– Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Digitaliseringen bidrar til å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner sårbare, og det blir tatt i bruk stadig mer avanserte metoder ved dataangrep på statlige virksomheter, påpeker Riksrevisjonen.
Foss understreker at manglende informasjonssikkerhet både kan skade samfunnets tillit til direktoratet og få forretningsmessige konsekvenser.
Ifølge Foss er det ikke noen klar sammenheng mellom sårbarheten og risikoen og de sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Det er heller ikke gjennomført noen evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerheten.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opplyser at Oljedirektoratet i 2017 har styrket bemanningen og kompetansen på området og engasjert en ekstern konsulent.
Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at flere etater har svake systemer for informasjonssikkerhet, men at årets revisjon viser at det fortsatt er store mangler.
– Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveie, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss.
OMV Norge får tommelen opp fra Petroleumstilsynet til leteboring i Norskehavet. Operatøren for utvinningsløyve 644 i Norskehavet har tillatelse til å bore letebønn 6506/11-10 i prospektet Hades & Iris.
Etter planen vil boringen starte tidligst 1. desember 2017 og ha en varighet på rundt 142 dager, avhengig av funn.
Selskapet som skal bruke Odfjell Drillings halvt nedsenkbare borerigg Deepsea Bergen fra 1983.
Riggen ankom september direkte fra Nordsjøen til varmt opplag på Averøy utenfor Kristiansund. De to siste månedene har det samtidig vært utført vedlikehold og klargjøring av Deepsea Bergen for det nye oppdraget.
Letebrønnen Hades/Iris er lokalisert på Haltenbanken i Norskehavet, rundt 280 kilometer nord for Averøy og 300 kilometer vest for Brønnøysund.
Havdypet på stedet er på rundt 342 meter.
Væskehåndterings- og pumpeleverandøren PG Flow Solutions sikrer nye brønnbåt-kontrakter i Tyrkia.
Selskapet skal levere sjøvannsirkulasjonspumpene til Sefine Shipyard i Tyrkia, som bygger de to brønnbåtene for DESS Aquaculture Shipping. De 84,4 meter lange fartøyene leveres fra verftet i 2019 til fellesrederiet eid av Marine Harvest og SolstadFarstad.
PG Flow Solutions leverer pumpene som underleverandør til Ålesund-selskapet Cflow Fish Handling, som skal levere et komplett fiskehåndteringssystem for de to brønnbåtene.
– Vi har et godt samarbeid med Cflow Fish Handling på en rekke akvakulturprosjekter, så vi er glade for muligheten til å jobbe sammen med dem igjen. Sjøvannsirkulasjonspumpen vår kan enkelt vedlikeholdes av mannskapet på brønnbåten, så det er en kostnadseffektiv løsning som sparer tid og penger samt sikrer god fiskevelferd, sier Roy Norum, konsernsjef i PG Flow Solutions i en pressemelding.
Fartøyene er tegnet av norske Salt Ship Design og har en brønnkapasitet på mer enn 3500 kubikkmeter. Lasterommet er utstyrt med undertrykks-lastesystem med vannseparasjon og –gradering, samt glidende skott og overtrykks-lossesystem.
Leveransen fra PG Flow Solutions er på et lavtrykks pumpesystem til hver av de to brønnbåtene.
Pumpesystemet sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn, for å muliggjøre transport av levende fisk, da primært laks ifra oppdrettsanleggene. Sirkulasjonssystemet har en samlet kapasitet på 28 000 kubikkmeter sjøvann i timen.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Dagens nyhetsbrev
Oljeanalytiker Jarand Rysstad spår at skiferoljeproduksjonen kommer til å vokse kraftig, opp til 12 millioner fat daglig. Han mener dagsproduksjonen kan bli mer enn åtte ganger så høy som den på norsk sokkel.
– Samlet sett er det rom for å produsere 14-15 millioner fat skiferolje per dag dersom oljeprisen er på et rimelig nivå. Så skiferolje kommer altså til å bli større enn Saudi-Arabia, slår Rysstad fast.
Også sjefanalytiker hos Nordea Markets, Thina Margrethe Saltvedt, spår lyse tider for skiferoljen i USA fremover.
Hun er likevel mer moderat, og tror flere faktorer gir lavere press og prisforventning i oljemarkedet, og dermed svakere vekst i skiferproduksjonen.
– Shippingtrafikken får strengere regler globalt, men jeg tror det vil bidra til at en større andel av skipstrafikken globalt vil bevege seg over til LNG på langdistanserutene og på sikt hydrogen, mens batteri er et alternativ for blant annet fergetrafikken med kortere distanser og faste ruter.
Også oljeanalytiker i DNB Markets, Torbjørn Kjus, har tidligere overfor Sysla pekt på at det vil få store innvirkninger på oljemarkedet at shippingindustrien ikke lenger får bruke tungolje i 2020.
Saltvedt tror likevel at skiferproduksjonen vil vokse og bli en betydelig utfordrer til dyrere offshoreproduksjon også i Norge.
I den ferske «energibibelen» World Energy Outlook, mener Det internasjonale energibyrået (IEA) at oljeprisutsiktene har blitt svakere gjennom det siste året, skriver E24.
Nå ser byrået i sitt hovedscenario en oljepris på 83 dollar per fat i 2025. Dette er en nedjustering på 18 dollar fra anslaget i fjorårets rapport, og den kraftige veksten i skiferproduksjon trekkes frem som årsak.
Få også med deg:
Samtidig som at oljeserviceselskapets Beerenbergs inntekter falt i tredje kvartal sammenlignet med fjoråret, økte brutto driftsresultatet kraftig. Etter skatt gikk selskapet fra et underskudd på 119,5 millioner til et overskudd på 39 millioner, skriver E24.
Odfjell lager samseilingspool med kjemikalietankere. Bergensrederiet bytter eldre skip fra Odfjell-flåten ut med innleide skip fra Sinochem.
Eidesvik snudde røde tall til pluss. Nå forbereder rederiet seg på en tøff vinter, og håper vindmarkedet skal gi jobb til subseaskipene.
Rigganalytiker tror at kontrakter er rett rundt hjørnet. – Det er et større antall anbud ute nå for arbeid i Nordsjø-bassenget og jeg mener vi kan se flere tildelinger allerede i løpet av de neste par ukene, sier rigganalytiker Ingolf Gillesdal i Clarksons Platou til Petro.
Kinesisk partner spytter inn 2,2 milliarder i BW Offshore sin flytende produksjonsenhet BW Catcher, som er på kontrakt med oljeselskapet Premier på nettopp Catcher-feltet i Storbritannia, skriver E24.
Oljeserviceselskapet Sar sliter og har halvannen måned på å finne en finansiell løsning. Nå saksøker selskapet Statoil for rundt 100 millioner. Erstatningen kreves ut fra prisreduksjoner gitt i rammekontrakter, skriver DN.
Jo Tankers kjøper skip når Johan Odvar Odfjell blar opp 260 millioner kroner for to brukte produkttankskip. Rederiet solgte ifjor kjemikalietank- virksomheten til Stolt-Nielsen. Nå reinvesteres midler i skip som må driftes av andre, skriver Finansavisen.
Bakkafrost-konsernet dro inn en kvart milliard på driften, men merker dempede laksepriser.
PGS valgte Fjord Base i Florø til de flytende strykejernene sine
Her får verdens største seismikk-skip ny kai til over 100 millioner når PGS i oktober 2018 flytter seismikkskipenes forsyningsbase fra Bergen til Flora.
– Vi mener at vi får den beste kommersielle og operasjonelle løsningen i Florø, for lagring av utstyr og som en base for båtene som opererer i Nordsjøen, sier informasjonssjef Bård Stenberg i Petroleum Geo-Services (PGS) til Sysla.
Konsernsjef Geir Johannessen i INC Gruppen, som eier og drifter landets største forsyningsbase, er strålende fornøyd med det.
– Vi har jobbet for dette i ett år nå. Det er ingen tvil om at det er en betydelig kontrakt for oss, sier han.
Odfjell SE har signert en rammeavtale med Sinochem Shipping Singapore hvor bergensrederiet tar fire av totalt åtte fartøy på langtids bareboatleie.
Sinochem vil fortsatt eie fire skip, og sammen med Odfjells fire leide skip vil dette utgjøre en samseilingspool på åtte kjemikalietankere på 40,900 dødvekttonn hver.
Poolen vil bli administrert av Odfjell SE og og alle de åtte skipene vil bli innlemmet i Odfjells flåte gjennom de kommende månedene. Dette vil erstatte eksisterende innleid tonnasje.
– Med denne strukturen vil vi erstatte en stor del av vår eldste innleide flåte med en mer moderne og avansert tonnasje på en svært kapitaleffektiv måte. Vi setter også stor pris på det nye samarbeidet med Sinochem og tilliten de viser ved å la oss administrere poolen, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch i en melding.
Serien med de nye skipene er bygget på Hantong Wing skipsverft i Kina.
Fartøyene er energieffektive og har 30 tanker i rustfritt stål til frakt av spesialprodukter. Syv av skipene ble levert i 2016 og 2017 og det åttende er forventet levert i
desember i år.
Utskiftingen av innleide skip vil ifølge rederiet ha en positiv effekt på Odfjell SEs inntjening. Leieavtalen inkluderer kjøpsopsjoner ved utgangen av leieperioden.
– Vi er glade for å starte denne nye reisen sammen med Odfjell SE som er en anerkjent industripioner og markedsleder. Våre “built-in-China”, avanserte, fleksible og høykvalitets kjemikalietankere vil være skreddersydd for Odfjell og vil bidra umiddelbart til å styrke deres førsteklasses globale virksomhet”, sier
administrerende direktør Zhang Xin i Sinochem Shipping i samme melding.
Fallende spotpriser hadde en negativ innvirkning på oppdrettsvirksomheten sammenlignet med foregående kvartaler, skriver iLaks.
Lavere laksepriser til tross; foredlingsdivisjonen måtte bokføre et lite driftsunderskudd, mens fiskemel, -olje og -fôr-divisjonen dro inn 79,5 millioner danske kroner i EBITDA.
Mens Bakkafrost satte ut 3,2 millioner smolt, hentet fôrfabrikken Havsbrún 21.900 tonn fôrråstoff i kvartalet, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag morgen.
Gikk ned
Oppdrettssegmentet oppnådde et driftsresultat på 216,7 millioner danske kroner, som tilsvarer NOK 23,51 per kilo.
Administrerende direktør Regin Jacobsen er tilfreds med kvartalsresultatet.
– Selv om lakseprisen gikk ned i kvartalet, hadde Bakkafrost et tilfredsstillende resultat. Lakseprisprisen i tredje kvartal i år var betydelig lavere enn i samme kvartal i fjor. Vi har fortsatt gode utsikter for laksemarkedet, men det er fare for lavere laksepriser i fremtiden.
Flåte
Den tidligere supplybåten «Roland» startet driften i dette kvartalet, bevæpnet med varmtvannsbehendlingsutstyr, og slo med det følge med en annen supplybåt, «Martin», samt brønnbåten «Hans á Bakka» inn i Bakkfrost-flåten.
– Bakkafrost er godt rustet til å bekjempe lakselus med gode løsninger. En annen positiv utvikling i kvartalet var forbedringen i VAP-operasjonen, etter å ha opplevd oppstartsproblemer i første halvdel av 2017, kommenterer Jacobsen.
Bakkafrost-konsernet forventer å slakte 54.500 tonn laks i år. Neste år er guidingen 51.000 tonn laks, sløyd vekt.
Bømlo-rederiet Eidesvik Offshore ASA hadde i 3. kvartal 2017 samlede driftsinntekter på 157 millioner kroner. Det er en liten nedgang fra samme periode året før da driftsinntektene var på 201,4 millioner kroner.
Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble også redusert til 67,6 millioner kroner i tredje kvartal i år, fra 96,2 millioner kroner i samme periode i 2016.
Totalt sett gikk det likevel bedre for rederiet. Driftsresultatet (EBIT) endte på -2,3 millioner kroner i årets tredje periode, en kreaftig forbedring fra negative 163,4 millioner kroner i 2016.
Snudde blodrøde tall
Eidesvik snudde dermed det blodrøde tapet før skatt på minus 145,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor til et positivt resultat før skatt på 32,3 millioner kroner i tredje kvartal i år.
Ifølge rederiet hadde spotmarkedet for forsyningskip en god sommersesong med fornuftige ratenivåer og – utnyttelse.
Nå venter likevel Eidesvik at vintersesongen blir vanskelig med færre rigger i operasjon og avslutning av boreprogrammer, og regner med et overskudd av forsyningsskip både på kort og mellomlang sikt. Det gir et vanskelig marked enda en tid fremover.
Aktivitet i vind
I subseasegmentet ser de derimot en økning i antall av forespørsler for skip både til korte og mellomlange kontrakter, og vindmarkedet fortsetter å gi jobb til subseatonnasje for installasjons- og servicearbeid.
Seismikkmarkedet er fortsatt krevende, men Eidesvik mener det er noen tegn til mer aktivitet innen nodeseismikk.
Rederiet kvittet seg i begynnelsen av året med subseaskipet Viking Poseidon, og har både fått mindre arbeid og lavere rater til subseaskipet Viking Neptun i årets tredje kvartal sammenlignet med fjoråret. For Acergy Viking var tredje kvartal i år derimot langt bedre enn fjoråret, da skipet tidvis lå i opplag, og Subsea Viking har også blitt drevet til høyere rate.
Rederiet har måtte legge forsyningsskipene Viking Lady, Viking Athene og seismikkskipet Vision i opplagsbøyene.
I oktober 2018 flytter PGS forsyningsbasen sin for seismikkskip fra Bergen til Flora.
– Vi mener at vi får den beste kommersielle og operasjonelle løsningen i Florø, for lagring av utstyr og som en base for båtene som opererer i Nordsjøen, sier informasjonssjef Bård Stenberg i Petroleum Geo-Services (PGS).
Konsernsjef Geir Johannessen i INC Gruppen, som eier og drifter landets største forsyningsbase, er strålende fornøyd med det.
– Vi har jobbet for dette i ett år nå. Det er ingen tvil om at det er en betydelig kontrakt for oss, sier han.
– Spesielle krav
Det hele startet med en avisannonse i fjor, hvor PGS etterlyste et nytt hovedkvarter for flåten sin.
– De siktet mot hele Europa. Vi lagde en liten teaser til dem, og sa at vi ville være med i den konkurransen, sier Johannessen.
Florø-basen ble plukket ut til å være med i anbudsrunden. Der måtte de tenke nytt.
– De hadde en del krav vi måtte oppfylle, sier konsernsjefen.
Strykejern får L-kai
Kravene bunner blant annet i den spesielle formen på PGS sine skip.
Ramform, som modellen på de fleste av de 15 skipene deres heter, kan minne om et gigantisk, flytende strykejern.
Ramform Titan fra 2013, ett av de nyeste tilskuddene, har en 70 meter bred hekk og er verdens bredeste skip med enkeltskrog (se video under).
I videoen over ser du skipet til kai ved den nåværende basen på Hegreneset i Bergen.
For å betjene skipet både fra hekken og siden i Florø, bygger Fjord Base en L-formet kai, som er 100 meter lang og har en 40 meter lang utstikker.
– Vi har skutt ut nytt land for området deres, som blir på vel 14 mål, sier Johannessen.
Presset på pris
Prislappen for PGS sitt nye område, som i tillegg til kai skal inneholde lager og kontorer, er på godt over 100 millioner kroner.
– Hele utbyggingen er egenfinansiert, sier Johannessen, og legger til at summen ekskluderer vann og annen infrastruktur.
Kontrakten med PGS er på 10 år med opsjon på 5 år til.
Kontraktsverdien vil ingen av partene ut med, men Johannessen er klar på at dette er plussforetak for dem.
– Vi inngår ikke kontrakter vi taper penger på.
Men at de ble presset på pris i et tungt oljeservicemarked, er det ingen tvil om.
– Det er vi hver gang vi konkurrerer, så det er vi vant til. Men vi vet hva slags vi har, og jeg tror en av grunnene til at vi vant her er at vi er løsningsorienterte, sier Johannessen.
Hydrogen og laks
– Tjener dere inn investeringen i løpet av kontraktsperioden?
– Det gjør vi helt sikkert ikke. Men dette er et anlegg som kan brukes til mye annet også, sier Johannessen.
Eiendomsselskapet Fjord Base AS hadde i fjor et driftsresultat på drøye 81 milllioner kroner, mens driftsselskapet Saga Fjordbase AS endte på 16,6 millioner.
Basen i Flora er europalager for all rørbehandling for Statoil. I tillegg er Shell og Engie til stede på basen.
Johannessen har trua på flere arbeidsplasser fremover.
– Nå kommer blant annet Snorre-utbyggingen, som vil gi kraftig vekst, sier han.
I tillegg har ledelsen planer om både oppdrettsanlegg på land og hydrogenanlegg på basen.
– Vi har søkt lenger etter alternativer til oljevirksomhet, for å ha flere ben å stå på.
Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale utslippene fra fossile energikilder og industri vil stige 2 prosent i 2017.
Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over, og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter.
– Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, som har ledet arbeidet med den nye studien, ifølge nyhetsbyrået AFP.
Le Quere, som er ansatt ved University of East Anglia i Storbritannia, mener tiden er i ferd med å renne ut for målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.
Økning i Kina
Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig.
De siste årene har Kina satset massivt på fornybare energikilder som sol og vind. Myndighetene i landet sier de jobber med en plan om å forby bensin- og dieselbiler og gå helt over til elbiler.
Men Kina står samtidig for en svært stor del av verdens industriproduksjon. Alle fabrikkene bidrar til at landet med verdens største befolkning også har verdens største utslipp av klimagasser.
Miljøorganisasjonen Greenpeace peker på at lokale kinesiske myndigheter har gjort store investeringer i infrastruktur og byggeprosjekter som løfter utslippene, ifølge New York Times.
Trump satser på kull
Den nye studien ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger.
Her forsøker de å komme videre i diskusjonene om hvordan Parisavtalen skal iverksettes – til tross for at Donald Trump har erklært at han vil trekke USA ut av avtalen.
Han har tidligere kalt klimaforskning «svindel» og «bullshit». Presidenten prøver å fjerne lover og regler som begrenser utslippene i USA, og vil i stedet satse på kullkraft.
I 2017 ser det ut til at CO2-utslippene i USA vil gå litt ned, i tråd med utviklingen de siste ti årene. Men bruken av kull – som forårsaker svært store CO2-utslipp – ser ut til å øke, for første gang på fem år.
