Dagens nyhetsbrev
Aldri tidligere er det blitt solgt så mye gass fra norsk sokkel som i 2017. Gassco melder om rekordleveranser til Europa. På sokkelen gikk ojeproduksjonen litt ned, men likevel øker totalproduksjonen for fjerde år på rad.
Oljedirektør Bente Nyland la i dag fram resultater av leting og produksjon i året som gikk, og investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonsøkningen vil fortsette fram mot 2023 – kanskje helt opp mot nivået i rekordåret 2004. I 2023 vil gass utgjøre om lag halvparten av produksjonen.
– De høye produksjonsprognosene er godt nytt for alle som er opptatt av verdiskaping i Norge, sa oljedirektør Bente Nyland under fremleggelsen i dag.
Leteaktiviteten må opp
Ved årsskiftet var det 85 produserende felt på norsk sokkel, 5 av disse ble satt i produksjon i 2017. I tillegg ble det levert planer for utbygging og drift (PUD) for ti nye prosjekt, mens ni er under utbygging. Selskapene viser også interesse for nytt areal i de siste konsesjonsrundene.
– For at produksjonen skal fortsette på høyt nivå også etter 2025, er det nødvendig å påvise flere lønnsomme ressurser, også i store funn. Derfor mener vi at leteaktiviteten må opp fra dagens nivå, både i modne og umodne områder, uttaler Nyland.
På Mongstad investerer Statoil en halv milliard kroner for å føre Johan Sverdrup-oljen i land. Mye drypper på lokalt næringsliv.
Muligheter i nord
Oljedirektoratets oppdateringer viser at volumet av uoppdagede ressurser i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved forrige analyse fra 2015, mens estimatet er uendret for Nordsjøen og Norskehavet.
Kostnadene i utbyggingsprosjekt er kuttet med 30 til 50 prosent de siste par årene. Samtidig har oljeprisen steget. Det har ført til at selskapene ser flere lønnsomme muligheter.
– Prosjektene som vedtas nå, har generelt god lønnsomhet og kan tåle en oljepris helt ned mot 30?40 dollar per fat, sier Nyland.
I 2018 forventer Oljedirektoratet at investeringene vil ligge rundt 122 milliarder kroner, om lag på samme nivå som i fjor. I 2019 forventes investeringene å stige til i underkant av 140 milliarder kroner.
Få også med deg:
Skjebnen fortsatt uviss for inntil 35 Solstad Farstad-båter. Rederisjef Lars Peder Solstad sier han vil løfte en fjerdedel av flåten ut i et eget selskap. Hvordan det skal se ut, og om han selv skal være på eiersiden, er fortsatt uvisst.
Piratekspert mener det er store mørketall i pirataktiviteten. Ny sjørøverapp skal advare om tvilsomme farvann.
Simon Møkster-fartøyet Stril Mar har fått jobb for Lundin Norway frem til sommeren. Rederiet håper supplykontrakten er starten på et langvarig forhold med oljeselskapet.
Norske båter fisket mer. Men fiskerne fikk mindre for pelagisk fisk i fjor enn året før.
Mens politikerne har vinglet frem og tilbake har Norge tapt terreng i havvind-markedet til blant andre Danmark, mener rådgiver i Bergens næringsråd.
Med 540 fartøyer over 100 bruttotonn beholder Bergen førsteplassen som Norges største sjøfartsby. Ferske tall fra Sjøfartsdirektoratets registeravdeling viser at stadig flere skip registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister. (Finansavisen)
Den forrerste delen av tankskipet Sanchi, som har vært i brann siden lørdag i Det Østkinesiske Hav med 136.000 tonn olje i lasten, eksploderte onsdag. Det rapporterer flere medier. (Shippingwatch)
Det lille bergensbaserte Halfwave har fått kontakt for inspeksjon av rørene i det gigantiske Nord Stream 2-prosjektet som knytter sammen gasstransporten mellom Russland og Europa. (Finansavisen)
Det var i 2017 en økning i mengden landet fisk i pelagisk sektor (sild, makrell, lodde mm) på 32 prosent, mens førstehåndsverdien gikk ned med 11 prosent.
Norske fartøy landet i 2017 fisk til en totalverdi på over 18 milliarder kroner. Dette er på samme nivå som i 2016. Pelagisk sektor har en merkbar nedgang, men torskefiskeriene kompenserer for mye av verdinedgangen.
– Dette skyldes nok først og fremst nedgang i gjennomsnittspriser på alle fiskeslag bortsett fra lodde. Det er spesielt nedgangen i prisene på sild, makrell og kolmule fra 2016 til 2017 som trekker totalverdien ned. Økte landinger av sild gjør at prisnedgangen på 38 prosent blir delvis kompensert slik at nedgangen i verdien av landingen blir på 7 prosent, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord i en pressemelding.
Torsk stabilt høyt
Verdien i torskefiskeriene har økt noe fra 2016 til 2017. Det ble fisket samme mengde torsk, mens kvantumene av hyse og sei økte.
For torsk og spesielt hyse har det vært en positiv prisutvikling fra 2016 til 2017, mens det for sei har vært en prisnedgang.
– Det er verdt å merke seg her at prisen på lange har hatt den kraftigste prisøkningen på 30 prosent og gir fiskerne en samlet inntekt på i overkant av 250 millioner kroner, sier Holmefjord.
Krabbeprisen krabber opp
Gjennomsnittsprisene på krabbe inkludert snøkrabbe og kongekrabbe har fortsatt å stige også i 2017.
På grunn av en kraftig nedgang i landet kvantum av krabbe og kongekrabbe i 2017 har likevel den totale verdien for «Skalldyr og bløtdyr» gått ned i forhold til toppene i 2015 og 2016.
Antarktisk krill, som er det største fiskeslaget i landet kvantum i denne gruppen, holder seg stabil både i kvantum og verdi.
I 2017 transporterte Gassco 117,4 milliarder standard kubikkmeter gass gjennom rørsystemet fra Norge til Europa. Gassleveransene økte dermed med åtte prosent fra året før og er det klart høyeste volumet i de 40 årene med norsk gasseksport.
– At norsk gasseksport til Europa setter en så klar rekord etter 40 år viser hvilken nøkkelrolle norsk gass spiller for Europas energiforsyning. Norsk gass dekker i dag rundt en fjerdedel av Europas gassforbruk og vil også i årene som kommer være en sikker energikilde for europeiske forbrukere, sier Gasscos administrerende direktør Frode Leversund i en pressemeding.
Leversund overtok høsten 2015 sjefsstolen i selskapet med i overkant 350 ansatte.
Gassinfrastruktur
Gassco er operatør for den norske gassinfrastrukturen, inkludert rørledninger, prosessanlegg i Norge og mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.
I 2017 ble det oppnådd en gjennomsnittlig regularitet i Gassled på 99,48 prosent.
Leveransene av flytende våtgass (NGL) og kondensat fra prosessanleggene på Kårstø og Kollsnes var 10,2 millioner tonn i 2017, en økning fra 10,0 millioner i 2016.
Oljedirektør Bente Nyland legger fram resultater av leting og produksjon i året som gikk, og investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
Det stavangerbaserte rederiet Simon Møkster Shipping AS har fått kontrakt med oljeselskapet Lundin Norway AS på forsyningskipet Stril Mar.
– Møkster Shipping er stolt over å bli tildelt denne kontrakten, og håper det resulterer i et langvarig forhold mellom Lundin Norway AS og Simon Møkster Shipping AS, skriver Stavanger-rederiet i en pressemelding.
Les også: – For min far var en stril likt kvalitet og hardt arbeid
Stril Mar er Simon Møksters yngste skip i flåten.
Til en prislapp på rundt 400 millioner kroner fikk rederiet overlevert supplyskipet i et blytungt marked. Våren 2016 seilte Stril Mar til Norge fra det spanske Gondan-verftet, og et halvt år senere tikket den første lange avtalen inn.
Den nye Lundin-kontrakten for Stril Mar er fast jobb frem sommeren 2018, med muligheter for opsjon etterpå.
I følge ferske tall for International Maritime Bureau (IMB) var piratangrepene i 2017 på det laveste på 22 år. Likevel fikk pirataktiviteten i Adenbukta et lite oppsving.
– Oppsvinget viser at piratnettverkene i Somalia eksisterer fortsatt, forteller piratekspert Arild Nodland i BergenRisk Solutions.
I mange år herjet pirater utenfor Afrikas Horn, men etter at internasjonale styrker ble satt inn stilnet det fra 2012.
– At Nato annonserte en uttrekning ved årsskiftet i fjor førte til en oppfatning om at nå er det klar bane. Selv om det ikke er noen endring i sikkerheten, har det bidratt til økt aktivitet.
I sommer satte monsunens høye bølger og sterke vinder en foreløpig stopper for pirataktiviteten. Med mer stabile værforhold utover høsten ble trusselen økt.
Tre drept av pirater
Gjennom 2017 var det ifølge IMB totalt 188 hendelser på verdensbasis, mot 191 hendelser året før.
Av disse ble 136 fartøy borded, seks kapret og seksten skip skutt på. Totalt ble 91 sjøfolk tatt som gissel og 75 ble kidnappet fra fartøy.
I løpet av fjoråret ble tre sjøfolk drept og seks skadde av pirater.
Piratekspertene i Bergen Risk Solutions bidrar med data i de internasjonale statistikkene, men forteller at IMB-tallene likevel underrapporterer. Noe det internasjonale byrået selv har bekreftet.
– Deres statistikker viser kun hendelser som er bekreftet av rederiet og kapteinene. Men mange rapporterer ikke hendelser for å unngå oppmerksomhet om at skipet deres har blitt angrepet. Det gjelder særlig i Vest-Afrika. Vi har derfor større informasjonsmengde i våre egne rapporter fordi flere kilder inkluderes, sier Nodland.
Han har sett behovet for kontinuerlig informasjon. Selskapets nye «sjørøver-app» Blackbeard rapporterer mistenkelig aktivitet og bekreftede angrep i utsatte områder som et lavterskeltilbud for oppdatering.
– Et tankrederi kan for eksempel ikke seile inn til Libya uten å kjenne risikoen i forkant. I slike områder har vi bredere informasjon om trusselbildet enn IMB vil ha. Appen kan også gi et raskt overblikk over nå-situasjonen.
Kapring
Med redusert pirattrussel utenfor Somalia tar stadig flere rederier sjansen på å passere Adenbukta framfor lange omveier i seilingsruten.
I mars 2017 ble det meldt om den første kapringen av et tradisjonelt handelsskip av somaliske pirater på fem år. Lokale fartøyer, såkalte dhower, har likevel vært kapret jevnlig disse fem årene.
De fem angrepene viser også ifølge IMB at somaliske pirater fortsatt har evne og kapasitet til å angripe handelsskip langt fra kysten.
Nigeriansk pirat-dominans
Ifølge Bergen Risk Solutions er de mest utsatte områder for skip å være i Nigeria og nigerianske farvann, sammen med området utenfor Somalia, Jemen og Sør-øst Asia, hvor tyveri observeres jevnlig.
Pirater i Nigeria dominerer rapporteringene om kidnapping. Etter en angrepsfri start i januar 2017 viser Bergen Risk Solutions tall at det økte andre halvår. Gjennom fjoråret var det 63 sikkerhetshendelser mot internasjonale skip og interesser.
– Dette er et normalt nivå for landet, dessverre. Sytten av hendelsene i fjor var kidnappinger av mannskap fra skip.
Sikkerhetshendelsene de nå ser i Adenbukta og det Indiske Hav er enten relatert til piratgrupper som prøver å angripe skip, uten å klare det fordi skip fortsatt er godt forberedt, eller til den eksisterende konflikten i Jemen.
– Houti-rebeller i Jemen har angrepet skip langs Jemenikysten som de mener er involvert med den Saudi-ledet koalisjonen i Jemen.
Aktivitet i Nigeria
På Gran Canaria gir de bergenske piratekspertene råd til rederier som skal operere utenfor Vest-Afrika.
– Etter at oljeprisen falt i 2014 merket vi raskt økt etterspørsel etter tjenestene våre i dette området. Da det ikke lenger var butikk i Nordsjøen begynte rederne å sende skip sørover til områder som tidligere ble valgt bort. Dermed har offshorerederiene behov for å holde seg oppdatert på nye områder, sier Nodland.
Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Energi, Johannes Magnus, beskriver opprettelsen av en demopark for flytende havvind som en 10 års lang kamp. Han mener Norge har tapt terreng til flere land mens politikerne har vinglet frem og tilbake.
Hywind er verdens første flytende pilotpark, med Statoil som operatør. Hver turbin har en rotordiameter på 154 meter, tilsvarende to fotballbaner. Foto: Statoil
– Stortinget har flere ganger skrotet forslagene om å opprette en fullskala demopark. Og Danmark har nå tatt en stor del av havvind-kaken fordi Norge ikke satset på dette tidligere, sier han.
Det statlige danske energiselskapet Dong Energy besluttet å kvitte seg med olje- og gassvirksomheten sin i 2016, og ble en av verdens første selskaper som skal bygge ut havvind uten subsidier.
– Demopark gjør omstillingen enklere
Fornybar Energi er en ressursgruppe i Bergen Næringsråd, og holder frokostmøte 11. januar om det videre arbeidet med demoparken.
Olje- og energidepartementet har ambisjon om å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. I statsbudsjettet for 2018 skal det også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan realiseres. Men fortsatt er det usikkert både hvor det skal ligge, og når det eventuelt skal etableres.
– Flere leverandørbedrifter har gjort en formidabel innsats for å komme inn i det globale markedet, blant andre Statoil, men svært mange sitter fremdeles på gjerdet. En demopark i Norge vil gjøre omstillingen enklere, sier Magnus.
Fakta
Demopark for flytende havvind
Skal først og fremst brukes for å teste ut teknologier, ikke til energiformål.
I statsbudsjettet for 2018 skal det følge med støtte fra Enova slik at en fullskala demopark kan realiseres.
Fortsatt er det usikkert både hvor den skal ligge, og når den eventuelt skal etableres.
Området må være stort nok til at hele produksjonslinjen kan testes, slik at bedriftenes produkt kommer ut av demoparken som markedsklare.
Olje- og energidepartementet sin ambisjon er å åpne ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann.
For Statoil er ikke demoparken videre interessant å ta i bruk, men de synes utviklingen er spennende fordi den kan føre til produksjon i større skala, noe som vil presse prisene ned.
– Flytende havvind er fortsatt dyrere enn bunnfast, men en slik demopark kan være med på å gjøre flytende langt mer aktuelt, også for oss, sier Elin A. Isaksen i Statoil.
– Bedriftene må komme på banen
Stortingspolitiker Liv Kari Eskeland (H) har vært en av pådriverne for demoparken. Hun sier at grunnen til at den politiske behandlingen har tatt tid er at man ikke har sett en tydelig økonomisk gevinst i havvind.
– De siste årene har imidlertid olje- og gassindustrien vist at de kan kutte kostnader og gjøre felt som Johan Castberg lønnsom, selv med lav oljepris. Nå ser vi at havvind er i ferd med å bli billig nok til å kunne satse på, sier hun.
Eskeland tror ikke Norge er for treige.
– Selv om Danmark, Tyskland, England og Nederland har vært tidlig ute, har de i hovedsak bygd ut bunnfast havvind. Vi skal satse på flytende havvind, som innebærer langt mer komplekse kontruksjoner. Her kan Norge virkelig hevde seg.
Rådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, Daniel Willoch, etterlyser enda tydeligere kommunikasjon fra bedriftene.
– Det er ekstremt viktig at næringen nå melder inn hvilke behov de har for demoparken, slik at politikerne får et helt klart bilde av hvor viktig denne parken er. Vi regner med at det finnes mye relevant teknologi innen olje- og gassbransen, men nå er det på tide å vise til konkrete produkter, sier han.
250 milliarder i året
Norwegian Energy Partners har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene.
Norwea, sammen med Rederiforbundet og Norsk Industri har bedt regjeringen satse enda tyngre fremover. De ønsker et statlig mål om at leverandørindustrien i Norge skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. I rapporten Havvind – Et nytt norsk industrieventyr regner de dette for «både realistisk og ambisiøst».
I 2016 dro norske redere inn over fire millioner kroner fra havvind.
– Målet er å skille dem ut i et eget selskap og hente kapital i det selskapet. Så skal vi undersøke muligheten for å få det til, sier administrerende direktør Lars Peder Solstad til Sysla.
I forbindelse med fremleggingen av tallene for tredje kvartal i fjor, ble det klart at Solstad Farstad jobber med å redusere flåten.
Rederiet har definert av mellom 25 og 35 av flåten på 145 skip er utenfor selskapets kjerneområde.
Les også: Solstad Farstad sier opp inntil 30 sjøfolk
Dette er mindre og mellomstore skip, ifølge Solstad.
– Det er en del båter i selskapet som vi ikke definerer som kjerne. Det er ikke de båtene vi skal leve av når markedet kommer tilbake. De er ikke så gamle, men litt små. De båtene vurderer vi å spinne av og løfte ut av SolstadFarstad, sa Solstad til Dagens Næringsliv da kvartalsrapporten ble lagt frem.
Flere kandidater
Et eksempel på et slikt skip kan være det på bildet over, Normand Trym, av design UT 755.
Forsyningsskip er bygget i 2006, er 74 meter langt og har dekksplass på knappe 700 kvadratmeter.
Skipet ligger for tiden i opplag (se oversikt over alle norskkontrollerte offshore-skip i opplag her).
Opplagsregisteret er oppdatert! Vet du noe vi ikke vet? Tips oss her!
Solstad Farstad har 12 skip bare av dette designet, de fleste fra Deep Sea Supply, som ble fusjonert inn i sommer.
– Det er ikke de båtene med mest gjeld, selv om det er en god del knyttet til de også. Men vi er først og fremst opptatt av hvordan selskapet skal se ut når markedet tar seg opp igjen, sa Solstad om hvilke båter de ville skille ut til E24 i november.
– For tidlig å spekulere
Prosessen pågår ennå, men ingen ting er bestemt, sier Solstad nå.
Skipene som er solgt den siste tiden er ikke blant de skipene som planlegges skilt ut, opplyser han, og hovedambisjonen er heller ikke å selge dem.
Mer informasjon kommer ved neste kvartalsrapportering.
– Så vil det vise seg hvor mye vi blir med, om vi blir med, og om vi skal drive dem eller ikke. Det er altfor tidlig å spekulere i det.
Med belgiske trøfler trukket i sjokolade, bløtkake og beksvart industrikaffe inviterte Statoil underleverandører og presse til å markere at Mongstad var ferdig med første fase av utbyggingen før Johan Sverdrup-feltet begynner å pumpe olje til neste år.
Innenfor sperringer står en tunnelmunning opp fra bakken, egentlig et gigantisk rør, som ifølge Statoil er verdensrekord i sitt slag. En robot med kamera er festet i et bor, og skal inspisere røret for en siste gang før alt er klart.
Atle Dårøy fra Blom Fiskeopprett hadde tatt turen. Han smakte bløtkaken. Foto: Adrian Søgnen
Gjennombruddet kom 28. desember, da halvannet års arbeid resulterte i at boreriggen kom igjennom steinmassene og ut på andre siden, 310 meter under vann.
– Dette er gledens bilder, kommenterer Statoils prosjektleder på Mongstad, Jens-Olav Rundsag over bilder fra gjennombruddet.
Les også: Sverdrup ligger både foran planen og blir billigere enn ventet
Her er Statoil igjennom på 308 meters dyp. Foto: Statoil.
Tenker 50 år frem i tid
Tunnelåpningen teller 122 centimeter i diameter (48 tommer), og er boret fra Sveneset på Mongstad-anlegget i Lindås kommune. I andre enden, 780 meter ut fra tunnelmunningen og 300 meter under vann, skal de koble på rørene fra Johan Sverdrup-feltet.
Feltet som er så stort at man ikke trodde man skulle finne et nytt slikt på norsk sokkel.
Johan Sverdrup ble funnet i 2010, og ligger 150 kilometer vest for Stavanger. Rørene fra feltet og opp til Mongstad vil bli 283 kilometer lange. Feltet har en beregnet levetid på 50 år, og er forventet å gi en samlet produksjonsinntekt på 1 350 milliarder kroner over de femti årene.
Prosjektleder for Statoil på Mongstad, Jens-Olav Rundsag. Foto: Adrian Søgnen
På Mongstad vil de ta imot oljen, og lagre det i seks store tanker, som tilsammen har en kapasitet på over ni millioner oljefat. Johan Sverdrup er forventet å på det meste kunne gi 660 000 fat olje dagen.
Les også: Nå er første synlige del av Johan Sverdrup-feltet på plass
Flere problemer under utbyggingen
På et lite platå står en rekke brune deler som er brukt til å lage røret. Statoils prosjektleder Jens-Olav Rundsag stryker over en 600 kilo tung sirkel som står på platået.
Egentlig skal den se ut se som et hjul.
– Eikene ble revet av. Bare problemene med denne delen kostet oss 12 uker med fremgang, sier han.
Denne delen ødela for 12 ukers fremdrift. Foto: Adrian Søgnen
Av underleverandørene som står bak verdensrekordhullet, er blant andre nederlandske Visser og Smit Hanab.
– Det er klart det har vært problemer. Vi har opplevd at verktøy har sviktet, flere ganger har vi måttet fiske ut store, tunge deler. Tenk deg at en del ligger 600 meter langt ned og bort i det hullet der – hvordan skal du klare å få den ut?, spør Visser og Smits rådgiver på prosjektet, Rick de Jong.
Svaret, ifølge Statoils sjokoladedreserte presentasjon, er samarbeidet med de lokale leverandørene. Visser og Smit har brukt flere lokale leverandører, deriblant Nordic Crane, Weatherford Bergen og WellConnection.
Sistnevnte er et av selskapene som spesielt fremheves, med kontor tre minutt fra Mongstad-basen, som en nøkkelfaktor for at de i dag kunne presentere at første fase er ferdiggjort.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger
Kalles et elefantfelt, altså et felt på over 1 000 millioner fat olje
Beregnet inntekt på 1 350 milliarder kroner over 50 års levetid
Topp-produksjon på 660 000 fat daglig
Oljen fra feltet vil føres i rør til Mongstad. Gass går til Kårstø med Statpipe.
Slik ser Statoil for seg Johan Sverdrup. Illustrasjon: Statoil
– Vi er de nærmeste til Mongstad, og den nærheten er en nøkkel for å spille hverandre god, sier daglig leder i WellConnection Mongstad, Henrik Madsen.
Når det har vært slitasje på deler, hvilket det ifølge Madsen har vært mye av, har de tatt det inn til seg og gjort delene mer robuste.
– I stedet for å hente inn nytt, har man gjort det kosteffektivt ved å ta i bruk det lokale, sier Madsen.
– Det ville tatt mye lengre tid hvis man skulle brukt noen andre som var lenger ifra, sier Arne Helland i Statoil.
Les også: – Johan Sverdrup kan bli den siste kjempen på norsk sokkel
Tom Erstad fra WellConnection og Rick de Jong fra Visser og Smit. Foto: Adrian Søgnen
500 millioner kroner i investeringer
Og tid er som kjent penger. Når Statoil nå rigger til for at røret skal komme fra fjorden, gikk de bort fra det første alternativet, nemlig at Johan Sverdrup-oljen skulle legges i rør på land over bakker og berg i Austrheim kommune. Med rør i fjord sparte de en milliard mot landløsningen over Austrheim.
Totalt koster oppgraderingen på Mongstad 500 millioner kroner. Tunnelrøret alene har kostet 150 millioner å få bygget.
Fakta
Forlenge
Lukke
Borehullet
48 tommer i diameter
Boret i fire faser, først med 11 tommer, så med 28, 38 og til slutt 48 tommer diameter i boret
Verdens største i sitt slag
Skal ta imot oljen fra det 283 kilometer lange røret fra Johan Sverdrup-feltet
Derfra fraktes oljen til lagringstanker på Mongstad-anlegget, før oljen eksporteres
Når ilandføring og tunnel nå er ferdig, venter andre fase av utbyggingen på Mongstad. Aker Solutions fikk kontrakten med å trekke rør 2,2 kilometer fra tunnelen og innover. Allerede står 80 klosser klare til å støtte rørene, hele veien til tankene. De neste rørene skal stå klart i mai 2019, sier Einar Minde, prosjektleder fra Aker Solutions.
– Det er for så vidt en liten jobb, men en viktig jobb, sier Minde.
Også de bruker lokale leverandører som eksempelvis Nordhordaland Grunn og Betong (NGB), Lindås VVS og Nordic Crane. Selve byggingen av Aker Solutions løsninger skjer i Egersund.
Einar Minde, prosjektleder i Aker Solutions. Foto: Adrian Søgnen
Verdensrekord
Også var det denne verdensrekorden da. Jens-Olav Rundsag i Statoil forklarer at den konvensjonelle måten å bore slike hull på er å ha tilgang til begge sider.
Når den andre siden ligger 300 meter under havnivå, blir det vanskelig å bruke teknikken hvor man fester et større bor på etter at det minste boret har kommet igjennom. Derfor måtte de ta det i fire faser, med stadig større borekrone.
Dagens nyhetsbrev
For å drifte en flyterigg, er det normalt mellom 350 og 380 direkte ansatte – rundt 180 fra boreentreprenøren, 100 fra tredjeparter, 15-20 fra operatøren og mellom 50 og 80 som er knyttet til øvrige selskaper, som kurs, service, verft og opplæring.
Det betyr at når 18 rigger står i opplag, er det mellom 6300 og 6800 jobber som ikke er besatt. I tillegg kommer underleverandørene som er indirekte berørt, skriver Stavanger aftenblad.
Riggbransjen pleier være en god indikator på hvordan det egentlig går i oljebransjen og for hvor lista for forventninger legges framover.
Meldingen fra riggbransjen er klar: Markedet beveger seg litt i riktig retning, men fortsatt er det tøft.
– Vi ser enkelte lyspunkt i næringen, men vi kan ikke friskmelde oss. Det vil fortsatt være svært krevende i 2018, både for rigg og offshore. Ratene er fortsatt lave og aktiviteten må ytterligere opp, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Ifølge Rederiforbundet er situasjonen ved inngangen til januar at det er 18 borerigger i opplag. Dette er sju færre enn i januar i 2017. Snart vil det være 24 rigger i drift på norsk sokkel.
Ser vi litt lenger tilbake i tid, var det bare rundt 11 rigger i opplag ved utgangen av 2015 – vel halvannet år ut i oljekrisen.
Få også med deg:
Norske verft har 11 offshoreskip liggende etter offshorekrisen. Rederiene har fortsatt ikke tatt over fartøyene, selv om de ble bestilt tilbake i 2014 og 2013. Dette tilsvarer skip for seks milliarder kroner.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Her kan du bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Lundin Norway har boret en tørr letebrønn i lisens 533 i Barentshavet. Prospektet som ble undersøkt var Hurri (petro.no)
Oljeprisen stiger og stiger. På mindre enn to år er prisen opp over 150 prosent! (hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
