– Politisk usikkerhet i Midtøsten har igjen kommet i forgrunnen de siste dagene. I skrivende stund har usikkerhet rundt de neste skrittene i Syria og Jemen hjulpet til med å løfte prisen på råolje av Brent-kvalitet over 70 dollar fatet, heter det i en IEA-rapport som ble lagt fram fredag.
USA og Frankrike har truet med rakettangrep mot regjeringen i Syria som svar på det antatte kjemiske angrepet i byen Douma. Russland har varslet at rakettene kan bli skutt ned.
Et kutt i oljeproduksjonen til OPEC-landene og Russland har også bidratt til å løfte oljeprisen, ifølge IEA. Organisasjonen mener det virker som landene overholder avtalen om produksjonskutt som ble inngått i 2016.
IEA påpeker imidlertid at prisen kan bli presset nedover igjen hvis handelskonflikten mellom USA og Kina forverrer seg.
Dagens nyheter
I dag sendte Seadrill inn sin årsrapport til de amerikanske myndighetene, og det er på ingen måte oppløftende lesning.
Både Seadrill og datterselskapene North Atlantic Drilling (NADL) og Sevan Drilling kan vise til enorme tap.
Store deler av fjoråret har gått med til restrukturering av riggselskapet, som har vært under konkursbeskyttelse i USA siden september i fjor.
I februar i år kom nyheten om at Seadrill hadde klart å enes om en ny løsning med sine kreditorer.
Løsningen innebar at kreditorene som ikke deltok fra starten av ville få bedre uttelling både ved tegningen av obligasjonslånet, som ble økt til 880 millioner dollar, og emisjonen på 200 millioner dollar. John Fredriksen ville eie opp mot 30 prosent av selskapet etter restruktureringen, skrev DN.
Mandag denne uken kom meldingen om at Seadrills redningsplan var i boks, og selskapet steg til værs på børsen.
I årsrapporten for fjoråret kommer det frem at Seadrill hadde et negativt resultat etter skatt på 3,102 millioner dollar. Det tilsvarer cirka 24,1 milliarder kroner.
Det enorme tapet skyldes underskudd på driften og omfattende nedskrivninger. Selskapet har blant annet skrevet ned sine finansielle investeringer for 841 millioner dollar.
Det er også bokført tap på 245 millioner dollar relatert til salg av rigger, samt nedskrivninger på 696 millioner dollar for fire nye boreskip.
Datterselskapet NADL hadde et negativt resultat på 286,4 millioner dollar av inntekter på 257,5 millioner. Driftsresultatet endte på 133 millioner dollar.
Sevan Drilling hadde et netto tap på 500,1 millioner dollar i 2017. Inntektene var på 144,9 millioner dollar. Driftsresultatet endte på minus 405,7 millioner dollar.
Vil du ha nyhetsbrev rett i innboksen? Her kan du abonnere.
Få også med deg:
Fredag morgen gikk alarmen på Goliat-plattformen til Eni etter brann i badstuen. Ingen er skadet.
To målere som skal registrere strømforholdene på 196 meters dyp må byttes ut. Siden klokken 6 i morges har gigantslepet Aasta Hansteen ligget dønn i ro.
Lakseslakteriet og pakkeriet Norse Production i Sund i Hordaland gikk konkurs forrige fredag. Nå har enkelte ansatte kjøpt opp konkursboet.
– Dataene vi samlet i Barentshavet, ville utgjort 115 millioner disketter, sier Lundin-sjef Kristin Færøvik. Hør ny Oilcast-episode!
Her kan du lese om Norges ti største smoltanlegg.
Lofoten, Vesterålen og Senja må vernes mot oljevirksomhet, mener Unge Høyres programkomité. Det er helomvending og motsatt av hva moderpartiet mener.
Ap-leder Jonas Gahr Støre går langt i å antyde at kraftkabelen mellom Norge og Skottland aldri blir bygd, men olje- og energiministeren er ikke like kategorisk.
Først sikret Scarabeo 8 seg to brønner med Shell, før Total tildelte neste oppdrag. Nå skal riggen bore Tyttebær og Coeus for Shell. Så følger Jasper for Total i tredje kvartal. (Petro)
SalMar vil bygge ny enorm havfarm. Prislapp: 1,5 milliarder kroner, og navnet er «Smart Fish Farm», ifølge Adressa. Selskapet har søkt om 16 utviklingstillatelser. (iLaks)
Mangel på store funn på norsk sokkel får Statoil til å tenke nytt. I år skal oljegiganten teste ut nye ideer med økt geologisk risiko, i håp om større funn. (E24)
Brasil-problemene kan koste Hydro opp mot 5 milliarder kroner hvis konflikten varer et år, ifølge analytikere. (Finansavisen)
Høyere avkastning på aksjer og obligasjoner sikret overskudd for Rederiforbundet i fjor. (Finansavisen)
Rederiene skremmes av handelskrig og sikkerhetssituasjonen i verden. Rederipresidenten har gått fra optimisme til å være usikker. (Finansavisen)
Stolt Tankers leverte et driftsresultat på 10,9 millioner dollar i tremånedersperioden desember-februar. På samme tid i fjor var resultatet 28,5 millioner dollar. Mye av svekkelsen skyldes økte drivstoffkostnader. (Finansavisen)
Det bekrefter bobestyrer Bjørn Åge Hamre overfor Sysla.
Tre ansatte i Norse Production har kjøpt opp konkursboet gjennom et nyopprettet selskap. De skal ikke være i toppledelsen, ifølge Hamre.
– Etter konkursen har produksjonen blitt holdt i gang, som et virkemiddel for å unngå permanent stengning. Nå vil produksjonen bli videreført på permanent basis, der virksomheten tas videre med nye eiere, sier Hamre.
Styret i Norse Production Spolka Z.o.o. bestemte 3. april å levere oppbudsbegjæring for selskapets norske avdeling – Norse Production NUF.
120 mistet jobben i selskapet. Det er uklart om alle de 120 får fortsette.
– Omfanget av hvor mange som blir med er ikke eksakt fastsatt. Fra boets side har det vært et sentralt poeng at så mange som mulig får tilbud om videre arbeid, sier Hamre, og legger til at det nå er den nye ledelsen som må svare for veien videre.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
IMO-forhandlinger i farlig farvann: I London har FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken holdt forhandlinger om klimautslipp. Skipsfarten er blitt selve bøygen i systemet av internasjonale klimatraktater, fordi forhandlingene har hatt en tendens til å strande. CarbonBrief har en god gjennomgang av hva som står på spill og hva som kompliserer spillet.
FN og EU har presset på for å tvinge organisasjonen på rett kurs igjen. FNs klimasjef Patricia Espinosa har oppfordret delegatene til å vedta ambisiøse klimamål. En talsmann for FNs generalsekretær ber partene sikte mot nullutslipp. EUs klima- og transportkommisærer oppfordrer i et brev delegatene om å vedta 70-100 prosents utslippsreduksjon i 2050 sammenliknet med 2008-nivå. Det samme gjør en gruppe EU-parlamentarikere. Norge har også meldt seg på i budkrigen, men er vesentlig mindre ambisiøse. Sammen med Rederiforbundet har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gått inn for å halvere utslippene frem mot 2050.
Norge legger seg altså mellom EUs mer ambisiøse mål på den ene siden, og mer forsiktige forslag støttet av blant annet Japan, Saudi Arabia, Brasil og Panama. En halvering kan selvfølgelig høres ambisiøst nok ut, spesielt siden IMO i egne fremskrivinger i 2015 anslo at næringens utslipp ville øke med opptil 250 prosent frem mot 2050. Et tilsvarende forslag er også det som ser ut til å vinne frem. Riktignok med en diplomatisk «minst» lagt inn, for å holde døren åpen for strengere krav senere.
Men det er fare for at det ender som et kompromissforslag ingen er spesielt fornøyd med, med mulig unntak av Det internasjonale rederiforbundet (ICS). De har tidligere advart mot EUs målsetninger, og kan altså ha blitt hørt. Øystatene i Stillehavet klandrer i alle fall ICS for at deres strengere forslag ikke har nådd gjennom. Mange er også skeptiske til ICS’ og andre næringsinteressers innflytelse på prosessene i IMO. Analyseselskapet InfluenceMap viser til at flere lands delegasjoner består helt eller delvis av representanter for næringsinteresser, noe som er unikt i FN-sammenheng. I en annen rapport viser Influencemap hvordan land med høyt økonomisk engasjement ofte motarbeider ambisiøse klimamål.
Skulle forhandlingene strande helt, kan EU ha et ris bak speilet. Under revisjonen av EUs kvotemarked som ble vedtatt i fjor høst ble sjøfarten holdt utenfor, under forutsetning av at IMO skulle klare å lande en akseptabel klimaavtale. Fristene var en foreløpig plan i april i år, og en endelig plan i 2023. Ryker tidsfristene, kan det åpne for at skipsfarten likevel må inkluderes i kvotesystemet. Noe Røe Isaksen ifølge ABC nyheter omtaler som «et skrekkscenario».
Kronisk dieselhodepine: Flere nyhetskilder melder at Volkswagens toppsjef Matthias Müller går av. Dette skal være for å hjelpe bilkonsernet å distansere seg fra Dieselgate-skandalen. Ironisk nok ble Müller ansatt mer eller mindre av samme grunn. Han tok nemlig over roret etter Martin Winterkorn, som måtte gå av i 2015 da VWs dieseljuks først ble kjent. Dieselbråket er blitt et vedvarende problem for den tyske bilgiganten. I USA har konsernet måttet kjøpe tilbake over 300.000 biler, til den nette sum av 7,4 milliarder dollar, ifølge Reuters. Totalt kommer VWs utgifter i USA på over 20 milliarder dollar. I Europa har konsernet nylig også tilbudt seg å kjøpe tilbake dieselbiler fra tyske forbrukere, etter en avgjørelse i den tyske høyeste forvaltningsdomstolen. Avgjørelsen har gjort at flere tyske byer har kunngjort restriksjoner på dieselbiler i bykjernen, noe vi også har skrevet om tidligere.
Samtidig jobber VW med å utbedre bilene som ble omfanget av utslippsmanipuleringen. Både ved å fjerne enhetene som manipulerer testresultatene, men også ved å gjøre endringer som gjør bilene i stand til å nå utslippskravene. I USA har dette medført en rekke fysiske utbedringer, som nye katalysatorer, NOx-fangere og partikkelfiltere. I Europa, derimot, handler utbedringene ifølge en rapport (PDF) fra Det internasjonale rådet for ren transport (ICCT) først og fremst om software-oppdateringer. Det fører til at de europeiske bilene ender opp med vesentlig høyere utslipp enn de amerikanske.
I mellomtiden har interessen for nye dieselbiler sunket kraftig i Tyskland, ifølge en rapport fra det tyske bilbransjebladet Kfz-betrieb. Hos tyske nybilkjøpere er interessen for elektrisk drivlinje for første gang på høyde med diesel. Interessen for hybrid er for øvrig mer enn dobbelt så stor som diesel. Mer om dette på Teknisk Ukeblads nettsider. Eksporten av dieselbiler går imidlertid opp, ifølge offisiell statistikk, og Unearthedhevder tyske bilprodusenter løser dieselproblemet ved å eksportere det til Øst-Europa – med sviktende luftkvalitet der som resultat. Noe EU ikke vil ha noe av.
Varmt vann og svake havstrømmer: To nye vitenskapelige artikler i Nature viser at sirkulasjonssystemet i Atlanterhavet, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen begge er del av, er svekket med 15 prosent. De er imidlertid uenige i tidsperspektivet for svekkelsen. Den første artikkelen har tatt utgangspunkt i sedimentprøver fra utenfor kysten av USA. Den konkluderer med at strømmen i dag er svakere enn den har vært på ca. 1000 år. Den vesentligste svekkelsen har imidlertid først begynt ved slutten av Den lille istid, altså omtrent på 1850-tallet. Den andre tar utgangspunkt i målinger av temperaturen på overflatevannet, som gir et spesielt mønster de kaller et «fingeravtrykk»: En kald klatt med vann utenfor kysten av Grønland. Forskerne bak denne undersøkelsen mener å observere at sirkulasjonen er svekket først fra 1950-tallet. Begge legger skylden på menneskeskapt global oppvarming, men den første sier at deler av svekkelsen også skyldes naturlige variasjon.
Forskerne av den andre artikkelen mener derimot svekkelsen først og fremst skyldes økt issmelting og økt nedbør i området øst for Grønland. Dette gir økt tilførsel av ferskvann i området. At vann i denne nordlige delen av systemet blir kaldere og saltere og synker til bunns er en viktig drivkraft for sirkulasjonen. Blir det for mye ferskvann, blir det mindre omveltning. Dermed blir mer kaldt vann liggende ved overflaten, sirkulasjonen bremser opp og vi får en voksende klatt av kaldt overflatevann utenfor Grønland.
Men så blir det enda mer komplisert. For oppvarmingen kan potensielt holde sirkulasjonen i gang også, på nokså uventet vis. Forskere ved Bjerknessenteret har nemlig vist at mindre sjøis kan gjøre vannet utenfor Grønland kaldere. Dermed synker det, noe som kan bidra til å opprettholde havsirkulasjonen, selv om det er for tidlig å si om dette vil utgjøre noen praktisk forskjell. Denne studien er publisert i Nature Communications.
Et par forskningsmeldinger til: I en artikkel i Journal of Climate tar forskere fra Bjerknessenteret med Ingrid H. Onarheim i spissen for seg sesongvariasjoner i ismengden i Arktis. Det er kjent at sommerisen er på retur, men denne artikkelen viser at også vinterisen minker i Arktis. Spesielt i Barentshavet, som forskerne forventer kan bli helt isfri innen 2050. Mer på Bjerknessenterets hjemmesider. Helt til slutt, og apropos varmere vann: Marine hetebølger. Kanskje ikke det du har hørt mest om, men de finnes. Og de opptrer stadig oftere, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. I dag forekommer slike undervannshetebølger 34 prosent hyppigere enn de gjorde på starten av 1900-tallet. De varer også 17 prosent lengre, ifølge den internasjonale forskergruppen bak undersøkelsen. Mer på CarbonBrief.
Kutter karbonkildene: Finland er i rute og vel så det til å legge ned kullkraftverkene sine. Etter planen skulle de kvitte seg med kullet i energiproduksjon innen 2030. Nå ser det ut til at de når målet innen 2029 – da blir kull til energibruk forbudt. Den finske regjeringen lanserte tanken om et slikt forbud bare for et drøyt år siden. Landet har siden også innført subsidier for å hjelpe energiselskaper å komme over kullkneiken allerede innen 2025. Fremtidens energimiks i Finland vil dermed være dominert av kjernekraft og biomasse, ifølge IEA.
Også New Zealand tar grep på sin måte. Regjeringen har der annonsert at de ikke vil lyse ut nye leteblokker i 2018. Dette som et ledd i arbeidet mot å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. New Zealands koalisjonsregjering har gjort klimakamp til en av kjernesakene sine, og det blir det bråk av. Olje- og gassnæringen protesterer fordi de mener beslutningen er kommet for raskt og uten at de er blitt hørt. Miljøbevegelsen protesterer fordi de mener regjeringen ikke går langt nok. I Tanaki, New Zealands mest rike provins og sentrum for olje- og gassnæringen, legges det også bånd på begeistringen. Lokale myndigheter der kaller beslutningen «et spark i mellomgulvet».
Hvem tjener på klimakutt: I en verden der vi klarer å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, kan vi se et i gjennomsnitt 5 prosent høyere BNP per innbygger enn i en verden med 2 graders oppvarming, ifølge en ny studie. Forskerne spår at økt oppvarming vil gå uforholdsmessig hardt utover fattigere land. De understreker samtidig at det er store usikkerheter knyttet til modellene.
Det er 12 år siden Nicholas Stern ga ut sin «The Economics of Climate Change: The Stern Review». Dette var den første virkelig grundige gjennomgangen av de potensielle økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Stern gikk imidlertid ut for to år siden og oppfordret forskere til å utvikle nye modeller for å bedre estimere slike konsekvenser. Han fryktet at modellene man har brukt undervurderer konsekvensene av klimaendringene.
Denne nye studien er et slags svar på Sterns utfordring. Den bruker derfor en annen type klimamodell enn den Sterns analyser og mange senere arbeider er tuftet på. Mer på CarbonBrief.org.
Enorme summar går med i kampen mot lusa. Stadig fleire vil ha større smolt, for å korte tid i sjø og dermed mindre eksponering for lus.
Koster skjorta
Det vert investert milliardar i nye og stadig større smoltanlegg. I takt vert gamle anlegg utvida.
– Kvifor det vert investert så høge summar? Fordi det kostar så mykje å bygge. Me vil få ned produksjonstida i sjøen, seier Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Saman med Eide Fjordbruk skal dei bygge smoltanlegg i Kvinnherad med ein karkapasitet på 17-18000 m³.
Ei oversikt iLaks har utarbeidd viser at SalMar sitt Follafoss-anlegg er det største anlegget per dags dato, målt i karvolum.
Desse er størst per dags dato:
SalMar, Follafoss: 23.500 m³
Nova Sea, Helgeland Smolt: 22.200 m³
Sævareid Fiskeanlegg: 22.000 m³
Marine Harvest, Nordheim: 21.500 m³
SalMar, Senja: 17.600 m³
Grieg Finnmark, Adamselv: 15.700 m³
Marine Harvest, Glomfjord: 14.700 m³
Sisomar, Straumen: 13.500 m³
Nova Sea, Sundsfjord Smolt: 13.400 m³
Marine Harvest, Fjæra: 13.000 m³
Opplysningar om anlegga er henta frå offisielle nettsider, eller kontaktpersonar, i aktuelle selskap.
Lerøy betalar 650. mill
Medan Sævareid Fiskeanlegg på Fusa utvida sin kapasitet og produserer om lag 2000 tonn (10 millionar fisk) årleg, driv Lerøy Sjøtroll og bygger gigantanlegg i Kjærelva på Fitjar.
Lerøy Sjøtroll må ut med 650 millionar kroner for anlegget på Fitjar, medan Sævareid Fiskeanlegg investerte nyleg 200 millionar kroner i nytt RAS-anlegg. Marine Harvest sitt anlegg på Skjervøy er prissett til om lag 400 millionar kroner, og svimlande 600 millionar kroner gjekk med til SalMar sitt anlegg på Jøvika.
Les også: Oppdrettsveteran slaktar storsmoltsatsinga: – Næringa er på villspor
Årsaka til at karvolum er det benytta måleparameter er fordi mengden fisk vil variere ved ulik storleik, og fordi nokre selskap held fôrforbruk konfidensielt.
Ser ein på anlegg under bygging/utbygging er det fleire som vil hevde seg på topp-ti-lista over største anlegg.
…medan desse blir størst:
Nordlaks sitt anlegg i Innhavet på Hamarøy vil i løpet av 2019 går frå 3.600m³ til 29.000 m³.
Lerøy Sjøtroll sitt anlegg på Fitjar vil få eit karvolum på 24.000m³.
Bremnes Seashore vil utvide kapasiteten på Trovåg frå 13.000 m³ til 20.000 m³.
Eide Fjordbruk og Lingalaks vil bygge anlegg med om lag 17.000 m³ karvolum på Ænes i Kvinnherad.
Lerøy-eigde Laksefjord vil gå frå 8.500 m³ til 16.000 m³.
Tytlandsvik Aqua (Bremnes Seashore, Vest Havbruk, Grieg Seafood) vil romme 15.000 m³ når det er ferdigbygd.
Lingalaks og Eide Fjordbruk investerer hundretals millionar i deira smoltanlegg på Ænes i Kvinnherad. Dei har fått vasskonsesjon, men ventar no på driftskonsesjon.
– Den er snart i boks. Anlegget kan produsere 3000 tonn, 6-9 millionar fisk – alt etter storleiken – årleg, seier Haugarvoll.
Lønsamt
Han er klar på kvifor oppdrettarar vel å investere i smoltanlegg om dagen.
– Fordi me ynskjer å få ned produksjonstida i sjøen. Det vil redusere risikoen knyt til sjukdom og lus. Me trur dette vil gi helsegevinst i tillegg til ein liten auke i produksjonen.
– Større fisk har vist seg å vere lønsamt hos oss. Me får den fortare opp i slaktevekt, seier Haugarvoll.
Klokken 06.30 fredag morgen gikk alarmen på Goliat-plattformen i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
– Jeg kan bekrefte at det var en brann i badstua i boligkvarteret på Goliat. Situasjonen kom raskt under kontroll. Etter ti minuter var alt slukket. Det utvklet seg røyk. Ingen ble skadet i hendelsen, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni.
Han forteller at alle sikkerhetsprosedyrer ble fulgt. Produksjonen ble stengt ned, og mannskapet gikk i livbåtene. Rundt 120 personer er om bord på oljeplattformen.
– Situasjonen er nå avklart og alle er ute av livbåtene. Vi kjenner ikke detaljene ennå, men gransker hendelsen for å få avklart forløpet og lære av dette.
– Hvordan ser dere på en brann i boligkvarteret på plattformen?
– Dette er svært alvorlig, sier Wulff.
Han vet foreløpig ikke om brannen i badstuen begynte under bruk.
– Vi har drift her døgnet rundt, så det kan være den var i bruk. Det vet jeg ikke ennå. Men brannen utløste alarmen, og nødprosedyrene ble fulgt i henhold til slik de er satt opp. Ingen ble skadet og alle ble gjort rede for, sier Wulff.
Petroleumstilsynet ble varslet, og Wulff forteller at de har mobilisert alle nødvendige ressurser.
– Hva skal til for at dere kan starte opp igjen?
– Det er for tidlig å si. Nå er det viktigste at mannskapet blir tatt godt vare på og følges opp, sier Wulff.
Beredskapsvakten til Petroleumstilsynet (Ptil) ble tidlig varslet om brannen på Goliat-plattformen.
– Vi fikk varsel om brann, og vet ikke så mye mer enn at den er slukket. Alt er under kontroll. Eni har kontroll på personell om bord, sier pressekontakt Eileen Brundtland.
Petroleumstilsynet vil være tett på Eni for å få ut mer om brannen og årsaker til brannen.
Det er et flertall i programkomiteen som nå tar til orde for å snu i spørsmålet om sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal være tilgjengelige for oljeindustrien, melder NRK. Leder Daniel Skjevik-Aasberg for programkomiteen for klima og miljø framhever behovet for vekst i fremtidsrettede grønne næringer og ikke risikabel oljevirksomhet.
Han påpeker at dyre- og plantelivet i områdene er svært sårbart for oljeutslipp, og siden sokkelen ligger nære land, er det fare for at olje fra et utslipp ikke brytes ned før den treffer land. Det er en unødvendig risiko å ta når konsekvensene er så fatale, og det finnes andre områder å lete eter olje i, mener Skjevik-Aasberg.
Helomvendingen kommer etter at ungdomspartiet i 2010 vedtok å gå inn for konsekvensutredning.
– Det har vært mange tiår med kunnskapsinnhentinger, utredninger og konsekvensutredninger. De siste tolv årene har vi fått over 90 rapporter. Det er ikke faglig forsvarlig å tillate risikoen for oljeutslipp i disse områdene og da synes jeg man bør droppe tanken og lytte til ekspertene, sier Skjevik-Aasberg.
Det er uansett landsmøtet i slutten av juni som får siste ord i saken, og som fatter endelig vedtak. Skjevik-Aasberg ønsker «en god debatt» og medgir at «det blir veldig spennende å se» hva flertallet på landsmøtet til sommeren faller ned på.
– Personlig håper jeg landsmøtet vil være med på at det er andre muligheter for Lofoten, Vesterålen og Senja, sa han da han var gjest i Politisk kvarter på NRK fredag.
Fredag har riggselskapet Seadrill, eid av John Fredriksen, sendt inn sin årsrapport for 2017 til amerikanske myndigheter, skriver E24.
I rapporten kommer det frem at selskapet hadde et negativt resultat etter skatt på 3,102 millioner doller, noe som tilsvarer cirka 24,1 milliarder kroner.
Det enorme tapet skyldes underskudd på driften og omfattende nedskrivninger. Selskapet har blant annet skrevet ned sine finansielle investeringer for 841 millioner dollar.
Les også: Nå tror han på å få Seadrill hjem til Stavanger
Store deler av 2017 har gått med til restrukturering av selskapet.
I årsrapporten er det også bokført tap på 245 millioner dollar relatert til salg av rigger, samt nedskrivninger på 696 millioner dollar for fire nye boreskip.
Det underliggende tapet skal være på 59 millioner dollar for året.
Seadrills inntekter i fjor endte på 2,088 millioner dollar, mens driftsresultatet ble minus 728 millioner dollar.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
Den heftige debatten om EUs energibyrå Acer er den store snakkisen på Energi Norges vinterkonferanse denne uka. Passende nok er årets konferanse også lagt til EU-hovedstaden Brussel.
Da olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) gjestet konferansen torsdag, kom han med en direkte marsjordre til deltakerne. Ifølge ham må bransjen bli mye flinkere til å engasjere seg i politikk.
– Vi har hatt noen uker bak oss med en ganske uvirkelig debatt, sa Søviknes.
Vil du vite hva Acer-striden egentlig handler om? Hør denne podkasten:
Podcast link
Kraftsalve
I konferanseinnlegget gjorde ikke olje- og energiministeren noe forsøk på å legge skjul på sin frustrasjon.
– Det er mange der ute som har kommet med usannheter i denne debatten. Sunn skepsis er bra. Det er helt kurant. Og vi som politikere og næring skal være der for å få fram fakta. Men denne gangen gikk debatten i retning av konspirasjonsteorier. Veldig mye ble sauset sammen i én og samme debatt, sa han.
Deltakelse i Acer betyr ikke at Norge gir fra seg kraftressursene til EU, fastslo Søviknes.
– Vi skal ikke gi fra oss styringen over norsk energipolitikk, forsikret han.
Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / Scanpix.
Mener debatten sporet av
Ifølge Søviknes fikk motstanderne altfor stor frihet til å sette dagsorden i debatten om norsk tilslutning til Acer og det som gjerne kalles EUs tredje energimarkedspakke.
Han kaller debatten en vekker.
– Debatten om tredje energimarkedspakke sporet helt av. Det hadde vært godt om flere aktører som kunne bransjen, kom på banen og presenterte fakta, sier Søviknes til NTB.
– Det er kanskje litt uvant for en del av dem å skulle delta i disse diskusjonene. Men de bør gjøre det, sier han.
«Hårreisende»
Motstanderne var neppe i flertall i konferansesalen på Crowne Plaza-hotellet.
Bransjen ble tatt på sengen, fastslo Energi Norges styreleder Eimund Nygaard da han ønsket deltakerne velkommen. Ifølge ham var Acer-debatten preget av «hårreisende» feilinformasjon.
Grønvollfoss kraftverk ved Tinnelva i Notodden. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Den danske EU-parlamentarikeren Morten Helveg Petersen bemerket at ingen medlemsland i EU har vært i nærheten av å ha en så opphetet debatt om Acer som Norge.
Stortinget endte til slutt opp med å si ja til Acer. Men også Island og Liechtenstein må si ja før vedtaket kan tre i kraft.
Ble overrasket
Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, sier han tar imot utfordringen om å delta mer aktivt i den politiske debatten.
Han mener bransjen har en jobb å gjøre.
– Vi som har fulgt dette tett, har jo fulgt diskusjonen om tredje energimarkedspakke i ti år. Vi skal innrømme at vi ble overrasket over temperaturen i debatten nå, sier Ulseth til NTB.
Han tror næringen vil måtte bruke mye mer tid på å forklare hvilke fordeler det gir å samarbeide tett med Europa.