Dagens nyhetsbrev
Med oppkjøpet av ExxonMobil Norge, tidobler Point Resources oljeproduksjonen på norsk sokkel, til 50.000 fat daglig, skriver Aftenbladet.
Morten Mauritzen går fra å være landsjef for ExxonMobil i Norge til å bli toppsjef i Point.
Oljemyggen spiser en kjempe når det lille norske selskapet til HitecVision nå formelt har overtatt de norske oljeplattformene fra verdens største oljeselskap ExxonMobil.
I vår ble det kjent at ExxonMobil selger sine egenopererte felt på norsk sokkel for om lag åtte milliarder kroner. Ryktene om et mulig salg hadde da svirret en god stund.
Balder er blant feltene som skal overtas av Point Resources, og prosessen er satt i gang for å forlenge levetiden.
På norsk sokkel har flere store internasjonale selskaper solgt seg ut til små og mellomstore oljeselskaper.
I 2006 var de store selskapenes andel av ressursene i funnporteføljen 84 prosent. Ved utgangen av 2016 var andelen redusert til 56 prosent, ifølge tall fra Oljedirektoratet.
I fjor fusjonerte BP Norge med Det Norske og ble til Aker BP der Aker er majoritetseier. I 2014 trakk det amerikanske oljeselskapet Marathon Oil seg ut av Norge. Og i august i fjor bestemte Tullow Oil å trekke seg fra norsk sokkel. De to selskapenes andeler er nå del av Aker BP. I januar ble det kjent at Shell selger sine britiske eiendeler i Nordsjøen til Chrysaor.
Dong Energy solgte i fjor sine andeler i de fire norske oljefeltene til Faroe Petroleum. I mai kvittet det statlige danske energiselskapet seg med resten av olje- og gassvirksomheten for 11 milliarder kroner.
Få også med deg:
Bergen havn refser Søviknes for manglende satsing på landstrøm. Styreleder i havnen, Jan Erik Kjerpeseth, er oppgitt over olje- og energiminister Terje Søviknes.
Nova Sea har søkt om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn laks. Konseptet de har søkt tillatelse til heter «Spidercage», eller edderkoppbur på godt norsk. Det dreier seg om et lukket offshoreanlegg, skriver iLaks.
Industri og forskere slår seg sammen for å finne ut hvordan de skal bygge vindturbiner på opp mot 200 meters høyde. Norske aktører som Statoil, Multiconsult og Green Entrans er med i prosjektet, skriver Gemini.
Over 100 bulkskip med kull står i kø i kinesiske havner. Ifølge Platts har restriksjonen Kina innførte i august på importert kull skapt situasjonen, skriver Shippingwatch.
Songa Enabler blir trolig fremleid fra Statoil til Eni Norge og boring på Goliat. Det skal bores 8 ekstrabrønner på Goliat og planen er at det blir Songa Enabler som borer disse, skriver Petro.
Microsoft har signert en avtale med det svenske energiselskapet Vattenfall om leveranser av vindkraft i ti år til datagigantens datasenter i Nederland, skriver E24.
Seismikkselskapet EMGS’ driftsinntekter beløp seg til 10 millioner dollar i tredje kvartal, opp fra 4,5 millioner dollar i samme periode i fjor. Resultatet før skatt ble minus 1,8 millioner dollar, sammenlignet med minus 11,4 millioner dollar året før, skriver Hegnar.no.
Norsk selskap overførte nærmere én milliard til svindlere. Under Sysla Live tok politileder publikum med på innsiden av etterforskningen av digital kriminalitet.
På Oseberg tjener Statoil penger selv om oljeprisen blir 20 dollar
Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap. Grepene underveis beskriver Statoil som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned.
Selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen på Oseberg Vestflanken 2, det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene.
– Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord.
Avtalen skal gå over tre år, og Statoil vil dele data fra sin bruk av verktøyet Roxar RMS. Målet er å gjøre arbeidsflyten for begge parter mer effektiv.
– Dette er en perfekt kobling for begge selskapene. Mye av Statoils forskning og utvikling kan finnes igjen i Roxar-løsninger, og vi deler den samme filosofien når det gjelder integrert arbeidsflyt, skriver direktør Kjetil Fagervik i Emerson Automation Solutions i en melding.
– Med knappe marginer og et vedvarende fokus på effektivitet, har det aldri vært mer viktig for olje- og gassoperatører å øke olje- og gassutvinningen, redusere usikkerhet og gjøre forbedrede feltledelsesbeslutninger, fortsetter han.
I Stortingets spørretime vendte Søviknes tommelen ned for landstrømanlegg for cruiseskip.
Han ga uttrykk for at løsningen Bergen havn ønsker seg vil ha kort brukstid, er for kraftkrevende og for kostbar.
Men, Bergen havn nekter å gi opp målet om en grønnere fremtid. Før helgen kalte Kjerpeseth sammen til stormønstring i håp om å finne veien ut av forurensingsuføret Bergen har havnet i som en følge av den økende cruisetrafikken.
– For kostbar løsning
Representanter fra Enova, Norsk klimastiftelse, Bergen Næringsråd, Klima- og miljødepartementet, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, NCE Maritime Cleantech, BKK, samt stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Ruth Grung (Ap) var kalt inn.
– Jeg skjønner at Bergen mobiliserer, men landstrøm for cruiseskip er pr. i dag for dyrt og gir for liten miljøgevinst i forhold til den høye prisen på anleggene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til BT.
– Defensivt av Søviknes
– Dette er ekstremt defensivt av Søviknes, men vi har ikke tenkt å slå oss til ro med hans tilnærming til utslippene fra cruisenæringen. Vi mener at landstrøm til cruiseskip presser seg frem, og er den eneste løsningen på sikt, sier Kjerpeseth.
Han sier det var en svært konstruktiv tone mellom aktørene som møttes i Bergen før helgen, og at det nå vil bli tatt initiativ fra flere hold for å finne løsninger.
– Vi mener at det er viktig å være helt i front på teknologi også innen maritim sektor. Å slippe mer enn 300 cruiseskip årlig inn i Bergen havn, uten noen form for miljøtiltak, er ikke bærekraftig. Innbyggerne i Bergen har for lengst gitt beskjed om at dette ikke kan tolereres, sier Kjerpeseth.
Pris 140 millioner
Under møtet i Bergen ble det tatt til orde for at Enova bør dele opp landstrømbevilgningene i to deler. Supplybåter og hurtigruteskip har allerede fått løsninger.
– Det som nå trengs er at det settes av en egen pott til cruiseanlegg. Tre anlegg for cruiseskip i Bergen vil komme på 140 millioner kroner. Vi trenger statlig støtte for å få dette til, sier Kjerpeseth.
Han er tydelig på at noe må gjøres, selv om statlige støtteordninger ikke hjelper havnene som stadig får flere cruiseanløp.
– Vi samarbeider med andre havner, og tenker uansett på litt sikt. Jeg mener det er realistisk å få på plass landstrøm for cruiseskip i Bergen fra 2020, sier Kjerpeseth.
Les hele artikkelen på bt.no.
Ifølge den nylig publiserte Krisini-rapporten, ble 13 prosent av norske selskaper utsatt for direktørsvindel i fjor. Svindelen går ut på at kriminelle lurer ansatte til å overføre store beløp ved å fremstå som en overordnet, via e-post. Flere ledende eksperter mener det er grunn til å tro at det også er store mørketall.
Under Sysla Live i oktober, deltok leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt, Frode Karlsen og sikkerhetsekspert Chris Dale.
Under kan du se “Sysla Live: Cyberkriminalitet: Er politi eller røver lengst fremme?” i sin helhet.
Enorme summer
Innledningsvis fortalte Dale om et eksempel fra sin egen karriere hvor et selskap hadde betalt ut noen hundre millioner kroner som følge av direktørsvindel.
Da Karlsen, entret scenen, fortalte han om langt høyere beløp.
Publikum lytter til Karlsens erfaringer under Sysla Live i høst. Foto: Adrian Søgnen
– Vi kjenner blant annet til en sak hvor et norsk selskap har utbetalt flerfoldige hundre millioner, oppunder en milliard kroner, som følge av denne type svindel, fortalte Karlsen, som ikke kunne gå nærmere inn på detaljer rundt saken.
Forbedret egne karakterer
Han fortsatte ved å gi flere eksempler på tidligere og pågående etterforskninger om digital kriminalitet rettet mot næringslivet.
Hør for eksempel hvordan 19-åringen hacket seg inn på skolens systemer for å gi seg selv bedre karakterer. Hør hvordan et forsøk på direktør-svindel tilfeldigvis ble avverget fordi de to som angrepet var rettet mot tilfeldigvis satt i samme rom. Og om det norske selskapet som ikke var like heldige.
Kostnadskutt har stått sentralt hos Norges største energiselskap, og grepene har vært mange underveis i det selskapet beskriver som en endrings- og forbedringsreise for å få presset break even lengst mulig ned.
Blant de siste store prosjektene, er Oseberg Vestflanken 2. For selv om selskapets portefølje har et break even-snitt på 27 dollar, ligger den ubemannede plattformen det man kan kalle et brønnhode foran de andre prosjektene.
En tredjedel av oljeprisen
– Hele arbeidsmetodikken er endret. Før startet vi med 20.000 tonn, plukket ned til 18.000 tonn og var fornøyde. Det vi gjorde her var å løfte brønnhodet opp i været og la på tilleggsfunksjonalitet i forhold til at det skulle lønne seg. Samtidig måtte vi hele tiden ha med oss at det ikke skulle være ett eneste menneske om bord, forteller prosjektleder Terje Masdal om plattformen som ikke en gang har et pissoar om bord.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
Og resultatet av arbeidet har båret frukter. Nøyaktig hvor langt ned Statoil har klart å presse break even ned til på prosjektet, vil ikke selskapet ut med.
Likevel kan de avsløre at den ligger på under 20 dollar – nær en tredjedel av dagens oljepris. I tillegg er kostnaden ifølge Masdal presset ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Astronomiske subseapriser
– Man kan oppsummere prosjektet med to hoveddrivere: Vi skulle akselerere produksjonen i form av enda bedre brønner, og vi skulle jobbe bedre med leverandørene. Det siste handler om å få til raskere avklaringer parallelt med mindre utgifter for å bygge ut feltet. Kort og godt spare investeringskostnader og optimalisere inntektene, forklarer prosjektlederen.
Han legger til at en av de virkelig store påvirkningene, var jobben som ble gjort med å flytte subsea-anlegget opp i været. Grunnen til endringen var at subseaprisene var blitt det han beskriver som astronomiske.
– Men vi fikk en god priseffekt da vi presenterte Oseberg Vestflanken 2, og det har vi allerede høstet frukter av. Det har vært en signifikant forbedring når det kommer til priser innen subsea, sier Masdal.
Terje Masdal (foran) er prosjektleder for Oseberg Vestflanken 2. Jalal Fahadi (bak) er teknisk leder. Foto: Audun Hageskal
Kommer med en versjon 2
Prosjektlederen forteller at totaliteten har vært sentral under utviklingen av prosjektet, også reservoaret og boringen av brønnen. Resultatene har kommet ved at man har fått effektiviteten inn sammen med det ingeniørutviklede grepene.
Og arbeidet har gitt mersmak, kan Masdal avsløre.
– Nå blir det viktig å få anlegget i drift og få erfaring. Da vil det bli utviklet en versjon 2 av plattformen, som skal være bedre og kanskje enda enklere. Vi haster oss sakte, men det er erfaringene vil ta oss videre i utviklingen.
I går ble det sendt et felles brev til medlemmene i Stortingets Finanskomité, Energi- og miljøkomité, Næringskomité, Transport- og kommunikasjonskomité, samt de parlamentariske lederne.
Brevet tar opp en felles bekymring for forslaget om å fjerne fritaket for CO2-avgift på naturgass for innenriks skipsfart og for offshorefartøy, og er undertegnet av en rekke næringslivs- og miljøorganisasjoner, som spenner fra Bellona til Norsk olje og gass.
Bakgrunnen for brevet er at regjeringen i forslaget til Statsbudsjett for 2018 foreslår å fjerne fritaket for CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG i innenriks skipsfart og for offshorefartøy.
Det reagerer de undertegnede på (klikk på faktaboksen under for å se hvem de er), og skriver følgende:
Fakta
Forlenge
Lukke
Brevet er undertegnet av
Hans-Christian Gabrielsen Leder,
Landsorganisasjonen i Norge
Jørn Eggum Forbundsleder,
Fellesforbundet
Frode Alfheim Forbundsleder,
Industri Energi
Johnny Hansen Forbundsleder,
Norsk Sjømannsforbund
Hans Sande Adm. direktør,
Norsk Sjøoffisersforbund
Hege-Merethe Bengtsson Adm. direktør,
Det norske maskinistforbund
Frederic Hauge Faglig leder,
Miljøstiftelsen Bellona
Sturla Johansen Adm. direktør,
Norges Rederiforbund
Stein Lier-Hansen Adm. direktør,
Norsk Industri
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Adm. direktør,
Norsk olje og gass
Frode Sund Adm. direktør,
NHO Sjøfart
Tore Woll Daglig leder,
Energigass Norge
Tor Arne Borge Adm. direktør,
Kystrederiene
Tord Dale Daglig leder,
Maritimt Forum
Hege Økland CEO,
NCE Maritime Cleantech
Å fjerne fritaket betyr at det innføres en avgift på kroner 0,91 per standard kubikkmeter gass. Selv om avgiften gir begrensede inntekter til staten, rammer forslaget rederier, verft og resten av den norske maritime klyngen som har fulgt politiske signaler og satset offensivt på utvikling av miljøvennlig energi.
Tilsvarer utslipp fra 90.000 biler
De viser til at Stortinget og regjeringen over flere år har oppfordret maritim industri til å legge om til energikilder med lavere utslipp av klimagasser og helse- og miljøskadelige stoffer.
Videre skriver de at flytende naturgass (LNG) gir 20-30 % lavere CO2-utslipp, reduserer utslipp av NOx med 90 % og eliminerer utslipp av svovel og partikler.
I kombinasjon med batterier, biogass og hydrogen kan CO2-utslippene reduseres ytterligere, står det i brevet.
Fritaket for CO2-avgift og NOx-fondet har bidratt til at Norge i dag er verdensledende på bruk av LNG og LNG-hybrider i skipsfarten. 57 av 116 LNG-drevne skip i verden går i norske farvann. Omlegging til LNG og LNG-hybrid har bidratt til å redusere utslippene av klimagasser med nærmere 103 000 tonn CO2, tilsvarende utslipp fra 90 000 biler. Økt bruk av LNG og LPG i innenriks skipstransport og for offshorefartøy har også bidratt til å redusere utslippene av NOx slik at Norge overoppfyller Göteborgprotokollen.
– Skader folkehelsen
Senest i regjeringens havstrategi og i Nasjonal transportplan ble økt bruk av LNG trukket fram som et av Norges sentrale bidrag til miljøvennlig skipsfart internasjonalt.
Forslaget om å avgiftsbelegge LNG og LPG i maritim sektor vil ramme rederier og verft som har fulgt politiske signaler og satset på miljøvennlig energi. For et skip som bruker 3000 tonn LNG i løpet av et år, vil merkostnaden ved å fjerne avgiftsfritaket beløpe seg til 3,8 millioner norske kroner årlig. Dette vil gjøre at LNG ikke lenger vurderes som konkurransedyktig overfor konvensjonelt drivstoff (diesel) med høyere CO2-utslipp og store utslipp av NOx, svovel og partikler som skader luftkvalitet og folkehelse.
Skal Norge realisere målene om lavere utslipp fra skipsfarten, samtidig som målet om økt transport av gods til sjøs nås, må vi legge til rette for økt bruk av miljøvennlig drivstoff som LNG, mener de undertegnede.
Elektriske fartøy vil i økende grad bidra til passasjertrafikk over kortere distanser i årene som kommer. Gods- og langtrafikk samt offshorefartøy vil i flere tiår trenge andre lavutslippsalternativer, som LNG, bio-LNG, LNG-hybrider og hydrogendrevne skip. En avgift på miljøvennlig energi i skipsfarten vil hemme teknologiutvikling og sette Norge et steg tilbake i arbeidet med grønn omstilling av maritim sektor. Vi vil be Stortinget om å ikke oppheve fritaket for CO2-avgift for LNG og LPG som rammer lavutslippsenergi i skipsfarten.
– Eg kan stadfeste at det er brot i lokale lønsforhandlingar mellom oss i Fellesforbundet og Kværner på Stord. Når me kjem i ein sånn situasjon brukar me dei lovlege verkemidla som me kan, og då er gå sakte-aksjon aktuelt, seier klubbleiar i Kværner Stord, Amram Hadida til Stord24.
Forhandlingane mellom Fellesforbundet og leiinga i Kværner starta 1. september i haust med eit mål om å bli ferdig 1. oktober. Etter reglane har ein då éin månad på seg til å kome fram til ei løysing før ein gå-sakte-aksjon, eller «dagsing», blir eit lovleg verkemiddel.
Jobbar redusert tempo
Det har partane ikkje klart. Klokka 7 i morgon tidleg startar difor aksjonen som vil medføre ein betydeleg reduksjon av framdrifta ved verftet.
– Frå i morgon av så vil operatørane våre i Fellesforbundet gå i temporeduksjon. Det betyr at dei er på jobb 100 prosent som vanleg, men jobbar redusert tempo tilsvarande 45 prosent, til 45 prosent av vanleg løn.
– Kor mange arbeidarar vil delta i aksjonen?
– Det er alle medlemmane i Fellesforbundet, som tel rundt 600. I tillegg gjeld det dei som går under våre lønssystem som utgjer 20-30 personar.
Misnøgd med tilbodet
Hadida vil ikkje gå i detalj om bakgrunnen for brotet i forhandlingane.
– Akkurat der vil eg ikkje gå inn i detaljar med tanke på at dette er noko me løyser mellom partane. Men eg kan stadfeste at me er kome i usemje fordi me ikkje er samde med tilbodet som låg i bordet.
– Kor lenge vil de halde fram med denne aksjonen?
– Med mindre det kjem eit nytt tilbod i bordet vil me halde fram med dette så lenge me må. Eg vil inderleg håpe at me kjem til semje fortast mogleg.
– Raust eingongsbeløp
Kommunikasjonssjef i Kværner, Odd Naustdal, seier at bakgrunnen for usemja er at Kværner er ein situasjon med sterkt fokus på kostnadar.
– Eg kan stadfeste at det er brot i lønsforhandlingane, og at Fellesforbundet sine medlemmer vil setje i verk ein aksjon i samsvar med avtala protokoll. Me held oss til dette, og at aksjonen er ein del av spelereglane i arbeidslivet dersom ein ikkje kjem til semje i forhandlingane. Vidare er Kværner i ein konkurranseutsett industri der det er avgjerande for konkurranseevna vår å halde kostnadane nede. Eit moderat lønsoppgjer er ein sentral del av dette.
Leillinga i Kværner seier dei har tilbydd dei tilsette eit eingongsbeløp, som altså ikkje er blitt godtatt.
– Me har tilbydd det me meiner er eit raust eingongsbeløp og hadde håpt at dette hadde imøtekome fagforeininga sine prinsipielle forventingar. Kværner er eit framleis, sjølv om pilane peiker rett veg, i ei krevjande posisjon konkurransemessig. Me konkurrerer mot svoltne verft i inn- og utland. Skal me bidra til lønsemd i nye prosjekt – slik at dei i det heile tatt kan bli realisert – og halde fram med å ta inn lærlingar og utvikle anlegget, så er det viktig å halde kostnadane nede.
– Kva vil aksjonen ha å seie for framdrifta for prosjekta på Kværner Stord?
– Eg kan diverre ikkje spekulere i det.
Ørsted, tidligere DONG Energy, selger 50 prosent av det britiske Walney Extension vindparkprosjektet til et konsortium bestående av de to danske pensjonfondene, PKA og PFA.
Hver investor vil få en eierandel på 25 prosent i prosjektet som er under byggnig. Når Walney Extension står ferdig i andre halvdel av 2018 vil det bli verdens største havmøllepark.
– Attraktiv investering
– Vi er glade for å ønske to danske pensjonsfond velkommen som medeiere av Walney Extension. Vi har allerede et sterkt partnerskap med PKA på tre andre havmølleparker, og vi gleder oss til å bygge et like langvarig forhold til PFA om hva som vil bli verdens største vindkraftpark når det er ferdig, sier Ørsteds konsernsjef Henrik Poulsen i en pressemelding.
– Begge partnere er forpliktet til grønn energiovergang, og jeg er glad for at våre offshore-vindmidler fortsetter å være attraktive for institusjonelle investorer,
Den totale salgsprisen utgjør rundt 2 milliarder britiske pund, og omfatter den 50 prosent eierandelen og en forpliktelse til å finansiere halvdelen av utbetalingene i henhold til EPC-kontrakten for hele vindparken. Summen vil bli betalt i 2017 og 2018.
Transaksjonen må godkjennes av myndighetene.
Installert eksportkabler
I sommer har DeepOcean installert 136 kilometer med eksportkabel som kan ta i land strømmen som produseres offshore, og fartøyet Maersk Connector gikk helt opp på land for å trekke kabler for vindparkprosjektet.
Når havvindparken er ferdig skal den levere strøm til en halv million britiske husstander.
Kontrakten omfatter leveranse av teknisk støtte innen boring og brønnteknologi til MOLs datterselskap i Norge.
MOL og AGR har over flere år samarbeidet tett. AGR leverer allerede reservoarrådgiving og bidrar til studier innen undergrunnsteknologi, reservoargeologi og reservoarteknikk.
Dagens avtale skal utføres av Well Management og konsulentavdelingen i AGR.
– Vi er svært fornøyde med at vi skal levere teknisk støtte til MOLs organisasjon og jobber mot et langsiktig og strategisk samarbeid innen boring og brønn, sier daglig leder Thomas Veseth Saue i AGR Consultancy en melding.
– Vi ser frem til å fortsette å bistå MOL med å nå sine forretningsmål, fortsetter han.
Fjord1-kjøpet vart ei gullgruve for Per Sævik og familien. Havila Holding hadde eit resultat før skatt på over 1,5 milliardar i første halvår.
– Ja, det er ikkje alt som går dårleg på Sunnmøre, sjølv om det av og til ser slik ut når ein les kva som står i media, seier dagleg leiar Per Sævik i familieselskapet til Nett.no.
Gått etter planen
Størsteparten av det gode resultatet kan tilskrivast Fjord1 gjennom oppkjøp, deretter nedsal og børsnotering.
– Eigentleg har det gått slik vi håpte på då vi i 2011 gjorde første Fjord1-investeringa ved å kjøpe aksjane frå Møre og Romsdal fylkeskommune.
– Men året etter lurte vi litt på kva vi hadde gjort då selskapet tapte 100 millionar kroner. No ser det derimot bra ut.
Havila Holding eig 51,5 prosent av Fjord1, eit selskap som no er prisa til fire milliardar kroner på børsen.
– Dei neste åra ser det lovande ut, men vi står framfor store investeringar i nye ferjer, i tillegg til at vi er stadig sterkare inne i turisme. Det vil skje mykje spennande rundt Fjord1 framover.
Solid kapital
Havila Holding har no ein eigenkapital på 2,9 milliardar kroner, dette trass i at selskapet er majoritetseigar i Havila Shipping, som i 2015 og 2016 måtte ta nedskrivingar på samla rundt 2,5 milliardar kroner. I tillegg måtte Havila Holding skyte inn ny eigenkapital.
– Trass offshorenedturen, er vi no godt rusta til å gjere nye større investeringar.
Sævik seier at det er mange som tek kontakt og vil ha Havila Holding med på laget.
ØRSTA: Havila Holding kjøpte Hotel Ivar Aasen i Ørsta for ei krone. Det kan verte meir satsing på reiseliv. Foto: Ogne Øyehaug
– Enkelte dagar kan det vere opp til tre-fire førespurnader. Våre finansfolk har meir enn nok å rekne på.
Ser på utbyteselskap
Nyleg gjekk selskapet inn med 24 millionar kroner i seismikkselskapet Axxis Geo Solutions, ein har sikra seg kontrollen over offshoreselskapet Volstad Maritime og ein var lenge med i prosessen rundt ny eigarstruktur i Kleven.
Sævik seier at ein truleg ikkje vil gå inn i så mange nye gründerbedrifter.
– Vi har brent oss på det før. No ser vi meir etter etablerte selskap som også genererer årlege utbyte.
Men det er ikkje berre Fjord1 som går godt for Havila Holding.
Mellom anna er selskapet tungt inne i investeringar på Færøyane, og eig majoriteten av passasjerskipet Norrøna.
– Spesielt går det no godt med Norrøna, men vi vurderer nye investeringar, seier Sævik.
I Norge har ein ei rekkje eigedomar, hotell og ein er også inne i Hardhaus-reiarlaget i Austevoll som har to fullstrukturerte rignotfartøy. Havila Holding eig også 57,7 prosent av børsnoterte Havyard Group.
Lokale arbeidsplassar
Havila Holding har 9,7 milliardar kroner i gjeld, der den langsiktige gjelda utgjer 7,1 milliardar kroner. Men med ein eigenkapital på nesten tre milliardar kroner, er planen å gjere fleire nye investeringar.
Per Sævik seier at han håper at nokre av investeringane vil føre til fleire arbeidsplassar lokalt.
– Vi er patriotar, men held lovnaden om at hovudkontoret til Fjord1 skal liggje i Florø.
– Derimot kan det verte gjort andre investeringar som vil gi nye arbeidsplassar lokalt. Det er målet.
PS: Havila Holding eig 33,4 prosent av Bakkar og Berg Media AS, som gir ut NETT NO. Les heile saka Nett.no.
