Kategoriarkiv: Offshore.no

Verftet har kjent oljekrisen på kroppen. Nå bygger det sin første bilferge.

Fredag ble det kjent at Westcon Ølen får kontrakt med fergerederiet Norled for å bygge den nye bilfergen mellom Hjellestad og Klokkarvik i Hordaland. Fergen skal ha elektrisk fremdrift med biodiesel som supplement. Det er første gang en ferge skal bygges på verftet i Ølen. – Vi har jo egentlig bygd offshorebåter og fiskebåter, og vært store på service på ferger, sier Endre Matre, leder for nybygg og teknisk ved Westcon. Ingen offshoreskip bestilt i fjor Ikke siden Stril Explorer ble overlevert Møkster i 2010, har det kommet et eneste offshoreskip ut fra dokken på Westcon. Forklaringen ligger i nedgangen i oljeservicebransjen. Sysla har tidligere skrevet om offshoresektorens dominans i verftenes ordrebøker. I 2014 utgjorde offshoreskipene 78 prosent av ordreboken til norske verft. To år senere var situasjonen snudd på hodet, og ikke ett eneste offshoreskip ble bestilt på norske verft i 2016. Nye tall fra Norsk Industri viser det samme for 2017: Ingen offshorefartøy ble bestilt ved norske verft. Illustrasjon: Norled Merket oljekrisen Nedgangen merket også Westcon Ølen. – Mye volum har forsvunnet i markedet, og derfor bygger vi volum utenom offshore for å utnytte kapasitetene ved anlegget, sier Matre. Siden har de tatt for seg mye fiskebåter, hvor de har to pelagiske fiskebåter som skal stå klar i løpet av 2019. Også den nye fergen skal stå klar i 2019, da i oktober. Les også: Verftet i Florø klarte aldri å omstille seg til offshore – Omstilling er det vanlige For Matre i Westcon er det alfa og omega i verftsindustrien å kunne omstille seg raskt. – Det er såre enkelt: Driver du verft, må du omstille deg hele tiden. Vi har omstilt oss frem og tilbake så lenge vi har eksistert. Omstilling er det vanlige, sier han. I og med at Westcon har gjort mye service og oppgradering på ferger, har de kjennskap til skipstypen. Løsningene ligger på arbeidsbordet, og konseptet er klekket ut lang tid i forveien. – Akkurat denne kontrakten har vi jobbet med i et halvår. For oss er dette en viktig kontrakt, sier Matre, som ikke vil fortelle hvor mye kontrakten er verdt.      

Statoil-ansatte reagerer: Oljeministeren innrømmer Equinor-tabbe i Stortinget

– Det stemmer ikke at de fem fagforeningene i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Jeg ble ganske opprørt da olje- og energiministeren uttalte dette, sier Anne Kristi S. Horneland, klubbleder Industri Energi Statoil Stavanger, til Aftenbladet. Hun reagerer på at Søviknes under høringen om navnebyttet på Stortinget torsdag sa dette: – Når det gjelder de tillitsvalgte, er jeg blitt opplyst at alle de fem foreningene i Statoil, både Industri Energi, Safe, NITO, Tekna og Lederne støtter styrets forslag om å bytte navn fra Statoil til Equinor, sa Søviknes. Opprinnelig viste også Statoil til støtte fra de fem nevnte foreningene, før dette ble korrigert til støtte fra alle de syv sentrale tillitsvalgte i foreninger som organiserer ansatte i Statoil – Industri Energi, SAFE, NITO, Tekna og Lederne. – Fryktelig merkelig Horneland mener saken splitter mer enn den samler. – Det er veldig mange ansatte som synes dette navnevalget er fryktelig merkelig, sier hun. – Statoil-navnet er solid og åpner dører internasjonalt. Så kastes det på båten for et intetsigende navn. Selv når mine britiske kolleger legger godviljen til, forbinder de «equi»-delen av navnet mest hester, sier Horneland. Hun har oppfordret medlemmer til å bruke retten til å stemme over forslaget på generalforsamlingen 15. mai på Forus. Drøyt 5000 Statoil-ansatte er organisert i Industri Energi i Statoil. – Det eneste håpet vårt er at dette utredes ordentlig før saken kommer opp for Stortinget 3. mai, men vi som er imot, kommer til å si fra om det under generalforsamlingen, sier hun. – Etter krav fra oss, ble saken også løftet opp på bedriftsforsamlingen, sier hun. – Selv opplever jeg at Søviknes er litt arrogant når han lener seg så totalt til Statoils styre og ledelse. Hvor er eierstyringen? Statoil forvalter jo ressurser på vegne av det norske folket, sier klubblederen. Hun konstaterer at saken har skapt grobunn for frykt om at dette er første skritt på veien mot nedsalg, oppsplitting av selskapet «og det som verre er». – Søviknes sier at dette ikke er noe mer enn et navnebytte, men folk tror ikke på ettersom ting har gått så fort og blitt bestemt i en veldig lukket prosess, sier hun. Intern konflikt i Industri Energi Per Steinar Stamnes, leder Industri Energi Statoil Sokkel, sier det er feil at Industri Energi støtter navnebyttet. Han sier det er riktig at de konserntillitsvalgte ikke kom med motforestillinger mot et navnebytte på et eget møte kvelden før navnesaken ble offentlig kjent. – Det er ikke behandlet internt hos Industri Energi Statoil, men er et personlig syn de har, sier han. Han opplyser også at Industri Energi Statoil sine representanter i Bedriftsforsamlingen gikk imot navnebyttet i sist møte og fikk støtte fra de andre ansatterepresentantene og flere av de aksjonærvalgte representantene. Han oppfatter Equinor som et ønske om å distansere seg fra både stat og olje.   Samme dag offentliggjorde Labråthen og Industri Energi Statoil at Equinor-forslaget kom som en stor overraskelse på ansatte og foreningens medlemmer og at Industri Energi i Statoil ikke har hatt noe ønske om å bytte ut Statoil-navnet. Les hele saken på aftenbladet.no.

Første Johan Sverdrup-plattform løftes på plass i Nordsjøen

Noe stort er på gang ute i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Den første plattformen står snart på egne bein på Johan Sverdrup-feltet, skriver Aftenbladet. Men først skal mange tusen tonn stål på plass. Da frakteskipet Dockwise White Marlin forlot Aibel-verftet i Haugesund torsdag, var det siste etappe på en ferd som startet i Sør-Korea 25. februar. Da var Samsung Heavy Industries ferdig med to av tre moduler som skal utgjøre stigerørsplattformen på Johan Sverdrup – én av fire plattformer på oljefeltet i første fase av utbyggingen. Løfter lørdag Ute i Nordsjøen har understellet stått og ventet siden i fjor sommer. Nå er det bare overkroppen som venter. 400 personer er med på jobben som skal gjøres ute i havet. Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene – I løpet av lørdag vil den første modulen være løftet på plass ute i Nordsjøen. Selvsagt må vi ta værforbehold med denne type operasjoner. Men går alt som planlagt, vil hele installasjonen være ferdig tidlig neste uke, sier talsperson Eskil Eriksen i Statoil. I pluss Johan Sverdrup-feltet er blant de fem største oljefeltene på norsk sokkel. Plattformene skal drives med elektrisk kraft fra land. Utbyggingen av feltet er blitt karakterisert som selve redningen for norsk oljeindustri, som fikk seg en skikkelig trøkk da oljeprisen sank. Etter de opprinnelige planene skulle første del av utbyggingen koste 123 milliarder kroner, men dette er nå redusert til 88 milliarder – en reduksjon på rundt 30 prosent. Dermed er også den såkalte balanseprisen – oljeprisen Statoil trenger for at driften av feltet skal gå i pluss – redusert til under 15 dollar per fat for første del av utbyggingen. Fredag lå oljeprisen rett i underkant av 74 dollar. I Haugesund har plattformdelene fått montert to offshorekraner. Ute i Nordsjøen møtte de i morgentimene fredag den tredje modulen, som har ankommet direkte fra Sør-Korea på eget frakteskip. Ferdig montert vil stigerørsplattformen veie 22.000 tonn. To av fire plattformer til første utbygging av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen lå denne uka ved Aibel-verfet i Haugesund. Boreplattformen, bak til venstre, skal ut i Nordsjøen i sommer. Stigerørsplattformen, her ved to av tre moduler, blir installert offshore i helga. Foto: JAN ARNE WOLD/STATOIL – Hva gjør en stigerørsplattform? – Den første utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet skjer med fire plattformer. En boligplattform skal huse de som skal jobbe der ute. På prosessplattformen behandles og skilles olje, gass og vann. Så er det boreplattformen, som borer brønnene. Stigerørsplattformen blir som et viktig veikryss på feltsenteret. Her får vi inn kraften fra land som skal drive alle plattformene, og store mengder olje og gass skal sendes til henholdsvis Mongstad og Kårstø, sier Eriksen. På stigerørsplattformen har Statoil også satt av plass på dekk til nyvinninger. – Vi forventer at teknologien vil utvikle seg, for å øke utvinningen fra feltet. Så da har vi satt av ledig plass på plattformdekket for fremtidig teknologi, sier Eriksen. Boreplattformen ferdigstilles nå på Aibel-verftet i Haugesund. Den er neste plattform ut, og skal på plass i sommer. Ny runde venter At det nå lå to Johan Sverdrup-plattformer side ved side i Haugesund, er for Eriksen et klart tegn på at prosjektet snart er ferdig. – Når vi nå installerer den første plattformen ute i Nordsjøen, går vi inn i den avsluttende fasen av prosjektet. Det er omfattende, krevende og spennende. Vi har lang erfaring med denne typen operasjoner og har planlagt den grundig. Men det er komplekst, så vi må være ekstra på tå hev. Statoil begynte i vinter også med kontraktstildelinger for andre fase av utbyggingen. Her skal det investeres for 45 milliarder kroner. Produksjonen fra første del av utbyggingen skal begynne i slutten av 2019, mens andre fase skal være i gang i 2022. Da vil produksjonen øke fra 440.000 til 660.000 fat hver dag.

Oljeprisen stupte etter Trump-tweet

Dagens nyhetsbrev Helt siden januar 2016 har oljeprisen gått stødig oppover – bare i april har prisen på nordsjøolje steget med over fem prosent. Klokken halv tolv fredag hadde, da oljeprisen hadde karret seg opp til 74 dollar fatet, kom USAs 45. president, Donald Trump, med en dristig påstand på Twitter. Den amerikanske presidenten erklærte nemlig oljeprisen for “kunstig høy”. – (…) vi vil ikke akseptere det, skrev lederen av verdens tredje største nasjon rangert etter oljeproduksjon. Litt over en time etter påstanden ble publisert hadde oljeprisen sunket med 1,43 prosent. Ifølge E24 svarte Saudi-Arabias energiminister, Khalid al-Falih, på Trumps påstand: –Det finnes ikke noe som heter kunstige priser. At oljeprisen er kunstig høy er ikke alle enige i. Derimot er den ifølge råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB “svimlende billig”, det skriver Dagens Næringsliv i dag. Schieldrop har tro på at prisene skal stige ytterligere og sier videre, ifølge DN, at man bør kjøpe så raskt som mulig før prisene går opp i takt med høyere front priser. Analytikeren henviser til såkalt kombinasjonshandel av kontrakter hvor man kjøper nå og får levert oljen på et avtalt tidspunkt lengre frem i tid. Han peker ifølge avisen på fem årsaker til at prisene kommer til å stige ytterligere: OPECs produksjonskutt Store problemer i det oljeproduserende landet Venezuela Den globale veksten i etterspørselen etter råolje er fortsatt sterk Sanksjoner mot Iran Sanksjoner mot Russland som mulig kan ramme også olje Energiminister Khalid al-Falih sa også fredag at verdensøkonomien kan har “kapasitet til å absorbere høyere priser”, det skrive Financial Times i dag. Ifølge avisen er dette et signal om at OPEC, som møtes nå rett før helgen, ikke har tenkt å øke produksjonen i neste periode, men å opprettholde kuttene i tilbudet. Dette til tross for global etterspørselsvekst. OPEC har de siste 16 månedene kuttet oljeproduksjonen fra kartellet med 1,8 millioner fat hver dag. Ønsket effekt er å heve prisen på råolje. Torsdag denne uken nådde oljeprisen en milepæl med høyeste pris siden 2014, det skriver Financial Times. Samme avis skriver at det er sannsynlig at kuttene vil bli opprettholdt inn i 2019. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Få også med deg: Analytiker Halvor Strand Nygård i SEB kuttet denne uken anbefalingen på Statoil fra «kjøp» til «hold», og ser ikke så mye mer oppside i Aker BP heller. (Finansavisen) Boreentreprenørselskapet Odfjell Drilling skriver i en melding at de har lykkes med å hente inn 1,368 milliarder kroner i en rettet emisjon, og at det utstedes 38 millioner nye aksjer til en tegningskurs på 36 kroner per aksje. (E24) Oljeprisen har steget til det høyeste nivået siden 2014. Markedet priser inn økt geopolitisk risiko, ikke minst muligheten for en kollaps i kjernekraftavtalen med Iran. (E24)

Blir UK første G7-land som lovfester nullutslipp?

Anne Jortveit Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på ho her. UK MED LOV OM NULL UTSLIPP I 2050? Storbritannia kan bli det første G7-landet med lovfestet mål om null klimagassutslipp. Denne uken skriver flere medier at UKs klimaminister Claire Perry har bedt regjeringens uavhengige klimarådgivere – Committee on Climate Change (CCC) – om å vurdere landets klimapolitikk og klimamål. Ministeren ønsker å se på muligheten for å lovfeste at UK skal bli et nullutslippsland innen 2050. Får Perry gjennomslag i den konservative regjeringen kan UK ta en klimapolitisk lederrolle på «en nesten surrealistisk fornuftig måte» som skribent David Roberts i Voxkaller det. Samme mann skriver at uansett hva man tenker om muligheten for å få omsatt et slikt mål til praktisk politikk, vil målsettingen være «a Very Big Deal» og et signal til resten av verden om at rike land tar Paris-avtalen alvorlig. Slik det ligger an nå vil Storbritannia ikke nå dagens klimamål uten nye og store politiske grep, som et tidligere forbud mot nye bensin- og dieselbiler, krav om større energieffektivitet i bygg og økte investeringene i fornybar energi, skriver Unearthed. I kjølevannet av det ambisiøse utspillet fra Clair Perry drøfter Isabella Lövin i en kronikk i The Guardian hva det innebærer for et land å være en å kalle seg «klimaleder». Lövin er Sveriges visestatsminister og minister for internationalt utviklingssamarbeid og klima. Hun mener at det å være et land som leder an i klimaarbeidet i det minste må innebære at nasjonen har en vedtatt plan som sikrer at landet leverer sin rettferdige andel av forpliktelsene i Paris-avtalen. FORNYBAR-FARTEN MÅ ØKES x 6: Hver uke renner det på med gode nyheter om store, nye fornybarprosjekter – fra mange kriker og kroker i verden. Men tempo må opp og omfang må øke om vi skal ha noen som helst slags mulighet til å nå målene i Paris-avtalen. Det slår Det internasjonale byrået for fornybar energi – IRENA – fast i sin nyeste rapport. Fornybar energi må fases inn minst seks ganger så raskt som nå om verden skal holde løftene i klimaavtalen fra desember 2015, ifølge IRENA. Rapporten Global Energy Transformation: A Roadmap to 2050 viser at fornybar energi og energieffektivitet i kombinasjon kan gi over 90% av de nødvendige kuttene i energirelaterte CO2-utslipp. Ja, det vil koste, viser rapporten, men det gir også store besparelser. Fornybar energi forurenser ikke i form av skadelige utslipp og bidrar heller ikke til kostbare klimakatastrofer. Nettstedet CleanTechnica har en fin gjennomgang av rapportens hovedpoeng, rapporten anbefales dessuten på det sterkeste av Jeremy Leggett – mannen bak blant annet Solarcentury – han skriver følgende på twitter: -Congratulations to @IRENA for such a comprehensive report. I think we can and will end up going faster, barring upsets involving the populist right / geopolitics amok. But that’s just one person’s view, and this is one amazing consensus report. Recommended. På Klimavakten får du for øvrig en fersk og forståelig gjennomgang av de samlede tallene for investering i fornybar energi verden over i 2017. KLIMASØKSMÅL – NÅ OGSÅ FRA PRÆRIEN: Villbranner, tørke og alvorlige stormer er kostbare konsekvenser av klimaendringene – og nå skal de som mer enn andre har skylda få betale. Det mener fylkene Boulder og San Miguel i Colorado. Sammen med universitetsbyen Boulder – vakkert plassert ved foten av karakteristiske Flatirons i Rocky Mountains – går fylkene nå til sak mot to oljeselskaper; Exxon Mobil som har sitt hovedkvarter i Texas og den canadiske oljegiganten Suncor Energy. I søksmålet understreker anklagerne at fossilt brensel som selges av disse selskapene bidrar til klimaendringer. Klimaendringene har allerede bidratt til at villbranner, tørke og alvorlige stormer i dette området har forverret seg. Dette igjen påvirker viktig næringsvirksomhet som landbruk og turisme. Slikt er dyrt og nå vil lokale myndigheter at forurenserne skal betale, skriver The New York Times: -Our communities and our taxpayers should not shoulder the cost of climate change adaptation alone. These oil companies need to pay their fair share. Det sier Suzanne Jones, ordfører i Boulder. Tidligere tilsvarende klimasøksmål i USA har kommet fra byer og fylker ved kysten, som allerede har merket at flom, overvann og havnivåstigning koster skjorta i form av blant annet forebyggende infrastruktur. Dette er første gang denne typen søksmål kommer fra det amerikanske innlandet, men det blir neppe den siste… Exxon Mobil har avvist anklagene. Suncor Energy lar nok også høre fra seg i løpet av kort tid. 10% AV STRØMMEN I UK FRA OFFSHORE VIND: Våre naboer sydvest i Nordsjøbassenget slår seg opp som storinvestorer i offshore vind. Denne uken melder statens eiendomsforvalter Crown Estate om nye, imponerende rekorder for britenes satsing innen offshore vind. I sin 2017-utgave av «Offshore Wind Operational Report» kommer det frem at fjoråret ble det travleste året noensinne. Da forsynte havvindmøllene 5,3 millioner britiske hjem (om lag 20 prosent av totalen) med strøm. Dette bidro til å kutte 8.6 millioner tonn CO2. Ved slutten av året var 33 havvindparker i full drift – med til sammen 1762 turbiner. Åtte nye parker er under konstruksjon. Slik det ser ut nå vil havvind bidra med hele 10 prosent av UKs strømforsyning i 2020. Det grønne skiftet kan gi både verdiskaping og arbeidsplasser for den som ikke går med ryggen inn i fremtiden. Da norsk politikk i sin tid diskuterte å være med på det fornybare eventyret til havs var konklusjonen etterhvert at det ville bli alt for dyrt. I 2010 skrøt daværende næringsminister Trond Giske av at «Norge skal være med på det neste store industrieventyret til havs». Året etter hadde den rød-grønne regjeringen kommet på motsatte tanker, politisk rådgiver i OED – Senterparteits Ivar Vigdenes – ga markedetskylden for regjeringens jojo-strategi. TOTTENHAM DROPPER ENGANGSPLAST: Vi tar enda en tur innom naboene i sørvest og avslutter med det som trygt kan kalles en folkelig gladsak med stort forbildepotensial: Fotballklubben Tottenham Hotspur – som for tiden ligger og vaker på en fjerdeplass rett under Liverpool og med skarve to poeng mindre enn sistnevnte – annonserte denne uken at klubben vil fase ut bruken av engangsplast etter neste sesongs åpning av deres splitter nye stadion (med plass til 62 000 tilskuere – med andre ord en stor kundegruppe…) Rørepinner til teen og kaffen, sugerør  og skje, kniv og gaffel i engangsplast blir bannlyst. Klubben vil også fase ut plastikkposene sine. Men kanskje viktigst: Tottenham vil bruke egen innkjøpsmakt og kreve reduksjon av plast når det skal inngås kommersielle kontrakter. Alt dette kan du lese mer om på klubbens hjemmesideeller på dailymail.co.uk. Ihuga Tottenham-fan Erik Solheim – leder  for FNs miljøprogram og assisterende generalsekretær i FN –  gratulerte entusiastisk på twitter da han hørte om saken tidligere i uka: –  Well done @SpursOfficial! We all need to do our bit to #BeatPlasticPollution Her er det bare for norsk fotballklubber å henge seg på – kanskje Odds Ballklubb vil lede an? Der er tidligere sjef i Miljøstiftelsen ZERO daglig leder og  Einar Håndlykken lovet i desember i fjor at Odd nå skal samle inn mikroplast fra kunstgressbanene sine – i følge NRK. Ser man på nyheten fra Tottenham i et makroperspektiv åpner det seg interessante problemstillinger. I mangt et foredrag fra topper i oljenæringen trekkes plastprodukter frem som det som skal sikre næringens leveranser og avanser når transportsektoren sakte, sakte – men sikkert – elektrifiseres. Omtrent 19 prosent av norsk olje selges til industri og petrokjemi i følge tall fra Oljedirektortatet. Hvis flere gjør som Tottenham i nær fremtid kan mulighetene for å selge olje til plastformål skrumpe vesentlig inn. Denne uken besluttet for eksempel statsminister Theresa May at sugerør i plast simpelthen skal forbys i UK, skriver Financial Times, 60 britiske festivaler skal forby engangsplast (inkludert plastflasker) i et initiativ som har fått navnet Drastic on Plastic, skriver The Guardian. Fra den andre siden av kloden meldes det at Queensland og Western Australia vil forby lette engangsposer for å komme på linje med flere andre områder down under som allerede har vedtatt forbud. Dette bare som noen få av flere gode plastnyheter fra uken som snart er over.

Her tar de fiskebåten på fersken

Videoen under ble filmet av et overvåkningsfly tidligere denne uken. Kystverkets overvåkningsfly oppdaget denne uken et fartøy som kastet store mengder søppel rett på havet. Videoen er oversendt @Sjofartsdir, som håndterer dette videre. #renkyst #miljø pic.twitter.com/NNQ8KfGFrG — Kystverket (@Kystverket) April 20, 2018 Den viser det myndighetene mener er et britisk fiskefartøy som dumper søppel rett på sjøen. – Synes ikke noe om det Saken ligger nå hos Sjøfartsdirektoratet. – Direktoratet fikk varsel om saken fra Kystvakten, samt tilsendt kopi av opptaket. Basert på denne informasjonen gjennomførte vi torsdag en havnestatskontroll på fartøyet, sier avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet Alf Tore Sørheim i en pressemelding. Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet sier til Sysla at havnestatkontrollen ble gjennomført da skipet ankom Tromsø i går, torsdag. – Vi synes vi ikke noe om at det kastes søppel over bord, noe som heller ikke er tillatt, sier Aarhus. Varsler overtredelsesgebyr Basert på havnestatskontrollen og opptaket fra overvåkingsflyet er fartøyet varslet om at det vil bli vurdert å ilegge overtredelsesgebyr. – Størrelsen på et eventuelt gebyr vil avhenge av flere forhold – hvilken type søppel for eksempel. Det er forskjell mellom oppløselig papp og plast eller olje, sier Aarhus. – Men vi ser alvorlig på all type forurensing, fortsetter han. Det er ofte vanskelig i slike saker å bevise hvem som har kastet søppel på havet, men i denne saken har en gode opptak av det som har skjedd, melder direktoratet. – Så er det viktig å påpeke at saken skal følges opp og vurderes før endelig konklusjon rundt overtredelsesgebyr fattes, påpeker avdelingsdirektør Sørheim.

Disse skipene skal drives frem av strøm

Dagens nyhetsbrev Flere rederier satser på skip drevet ved hjelp av elektrisitet fra gigantiske batteripakker. Color Hybrid fra Color Line – som vil bli verdens største hybridgferge – og Hurtigrutens MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen – som bygges ved Ulstein Verft – er bare tre av mange eksempler på elektrifisering i skipsindustrien. I dag har det kommet meldinger fra ikke mindre enn tre rederier, deriblant Hurtigruten, om overgang til batteridrevne alternativer. Hurtigruteskipene skal gå på gass og strøm Foto: Carsten Pedersen/Hurtigruten Den kanskje største nyheten kommer fra Hurtigruten som skal oppgradere seks av sine skip med LNG-motorer og batteristøtte. Det betyr at nesten alle skipene Hurtigruten eier skal gå fra diesel-drift og over til flytende naturgass og elektrisitet. Rolls-Royce Marine er selskapet som har fått intensjonsavtalen av Hurtigruten, og som skal levere de nye motorene. Leveransen er bestemt til å være ferdig innen 1. januar 2021. Dette er på samme tid som den nye kystruten som vil driftes av Hurtigruten og Havila starter opp. 40 ganger størrelsen av et el-bil batteri Det er ikke bare turister som reiser langs norskekysten som får oppleve el-drevne maritime fremkomstmidler. Også fjordturistene skal få nyte godt av elektrisitetsdrevne båter. Det kan turistselskapet The Fjords melde om i dag. Turister som skal mellom Gudvangen og Flåm skal nemlig seiles rundt på et batteri, 40 ganger så sterkt som hos en el-bil. Brødrene Aas i Hyen har levert sin første båt uten forbrenningsmotor. Prisen for vidunderet er ifølge meldingen 144 millioner kroner. Planen er å ta i bruk skipet fra midten av mai i år. Båten som kan frakte 400 passasjerer og kjøre 30 nautiske mil før den må lades i tjue minutter, krever så stor kapasitet at det lokale kraftnettet ikke har mulighet til å lade Future of the Fjords direkte. Løsningen er at The Fjords og Brødrene Aa sammen har utviklet en kraftladingsstasjon i vannkanten i Gudvangen, som har en batteripakke på 2,4 MWt. Westcon skal bygge batteridrevet miljøferge Fergerederiet Norled, som drifter en rekke ruter langs norskekysten, melder i dag at de har bestilt en batteridrevet ferge fra et norsk verft.  – Vi er glade for a? kunne konstatere at norske verft er konkurransedyktige med utenlandske verft, sier teknisk direktør Sigvald Breivik i Norled. Westcon skal nemlig bygge nyskapingen ved sitt verft i Vindafjord i Rogaland. Den nye fergen er en såkalt enskrogs pendelferge i aluminium, og er ifølge Norled den første av sitt slag. Nyvinningen skal ta over etter MF Ampere, som var verdens første batteridrevne bilferge. Den elektriske fergen skal kunne drives helt eller delvis med elektrisk kraft over strekningen Hjellestad og Klokkarvik i Hordaland. Kapasiteten er satt til å være 16 biler, eller to vogntog på 52 tonn hver .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Få også med deg: Shippingbransjen forbereder seg på strengere klimakrav globalt. – Det er særlig én ny teknologi som blir viktig fremover, mener Prototech-leder. Omsetningen steg til 288,8 millioner kroner i kvartalet, fra 276,3 millioner kroner samme tid i fjor. Bunnlinjen ble imidlertid mer enn halvert for Scatec Solar. (E24) Baltic capesize-indeksen stiger torsdag nye 17,6 prosent til 13.665 dollar dagen. Gårsdagens oppgang var 19,9 prosent, men indeksen er likevel ned 9,7 prosent hittil i år. (Finansavisen) Analytiker Halvor Strand Nygård i SEB kuttet denne uken anbefalingen på Statoil fra «kjøp» til «hold», og ser ikke så mye mer oppside i Aker BP heller. (Finansavisen) Ship Finance International henter inntil 1,34 milliarder kroner til nye skipskjøp. (Finansavisen) Siem Offshore ender høyst ufrivillig opp som største eier i et subseaselskap i Malaysia. På børsen faller aksjen. (Finansavisen) Ivar Løge har ståltro på laks og har sittet ­fullastet under hele opp­gangen.­ Det har gjort ham over 15 ­millioner kroner rikere. (Finansavisen) Statoils navnebytte bør utsettes til Stortinget har drøftet saken, mener Ap og Sp. Men ingen var påmeldt til torsdagens komitéhøring i saken. (DN) Boreentreprenørselskapet Odfjell Drilling skriver i en melding at de har lykkes med å hente inn 1,368 milliarder kroner i en rettet emisjon, og at det utstedes 38 millioner nye aksjer til en tegningskurs på 36 kroner per aksje. (E24) Oljeprisen har steget til det høyeste nivået siden 2014. Markedet priser inn økt geopolitisk risiko, ikke minst muligheten for en kollaps i kjernekraftavtalen med Iran. (E24)  

De har tatt på seg ansvaret for å sende Harrier ut av landet

Fakta Lasteskipet Harrier I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør­-Asia. Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jæren og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og har ligger nå på opplagsplass ved Farsund. Havnen som først pliktet å ta imot skipet, har lidd store tap i kjølvannet av den uavklarte situasjonen. I slutten av januar 2018 hadde GMC Maritime over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet. Stavanger-selskapet vurderer nå rettssak mot staten. Kystverket har slått fast at alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet. Men det er fortsatt et åpent spørsmål om eierne av «Harrier» vil betale det de skylder. Kilde: BT og Aftenbladet Lasteskipet «Harrier» (tidligere «Tide Carrier» og «Eide Carrier») har ligget i arrest siden i fjor, etter det norske myndigheter mener var et forsøk på å sende skipet til ulovlig opphugging i Pakistan. Harrier har i lenre tid ligget på opplagsplass i Farsund, hvor den har vakt frustrasjon både fra GMC Maritime, ordføreren og havnefogden. – Tatt lang tid å finne villige eksportører Ifølge seksjonssjef i Miljødirektoratet, Pål Spillum, har det tatt lang til å finne noen som er villige til fjerne skipet. – For å kunne eksportere skipet ut av Norge, kreves det en norsk eksportør. Så snart rederiet har dette på plass kan vi starte saksbehandlingen, sa han til Sysla forrige uke. Nå har endelig en slik eksportør meldt seg villig til å fjerne skipet, som er definert som spesialavfall. – Et skip med denne historikken og størrelsen er helt klart et spesielt tilfelle. Dette er en eksport vi ikke tar lett på, sier Ingrid Bjørdal, direktør for compliance i Norsk Gjenvinning. Hun forteller at selskapet har gått flere runder med norske myndigheter, samt utført en rekke risikovurderinger, før de besluttet å ta på seg oppdraget. – Økonomien en risikofaktor Havnen som først pliktet å ta imot Harrier, har lidd store tap. I slutten av januar 2018 hadde GMC Maritime over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet. – Dette har vi sett på som en risikofaktor. Det har vært viktig for oss å ta denne økonomiske situasjonen med i betraktningen rundt eksport-oppdraget, og vi har hatt tett dialog med rederiet og knyttet en rekke forpliktelser, uten at jeg vi gå nærmere inn på avtaleforholdene, ser Bjørdal. Forrige uke fikk skipet en halv million i bot for å ikke ha sendt posisjonen sin via AIS-sender, samt sluppet ut ulovlige mengder svovel. Skal til Tyrkia Det er Julia Shipping som eier Harrier, og som har inngått kontrakt med Norsk Gjenvinning. Julia Shipping eier skipet frem til ankomst ved verftet SÖK Denizcilik ship recycling i Tyrkia. Miljødirektoratet har pålagt skipet å bli liggende i Norge, inntil de har behandlet og godkjent eksportsøknaden fra Norsk Gjenvinning. Deretter skal søknaden godkjennes av tyrkiske myndigheter. Dette kan ta flere måneder. Bjørdal forsikrer om at Norsk Gjenvinning har hatt en grundig sjekk av anlegget i Tyrkia for å sikre at både miljømessige og menneskerettslige regler er overholdt. – Denne saken viser viktigheten av at virksomheter er bevisst hva som ansees som avfall. Vi er glade for å kunne bidra til at Harrier kan forlate skjærgården utenfor Farsund og bli resirkulert forsvarlig. Vi håper samtidig dette kan øke kunnskapen og bevisstheten knyttet til lovlig avfallseksport, sier Jon Bergan, divisjonsdirektør i Norsk Gjenvinning. Dette blir første gang Norsk Gjenvinning eksporterer et skip. Det er Julia Shipping som står ansvarlig for selve transporten, og det er foreløpig usikkert hvorvidt skipet skal slepes eller gå for egen maskin til Tyrkia.

Nesten alle hurtigruteskipene skal gå på gass og strøm

Hurtigruten og Rolls Royce Marine har inngått en intensjonsavtale om å levere LNG-motorer med støtte av batteripakker til skipene. LNG er flytende naturgass, og kjent som et mer miljøvennlig alternativ til diesel og råolje. Dagens hurtigruteskip går på diesel, og minst seks av dem skal få LNG-motorer med støtte av batteripakker. I tillegg inngår opsjon på ytterligere tre hurtigruteskip i intensjonsavtalen med Rolls Royce. Oppgraderingen skal være klar 1. januar 2021, da den nye kystruten som skal driftes både av Hurtigruten og Havila starter opp. Sysla oppdaterer saken.