Prisen for oktober ble notert på 29,5 Euro/MWh på kraftbørsen Nord Pool, ned fra 31,5 i september. Årets pris for oktober er ca. 20 prosent lavere enn den gjennomsnittlige kraftprisen for oktober gjennom de siste 10 årene.
Det var ikke spesielt varmt, men heller ikke kaldt. Nedbøren sørget for mer vann enn normalt for de nordiske vannkraftverkene, og i tillegg fikk vi noen solide vindsystemer over Norden og Nord-Europa. Dermed ble det naturen som sendte kraftbørsen noe ned i måneden som gikk.
Luftmassenes bevegelser viste særlig godt hvor den tyske kraftproduksjonen er på vei: På den siste søndagen i oktober – en dag med mye vind og et lavere kraftforbruk enn ukedagene –dekket Tyskland omlag 60 prosent av sitt energiforbruk med vind.
Vindkraften produseres for det meste i Nord-Tyskland, og dette merker Norden godt i sin kraftbalanse. Vindkraften selges billig i markedet, siden det ikke koster vindmølle-eierne noe mer å «kjøpe» den sterke vinden som sørger for ekstra kapasitet.
Samtidig blåser det normalt godt i Norden også under slike forhold, noe som også påvirker markedsprisene.
Mens været leverte rikelig med både vann og vind for å senke prisene, var det kull og kvoter som lå på den andre vektskåla i måneden som gikk.
Prisen på kullkraft var stigende i oktober, sammenliknet med både forrige måned og det siste året. Og som vi vet: Den nordiske strømprisen har alltid vært påvirket av prisen på kullkraft i Europa – som igjen henger tett sammen med veksten og etterspørselen i Asia.
Også i Europa pågår det prosesser som vil påvirke kraftprisene vel så mye som været framover:
De grønne er i regjeringsforhandlinger i Tyskland, av mange ansett som ledestjernen i fornybar-markedet, og mange følger spent med på «Brexit»-forhandlingene som avgjør britenes framtidige rolle i CO2–kvotemarkedet i Europa.
Da er det enklere å spå kraftprisene for hele året 2017 under ett, som pr nå ser ut til å bli ca 15 prosent høyere enn i 2016.
PG Flow Solutions skal levere en stor lavtrykks-pumpepakke som sørger for kontinuerlig sjøvannssirkulasjon i båtens brønn.
Denne skal gjøre det mulig å transportere levende laks fra oppdrettsanlegg. Sirkulasjonssystemet har en samlet kapasitet på 16 000 kubikkmeter sjøvann i timen.
375 tonn levende fisk
I tillegg har PG inngått en separat avtale om å levere alt av maskinrompumper som skal til for hovedmaskineri og hjelpemotorer, samt generelle pumpebehov for brønnbåtens drift.
Pumpesystemene skal leveres i tredje kvartal til neste år. Fartøyet er det 29. som brønnbåtrederiet Sølvtrans har kontrahert fra Aas Mekaniske Verksted, som ligger på Vestnes i Møre og Romsdal.
Nybygget vil være av verftets eget, nye design AAS 2502 ST, som er 69,69 meter langt og 17,80 meter bredt.
Brønnbåten har to lasterom på tilsammen 2500 m3, noe som tilsvarer 375 tonn levende fisk, fordelt pa? de to fiskebrønnene som er utstyrt med skyveskott og trykk laste- og lossesystem.
Kan bli ett skip til
Kontrakten Aas Mekaniske Verksted har med Sølvtrans kommer med en opsjon på ytterligere ett søsterfartøy. Tilsvarende opsjon har Aas Mekaniske Verksted opp mot PG Flow Solutions, for leveranse av tilsvarende pumpepakker.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Brunvoll inngikk nylig kontrakt på levering av fremdriftssystemer til brønnbåten.
Standardene er utviklet av eksperter fra 16 land.
Norges fremste fagpersoner har deltatt i arbeidet med å utvikle standardene, ifølge en melding fra Oljedirektoratet.
Norske CCS-eksperter (Carbon capture and storage) fra næringslivet, myndigheter, forskningsinstitusjoner har i flere år deltatt i standardiseringsarbeidet i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO. Nå lanseres to viktige CCS-standarder, én for transport og én for lagring.
Transportstandarden stiller krav til design, konstruksjon og drift av rørledningene, mens lagringsstandarden blant annet omhandler krav til valg av lagringssted, operasjon og nedstengning.
GC Rieber Shipping sa opp alle sine faste sjøfolk. Nå krever 17 av dem erstatning for ugyldig oppsigelse.
BT sendte en rekke spørsmål til GC Rieber Shipping. Her er svaret fra adm.dir. Christian W. Berg:
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i saksøkers påstander eller beskrivelser av de faktiske forhold, men siden saken nå står for retten, vil jeg være forsiktig med å prosedere vårt syn ut over dette.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen er det en kjensgjerning at GC Rieber Shipping opererer i meget krevende markeder og har tatt grep i forhold til dette – både strategiske og operasjonelle, herunder nedleggelse av GC Rieber Crewing. Gjennom å håndtere disse prosessene best mulig håper vi å styrke grunnlaget for arbeidsplassene i konsernet og over tid skape grunnlag for nye.
Når det gjelder bakgrunnen for nedleggelsen av GC Rieber Crewing i fjor, skjedde dette etter at det var gjennomført drøftinger i henhold til Skipsarbeidsloven med tillitsvalgte og berørte. Det ble også drøftet etter Omstillingsloven i regi av fylkeskommunen. Samlet ble det gjennomført informasjon og drøftelser utover det som kreves i loven og denne prosessen strakte seg over nesten 2 måneder med god tid for alle parter til å komme med innspill. Vi har underveis i prosessen selvsagt rådført oss med juridiske rådgivere og mener at de beslutninger som ble fattet, er tatt på et riktig grunnlag blant annet iht. Skipsarbeidsloven.
Vi mener vi har handlet rett i forhold til de forpliktelser vi har som arbeidsgiver, og også til beste for å sikre GC Rieber Shipping og våre ansatte fremover. Vi respekterer selvsagt vår motparts rett til å prøve saken, men kjenner oss ikke igjen verken i saksfremstilling eller de påstander som fremsettes.
Vidar Hansen skal sammen med sjømannsforbundene og to advokater kjempe for jobbene til en drøss med sjøfolk som ble sagt opp i fjor høst.
– For meg som har jobbet siden jeg var 15 år, opplevdes det brutalt plutselig å bli kastet ut av arbeidslivet. Du føler deg hjelpeløs, sier Hansen til Bergens Tidende.
Den erfarne forpleiningssjefen er en av 17 tidligere ansatte i GC Rieber Crewing som har saksøkt bergensrederiet. Sjøfolkene mener de ble oppsagt på ugyldig grunnlag og krever erstatning.
GC Rieber Shipping kjenner seg ikke igjen i påstandene og mener de har handlet rett.
Masseoppsigelse
I fjor høst la GC Rieber Shipping ned sitt interne crewselskap. Bergensrederiet ville i stedet satse på innleid arbeidskraft fra OSM.
Bemanningsselskapet OSM opprettet derfor et selskap som skulle leie ut sjøfolk til GC Riebers flåte. Rundt en tredel av de 66 oppsagte jobber nå her.
Hansen ble ikke med videre. I stedet sto han på bar bakke, etter fire år og ni måneder som forpleiningssjef og ansatt i GC Rieber Crewing.
Sjøfolkene mener at oppsigelsene var ulovlige, når formålet var å erstatte dem med billig innleid utenlandsk arbeidskraft.
At GC Rieber Shipping driver med shipping fremdeles, bare med et rimeligere mannskap, forsterker dette, påpeker saksøkerne.
Avviser kravet
Klarer ikke sjøfolkene å overbevise retten om ugyldige oppsigelser, har de alternativt saksøkt bemanningsselskapet OSM.
Dette skyldes at GC Rieber Shipping ville bruke OSM Marine Crew 2 AS til leie av mannskap etter at de la ned det interne crewselskapet.
Sjøfolkene viser til at mange av de oppsagte jobber der i dag, og med samme typen arbeid.
I så fall kan det ha skjedd en virksomhetsoverdragelse. Det i seg selv er ingen gyldig grunn til oppsigelse, mener saksøkerne.
OSM avviser kravet.
– Skipsarbeidsloven stiller vilkår om at det må være en samlet virksomhet som overføres. Det er ikke oppfylt her. Her er det snakk om bare en gradvis opptrapping av en tjenesteleveranse og de har valgt å ansette rundt en tredel av dem som ble sagt opp, sier OSMs advokat Lars Holo.
Rettssaken går for Bergen tingrett til og med onsdag.
Les hele artikkelen på bt.no. Les kommentar fra adm.dir. Christian W. Berg i GC Rieber Shipping her.
I atlanterhavsområdet har DOF Subsea fått en kontrakt med vindindustrien som sikrer arbeid for Skandi Neptune i 45 dager i tillegg til opsjoner for neste kvartal.
I den nordamerikanske regionen har DOF Subsea fått kontrakt på undersøkelse, bruk av ROV og fartøytjenester i Mexico-gulfen. Det sikrer 135 dager med fartøysutnyttelse i to faser.
Prosjektet vil bruke fartøyene Harvey Deep Sea og Skandi Achiever. Fase en begyner i fjerde kvartal i år og fase to i første kvartal til neste år.
– Jeg er fornøyd med kontraktstildelingene og vår globale organisasjons evne til å sikre bruk av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier konsernsjef Mons S. Aase i en melding.
Havila Shipping ASA hanket inn avtalen for det seks år gamle NOR-flaggede supplyskipet med oljeselskapet i vår.
Mærsk-kontrakten sikret Havila Clipper fast jobb for seks måneder og en opsjonsperiode på seks måneder.
Nå melder Møre-rederiet at Mærsk beholder skipet frem til 1. juni 2018.
Da Havila vant kontrakten i mai, uttalte administrerende direktør Njål Sævik at han var godt fornøyd med å vinne kontrakten:
– Jeg er fornøyd med at Mærsk fortsetter å leie inn Havila Clipper. Vi er dermed den største leverandøren til selskapet av PSV-tjenester. Vi har hele tiden regnet med at dette året blir knalltøft. Her teller hver eneste kontrakt. Vi har heldigvis skodd oss for å klare disse utfordrende tidene, uttalte Sævik i en pressemelding i mai.
Selskapet skriver i en melding at det gode driftsresultatet er drevet av høy produksjon, lave kostnader og høyere oljepris.
Lundin Petroleum 3. kv 2017 (i mill dollar)
20172016
Driftsinntekter517,2269
Driftsresultat (ebitda)382,4215,3
Resultat før skatt336,6188,4
Anlegget eies av oppdrettselskapet Tubilah. Fisken veier cirka 1,5 kilo. Selskapet setter i gang gjenfangstfiske onsdag.
Eksportpris for kveite er, ifølge Norges Sjømatråd, for tiden rundt 75 kroner kiloet. Det betyr et økonomisk tap etter rømmingen på 5,6 millioner kroner for Tubilah, skriver iLaks.
Det er første gang det har rømt kveite i et slikt omfang fra norske anlegg. Fiskeridirektoratet følger saken tett og kommer til å hente inn faglige råd.
Marine Harvest Group rapporterte driftsinntekter og andre inntekter på 868 millioner euro i tredje kvartal 2017, opp fra 850 millioner euro i samme periode i fjor.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 95.338 tonn, opp fra 97.215 tonn. Forventet slaktevolum for 2017 er redusert til 369.000 tonn grunnet biologiske utfordringer i Norge.
– Høye laksepriser og sterk etterspørsel har gitt et rekordhøyt operasjonelt driftsresultat i tredje kvartal, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog i en melding.
– Det er gledelig å se at produksjonskostnadene går ned i Norge, Chile og Canada i kvartalet. Marine Harvest gjør sitt ytterste for å redusere kostnadene i hele organisasjonen, fortsetter han.
Marine Harvest 3. kv 2017 (i mill. euro)
20172016
Driftsinntekter867,8850
Driftsresultat (ebitda)231,7214,6
Resultat før skatt197,4229
