Dagens nyhetsbrev
Forholdet mellom Norge og Kina var lenge kaldere enn 2018-vinteren. Men i april i fjor sto statsminister Erna Solberg stolt og fortalte at isfronten etter fredspristildelingen til dissidenten Liu Xiaobo var smeltet.
Kina skulle bli det nye stormarkedet for norsk laks, i en tid der Russland har importstopp mot Norge.
Eksportørene av norsk laks sliter derimot med å eksportere laks til Kina, viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort.
Det har lenge vært kjent at kineserne ikke tar imot laks som er smittet med laksesykdommene pancreas (PD) eller infeksiøs lakseanemi (ILA). Sykdommene er farlige for laksen, men ikke for mennesker.
Gjennomgangen til BT viser at 40 prosent av alle fiskeoppdrett i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ikke kan selge laks til Kina på grunn av PD-smittet laks.
Kinesisk mattilsyn publiserte i januar en rapport hvor de fortalte at de hadde returnert et stort parti norsk oppdrettslaks der veterinærer hadde funnet ILA-virus. Siden 2015 har de nektet å ta imot laks fra Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn funn av ILA-virus.
Stoppet på grensen
Til tross for at Kina ikke importerer virussmittet laks, har grensekontrollen avslørt at syk fisk likevel sendes østover.
I februar gikk politiet til aksjon mot eksportselskapet Ocean Quality, og pågrep to personer. Tre personer er fortsatt siktet for medvirkning til uriktig forklaring til offentlig myndighet, der mistanken gjelder forfalskning av dokumenter som stadfester at fisken er virusfri.
– Saken er fortsatt under etterforskning. Det tas ytterligere avhør av vitner og vi klargjør for gjennomgang av databeslag, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Sysla.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Frykt og politikk
Tidligere har Sysla også omtalt UiB-professor Are Nylunds bekymring over at Kina kan begrunne importstopp med disse virusene.
Overfor BT utelukker ikke fagdirektør Brit Hjeltnes iVeterinærinstituttet at det ligger politikk bak kinesernes sykdomsnekt.
– Jeg utelukker ikke at dette er politikk, men det er også en reell frykt. Fagfolkene viste en oppriktig bekymring for at kinesisk akvakultur skulle få smitte fra Norge, sier Hjeltnes til avisen.
Få også med deg disse sakene:
Mens flere store oljeselskaper velger å diversifisere virksomheten med blant annet sol- og vindkraft, er det kun én ting som gjelder for de små selskapene. – Vi mener først og fremst at vi skal fokusere utelukkende på det vi er virkelig gode på, sier Karl Johnny Hersvik, adm. direktør i Aker BP. (Finansavisen)
S.D. Standard Drilling skrev i en melding sent torsdag kveld at det vurderer å gjennomføre en rettet emisjon, der det vil utstedte opptil 66,67 millioner aksjer til kurs 1,50 kroner, tilsvarende en brutto fortjeneste på rundt 100 millioner kroner. (DN)
Fjord 1 og Torghatten gjorde det godt på fergedrift i fjor, og begge øker utbyttet til aksjonærene. Fjord1 Catering solgte over 800.000 sveler ombord på fergene. (Finansavisen)
Mosvolds Rederi, Njord Shipping og deres medinvestorer har kastet seg over tørrlastmarkedet med over en milliard kroner i investeringer. De har kjøpt ti tørrlastskip siden 2016.
Havyard Group taper penger, men tror en snu-operasjonen vil rette på dette. (Finansavisen)
Jon Sandnes blir DEAs nye norgessjef. Han kommer som stillingen som områdedirektør i selskapet.
MPC Container Ships er i en oppbyggingsfase og gikk med tap i fjerde kvartal. Flåten nærmer seg 60 fartøyer, og selskapet planlegger kjøp av flere skip. (Finansavisen)
Preem vil fange karbon i Norge. Selskapet, som er Sveriges største drivstoffselskap skal gjennomføre en idéstudie for karbonfangst ved selskapets raffeneri i Lysekil. Studien skal gjennomføres i løpet av våren.
John Fredriksens tekniske sjef Olav Eikrem slutter i gruppen. Både han og Frontline Management-sjefen avviser at det ligger noen dramatikk bak. (Finansavisen)
Industri Energi har flere kurs som retter seg mot kvinner og jenter. De sier at de ikke er interessert i å stakkersliggjøre kvinner.
Røkke-kontrollerte Ocean Yield henter 759 millioner kroner og planlegger kjøp av enda flere skip. (Finansavisen)
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Kullfyrt vekst i Kina
Kinas kullforbruk økte med 0,4 prosent i 2017, skal vi tro statistikken som kom ut fra kinesiske myndigheter denne uken. Chinadialogue har en bred presentasjon av tallene, som også er omtalt i Financial Times. Tross veksten i fjor er kullforbruket godt under toppnivået i 2013, og kullets andel av Kinas totale energimiks er fallende. Blant årsakene til kullets forsiktige comeback i 2017, var politikk som hadde til hensikt å stimulere den økonomiske aktiviteten i forkant av den 19. partikongressen, ifølge Tim Buckley i IEEFA. Dessuten var vannkraftproduksjonen lavere enn normalt.
Samtidig virker tiltakene for å begrense forurensningen i retning av lavere kullkonsum. Det er ifølge ekspertene som siteres i Chinadialogue-artikkelen derfor liten grunn til å tro at kullet kommer tilbake til 2013-nivå. Veksten i sol og vindenergi var kraftig også i 2017, med henholdsvis 38 og 21,4 prosent. I tillegg økte bruken av gass med 14,8 prosent, først og fremst som et resultat av kampanjer for å bli kvitt kull til oppvarmingsformål.
Nå er Kinas energistatistikk kjent for å være notorisk upålitelig, og forskere og eksperter over hele verden vil ganske sikkert komme med sine tolkninger av disse tallene de kommende ukene.
Trumfer Trump
Kraftproduksjonen i USA ble vesentlig renere i 2017. Både kull og gass gikk ned, og utslippene fra strømproduksjonen falt med 4.2 prosent, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance som er gjengitt hos Reneweconomy. Den amerikanske kraftsektorens utslippsintensitet har falt mye de senere årene, men inntil i fjor var det særlig overgang fra kull til gass som ga utslippskuttene. I 2017 falt imidlertid også bruken av gass – mens fornybar energi vokser. Det gjelder både vind og sol, men også vannkraft, som hadde et godt år. Utslippene fra kraftsektoren er nå 28 prosent lavere enn i 2005.
Foto: AP Photo/Andrew Harnik
Målet i Obamas Clean Power Plan som Donald Trump har lagt vekk var en reduksjon på 32 prosent til 2030, så dette burde være trygt innen rekkevidde. Utslippsreduksjonene gjør at USA nå er halvveis til sitt Paris-løfte om å redusere utslippene i økonomien som helhet med 26 prosent fra 2005 til 2025. For de som vil studere tallene i detalj, har også EIA, amerikanske energimyndigheter, nå lagt ut sin 2017-statistikk.
Italia velger
Det er ikke så ofte vi er innom den italienske energipolitikken på Energi og Klima, men søndagens valg gjør det naturlig å ta en liten visitt. Ifølge Platts er retningen på energipolitikken klar, kullet skal fases ut. Men en sentrum-høyre regjering vil være mindre aggressiv på tempo enn en sentrum-venstre regjering, mener analytikerne. Likeledes vil prioriteringen av ny fornybar energi variere langs samme akse. I for ble det bygd ut 200 MW vindenergi og 400 MW solenergi og dette er ikke på langt nær det nødvendige tempoet for å klare takten som omforente 2030-mål indikerer. Italia har fortsatt en god del kull, omkring 40TWh skal stenges ned og erstattes. Om sluttdatoen blir 2025 eller 2030 er uklart. Når vi først er i Italia, kan vi ta med at Roma har bestemt seg for å forby dieselbiler i sentrum fra 2024. Forurensningen truer historiske bygninger og monumenter.
Hvordan teller vi energi?
Energi og Klimas lesere støter ganske ofte borti saker der fremtidige energiscenarioer presenteres, enten det er IEAs World Energy Outlook, Statoils Energy Perspectives eller andre liknende dokumenter som omtales. Hvordan energi telles, hva slags «valuta» som brukes, er viktig når det gjøres slike fremskrivninger. Erik Sauar skrev i fjor høst om hvordan fornybar energi undervurderes i slike analyser fordi tellemåten som ofte brukes gir sol og vind en mindre rolle enn det som er reelt. Nå har DNV publisert en artikkel som viser hvordan ulike metoder gir ulike utslag i statistikken. I sin Energy Transition Outlook spår DNV at det totale primærenergiforbruket på kloden vil toppe før 2030. Da bruker DNV en metode som kalles «Physical Energy Content Method». Med en annen metode, som for eksempel brukes av BP, vil bildet frem mot 2050 fremstå veldig annerledes. Nøkkelen er hvordan sol, vann og vind, altså energikilder som produserer uten tilførsel av råvarer, telles i statistikken. «På bakken» endrer ikke ulike metoder for statistikkføring noen ting, men inntrykket som skapes i tabeller og grafiske fremstillinger kan ha stor betydning for hvordan vi oppfatter tallene som blir presentert.
On the move
Denne artikkelen i Rolling Stone Magazine – Welcome to the age of Climate Migration – er ukens langlesning, en informasjonsspekket historie om hvordan klimaendringer vil føre til migrasjon internt i USA. Mens hyppigere orkaner og havstigning truer kysten i sørøstlige stater som Florida, vil varmen gjøre livet ulevelig i ørkenstrøk som Phoenix, Arizona. Det endrede klimaet vil gjøre at store eiendomsverdier går tapt, mens mange mennesker vil velge – eller tvinges – til å flytte på seg. – Folk vil gjøre som de har gjort i tusener av år, flytte til bedre klima, sier Vival Shandas, professor ved Portland State University.
Oppdraget er på norsk side i Nordsjøen, og begynner i mai.
Kontrakten varer i fire måneder, med tre opsjoner på to måneder hver i tillegg.
– Vi er glade for å annonsere at vi har sikret nok en kontrakt med Statoil, en av våre nøkkelkunder. I tillegg til Normand Fortune har Solstad Farstad allerede ti fartøy på langtidskontrakt med Statoil i Norge, Storbritannia og Brasil, sier Kenneth Lande, EVP i Solstad Farstad i en pressemelding.
Nå blir Sandnes administrerende direktør i DEA Norge.
Tidligere sjef Hans-Hermann Andreae har begynt å jobbe på DEAs hovedkontor i Hamburg.
– DEA er inne i en spennende periode og har store planer på norsk sokkel. Selskapet har motiverte og kunnskapsrike ansatte, spennende prosjekter og en eiere som har undertegnet en intensjonsavtale om å slå sammen DEA og Wintershall. Alt dette gjør DEA til et svært spennende selskap å lede, sier Sandnes i en pressemelding.
Jon Sandnes har hatt ulike lederstillinger i DEA siden 2002, og har i tillegg erfaring fra både Hydro og Saga Petroleum. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har tilleggsutdanning innen finans og internasjonal ledelse fra BI, heter det i pressemeldingen.
Sysla skrev i desember at DEA vil slå seg sammen med Wintershall, og bli en av de største olje- og gassprodusentene i Norge.
Fisken har sykdommer og smitte som flere utenlandske markeder er livredde skal komme inn i landet. Også Australia og New Zealand sier nei til laks fra merder med sykdom.
I oppdrettsanlegget Buholmen ytterst i Austevoll har flere hundre tusen laks svømt rundt i ett års tid. Nå er den mellom fem og seks kilo stor, og klar for slakting. Så går sykdomsalarmen – igjen. For femte gang på få år blir det i slutten av januar konstatert utbrudd av det fryktede ILA-viruset (Infeksiøs lakseanemi) på Vestlandet.
ILA er den samme sykdommen som for nær 20 år siden la oppdrettsnæringen i Chile i grus.
Vi er i slutten av januar og Mattilsynet og veterinærmyndighetene er i full beredskap. Anlegget som eies av oppdrettsgiganten Lerøy båndlegges, og egne regler for driften trår i kraft.
I januar gikk ILA-alarmen på Lerøys oppdrettsanlegg på Buholmen i Austevoll. Det kan også få konsekvenser for 16 andre oppdrettsanlegg i området, som får restriksjoner på driften for å unngå smittespredning. Foto: Rune Sævig
Pågrepet av politi
Grensekontrollen har avslørt at syk laks likevel er på vei til Kina: I desember avslo Mattilsynet en eksportrekvisisjon fra Lerøy Seafood på et parti laks fordi oppdrettsanlegget søknaden oppga hadde PD.
Langt mer dramatisk ble situasjonen i februar, da to personer i eksportfirmaet Ocean Quality AS ble pågrepet av politiet. Ocean Quality er salgsselskapet til Grieg Seafood i Bergen og Bremnes Seashore i Bømlo. Ifølge anmeldelsen ble det gitt uriktig informasjon til Mattilsynet, og flere partier syk laks er eksportert fra oppdrettsanlegg i Hordaland.
– Veldig lei sak
Mattilsynet mener eksportørene har brutt lakseprotokollen med Kina. Den ble signert så sent som i fjor, og sier at det er laks kun fra anlegg uten mistanke eller påvisning av ILA eller PD som skal sendes fra Norge.
– En veldig lei sak for oss, sier styreformann Øyvind Fossøy i Ocean Quality.
Selskapet avventer nå politietterforskningen, men har hatt en full gjennomgang av rutiner og systemer for eksport til Kina.
Har håndtert sykdomsutbruddet
Lerøy Seafood sier de har håndtert både sykdomsutbruddet og nedslaktingen på Buholmen etter kravene fra Mattilsynet.
Selskapet vil ikke svare konkret på hvor store økonomiske tap de hadde etter ILA-utbruddet:
– Biologisk produksjon av mat er heftet med ulike typer risiko. Vi arbeider målrettet for å hindre at verdier går tapt, men det skjer dessverre fra tid til annen at vi ikke lykkes, sier konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood, Stig Nilsen.
Han sier selskapet ønsker å leve etter de begrensninger ulike markeder setter for eksport av fisk.
– Vi forholder oss etter beste evne til ulike nasjoners myndigheter og retningslinjer. Dette er begrensninger selskapet må håndtere, sier Nilsen.
Les hele saken her.
Mandag investerte Njord Shipping i sitt tolvte skip siden tørrlastkrisen i 2016.
– Det var akkurat på denne tiden for to år siden at markedet nådde sitt bunnpunkt. Siden har vi kjøpt oss inn i tørrlast jevnt og trutt, sier Henrik Ness, daglig leder i Njord Shipping.
Mosvolds Rederi AS er investor i selskapet. De er eid av Farsund-familien Glastad, med Endre Glastad i spissen.
Glastad og Ness har investert rundt 20 prosent av egenkapitalen i alle de 12 prosjektene, med førstnevnte som majoritetseier, mens tyske og norske medinvestorer har stått for resten.
Les også: Det hugges som aldri før i tørrbulkmarkedet
Til sammen anslår de å ha investert om lag 120 millioner kroner i de ulike tørrlastprosjektene.
Legger man til medinvestorene og belåning er det samlede investeringsbeløpet på rundt 150 millioner dollar, tilsvarende 1,2 milliarder kroner med dagens kurs.
– Vi er opportunistiske
Selskapene påpeker at de ikke ønsker å bygge opp noe nytt tørrlastrederi.
– Vi er opportunistiske, og ønsker å dra nytte av oppgangen i fraktmarkedet for tørrlastvarer. Den gir utslag i skipsverdiene, sier Ness.
Han viser til at Njords første prosjekt, tørrbulkskipet «Nordic Malmoe», har steget i verdi med om lag 50 prosent siden skipet ble kjøpt i august 2016.
Det var deres eneste kjøp i 2016. Året etter var Glastad og Njord involvert i prosjekter med ti skip, hvorav åtte var av typen tørrlast.
– Vi har fortsatt forventning om en positiv verdi- og rateutvikling, sier Ness.
Les også: Satser på Bergen for å komme nærmere en helt egen tørrbulknisje
Tørrbulkindeksen Baltic Dry Index gir et samlet bilde av ratenivået innen tørrbulk. I 2016 nådde den et historisk bunnivå på 290 poeng. Ikke siden 80-tallet har fraktratene vært på samme nivå.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Historisk lav flåtevekst og ordrebok
Flere analytikere har spådd at 2018 blir et vendepunkt for tørrlastmarkedet, men hvor rask økningen kommer til å bli er det uenighet om.
Tidligere i år doblet Seamos Steamship salgssummen da de kvittet seg med et 11 år gammelt tørrbulkskip. Bjørn Bodding hos Clarksons Platou anslo da at etterspørselsveksten for tørrbulkskip økte med rundt 6 prosent fra 2016 til 2017, mens flåten økte med cirka 3 prosent i samme periode.
I en 2016-analyse fra sjøfartsorganisasjonen Bimco kommer det frem at etterspørselen på tørrlastskip vil stige med kun to prosent i året fra 2017 til 2023.
– Vi har forventning om fortsatt positiv utvikling på grunn av historisk lav flåtevekst, og historisk lav ordrebok på denne typen skip – under 6 prosent, sier Ness i Njord Shipping.
En verdensøkonomi i vekst er også en svært viktig årsak til investorenes entusiasme.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Korte kontrakter
– Helt enkelt skyldes prisøkningen i tørrbulkmarkdet generelt sterkere vekst i verdensøkonomien, som igjen har generert sterk vekst i tonnasjebehovet for bulkskip, forklarte tørrlastanalytiker Bjørn Bodding i januar.
Han pekte på at blant annet Kina har opplevd solid økonomisk vekst i 2017. I følge Reuters vil Kina ende med en vekst på cirka 6,8 prosent i 2017, og prediksjonene for 2018 er satt til 6,4 prosent.
Kina er svært viktig for tørrlastmarkedet, fordi landet står for mer enn 40 prosent av den totale tørrbulk-importen i verden.
Ti av skipene til Njord og Mosvolds rederi er bulkcarriere. Tre av dem er resalgskontrakter for nybygg, hvorav to er levert.
Alle tørrlastskipene er av typen handysize, altså rundt 35.000 dødvekttonn.
Njord beskjeftiger skipene på korte timecharter-kontrakter, som regel fire til seks måneder.
– Vi kjøper skipene og trader skipene i markedet på kortere certepartier for å dra nytte av et forventet høyere marked. Når ratene går opp, går også verdiene opp. Når vi skal selge er en løpende vurdering av fremtidsutsiktene, sier Ness.
Den nordiske strømprisen for februar ble på 39,58 €/MWh. Det er helt gjennomsnittlig om vi sammenligner med de siste ti årene, men sammenlignet med de siste fem milde og våte årene, er årets februar-pris hele 31 prosent høyere.
Strøm er en ferskvare på linje med direktesendt TV. Begge deler produseres, distribueres og konsumeres i samme øyeblikk.
Men, i motsetning til TV-sendingene, kan ikke strøm lagres til senere bruk, brukes flere ganger eller hentes fram akkurat når det passer deg.
Når vi betaler for strøm, er det situasjonen her og nå – i dette øyeblikket – som er avgjørende.
Uvanlig lave temperaturer og uvanlig lite nedbør har gitt uvanlig høye strømpriser i februar.
Vindkraften har også sviktet gjennom måneden, noe som har fått større betydning etter den massive vindkraftutbygningen de siste årene.
Les også: Rekordår for vindkraftproduksjon
Kan holde prisene oppe
De fleste av oss hører sjelden om «brå stratosfærisk oppvarming». Ikke så rart, dette er et værfenomen som kun inntreffer på vinterstid – og ofte med flere års mellomrom.
Det er heller ikke hver gang dette får store konsekvenser for været i Norden.
Men, i år kan det se ut til at dette meteorologiske fenomenet kan gi vedvarende lave temperaturer i hele mars.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Ingen vind eller nedbør
Hva skjer så i stratosfæren? Svært enkelt sagt: Når den vanlige luftsirkulasjonen over vår nordlige halvkule – polarvirvelen – bremser opp, og temperaturen i stratosfæren stiger med flere titalls grader celsius, får vi færre lavtrykk mot Skandinavia.
I stedet ser vi hyppigere etablering av høytrykk, og dermed forsvinner både vind og nedbør fra våre områder. Og som de fleste merker nå: Med skyfri stjernehimmel blir også temperaturene uvanlig lave.
Dette bidrar til at vi tapper reservene vi har av vann, samtidig som vindkraften ikke klarer å kompensere. Alt dette er faktorer som trekker strømprisen rett til værs.
Foto: Pixabay
Preger Nord-Europa
Dette værfenomenet gjelder ikke bare Norden, men også deler av Nord-Europa. Inkludert vindkraftlandet Tyskland. Og lite vind i Tyskland betyr umiddelbart høyere kraftpriser i dette landet.
For når de skal kompensere for mangelen på vindkraft, må de starte opp fossil energiproduksjon. Energiproduksjonen er igjen avhengig av prisene på kull og gass.
Priskommentar fra februar: Tung snø tynger strømprisene
Økte energipriser internasjonalt
Vi vet at god økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi.
Akkurat nå er det spesielt Asia som påvirker energiprisene, og det er Kina og India som har størst påvirkning på kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad må handle kull på det internasjonale markedet. Europeiske kullkraftverk konkurrerer om å kjøpe det samme kullet.
Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.
Statoil leier riggen West Phoenix for leteboring på britisk og norsk sokkel. Kontraktsverdien er anslått til å være tilsammen 38,5 mill. USD, omtrent 296 mill. norske kroner.
Fakta
Ragnfrid Nord ligger i PL199, rundt 20 kilometer sør for Kristin-feltet i Norskehavet.
Feltet er eid av Statoil (52 prosent), Petoro (27 prosent), ExxonMobil (15 prosent) og Total (6 prosent)
Stavanger Aftenblad kunne tidligere denne uken melde om Petroleumstilsynet sin rapport om en rekke alvorlige avvik på West Phoenix. Blant annet var det ikke tilstrekkelig reserve pusteluft på brannstasjonene.
Jobben på norsk sokkel er anslått til å være verdt 19,5 mill. USD og verdien for de tre brønnene på britisk sokkel er 18,5 mill. USD.
Det er den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix som skal bore en letebrønn for Ragnfrid Nord-lisensen, så er planen at den skal bore tre brønner på britisk sokkel. Riggen er godkjent både av britiske og norske myndigheter.
– Vi har behov for en stor rigg med god kapasitet, fordi vi blant annet skal bore brønner i formasjoner med høyt trykk og høy temperatur, sier Geir Tungesvik, direktør for boring og brønn i Statoil
Dagens nyhetsbrev
Onsdag fortalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sjømannsorganisasjonene at regjeringen endrer reglene for utenriksferger under norsk flagg. Sjømannsorganisasjonene var oppgitt, og mente at endringen ville sette hundrevis av arbeidsplasser i fare.
Striden handler om reglene for å seile under NIS-flagg, et av to norske flagg skip kan seile under. NIS betyr Norsk internasjonalt skipsregister, og stiller ikke krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i like stor grad som NOR-flagg (Norsk ordinært skipsregister) gjør. NOR-flagg krever norsk tariff, hvilket NIS-flagg ikke gjør.
Siden 1993 har det vært ulovlig for at et NIS-skip skal gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Color Line er per i dag det eneste rederiet med utenriksferger under norsk flagg. Rederiet har tidligere truet med å flagge ut skipene sine til Danmark.
Med forskriftsendringen får de nå lov til å bytte fra NOR-flagg til NIS-flagg på sine skip mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
Kort fortalt betyr det at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Endringen har vært varslet siden 2015, og ble omtalt i statsbudsjettet.
Isaksen mener at dette sikrer 2.500 arbeidsplasser, mens meningsmotstanderen i Norsk sjømannsforbund (NSF) Johnny Hansen mener at det setter 700 arbeidsplasser på spill.
En rapport fra Norsk sjøoffisersforbund mente at Color Line ville tape på å flagge ut.
En annen gjennomgang, som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for NSF, som Dagsavisen siterte i desember, viste at Color Line ville spart 6,6 millioner kroner i året på å flagge ut til Danmark. En stor sum for en sjømann, men en brøkdel av Color Lines resultat før skatt i 2017, som var på 450 millioner kroner.
Direktøren i Color Line tjener for øvrig fem millioner kroner i året.
Grafikk: Adrian Søgnen/Sysla. Kilde: Proff.no
Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland reagerer sterkt på endringene.
– Endringene er unødvendige. Color Line har konkurransedyktige rammevilkår i dag. Det er ikke lenger en betydelig konkurranseulempe mot Danmark som det var da et utvalg ble enige om denne endringen. Det er dokumentert – og vi ser også at Color Line klarer seg meget godt økonomisk og går med store overskudd, sier Aasland.
Hvorvidt Color Line faktisk kommer til å flagge om Kiel-fergene til NIS, gjenstår å se. I en pressemelding skriver konsernsjef Trond Kleivdal at ordningen sikrer «at Color Line vil forbli under norsk flagg også i fremtiden».
På oppfølgingsspørsmål fra Sysla om det innebærer NOR- eller NIS-flagg, skriver konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen:
– Ut over pressemeldingen kan vi ikke si mer før notifikasjonen i ESA. Vi har en intern prosess som er viktig og riktig.
Få også med deg:
Onsdag ettermiddag ble hurtigruteskipet MS «Spitsbergen»koblet til landstrøm for første gang.
2017 ble et rekordår for norsk vindkraftproduksjon, men fortsatt står vind bare for 1,9 prosent av Norges totale strømproduksjon.
Incus Investor, tidligere Scana Industrier, har gått åtte strake år med røde tall. De har tapt 1,1 milliarder kroner siden 2009. Konsernsjef Bjørn Torkildsen vedgår at nedturen har vart lenger enn ventet.
Subsea 7 kjøper alle aksjene i Siem Offshore Contractors av Siem Offshore, i tillegg til to fartøyer.
Få tankskip forsvant ut av den globale flåten under oljekrisen, men i årets første måneder har det igjen blitt skrapet skip over en lav sko. (E24)
Prisen per dollar fat nordsjøolje (brent) faller over én prosent onsdag ettermiddag, til 65,6 dollar fatet. Dermed er oppgangen man så før helgen visket bort i løpet av de siste to dagene. (DN)
MPC Container Ships fikk et driftsresultat på minus 1,7 millioner dollar i fjerde kvartal. Samlet for 2017 ble driftsresultatet minus 2,4 millioner dollar. (DN)
Kjell Inge Røkke-dominerte Ocean Yield sikrer seg fem bulkskip i handysize-klassen. (Finansavisen)
Team Tankers overtar to andre rederier og øker sin flåte fra 37 til 52 skip. (Finansavisen)
Jinhui fortsatte trenden fra tredje kvartal og tjente penger også i den siste tremånedersperioden i fjor. Også Songa Bulk tjener penger og vil betale utbytte. (Finansavisen)
Frontline nedskriver skips- og goodwillverdier med 2 milliarder kroner etter en elendig vinter i råoljetankfarten. Rederiet håper på bedre tider fra slutten av året. (Finansavisen)
Höegh LNG har falt med hele 56 prosent på børsen siden sommeren 2015. I går fortsatte nedturen etter svakere kvartalstall enn ventet. (Finansavisen)
VLGC-markedet er fortsatt elendig og BW LPG leverte svakere tall enn ventet i fjerde kvartal i fjor. På børsen fortsetter nedturen. (Finansavisen)
Med flere kontrakter i lommen og en finansiell restrukturering bak seg mener Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling at forutsigbarheten er rimelig god. (Finansavisen)
Odfjell Drilling mener deres moderne flåte er godt rigget når markedet tar seg opp. (Finansavisen)
Ifølge Transocean-sjef Jeremy Thigpen må oljeselskapene snart begynne å erstatte den oljen de produserer. (Finansavisen)
Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad hadde helst sett at det ble konsolidert mer i offshoresektoren. Finansdirektør Hilde Drønen i DOF mener flere skip må ut av markedet for å løse problemene. (Finansavisen)
Roger Halsebakk og Oaktree Capital forbereder salg eller børsnotering av Sølvtrans. Avkastningen kan bli voldsom for gründeren. (Finansavisen)
Onsdag kunngjorde regjeringen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) at en forskrift som vil tillate de to Kiel-fergene til Color Line å flagge om, vil bli innført (les saken her).
– Jeg har hatt en helt ny gjennomgang av hele saken. Den er vanskelig, men til slutt mener jeg hensynet til 2500 arbeidsplasser som kunne stått i fare, er viktigst, skriver Isaksen i en e-post til Sysla (les mer om bakgrunnen her).
Sjømannsorganisasjonene reagerer med skuffelse.
Spesielt Norsk Sjømannsforbund, som organiserer mange av de 700 catering-ansatte på Kiel-fergene som står i fare for å miste jobben ved en omflagging fra NOR til NIS, har kjempet hardt mot forskriftsendringen.
– Jeg er skuffet. Jeg hadde faktisk håpet at det faktum at situasjonen har forandret seg såpass mye de siste årene ville påvirke beslutningen, men der tok jeg skammelig feil, sier forbundsleder Johnny Hansen.
Klikk under for å se noen av reaksjonene på Facebook etter at saken ble publisert i går.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er noen av kommentarene på Facebook
Skjønner vel ikke så mye, men i Brasil må så og så mange være brasilianere for at båtane skal kunne operere der. Det samme for den norske som gikk i middelhavet,til Canada så canadensere. Hvorfor er det så vanskelig for norske myndigheter å si at går du i rute på Norge skal det være norske ombord,med millionutbytte hvert år ville de godtatt det, hvis alternativet var at de måtte slutte!
Bare å flagge ut og selge eiendommer og ta inn utlandsk arbeidskraft som skatter til sine egne land!!Hvor skal de få inn skattepenger fra da ???!!! Fatter ikke at regjeringa ikke ser hva de gjør !
Har vi noen sjømannsorganisasjoner som taler vårs sak.????
For meg virker det som dem kun er opptatt med å få kontigenten inn på konto, slik att dem kan spise kanapeer med de store.!!
Bare og begynne omskoleringen.
Det må ikke forundre noen at Høyre er mer opptatt av redere enn sjøfolk…
– En unødvendig endring
Også Arbeiderpartiet reagerer kraftig på at regjeringen endrer NIS-forskriften, og dermed åpner opp for å sette 700 norske sjøfolk på land.
– Det første en ny næringsminister fra Høyre gjør er altså å legge ned norske arbeidsplasser. Det er trist, særlig når endringene er helt unødvendige, skriver Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland i en pressemelding.
Regjeringen åpner opp for at Color Line kan erstatte 700 av de ansatte på Kiel-fergene med mannskap som kan jobbe for en lønn det ikke er mulig av å leve i Norge, mener han.
Aasland er enig med sjømannsorganisasjonene i at forutsetningene er endret siden Fartsområdeutvalget leverte sin rapport.
– Endringene er unødvendige. Color Line har konkurransedyktige rammevilkår i dag. Det er ikke lenger en betydelig konkurranseulempe mot Danmark som det var da et utvalg ble enige om denne endringen. Det er dokumentert – og vi ser også at Color Line klarer seg meget godt økonomisk og går med store overskudd, sier Aasland.
Fortsatt uvisst om utflagging
Aasland frykter et kappløp mot bunnen i nordisk passasjerfart.
– Fram til nå har det vært ordna forhold og mulig å få seg jobber med nordiske lønninger, men dette er starten på slutten for det. Denne endringene vil skape et press på særlig Danmark for å endre sine rammebetingelser for å kunne konkurrere – og da kan man bare lure på hva som blir det neste, sier Aasland.
Hvorvidt Color Line faktisk kommer til å flagge om Kiel-fergene til NIS, gjenstår å se. I en pressemelding skriver konsernsjef Trond Kleivdal at ordningen sikrer “at Color Line vil forbli under norsk flagg også i fremtiden”.
På oppfølgingsspørsmål fra Sysla om det innebærer NOR- eller NIS-flagg, skriver konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen:
– Ut over pressemeldingen kan vi ikke si mer før notifikasjonen i ESA. Vi har en intern prosess som er viktig og riktig.
