Den siste tiden har redere som hugger opp skip på strender møtt motstand flere steder. I januar svartelistet Norges oljefond fire rederier for beaching. Senest for en uke siden gjorde KLP, Norges største pensjonsselskap, det samme.
I dag publiserer NGO Shipbreaking Platform sin årlige rapport, som gir en oversikt over hvor skip ble hugget opp i 2017. Strandområdene Alang i India, Gadani i Pakistan og Chittagong i Bangladesh trekkes frem som områder med dårlige arbeidsforhold.
Rapporten peker på 18 skip som de mener har norsk tilknytning, som skal ha blitt hugget i disse tre områdene.
– Fra 2009 til 2015 gikk tallene nedover, men deretter har vi sett en klar økning av norske skip som blir hugget opp på strandområdene i India, Bangladesh og Pakistan. Det er jo en trist utvikling, sier lederen av organisasjonen, Ingvild Jenssen, til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
«Beaching» betyr at skipene rennes opp på langgrunne strender ved høyvann og hugges der. Foregår idag i India, Pakistan og Bangladesh.
Hongkong-konvensjonen er en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip, og ble vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) på en diplomatkonferanse i Hongkong i 2009.
Norge ratifiserte konvensjon i 2013, som det første landet i verden.
Rederiforbundet fraråder sine medlemmer å resirkulere skip ved verft som bruker «beaching» som metode.
– Barnearbeid i strandsonen
Jenssen forteller at skipene hugges opp i tidevannssonen, der 13 meter med tidevann går inn og ut.
– Dette gjør at det er vanskelig å ha en god infrastruktur, for eksempel med tanke på kraner og ambulansetilgang. Vi vet at det er mange migrantarbeidere som mangler trening og beskyttelsesutstyr, sier hun.
I Bangladesh har organisasjonen observert barn som har jobbet på strandområdene.
– Bangladesh har lover som forbyr barn under 18 år å jobbe med dette. Likevel har våre medlemmer selv sett barn ned i 15-årsalderen jobbe der. Vi har også vært i kontakt med inspektører som har sett barnearbeidere. I 2016 var en 16-åring i en arbeidsulykke i Bangladesh, men verftslederen nektet for at han jobbet på verftet. På grunn av dette fikk han ingen kompensasjon for ulykken, sier hun.
Les også: Det kalles for verdens farligste yrke. Nå lukkes dørene for rederier som er involvert.
Bergensskip havnet på strand
Sysla har forsøkt å komme i kontakt med samtlige av rederne som står oppført som eiere av de 18 norske skipene. Flere av dem som svarer, sier at skipene har blitt solgt for flere år siden, og at de ikke kjenner til om skipene har blitt skrapet.
EM Leader, omdøpt Leader 1 før avreise fra Bergen i januar i fjor. Foto: Halvor Enoksen
Operasjonssjef Karl Johan Kleppe i bergensrederiet Seatrans opplyser at skipet EM Leader ble solgt for videre drift. Sysla omtalte salget i januar i fjor.
Tre måneder senere ble skipet, som da var døpt om til Leader 1, ifølge NGO Shipbreaking rent opp på stranden i Alang i India for hugging.
Kleppe sier de ikke kjente til dette, og at kjøperen oppga til dem at de skulle bruke skipet i videre operasjon.
– De satte pris på utstyret om bord, og den store kapasiteten på generatorsettene. Vi regnet med at de ville bruke det til å produsere elektrisitet i den arabiske gulfen, sier han.
At skipet ble hugget kort tid etter de solgte det, sier han er overraskende.
– Vi hadde ingen kjennskap til at det skulle hugges. Kjøperen ga oss ingen indikasjoner på det. Vi har solgt skipet som et skip som skulle i drift, sier han.
– Regner med de vet hva de driver med
Flere rederier oppgir derimot at de har solgt skip for opphugging i India, Pakistan eller Bangladesh.
Skipet Drive Bonavista ble hugget opp i Chittagong, verdens mest beryktede skipskirkegård.
Det bekrefter daglig leder i Gaia Ship Managment, Per Olav Karlsen.
– Vi solgte skipet for over et år siden til Wirana i Singapore, som er en av de største kjøpere av skip for skrap, forteller han.
Karlsen understreker at skipet ikke hadde farlig last om bord. Skipet var klasset i Lloyds til avlevering, og alt dette var vurdert i forbindelse med salget, opplyser Karlsen. Han sier at de antar at kjøper forholder seg internasjonale konvensjoner.
– Vi regner med at de store kjøperne vet hva de driver med. De er bedre skikket til å ta disse vurderingene enn vi er, sier Karlsen.
Han medgir likevel at han er bekymret over arbeidsforholdene.
– Det er klart at vi bekymrer oss over arbeidsforholdene på strendene i Bangladesh, men dette er ikke ting du forandrer over natten, det tar tid. Mange er avhengige av disse arbeidsplassene. Stort sett alle deler av skipet blir resirkulert, blant annet blir deler brukt til strømproduksjon i landsbyer, sier han.
– Stiller strenge krav
Ifølge rapporten til NGO Shipbreaking ble også skipet Thorstream hugget i Alang i India.
Daglig leder i Thor Dahl Shipping, William L’Orange, svarer via en sms at «skipet ble solgt for miljøvennlig skraping» i henhold til Hongkong-konvensjonen. Han sier han ikke har anledning til å snakke med Sysla utover sms-utveksling fordi han er på reise, og svarer ikke på hvilket verft som ble brukt.
– Vi bidrar til endring ved å stille krav til forholdene – kravene er beskrevet i Hong Kong International Convention for the Safe and Environmentally Sound Recycling of Ships. Her stilles det som nevnt strenge krav til arbeidsvilkår, sikkerhet og utfyllende skriftlig dokumentasjon før, under og etter skraping, skriver han i tekstmeldingen.
– Anser skrapingen som forsvarlig
Såvidt Sysla kjenner til, er det ingen skrapeverft i Pakistand eller Bangladesh som er sertifisert i henhold til Hongkong-konvensjonen. Det finnes imidlertid verft i Alang i India som er sertifisert i henhold til denne.
Ett av dem er Priya Blue, som bergensrederiet Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi brukte da de skrapet kombinasjonsskipet Sks Tugela i fjor sommer.
– Skrapingen skjedde i henhold til Hongkong-konvensjonen. Vi anser den som forsvarlig.
Det sier Ole Johan Haahjem, som er ansvarlig for driften av de om lag 40 skipene i rederiet.
Haahjem sier han personlig besøkte verkstedet i forbindelse med skrapingen av et annet skip for noen år tilbake. En annen representant for rederiet inspiserte forholdene ved verkstedet før Sks Tugela ble rent opp på stranden i fjor sommer, opplyser han.
– De er for kategoriske
– Standarden er blitt veldig bra. Sikkerheten er god og arbeidsforholdene tilfredsstiller kravene i konvensjonen, sier han.
I tillegg til besiktigelse før skrapingen, hyret de inn det japanske klasseselskaet Classnk for å følge opp at jobben ble gjort i henhold til Hongkong-kovensjonen, og et omfattende oppfølgingsregime, opplyser han.
Haahjem mener NGO Shipbreaking Platform er for kategoriske når de sier at hugging i Alang er uheldig.
– Vi mener at de og en del andre ser dette veldig svart-hvitt, og hevder at alle former for beaching er galt. Det vi har gjort er i henhold til Hongkong-konvensjonen, og vi har i tillegg med selvsyn inspisert verkstedet, sier Haahjem.
Sendte ansatte for å inspisere
Det samme mener Eivind Eidesvik i Caiano Shipping, som solgte Green Magnific for skraping i Alang i mai i fjor.
– Jeg synes NGO Shipbreaking bør få frem at det finnes verft som gjør resirkuleringen på en skikkelig måte i Alang.
Eidesvik sier de sendte to ansatte til Alang for å se at verftet gjennomførte huggingen på en forsvarlig måte.
– Vi har vært oppmerksomme på de forholdene dere nevner ovenfor. Det har vært viktig for oss å være en pådriver for en god praksis på dette området. Det ble derfor satt som krav at skipet skulle resirkuleres i henhold til Hongkong-konvensjonen, samt at verftet skulle være klassifisert av anerkjent klasseselskap, i dette tilfellet NK Class.
Rederiforbundet ut mot «beaching»
Kristian Gerhard Jebsen Skipsrederi er blant rederiene på listen til NGO Shipbreaking Platform som er medlem av Norges Rederiforbund.
– Verftene som våre medlemmer har benyttet i India i 2017 er i Alang, og er godkjent av det japanske klasseselskapet Classnk, skriver administrerende direktør Harald Solberg i rederiforundet i en e-post til Sysla.
Rederiforbundet har over lang tid hatt et tungt internasjonalt engasjement for å sikre en ansvarlig og bærekraftig praksis for hugging av skip, skriver han.
– I dette arbeidet har vi klare råd til våre medlemmer om at resirkulering skal gjennomføres i henhold til internasjonale standarder nedfelt i Hongkong-konvensjonen. Rederiforbundets posisjoner har bred støtte blant våre medlemmer, og det er godt å se at de følger disse.
Rederiforbundet legger til grunn at såkalt «beaching» – som de definerer som hugging der man ikke bruker faste installasjoner for oppsamling og håndtering av farlig og forurensende avfall – er i strid med deres anbefalinger.
– Ville ikke fått operere i Norge
På verdensbasis ble 835 skip levert til skraping i 2017, ifølge NGO Shipbreaking Platform. Av disse ble 543 hugget på strandområdene Alang i India, Gadani i Pakistan og Chittagong i Pakistan. Tyskeide og greskeide skip ligger øverst på listen, noe de også gjorde i 2016, med henholdsvis 50 og 51 skip.
Ingvild Jenssen i NGO Shipbreaking Platform mener at selv om det er oppgitt at verftene arbeider i henhold til internasjonale konvensjoner, er det lite som indikerer at dette faktisk er tilfellet.
– Det som er klart er at ingen av verftene i Alang, Chittagong eller Gadani ville fatt lov til å operere i Norge, EU, USA, Kina eller Japan. Hovedgrunnen til dette er at skipene hugges opp i tidevannsonen der miljøgifter slippes ut i havet, sier hun.
Organisasjonslederen viser også at det i 2016 ble avdekket farlige arbeidsforhold i verftet Shree Ram i Alang i India, som var godkjent i henhold til Hongkong-konvensjonen, og som ble brukt av rederigiganten Maersk.
– Ansvaret hviler på rederen
Hun tror det er flere grunner til at det er en økning av norske skip som blir hugget på strandområdene.
– I 2016 begynte Maersk å selge skip til Alang, og de har dermed vært med på å legitimere beachingmetoden. Mindre selskaper tenker kanskje at de også kan gjøre det når et stort selskap gjør det, sier hun.
Hun mener penger er hovedgrunnen til at rederiene velger å selge skip til strendene.
– Cashbuyerne (de som kjøper skip for å selge dem til skraping, red.anm) har gått veldig aktivt ut, og promoterer tjenestene sine på mange shippingkonferanser. Ingen av rederiene selger direkte til opphuggerne i Sør-Asia, det går via en cashbuyer, som registrerer skipet på nytt. Cashbuyerne bruker et postboks-selskap og flagger om skipet til svart-listede registre noe som gjør det vanskelig for myndigheter å ansvarliggjøre rederne, sier Jenssen.
Hun mener at når man selger skipet til en cashbuyer, vet man hvor skipet ender opp.
– Ansvaret må gå tilbake til rederiet, slår Jenssen fast.
– En betydelig industri vi ikke kan endre på
Per Olav Karlsen i Gaia Ship Managment mener at endringer må skje politisk.
– Dette er en betydelig industri i Bangladesh som vi i vårt lille selskap ikke kan endre på, sier han.
Gaia Ship Managment het tidligere Rolv Berg Drive AS, og eide skipet Drive Bonavista. Skipet ble rent opp på stranden i Chittagong i Bangladesh for et drøyt år siden.
Karlsen mener at sier at Jenssens «kommentarer eller beskyldninger får stå for deres regning».
– Vi har solgt skipet til et av verdens største og fremste selskaper innen faget og etter en norm som har eksistert i over 40 år, sier han.
– Det påvirker meg, selvfølgelig
– Hvordan reagerer du når du hører at det er observert barnearbeide inne på strandområdene i Bangladesh?
– Tenker for eksempel du eller vi forbrukere på muligheten for at våre innkjøp på H&M, IKEA eller av produkter fra Nike og Apple-produkter kan ha vært produsert med innslag av barnearbeid eller med unge jenter som er solgt til fabrikkene i Kina eller India, og som jobber 70 timer eller mer i uken? Det påvirker meg selvfølgelig, sier han.
Han sier at dette er en langt alvorligere form for barnearbeid, som utføres under tak og i bortgjemte fabrikkområder i utviklingsland, og at det er store mørketall.
– Det forsvarer ikke aksept av barnearbeid på skrapverftene i Bangladesh, men moraliseringen må ta for seg perspektivene, mener han.
Dagens nyhetsbrev
Risikorapporten til Havforskningsinstituttet ble presentert tirsdag morgen. I rapporten går instituttet over de viktigste risikofaktorene innen norsk havbruk.
Et gjentakende problem er lakselusen.
I kartet under kan du klikke på de forskjellige fjordene for å se hvor den beregnede dødeligheten er størst. Estimatene er regnet ut fra lusesmitte på fisk mindre enn 150 gram. Disse indikerer risikoen for smitte på vill laksesmolt i samme område.
Rød farge betyr høy risiko, gul moderat og grønn lav risiko.
Dataene som er merket med 2016 er samlet inn det året, mens de umerkede er samlet inn i 2017.
Bekymret for Hardangerfjorden og Sognefjorden
Havforskningsinstituttet har samlet inn fisk og talt opp lusen. Deretter har de regnet ut sannsynligheten for dødelighet ut i fra antall lus per gram fiskevekt.
Funnene bekymrer Havforskningsinstituttet. Spesielt gale er det i Hordaland og Sogn og Fjordane, viser tallene.
– Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Ørjan Karlsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.
Null sjanse for å overleve
Funnene viser at på enkelte steder i Hordaland og Sogn og Fjordane er det tilnærmet null sjanse for å overleve.
Data fra 2016 viste at Sørbøvågen i Sognefjorden og Samnangerfjord i Bjørnafjorden i Hordaland har en beregnet dødelighet på henholdsvis 100 og 98 prosent. Det betyr at nesten all laksefisk dør på grunn av lus.
– Riktignok er modellene våre beheftet med en del usikkerhet, men det er for mye lus, sier Karlsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lakselus
Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk.
Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.
Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året.
Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene.
Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus.
Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren.
Kilde: Lusedata.no
Tall fra i år viser at Masfjorden og Strandebarm har de høyeste dødelighetstallene, med henholdsvis 74 og 69 prosent.
Unntaket fra vestlandsdominansen på den dystre statistikken er Øksfjord i Vesterålen hvor 72 prosent av fisken døde.
– I Øksfjorden ligger det et anlegg ved innløpet. Det kan slå kraftig ut, dersom de er uheldige, selv om de ligger godt innenfor lovlige grenser, sier Karlsen.
Eksportkreditt Norge signerte nye låneavtaler for 2,5 milliarder kroner i kvartalet. Det er en oppgang fra 0,2 milliarder kroner fra samme kvartal året før.
Utbetalte nye lån i perioden gikk ned fra 2,5 milliarder kroner til 884 millioner kroner (2,5 mrd.) i fjerde kvartal. Det tar vanligvis mellom ett og to år fra signering av låneavtale til utbetaling av lån, som skjer ved prosjektets leveranse.
– Faktisk var fjerde kvartal et rekordkvartal i utbetalingsvolum for industrisegmentet, med utbetalinger på 579 millioner kroner. Utlånsporteføljen vår innen industri og miljøteknologi domineres av små og mellomstore lån, men det viser at det spirer godt innenfor disse bransjene, sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt.
Utlånssaldoen var 69,4 milliarder kroner ved utgangen av 2017, mot 76,5 milliarder kroner året før
Konsulentselskapet Head Energy Multicontrol og Kongsberg Maritime har inngått en strategisk samarbeidsavtale for et subsea overvåking-, kommunikasjon- og datainnsamlingssystem, ifølge en pressemelding.
Avtalen er satt til å vare i tre år.
– Head Energy Gruppen og Kongsberg Maritime har allerede en sterk relasjon og denne avtalen er en anerkjennelse av våre leveranser og vår kompetanse, sier Managing Director i Head Energy Multicontrol AS, Trond Erik Gundersen, i en pressemelding.
Havforskningsinstituttet presenterer tirsdag morgen sin risikorapport for norsk fiskeoppdrett.
Rapporten viser at det er stor fare for lakselusrelatert dødelighet for villaks i områdene mellom Karmøy og Stad.
– Det er et høyt smittepress på Vestlandet. Det har for så vidt vært det før, men det er vel så tydelig i år. Hardangerfjorden og spesielt Sognefjorden har for høy lusesmitte, sier seniorforsker Ørjan Karlsen ved Havforskningsinstituttet.
Lakselus er et av de største problemene for oppdrettsnæringen. Den naturlige parasitten skaper problemer for vill laksefisk, hvor spesielt utvandrende smålaks er mest utsatt.
Les også: Alt du trenger å vite om lakselus
Bekymret
Fakta
Lakselus
Lakselus er den vanligste parasitten på laksefisk.
Lus påfører fisken sår som kan gi infeksjoner og problemer med saltbalansen.
Lakselus finnes på fisk i oppdrettsanlegg og på sjøørret som lever i fjorder og kystfarvann hele året.
Lus følger også med villaksen fra havet når den kommer inn fjorden om våren for å gyte i elvene.
Havbruk medfører at antall fisk i sjøen øker, og dermed øker også antall verter for lakselus.
Lakselus formerer seg hele året, men hurtigere når temperaturen øker, spesielt på sensommeren.
Kilde: Lusedata.no
Havforskningen har avgitt risikorapport årlig siden 2011, der de på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet kartlegger miljøpåvirkninger av havbruk og fiskevelferd.
Karlsen har ledet overvåkningsprosjektet i rapporten.
I 2017 økte de overvåkningen betydelig, og de har også trålt etter fisk.
Den atlantiske laksen lever i elven før den går ut i sjøen som småfisk, kalt smolt.
Havforskningsinstituttet har trålt etter smolt, og brukt informasjon om fiskens utvandringstid, utvandringsrute og svømmehastighet for å beregne risikoen for dødelighet på vill laksefisk. I tillegg har de prøvefisket med garn og ruser.
Analysene har gitt et resultat som bekymrer Havforskningsinstituttet.
– Vi ble bekymret over å se hvor mye lus det var spesielt på trålet fisk både i Hardanger og Sognefjorden, sier Karlsen.
– Det har vært trålt i disse områdene på 90-tallet, og da skal det ha vært verre. Men i tidsperioden vi har gjort våre undersøkelser, har det ikke vært så mye lus på fisken.
Resultatene fra årets overvåkningsprosjekt ser slik ut:
Området fra Karmøy til Stad har høy risiko.
Området fra Stad til Bindal i Nordland har moderat risiko.
Ryfylke har lav risiko.
Områdene fra svenskegrensen til Jæren og fra Helgeland til Kirkenes har liten risiko.
Les også: 56 millioner laks døde i oppdrettsmerdene i 2016
Lakselus. Foto: Marit Hommedal/NTB Scanpix
Geografisk forklaring
Havforskningsinstituttet mener å ha det på det rene at oppdrettsnæringen er hovedsmittekilden til lakselusen. I forhold til sammenlignbare områder uten oppdrett, er antallet lakselus høyere i områder med oppdrett.
At Hordaland og Sogn og Fjordane skårer høyest på risikotabellen betyr derimot ikke at oppdretterne i disse fylkene er sløve.
Forklaringen er geografisk, ifølge seniorforskeren. Når vannet er kaldere, utvikler lusen seg nemlig saktere, noe som gjør at Hordaland og Sogn og Fjordane er mer utsatt enn lenger nord på norskekysten.
– Her blir sjøen tidligere varm, og man får økning i lusesmitte i forhold til hva de får lenger nord. Når laksen går ut fra elvene i løpet av mai, og man da har et utslipp av lakselus tidlig i sesongen, vil laksen svømme gjennom et lusebeltet. Hadde de stedene hvor laksen kommer ut vært fri for lus, hadde laksen gått klar, sier Karlsen.
Forskeren mener at oppdrettsnæringen må gå i seg selv og ta tak i problemene.
– Man kan redusere produksjonsnivået i den perioden, man kan gjøre behandlinger, men jeg tror at endrede produksjonsstrategier eller å se hvor anleggene er plassert opp mot hvor smitten til villfisk skjer, også kan være en løsning.
I om lag ti år var Thina M. Saltvedt blant landets mest profilerte oljeanalytikere. Men like før jul i fjor kom nyheten om at hun fra nyttår skulle droppe olje og gå over til Nordeas avdeling for bærekraftig finans.
– Rømmer du fra oljen?
– Du kan vel si det sånn. Det var flere årsaker til skiftet, men det var ikke tilfeldig. Personlig begynner jeg å bli bekymret for følgene av klimaendringene. Samtidig tror jeg den mest spennende utviklingen framover vil skje innen fornybar energi. Det vil jeg være med på, sier Saltvedt.
Satt ut av interessen
Interessen for grønn energi begynt gradvis å komme for om lag fire år siden. Lenge hadde hun forholdt seg til Det internasjonale energibyråets (IEA) «bibel», som slo fast at oljenæringen ikke var truet av nye energikilder – utsiktene for lønnsomhet var for små.
Etter en twitter-diskusjon med miljøtoppene Marius Holm og Nina Jensen begynte hun imidlertid å studere alternative kilder nøye. De tegnet et annet bilde.
– Hvis dette stemmer, er historien en helt annen, slo jeg etter en stund fast, forteller Saltvedt.
– Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes
Deretter begynte hun i stadig økende grad å tale de grønne energikildenes sak.
– Nå er jeg egentlig litt satt ut av hvor stor interessen for dette feltet har blitt.
Tror på topp før 2030
Likevel mener hun at mange ikke tar innover seg hvilke følger nye energiformer vil føre med seg for norsk og internasjonal oljebransje.
– Utgangspunktet er dette: I framtiden må vi bruke minst mulig fossile og mest mulig grønne energikilder. Norge har signert Paris-avtalen, som slår fast nettopp dette. Det kommer til å påvirke oss.
– Økende oljeproduksjon og Paris-avtalen kan ikke gå hånd i hånd – det er umulig, sier Saltvedt.
– Oljebransjen har vært gammeldags
Selv mener hun argumentasjonen fra mange politikere og oljebransjen i Norge er for sterkt preget av tilbudssiden.
– Det snakkes om å åpne nye områder og om hvor mye vi kan klare å produsere. Hvorvidt det vil finnes kjøpere, får mindre oppmerksomhet.
Selv tror Saltvedt etterspørselen etter olje vil nå toppen før 2030, blant annet fordi fornybare kilder som sol og vind blir stadig billigere å produsere. Derfor mener hun jakten på ny områder og ressurser bør prioriteres ned.
Skeptisk til LoVeSe
Saltvedt viser for eksempel til de omstridte områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Nå er området stengt også de neste fire årene. Dermed vil det i beste fall gå omtrent 15 år før eventuell produksjon kan komme i gang. Deretter vil det gå mange år før investeringene er tilbakebetalt. Fra et økonomisk perspektiv, med avtagende oljeforbruk og økende konkurranse fra den fleksible skiferoljen i USA og billig olje fra Midtøsten, ser jeg ikke noe poeng med å åpne disse områdene sier Saltvedt.
Også for hennes egen bransje spiller de nye strømningene en rolle.
– Finanssektoren må prise inn risikoen knyttet til klimaendringer. Våre kunder krever det. Det samme gjelder bankene. Virksomheter med høyt klimaavtrykk vil måtte betale mer for å låne penger, fordi risikoen er høyere.
Hva går jobben din ut på?
– Jeg jobber som Bore- Og Vedlikeholdsoperatør (BVO) i COSL Drilling Europe AS. Jobben min går ut på å sørge for en smidig og sikker brønnoperasjon som innbefatter momenter som rørhåndtering, planlegging og vedlikehold av boreutstyr. Det er mye fysisk arbeid og man jobber sammen i et borecrew på omtrent 10 personer. Arbeidsturnusen er to uker på jobb og fire uker av.
Hva er det beste med jobben din?
– Det beste med jobben er det fantastiske miljøet her ute og samholdet man får som kollegaer ved å jobbe og bo ilag i 14 dager. Etter endt 12-timerskift er det flere aktiviteter man kan finne på, som blant annet en tur i treningsstudioet eller en kul film i kinoen.
Hvordan tror du jobben din ser ut om ti år?
– Jeg ser positivt på fremtiden i borebransjen, og om 10 år frem i tid har jeg forhåpentligvis klatret et par trinn på “karrierestigen” innenfor samme fagfelt. Jeg tror at jobben som BVO i prinsipp vil være ganske lik i en god stund fremover, men sannsynligvis vil nok teknologien føre til en enda mer effektiv operasjon.
Dagens nyhetsbrev
I morgentimene kom børsmeldingen om årets første oljefunn. Aker BP boret i Frosk-brønnen nær Valhallfeltet, og fant det de estimerer til å være et funn på mellom 30 og 60 millioner fat oljeekvivalenter, skriver selskapet i en børsmelding.
I forkant av boringen var det estimert at Frosk-brønnen ville kunne gi 3 til 21 millioner fat oljeekvivalenter, men dette anslaget ble altså gjort til skamme. Investorene satt tydelig pris på de nye estimatene og sendte aksjen opp 2,3 prosent på det meste, rett etter åpning av Oslo børs.
– Frosk-funnet øker volumet og verdien av ressursene i området, og utgjør et ideelt utgangspunkt for andre lønnsomme prosjekter. Dette vil optimalisere bruken av infrastruktur i Alvheim-området i mange år, sier visedirektør Gro G. Haatvedt i Aker BP i meldingen.
Funnet er godt nytt for selskapets eiere, men hvor stort er det sammenlignet med funn gjort i 2017 og frem til i dag?
På figuren øverst ser du en oversikt over oljefunnene i 2017 og 2018. Om man ser på maksimal-anslagene er Frosk-funnet det fjerde største av de funn som hadde boreslutt i fjor og i år.
De aller fleste funnene i denne perioden er gjort i Barentshavet, og her finner vi også det største. Det såkalte Filicudi-prospektet, 40 kilometer sørvest for Johan Castberg, ble gjort av Lundin og Aker BP i februar i fjor.
Frosk-brønnen ligger i lisensområdet PL340, som også inneholder Bøyla-feltet. Dette er satellittfelt knyttet opp til Alvheimfeltet i midtre del av Nordsjøen.
Få også med deg:
DEA-sjef Maria Moræus Hanssen mener dårlige vaner under oljeboomen har sinket oljeselskapene i teknologikappløpet.
Eidesvik Offshore har fått nye kontrakter for forsyningsskipene Viking Prince og Viking Queen, opplyser selskapet i en pressemelding.
Larsnes Mek. Verksted har rekordaktivitet, men verftsdirektør Jarle Gunnarstein tek ikkje av.
Aker Energy kjøper Hess Corporations aktivitet på et stort oljeområde vest for Ghana. Totalt rammer avtalen 100 millioner dollar.
Mens flere oljegiganter har trappet ned i Norge, gjør Shell det motsatte og satser mer.
Hurtigrutens nyeste skip MS Roald Amundsen ble lørdag sjøsatt i Ulsteinvik på Sunnmøre. Skipet skal brukes til ekspedisjonscruise i polarområdene.
Carnegie-analytiker Lage Bøhren tror volumveksten i laks er over. Det vil slå ut på prisene og kan gi ny sjømatfest på Oslo Børs. (Finansavisen)
Lite er mer skadelig for marginene til et riggselskap enn utstyrshavari og driftsstans. Odfjell Drilling vil ta grep omvedlikeholdsrutinene med IoT-løsninger. (Finansavisen)
Tross sterk økning i antall rigger i drift på land i USA, som tilsier at den amerikanske skiferoljeproduksjonen vil øke enda mer fremover, ble det en liten oppgang for oljeprisene denne uken. (Finansavisen)
Flere nordmenn tror på fisk enn olje som viktigste næring fremover. – Da har vi ikke gjort jobben vår, mener oljenæringen. (NRK)
Beerenberg inngår nå et samarbeid med Aeroview hvor droner kan bli den nye måten å drive visuell inspeksjon på innenfor ISO. (Petro)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Viking Queen har fått kontrakt med Saipem for å forsyne rørleggingsskipet Castorone. Saipem-skipet skal legge rør fra Johan Sverdrup-feltet til Mongstad og Kårstø.
Arbeidet skal gå over mellom 100 og 160 dager, og starter opp i mars/april.
Viking Prince skal operere på britisk sektor av Nordsjøen med Deceiper Production Limited. Denne kontrakten er estimert til 85 dager.
Prince skal deretter gå på kontrakt med Norske Shell for å bore to letebrønner, en på Tyttebær ved Knarrfeltet og en på Coeus ved Ormen Lange-feltet. Begge er i Norskehavet.
I forkant av boringen var det estimert at Frosk-brønnen ville kunne gi 3 til 21 millioner fat oljeekvivalenter. Mandag melder Aker BP at det estimatet var noe pessimistisk. En foreløpig analyse viser nå at det er mellom 30 til 60 millioner fat oljeekvivalenter i brønnen, skriver E24.
– Frosk-funnet øker volumet og verdien av ressursene i området, og utgjør et ideelt utgangspunkt for andre lønnsomme prosjekter. Dette vil optimalisere bruken av infrastruktur i Alvheim-området i mange år, sier visedirektør Gro G. Haatvedt i Aker BP i en børsmelding.
Frosk-brønnen ligger i lisensområdet PL340, som også inneholder Bøyla-feltet. Dette er satellittfelt knyttet opp til Alvheimfeltet i midtre del av Nordsjøen.
