hos Akva Group.
– Jeg kan ikke kommentere hvem akkurat nå, men det er et par-tre interessante. Det er fortsatt i en tidlig fase, sier Severinsen.
– Noen trenger mer drahjelp enn andre. Og jo tidligere man går inn i et innovasjonsselskap, dess større risiko er det. Det kan ta flere år før teknologien er moden og klar for kommersialisering. Da blir spørsmålet: Hvilken hest skal du spille på?
Skal vise seg frem for investorer
Tidligere i vår skrev Sysla om Hatch, et bergensbasert selskap som legger til rette for å finne fremtidens løsninger innen havbruk. Ocean of Opportunites ligner en del, hvor skalerbare bedrifter kan få et boost i jakten på å bli det neste store.
– Mange av selskapene kan virkelig lykkes. Hovedmålsetningen med programmet er at selskaper skal som lykkes i markedet og skape arbeidsplasser i regionen, sier Heskestad i Ocean of Opportunities.
I hovedprogrammet skal selskapene bygge nettverk, ha business-to-business-møter og bli rådført av flere etablerte selskaper. Mot høsten vil det arrangeres presentasjoner for investorer som kan være interessert i de forskjellige produktene.
– Programmet viser bredden av nye teknologiselskaper som retter seg inn mot havbruksnæringen. Det er en rekke utfordringer som næringen må løse, for å få til den veksten som regjeringen legger opp til, sier Heskestad.
– Dette er uhyre kjekt!
Kadettkoordinator Tor Egil Fjelde bobler nærmest over av glede. Siden 2010 har han og Maritimt forum hatt ansvaret for å holde oversikt over hvor mange som får kadettplass.
Kadettkoordinator Tor Egil Fjelde.
Oversikten har aldri vært penere.
– For første gang har alle elever som har registrert seg hos oss kommet om bord på et skip. Dermed får de fartstid som kadett og kan fullføre sin maritime utdanning.
Han forteller at de har fått henvendelser fra rederier som trenger kadetter, også etter at listen var tom.
– Så vidt jeg vet har dette aldri skjedd før. Et luksusproblem, slår Fjelde fast.
Les også: – Om vi slutter å ta inn lærlinger, vil samfunnet miste troen på oss.
Studenter som går ut fra maritime fagskoler og høyskoler, trenger 6 til 12 måneder seilingstid etter endt utdannelse for å løse ut sertifikater. Uten sertifikat kan de ikke gjøre tjeneste om bord på et fartøy.
Siden 2017 har 346 kadetter fått jobb på dekk og 173 i maskin.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
På venteliste i over fire år
Gjennom de mange årene med lange ventelister er det flere som har droppet ut fra studiet, og sagt fra seg plassen.
– Man har fem år på seg til å få fullført kadett-tiden, og dermed er det noen som har ventet så lenge at de ikke har kunnet fullføre utdanningen. Andre slutter å være tilgjengelige og blir strøket fra listen. I år er det snakk om et par-tre stykker, sier Fjelde.
Fakta
Maritim utdanning
For å jobbe på sjøen og løse maritime sertifikater kreves en teoretisk del gjennomført ved en maritim utdanningsinstitusjon og praksis gjennomført om bord på skip.
En maritim utdanning på videregående nivå, krever en praksisperiode som lærling før det oppnås fagbrev som matros eller motormann.
Et 3-årig studieløp på en maritim høgskole eller 2-årig fagskole, krever fartstid som kadett om bord på skip for å utløse maritime offiser-sertifikat innen nautikk eller maskin.
Den nasjonale kadettdatabasen er en ordning for studenter på fagskole og høgskole, innenfor fagene nautikk og maskin som trenger opplæringsplass. Kun studenter som har lagt seg inn i databasen, regnes som søkere til kadettplass.
Les også: Det mangler 500 opplæringsplasser til sjøs
Av de som nå har fått seg jobb har brorparten stått på venteliste siden 2016. Den lengste ventetiden registrert i år er fra 2013, og dette var altså siste sjanse for å kunne fullføre utdanningen.
Ved utgangen av 2015 var det 90 elever som sto uten opplæringsplass. Tallet fortsatte å øke, og i februar 2016 sto 120 kadetter uten plass. Det var rekordhøyt, og siden har antallet sunket.
– Kadettavtale bør fjernes
Da krisen sto på som verst i 2015 kom en egen avtale på plass som sørget for at rederiene ikke behøver å betale lønn til kadettene de tar om bord, men kun stå for kost, losji og forsikring.
I stedet utbetales opplæringstilskuddet som rederiene får fra Stiftelsen Norsk Maritime Kompetanse som en godtgjørelse til kadettene.
Daglig leder i Maritimt Kompetansesenter, Oddmund Nystad, mener det er på høy tid å kvitte seg med denne ordningen.
– Nå som køen av ledige kadetter er borte bør rederiene begynne å betale en levelig lønn til kadettene sine. Dette bør arbeidstakerorganisasjonene ta tak i, sier han.
Les også: Denne uvanlige jobbsøknaden tok helt av på Facebook.
Utbetalingen til kadettene ligger på mellom 7000 og 10.000 kroner i måneden mens de er om bord, som regel 6 eller 12 måneder.
– Østlandsrederiene er verst
Selv om alle har fått plass, mener kadettkoordinatoren Tor Egil Fjelde at flere rederier bør bli flinkere til å ta imot unge lovende.
– Jeg vil ikke nevne navn, for da får vi dem aldri med oss, men generelt kan jeg si at Østlandsrederiene er verst. Her er det mange store rederier som ikke har en eneste kadett, sier han.
Hurtigruten tok inn flest kadetter i fjor, 28 totalt. DOF, Solstad farstad, Eidesvik og Østensjø har også ligget helt i toppsjiktet, sammen med Fjord1, Norled og Boreal.
– Etter bølgedalen hos offshorerederiene har flere nå økt inntaket igjen. Odfjell hadde ikke tatt inn kadetter siden 2014, men i fjor tok de over 20, sier Fjelde.
Les også: Enorm cruise-interesse blant ungdom
Bildet over ble tatt sent mandag kveld, før Aasta Hansteen-plattformen ble festet i det første av 17 anker helt nord i Norskehavet.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om hva som har skjedd så langt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Torsdag for snart to uker siden startet slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen fra Digernessundet på sørsiden av Stord.
Det er den mest omfattende taueoperasjonen som er gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995.
Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
Mandag denne uken kom de frem, og nå holder de på med å ankre opp plattformen.
Se live-dekningen vår av de første dagene av slepet her, og live-dekningen fra første dagen fremme på feltet her.
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her – de nyeste sakene øverst:
Her finner de den første anker-kjettingen på 1288 meters dyp
Her finner roboten anker-kjettingen til gigantplattformen
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
Det var mannskapet på Skandi Skansen som fikk æren av å koble plattformen sammen med det første ankeret, som ligger på 1300 meters dyp.
Tirsdag ettermiddag kom andre ankerline på plass, etter at mannskapet på Olympic Zeus hadde hentet den ene enden opp fra havbunnen.
Tirsdag kveld begynte mannskapet på Skandi Skansen på den tredje ankerlinen, og derfra har det gått slag i slag:
Onsdag ettermiddag er Aasta Hansteen-plattformen festet i fire anker, og Skandi Skansen jobber med å feste den femte ankerlinen.
Hundreårsstorm
Normand Prosper, Skandi Vega og Skandi Iceman skal holde plattformen på plass frem til 9 av 17 ankerliner er koblet opp.
Med ni liner koblet opp vil plattformen være klar for en hundreårsstorm.
Allerede med tre liner på plass er den klar for en ettårsstorm, og en tiårsstorm med seks liner på plass, ifølge Statoil.
I faktaboksen øverst i saken kan du lese de tidligere sakene våre om slepet og oppankringen av verdens største spar-plattform på Norges dypeste felt.
Under ser du bildene vi har fått fra feltet det siste døgnet.
Olympic Zeus fotografert fra plattformen. Skipet som tilhører Fosnavåg-rederiet Olympic ventet på feltet da slepet kom frem mandag, og har nå festet to ankerliner til plattformen. Foto: Jan Ove Telle
Her kobles Siem Opal, som var med på slepet fra Stord, seg fri fra slepet. Skipet tilhører Kristiansand-rederiet Siem Offshore, hvor Kristian Siem er hovedaksjonær. Siem or også største aksjonær i Subsea 7, som har ansvar for slepet, med drøye 20 prosent. Siem Opal går tilbake til spot-markedet etter endt jobb. Foto: Morten Person/Statoil
Skandi Skansen, det andre skipet som ventet på feltet da slepet ankom, tar seg inn til plattformen for å frigjøre en ankerkjetting. Diameteren på sylinderen Aasta Hansteen-topsiden er montert på er 50 meter, og den stikker for øyeblikket 182 meter under havoverflaten. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Her er ROV-en på Skandi Skansen. Den fjernstyrte undervannsroboten har vært i sving siden mandag, og ROV-pilotene har funnet ankerkjettinger på 1288 meters dyp, inspisert fibertauene som utgjør mesteparten av ankerlinen og andre operasjoner med den. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Transocean Spitsbergen borer på feltet for Statoil. Foto: Bjørn Ivo Krokeide/Statoil
Dette bildet ble tatt ved 13-tiden onsdag og viser Olympic Zeus som slipper ut den fjerde ankerkjettingen etter at ankerlinen har blitt koblet sammen med plattformkjettingen om bord. Foto: Henning Selstad.
Velkommen tilbake til live-senteret!
Vi har hatt noen dagers pause mens Aasta Hansteen-plattformen har vært i åpent hav oppover norskekysten.
I dag kommer verdens største spar-plattform frem til feltet 300 kilometer vest av Bodø, og vi kommer til å følge oppankringen.
Har du spørsmål kan du legge dem inn øverst i dette feltet, så skal vi svare så godt vi kan. Om du har bilder av slepet fra de siste dagene, setter vi og pris på om du vil dele dem med oss. Det kan du enten gjøre øverst i dette feltet, eller du kan sende dem til oss på redaksjonen@sysla.no.
23 April 2018, 8:01 am
Dette er ruten slepet har tilbakelagt. Torsdag for 12 dager siden startet den 339 meter høye plattformen og fem av verdens kraftigste slepebåter fra Digernessundet på sørsiden av Stord. Nå er snart 900 nautiske mil tilbakelagt.
23 April 2018, 8:10 am
Hvis du vil lese deg opp på hva som har skjedd så langt, har du en oversikt over dekningen vår her - de nyeste sakene øverst:
Fra denne bua bak helikopter-dekket styrer de gigantslepet
Plutselig landet en ugle på helikopterdekket
Etter fire dager i strålende vær kom tåken
Her gjør de seg klare til det største slepet på norsk sokkel siden 1995
Slik blir slepet av verdens største Spar-plattform
Her gjør han seg klar til å feste gigantslepet. Se bildene!
Se live-sendingen vår fra Digernessundet
23 April 2018, 8:13 am
Normand Prosper, Siem Opal, Normand Ranger og Skandi Vega i formasjon foran slepet. Bak ligger Skandi Iceman og kontrollerer. Slepet har hatt en gjennomsnittsfart nordover på 2 knop. Bildet er tatt av Daniel Andrè Svartis om bord på Siem Pride, som forsynte slepet i helgen da de var like nordvest av Åsgard-feltet. Da var det 35-40 knop vind og tidvis tåke.
23 April 2018, 8:19 am
Når slepet kommer frem til feltet er de avhengige av et værvindu på 2-3 dager for å sette i gang oppankringen, så det kan bli noe venting.
Skipene Olympic Zeus og Skandi Skansen venter på dem når de kommer opp, og vil erstatte to av fartøyene som er med i slepet.
De skal hente opp fortøyningslinene fra 1300 meters dyp, og feste dem én etter én i plattformen.
Idet 6 av de 17 linene er festet, anses plattformen som “storm safe”, og resten av oppankringen kan fortsette i ro og mak.
Når plattformen er forankret, vil rørleggingsfartøyet Seven Arctic komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen.
23 April 2018, 8:20 am
Denne animasjonen viser ferden så langt og oppankringen slik den er tenkt å forløpe.
23 April 2018, 8:23 am
Nå nærmer det seg! Klokken 08.25 mandag morgen er det 2 nautiske mil igjen til feltet. Der ligger DOF-skipet Skandi Skansen og venter. Dette bildet er tatt av Krister Nesheim av skjermen om bord på Skandi Vega, det kraftigste skipet som er med på slepet. Til sammen har de fem slepebåtene nesten 1600 tonn trekkraft - Skandi Vega står for 350 av dem.
23 April 2018, 8:28 am
Aasta Hansteen-plattformen stikker nå 196 meter ned i sjøen. Skandi Vega, som dette bildet er tatt fra, er ett av to skip som tar imot informasjon om strømforholdene nederst på plattformen gjennom såkalt dopler-logger. Denne ifnormasjonen sendes videre til slepesjef Kenneth Aarset i Subsea 7, som sitter like bak helikopterdekket på Aasta Hansteen-plattformen. Dersom strømmen er sterk, må han ta hensyn til det og avpasse farten deretter. Det er de såkalte inntrekningsrørene nederst på platformen som setter begrensniinger for farten. Disse tåler ikke store vibrasjoner.
23 April 2018, 8:36 am
Utsikten fra broen til Skandi Vega mandag morgen. Etter første etappe var tilbakelagt forrige helg, gikk slepet fra 3-2 til 4-1 formasjon. Det vil si at fire skip drar i fartsretningen, mens Skandi Iceman ligger bak og kontrollerer fart og kurs. Foro: Krister Nesheim
23 April 2018, 8:50 am
Her er feltet! Dette er utsikten forover fra broen på Skandi Vega klokken 08.50. Skipet ligger ganske nøyaktig der Aasta Hansteen-plattformen skal ligge mens hun ankres opp. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
23 April 2018, 8:57 am
Som nevnt er slepesjef Aarset avhengig av et værvindu på noen dager for å sette i gang med oppankringen. Vi skal få høre hva han kommer til så snart vi kan. Her er siste varsel fra meteorologen i Stormgeo: Denne uken vil høytrykk bygge seg opp over Skandinavia, og lavtrykkene tar en nordlig bane mot Spitsbergen og sørover mot Vest-Europa.Et høytrykk fra Island kommer mandag til tirsdag inn i Norskehavet, før det bygger seg opp over Skandinavia og Finland utover i uken. Høytrykksrygg strekker seg da vestover til Norskehavet og helt nord i Nordsjøen. Dermed vil disse områdene få relativt svak vind og Hs under 2.0 m i perioder, men mandag en del dønning fra nordøst nord i Nordsjøen med nordøstlig kuling første del av dagen.Høytrykket over Skandinavia presser lavtrykkene inn mot Spitsbergen og sørover mot Vest-Europe, noe som gir perioder med kuling fra sørvest-nordvestlig retning i Barentshavet. I sentrale og sørlige deler av Nordsjøen ventes det økende østlig og sørøstlig kuling og sjø grunnet fronter fra lavtrykkene i sør som tidvis trekker nordover i disse områdene.
23 April 2018, 9:11 am
Her kommer slepet frem til feltet - video av Morten PersonYour browser does not support the video tag.
23 April 2018, 8:30 am
Videoen under er tatt av Morten Person i Statoil, som er om bord i DOF-skipet Skandi Skansen. Skipet har ventet på feltet de siste dagene, og gjort klar fortøyningslinene som skal ankre den gigantiske plattformen opp på 1300 meters dyp.
23 April 2018, 9:31 am
Foto: Morten Person, Statoil
23 April 2018, 9:33 am
Riggen som skimtes bak skipene er Transocean Arctic, og foran slepet skimtes såvidt Olympic Zeus, som skal være med på oppankringen av plattformen. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
23 April 2018, 9:39 am
Det er ikke bare i Norskehavet det er store ting i sving: forrige uke lå to plattformer til Johan Sverdrup-feltet i Haugesund. Nå er det ikke lenge til den første av fire plattformer er installert 160 kilometer vest av Stavanger.
23 April 2018, 9:44 am
Boreriggen Transocean Spitsbergen i forgrunnen. Den deltar i en borekampanje som omfatter seks produksjonsbrønner i Aasta Hansteen-lisensen for Statoil. Foto: Henning Selstad
23 April 2018, 9:46 am
Da vi snakket med slepesjef Kenneth Aarset forrige uke, kunne han fortelle at de hadde fått besøk av en ugle på plattformen midt under slepet. Hornuglen, som de døpte "Maggie" etter konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Margareth Øvrum i Statoil, forsvant etter ett par dager, men det var ikke siste gang en ugle skulle involvere seg i slepet av verdens største spar-plattform. For helgen dukket denne krabaten opp utenfor brovingen på Solstad Farstad-skipet Normand Ranger. Kaptein Eldar Kristoffersen fikk festet den på film før den fløy videre til et annet skip i slepet.
23 April 2018, 10:14 am
Vi unner oss et nærmere utsnitt av uglen, som etter alt å dømme ikke er den samme som befant seg på selve plattformen forrige uke. Den kan du se bilde av her.
23 April 2018, 10:16 am
Slepet nærmer seg posisjonen hvor de skal starte oppankringen. Mens de seks første ankrene festet må slepebåtene holde plattformen i posisjon. Foto: Morten Person, Statoil
23 April 2018, 10:31 am
Hele slepet kontrolleres fra bua bak helikopterdekket på Aasta Hansteen-plattformen. Cirka 70 meter over havet sitter Kenneth Aarset i Subsea 7, som har ansvaret for slepet, sammen med Herbjørn Haslum i Statoil. Aarset er i kontinuerlig kontakt med broen på de fem ankerhåndteringsfartøyene, og gir instrukser om de skal dra på mer, slakke av eller endre kurs. Akkurat den fasen vi går inn i nå er det grunn til å tro at han er ganske travel: Plattformen skal legges i riktig posisjon på feltet før til sammen 44.500 meter fortøyningsline skal hentes opp fra 1300 meters dyp og festes i plattformen for å ankre den opp. Når operasjonen starter må det være utsikter til 2-3 dager med tilstrekkelig godt vær til at operasjonen kan gjennomføres. Dette kommer slepeteamet til å bestemme seg for i løpet av kort tid. Her kan du lese hva slepesjef Aarset sa da vi intervjuet ham før helgen.
23 April 2018, 10:46 am
Vi var med under forberedelsene til Aasta Hansteen-slepet i Digernessundet på sørsiden av Stord, like ved Kværner, som har montert den gigantiske sylinderen som utgjør understellet sammen med den såkalte top-siden. I videoen over får du også møte kapteinen på Skandi Vega.
23 April 2018, 11:15 am
Ankomst feltet og Aasta Hansteen Spar snart klar for oppankring! #aastahansteen #subsea7 #statoil #eseamarine #intermoor
23 April 2018, 12:08 pm
#aastahansteen få timer frå feltet. #statoil #subsea7 #kikkert #spar
23 April 2018, 12:08 pm
Disse bildene av slepet er postet på instagram de siste dagene.
23 April 2018, 12:09 pm
Took a little detour and assisted #aastahansteen with some hose carg while under tow at 2knots #notaregulardayattheoffice @maritime.no #coolsailor #statoil #atlanticoffshore #psv picture by @tedvang98
23 April 2018, 12:09 pm
#aastahansteen
23 April 2018, 12:09 pm
Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne. Vanndybden i området er 1.270 meter. Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013. Reservoaret inneholder gass i sandstein av kritt alder i Niseformasjonen på om lag 3.000 meters dyp. Reservoarkvaliteten er god.Gass fra Aasta Hansteen skal transporteres i Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen. Lettolje skal lastes på tankskip og fraktes til markedet.Aasta Hansteen vurderes som et mulig tilknytningspunkt for nærliggende funn etter at feltet har gått av platå.Kilde: norskpetroleum
23 April 2018, 12:21 pm
Like etter klokken 12 mandag ser det slik ut fra broen på Skandi Vega. Helt til venstre i bildet ser du skipet Olympic Zeus, som har ventet på feltet sammen med Skandi Skansen. Olympic Zeus er nå på tur inn til plattformen for å klargjøre ankerkjettingene på plattformen for oppkobling. Disse har vært sikret til skroget under slepet. Foto: Knut Steinar Dyrkorn
23 April 2018, 12:26 pm
Siste nytt er at mannskapet på Skandi Skansen gjør seg klare til å plukke opp den første ankerlinen fra 1300 meters dyp, og gjøre den klar til å kobles fast. Slik det ser ut kommer de til å gå i gang med operasjonen med en gang, noe som i såfall vil si at slepesjefen anser værmeldingen for å være god nok.
23 April 2018, 12:31 pm
500 nautiske mil - 900 kilometer - er tilbakelagt. Skjermdump: vesselsvalue.com
23 April 2018, 12:45 pm
Aasta Hansteen-plattformen er like høy som Eiffeltårnet med sine 339 meter. Illustrasjon: Statoil
23 April 2018, 1:31 pm
Selv om Aasta Hansteen-plattformen er noe av det største som har blitt slept på norsk sokkel på årtier, er den betydelig mindre enn betongplattformene som ble bygget her til lands på 80- og 90-tallet. Her ser du Gullfaks C på vei gjennom Digernessundet, samme sted som ferden startat for Aasta Hansteen, i 1989. Bro-containeren det hele ble styrt fra skimtes såvidt foran boligkvarteret. Les mer her. Foto: Odd Furenes
23 April 2018, 1:37 pm
Dette bildet ble tatt av Jan Ove Telle i går, dagen før ankomst feltet. Like ved helikopterdekket er "tow control", kontrollsenteret hvor de kontrollerer slepeoperasjonen.
23 April 2018, 1:39 pm
Siste: Her har mannskapet på Olympic Zeus lagt skipet helt inntil plattformen for å gjøre klar ankerkjettingene. Foto: Morten Person, Statoil
23 April 2018, 1:41 pm
På denne tidlige illustrasjonen fra Statoil ser du hvordan plattformen skal se ut ferdig oppankret. De sorte linene, som skal fortøye plattformen, ligger nå på bunnen på 1300 meters dyp. Der er hver av de 17 linene festet i hvert sitt sugeanker. DOF-skipet Skandi Skansen skal plukke linene opp en etter en, og feste dem i plattformen, hvor de blir strammet opp av vinsjer.
23 April 2018, 1:54 pm
Hvis du nettopp har kommet følger vi altså oppankringen av Aasta Hansteen-plattformen, som kom frem til feltet utenfor Bodø i morgentimene. Har du noen spørsmål, kommentarer eller bilder? Del dem med oss ved å klikke "Send questions or comments" over og skrive inn der.
23 April 2018, 2:00 pm
Hvis du ikke fikk med deg utslepet fra Stord, kan du se deler av det her. I realiteten hadde slepet en fart på cirka 1,5 knop frem til de var forbi Marsteinen. Da skrudde de opp farten til 2 knop.
23 April 2018, 2:02 pm
Teknisk ukeblad skriver i dag at forankringslinene til Aasta Hansteen-plattformen er i fibertau, med en diameter på 26 centimeter og en bruddstyrke på 1900 tonn.
Hver av linene er 2,5 kilometer lange som strekkes ut og ned mot havbunnen og har en kjetting i hver ende, som koblingspunkt.
Om oppankringen skriver de videre at det er gjort noen modifikasjoner på noen av båtene, ved å installere en ramme på hekken, som gjør at kjettingen fra plattformen og til forankringslinen kan tas opp sideveis på fartøyet. Dette handler om å få kjettingen vekk fra propellen for å tåle tøffere vær under operasjonene.
23 April 2018, 2:18 pm
I går kveld klokken 23 kunne en så vidt skimte Olympic Zeus, Skandi Skansen og Transocean Spitsbergen på Aasta Hansteen-feltet fra plattformen. Foto: Jan Ove Telle
23 April 2018, 2:23 pm
Dette er alle båtene som deltar i Aasta Hansteen-slepet og oppankringen. Nede til høyre ser du rørleggingsfartøyet Seven Arctic. Det vil komme til for å feste de såkalte riserne, som skal levere gass fra Aasta Hansteen-feltet til plattformen, etter at den er ankret opp.
23 April 2018, 2:44 pm
Dette bildet fikk vi nettopp fra Statoils time lapse-kamera, som er montert på Skandi Vega. Her ser vi Olympic Zeus ta seg inn til plattformen for å klargjøre kjettingene for oppankringen. Nå melder Statoil at det er full konsentrasjon om operasjonen, og vi vil neppe høre noe fra noen som er involvert i slepet den neste timen eller så.
23 April 2018, 3:10 pm
Slepet foer ankomst - video Morten PersonYour browser does not support the video tag.
23 April 2018, 2:11 pm
Aasta Hansteen-feltet ligger på 1300 meters dyp - det dypeste som noensinne er utvunnet på norsk sokkel. Installasjon på så store dyp stiller store krav til vekten på utstyret, da løftevaierne som skal senke ned utstyret veier mye i seg selv. På dette feltet er utfordringen blant annet løst ved at bunnrammen ble installert i to deler - sugeankeret først og så strukturen oppå. De første delene på feltet ble installert allerede i 2014.
23 April 2018, 3:38 pm
Hvis du nettopp har begynt å følge oss - Aasta Hansteen-slepet ankom feltet i morges. Der lå Olympic Zeus og Skandi Skansen og ventet på dem. Nå er Skandi Skansen i gang med å hente opp de første forankringslinene, mens Olympic Zeus klargjør kjettingen fra plattformen for sammenkobling. Etter hvert vil to av de fem fartøyene som har slept den 339 meter høye plattformen fra Stord til Norskehavet bli dimmitert. Hvis du har kommentarer eller spørsmål kan du skrive dem inn i feltet over, så svarer vi deg så godt vi kan!
23 April 2018, 3:40 pm
Søndag skrev VG at det er anslått at det er 54 milliarder standard kubikkmeter gass i Aasta-feltet.
Med dagens salgspris på rundt 2 kroner per kubikkmeter betyr det verdier for 108 milliarder kroner.
Det har kostet 38 milliarder kroner å produsere plattformen.
Bellona-leder Frederic Hauge sier til VG at de har fulgt Aasta Hansteen meget nøye. Han får ikke regnestykket til å gå opp, og mener det burde vært igangsatt gransking for å forhindre et nytt Goliat.
Statoil avviser Hauges regnestykke, og påpeker at det nåværende estimatet på en kostnad på 38 milliarder, mot 34 milliarder budsjettert, i hovedsak skyldes svekket kronekurs.
Les mer hos VG.
23 April 2018, 3:49 pm
Aasta Hansteen-feltet skal driftes fra Harstad, av Statoils driftsområde i nord. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund.Flere bedrifter i Nordland har levert i investeringsfasen; Rapp Bomek i Bodø har levert branndører til plattformen, Momek på Mo har sørget for ankrene som skal holde den på plass, og Aker Solutions i Sandnessjøen har laget bunnrammene som skal stå på 1300 meters dyp under plattformen.
- Det er veldig bra at gassen fra Aasta Hansteen vil være med på å gjøre Europa grønnere. Gassen som produseres skal transporteres til Europa, der den vil bidra til kutt i klimagassutslipp gjennom å erstatte kull med gass, sier fylkesråd for næring Ingelin Noresjø (KrF) i Nordland fylkeskommue til Harstad Tidende.
23 April 2018, 3:55 pm
Nå som plattformen er 300 kilometer fra kysten er det vanskelig for skuelystne å følge med. Langs den første etappen, fra Stord til Marsteinen, og videre nordover på vestsiden av Sotra, var det mange som troppet opp for å se giganten passere. Dette bildet er tatt i Sund helt sør på Sotra for en uke siden. Foto: Bård Bøe
23 April 2018, 3:58 pm
Vi unner oss et tilbakeblikk til, mens vi venter på siste nytt fra feltet. Dette bildet ble tatt da plattformen passerte høyspentledningene over Langenuen - det mest kritiske punktet under hele slepet. Klaringen fra flammebommen var 20 meter. Plattformen måtte gis en piruett før passering, slik at denne pekte inn mot land for best mulig klaring. Foto: Statoil
23 April 2018, 4:00 pm
Nå ligger det an til at vi kan få en oppdatering fra feltet snart, sjekk innom utover!
23 April 2018, 5:03 pm
Time lapse med bilder fra Skandi Vega - StatoilYour browser does not support the video tag.
23 April 2018, 4:47 pm
FLERE DAGERS SLEP PÅ 20 SEKUNDER
Videoen under er satt sammen av bilder tatt av Statoil fra Skandi Vega gjennom de første dagene av slepet. Videoen begynner i Digernessundet i Stord, og viser utsikten i motsatt retning av fartsretningen, hvor DOF-skipet Skandi Iceman ligger bak og kontrollerer farten og kursen. De fire første dagene av slepet foregikk i glitrende vær, før tåken kom i Nordsjøen. Det kom også noe nedbør etterhvert.
23 April 2018, 5:49 pm
#aastahansteen #statoil #dof #subsea7 @sysla
23 April 2018, 5:53 pm
Fra Olympic Zeus er mannskapet nå i gang med å koble opp forankringen, melder Statoil. Dette bildet ble tatt fra Olympic Shipping-skipet for ikke lenge siden. Foto: Henning Selstad, Statoil
23 April 2018, 6:36 pm
ROV fra Skandi Skansen - Morten Person - StatoilYour browser does not support the video tag.
23 April 2018, 5:59 pm
Her senker mannskapet på Skandi Skansen ROV-en, en fjernstyrt undervannsfarkost, for å inspisere den 2,5 kilometer lange forankringslinen i fibertau. Målet med inspeksjonen var å se om det var tvist - det vil si mer enn en hel rotasjon på fibertauet - noe det ikke var. Det 26 centimeter brede fibertauet, med en bruddstyrke på 1900 tonn, er festet i ett av de 17 sugeankrene som ligger på 1300 meters dyp på Aasta Hansteen-feltet via en kjetting.
23 April 2018, 7:04 pm
Eva Sleire i Statoil opplyser klokken 19 at slepebåtene Siem Opal og Normand Ranger, som har slept plattformen fra Stord, er koblet fri og etter hvert dimmiteres. Skandi Iceman, Normand Prosper og Skandi Vega, som er de siste tre som har vært med på slepet fra Stord, blir på stedet og holder plattformen i posisjon mens den ankres opp.
23 April 2018, 7:10 pm
Vi avslutter live-dekningen for i dag - siste nytt finner du i saken over. Hvis du blar deg til bunnen av dette vinduet ser du dekningen vår med bilder og video utover dagen. Del gjerne med dine venner på Facebook, takk for at du var med oss!
23 April 2018, 9:52 pm
#morgen på #aastahansteen #offshore #vikingavant #eidesvik #sysla
25 April 2018, 3:06 pm
Dom säger att den är världens största, men jag vet inte jag. Nog har man sett större så att säga #aastahansteen #skandiskansen #teamskansen #skandiiceman #statoil #gobigorgohome
25 April 2018, 3:06 pm
Olympic Zeus in position to start hooking up the worlds largest SPAR Aasta Hansteen. Picture from Skandi Vega #olympicsubsea #yourpartnerinblueenergy #olympiczeus #advancedvessel #ocv #subsea7 #Statoil #aastahansteen #spar #hookup
25 April 2018, 3:06 pm
25 April 2018, 3:07 pm
