Oljeserviceselskapet Aker BP blir dermed eneeier av Vallhall og Hod-feltene og lover samtidig økt utbytte til aksjonærene, skriver DN.
Transaksjonen inkluderer Hess Norges andeler i Valhall, som er 64,05 prosent og Hod, som er 62,5 prosent, heter det i en børsmelding. I tillegg overtar Aker BP et fremførbart underskudd på 1,5 milliarder dollar.
Dette oppkjøpet vil styrke Aker BPs posisjon på den norske sokkelen. Både produksjon og reserver øker betraktelig.
– Oppkjøpet av Hess Norge er enda et trekk som en del av vår ambisjon om å få selskapet til å vokse, sier Aker BPs styreleder Øyvind Eriksen i meldingen.
– Aker BP har en klar ambisjon om å være det ledende uavhengige lete- og produksjonsselskapet. Denne transaksjonen er et viktig steg i den retningen, sier konsernsjef Karl Johnny Hersvik i Aker BP.
Aker BP er fra før operatørene av Valhall og Hod-feltet, og kjenner dermed området godt.
Oljeselskapet vil prøve å selge eller bytte en minoritetsandel i feltet til partnere som vil jobbe sammen med Aker BP om å få ut potensialet i området.
I slutten av august i år lanserte regjeringen planene om å opprette en midlertidig ordning de neste tre årene, for å komme verftene til unnsetning.
I dag er ordningen i store trekk slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester (les mer her).
Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter.
– Skal behandles på lik linje
Det vil regjeringen altså gjøre noe med.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
I statsbudsjettet for 2018 foreslår Regjeringen å opprette en ny markedsmessig låne- og garantiordning i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.
Ordningen vil dekke blant annet fartøy som ferger, fiskebåter, brønnbåter og hurtigbåter, og altså også båter i nærskipsfart.
Regjeringen foreslår en treårig ordning som skal evalueres. Det foreslås en garantiramme på 10 mrd. kroner i 2018.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer i eksportkredittloven, som regulerer formålet med Eksportkreditt Norge.
Det vil være en forutsetning at GIEK gir långivergarantier på like vilkår med bankene og at Eksportkreditt Norge gir lån på markedsvilkår.
Men i kjølvannet av pressemeldingen som gikk ut i forbindelse med planene, oppsto det noe usikkerhet rundt hvilke skip som var med i ordningen, og spesielt hvorvidt nærskipsfarten var inkludert i planene.
Den saken ble oppklart i et brev fra Næringsminister Monica Mæland til Maritimt Forum Nordvest forrige uke.
“Jeg har forstått det slik at dere lurer på hvorvidt fartøy til nærskipsfartsflåten vil omfattes av den nye ordningen. Skip til nærskipsfart skal behandles på lik linje med andre fartøy, og det er ingen spesielle reguleringer for denne typen fartøy”, skriver Mæland, og presiserer:
Gladsak ble gladere
“Hvis skipene bygges i Norge for eksport (inkl. utenriksfart for norske kjøpere) kan de finansieres gjennom de eksisterende eksportfinansieringsordningene, og hvis de bygges i Norge og skal gå i innenriksfart faller de innenfor den nye ordningen. GIEK og Eksportkreditt Norge kan også finansiere skip som bygges ved utenlandske verft med betydelig norsk utstyr om bord, uavhengig av hvem som skal eie disse og hvor disse skal gå, da dette faller inn under eksport av skipsutstyr og -deler”.
Det som ikke kan finansieres er norske rederes kjøp av skip fra utenlandske verft, hvor det ikke er norsk utstyr av betydning om bord.
“Jeg håper at dette var oppklarende og ser fram til å høre om hvordan den nye ordningen blir mottatt av aktørene i den maritime klyngen”, skriver Mæland, et svar Arnfinn Ingjerd, daglig leder i Maritimt Forum Nordvest, er fornøyd med.
– Dette er en presisering som gjør en gladsak fra Regjeringen enda mer til en gladsak, sier han i en kommentar til Sysla.
– Man kan få inntrykk av at det er et strukturelt skifte på gang i oljebransjen. Ja, teknologisk kan vi se det, men i markedet kan vi overhodet ikke se det, sier managing partner i Rystad Energy, Jarand Rystad.
Forrige uke fikk tilhørere presentert selskapets helt ferske analyser for oljepris og etterspørsel, da Norsk Petroleumsforening arrangerte årets utgave av Oslo Rig Summit. Og den erfarne oljeanalytikeren med bakgrunn fra Aker Kværner og 13 år med eget selskap, kunne vise beregninger som forespeiler lyse utsikter de kommende årene.
– I kjempeform
– Fra 90-tallet hadde man en gjennomsnittlig vekst på 1,5 millioner fat daglig. På 2000-tallet var det 0,9 millioner fat om dagen, men så fra 2011 er man igjen oppe på 1,6 millioner fat. Og de siste tallene vi har, viser en vekst på 1,5 millioner fat daglig i år, og 1,7 millioner fat neste år. Oljemarkedet er i kjempeform og vokser veldig fort, slår Rystad fast.
Les også: – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
Konsulentselskapets beregninger baserer seg på svært store datamengder. Ifølge Rystad viser disse også en kommende vekst i det nå hardt pressede riggmarkedet, hvor siste permisjonsvarsel kom så sent som i forrige uke, da 160 ansatte i Dolphin Drilling fikk beskjed om at deres fjerde rigg må i opplag.
Økning i riggetterspørselen
– Vi tror både leting og produksjonsboring vil gi omkring fem prosent vekst i etterspørselen i riggmarkedet de neste tre årene. Det blir altså en fest, men ikke en varig fest, sier oljeeksperten som med det sørget for at optimismen likevel ikke fikk fritt spillerom under riggkonferansen.
Les også: Riggselskapene: Vil oppbemanne i 2017
– Rent vitenskapelig og fundamentalt er det nemlig veldig usikkert hva som skjer med oljeprisen fremover. Men det som er sikkert, er at hvis det kommer en periode med høye oljepriser, så kommer en periode med lave oljepriser før det går opp igjen, forklarer Rystad.
Toppen kommer, men når?
At oljeetterspørselens topp kommer, er det få som bestrider. Når det vil skje, er derimot til stadighet diskutert. Og selv om det strukturelle skiftet ikke er synlig i oljemarkedet, viser Rystad til at det er store endringer på gang i bilbransjen. Noe analytikerne i Rystad Energy har tatt høyde for.
– Det legger vi til grunn, og beregner over 30 prosent elektriske biler i 2025. Likevel kommer først peak oil demand i 2030, forteller oljeeksperten.
I likhet med i april i år, spår altså selskapet en topp i oljeetterspørselen om 13 år, men tar forbehold om at veien til toppen kan bli enda lenger.
– I dag går 26 prosent av råoljeproduksjonen til personbiler, mens 18 prosent går til lastebiler og lignende. Men du skal ha en veldig rask utskiftning for å få peak oil demand før 2025. Følger man bilprodusentenes beregninger snakker vi 2035, sier Rystad.
Ifølge oljeavisen Upstream ble Terje Søviknes (Frp) tidligere i høst spurt av SVs Heikki Eidsvoll Holmås om når Goliat-feltet vil gå i pluss.
10. oktober svarte ministeren at utgiftene til feltet vil være tilbakebetalt i løpet av 2019/2020. I ettertid har departementet innrømmet at tallet var feil.
– Jeg baserte svaret mitt på tallene departementet innhentet fra operatøren. Dette er vanlig prosedyre, fordi det er operatøren som sitter på detaljene og den mest oppdaterte informasjonen om prosjektet, sier Søviknes i en kommentar til NTB.
Han opplyser at selskapet siden ga beskjed om at de hadde gitt feil årstall til departementet.
– Riktig årstall er 2022 – altså to år senere. Så snart vi ble gjort oppmerksomme på feilen fra selskapet, sendte vi et nytt brev til Stortinget med det nye årstallet, sier ministeren.
Dagens nyhetsbrev
– Ordreboken ser bra ut, sier daglig leder Runar Brennvolleng i Folla Maritime Service.
Så langt i år har det lille verftet i Nord-Trøndelad levert fire stykker av servicebåten i modellen Follawork 35. De er blant verftene som har tjent godt på oppgangstidene i oppdrettsbransjen.
– Vi har fortsatt to servicebåter i Follawork 35 i produksjon, hvor ene nærmer seg overlevering. I tillegg skal vi levere to hurtiggående fartøy.
Skipsbyggerne fikk i august to hurtigbåt-kontrakter på rappen, som skal bygges for Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS.
Kontrakten kom bare drøye to uker etter at verftet fikk bestillingen på et nytt servicefartøy. Det skal leveres til Refsnes Laks på nyttår.
Verftet har også produsert en stålkatamaran i utlandet, som nylig ankom Flatanger fra Riga, og klar for overlevering i månedsskiftet.
Økt aktivitet i oppdrettsnæringen har også vært startskuddet for flere nye rederi.
Fire ukers ventetid på avlusning fikk Pure Shipping til å satse. På et år har rederiet fått en flåte på fire fartøy og 24 ansatte. Det samme gjelder austevollrederiet Servicebåt som på under et år satte fire fartøy i sving med oppdrag for havbruksnæringen.
Få også med deg:
«Det er heldigvis håp midt i all galskapen». Etter endringer på begge sider av bordet har næringslivet funnet en naturlig plass i et nytt globalt partnerskap, skriver Elisabeth Grieg i en kommentar.
Kontrakten ble opprinnnelig terminert i mai. Nå har Addax Petroleum snudd og gitt BW Offshore-produksjonsskipet Sendje Berge hele fire nye år utenfor Nigeria.
Corvus Energy skal levere batterier til nytt fiskefartøy. Båten skal leveres neste sommer.
Nesten 90 prosent av flåten på containerrutene mellom Asia og Europa vil være i megaklassen i 2020. Seaintel-analyser viser at det er nesten en fordobling i forhold til i dag, skriver Shippingwatch.
Sørlandsrederiet Mosvold Shipping bygger nytt i Kina og har bestilt to store bulkfartøy på 180.000 dwt, skriver Splash.
DNB har dratt kraftig i utlåndsbremsen i bedriftsmarkedet, særlig innen olje og shipping, de siste årene. Nå skal ikke banken lenger redusere utlånene, skriver DN.
Slik var Volstad Maritimes desperate kamp for å unngå konkurs
Paranoia, adrenalin og en desperat jakt etter penger.
Det siste året har Ålesunds største offshore-rederi Volstad Maritime kjempet en kamp i det skjulte for å overleve. For rederiet var det et år preget av konspirasjonsteorier, frykt for fiendtlig overtagelse, kontakt med internasjonale fond og en desperat kamp mot klokken.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Midlertidig opplag kan være en klok beslutning, skriver Westshore i sin daglige markedsoppdatering.
Ratene har i sommer hatt en lite oppsving, og flere rederier har valgt å ta båter ut igjen i markedet.
Nå advarer derimot Westshore om et tøft vintermarked for ankerhåndteringsflåten når flere rigger går i opplag for vintermånedene. I løpet av de neste ukene, venter meglerne at PBLJ, Ocean Patriot og Stena Spey skal legges til kai.
Et halvt år i operasjon
Olympic tok i april ankerhåndteringsfartøyet Olympic Pegasus ut av opplag og sendte det 15 NOR-registrerte skipet ut i spotmarkedet.
Ifølge Westshore vil rederiet nå sende Olympic Pegasus tilbake i opplag, mens andre vil sannsynligvis vente med å se hvor dårlig det vil bli.
Få rigger i drift
Det var ifølge Westshore dårlig i fjor, med bunnrekord i desember, men i år kan det bli verre med hensyn til hvor få rigger som er ute og borer ved årsskiftet.
Det var onsdag morgen chilensk tid at en brønnbåt eid av CPT Empresas Maritimas og under kontrakt med Camanchaca, forliste i stille vær ved landsbyen Chonchi på østsiden av Isla de Chiloé i sørlige Chile.
Siden da har 37.000 laks som trolig har omkommet, vært innstengt i forseglede tanker i «Seikongen». Gjentatte forsøk på å få fjernet fisken har ikke lyktes, skriver iLaks.
Den maritime guvernøren i Chiloé, Héctor Aravena, sier til avisen Soy Chile at det er problemer med å få fjernet laksen fra «Seikongen» på grunn av tekniske vanskeligheter.
Derfor går nå en gruppe bestående av marinen, det chilenske direktoratet for fiskeri- og akvakultur, regjeringen og selskapet Camanchaca, sammen for å finne ut hvordan de skal få ut over 200 tonn laks, skriver Biobiochile.
For å løse dette får de hjelp av to europeiske og en amerikansk ekspert.
Visse deler av «Seikongen» viser når det er lavvann, og på grunn av sjøforholdene tillates det bare to timers arbeid av gangen.
Ingen av mannskapet på 11 personer ble skadet under forliset.
Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime.
Norge i en særstilling
– Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet.
– Også i Norge?
– Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun.
Blir billigere og billigere
Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling.
– I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff.
Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende.
Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden.
Batwind
For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon.
I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh.
Og forklaringen på hvorfor dette er viktig, er enkel.
– Det er fantastisk mye bra med fornybart, men det har et problem også, og det er at for eksempel vindmøllene ikke produserer kontinuerlig. Da trenger vi batteri eller andre kilder, som gassen til Statoil, som kan kan levere strøm på kort varsel, sier Rummelhoff.
– Når kommer Hywindpark nummer to?
– Vi håper å identifisere hvor i løpet av et års tid, sier Rummelhoff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
Ifølge en fersk konsekvensutredning planlegges det investeringer på rundt 8 milliarder kroner for å få prosjektet på beina igjen, skriver Petro.
Dette er tredje gang man forsøker seg på Yme-feltet.
Oljefeltet ble etter kun fem års produksjon stengt ned i 2001 på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Utbygging og drift av ny plattform ble forsøkt i 2011, men allerede året etter ble 140 personer evakuert da det ble oppdaget sprekker i bærestrukturen.
Samme år ble det klart at den skulle skrotes. Likevel har det vært nektet å gi milliardsluket opp.
Da Repsol Norge overtok skandalplattformen etter Talisman-oppkjøpet i 2014, fikk de etter flere utsatte frister fjernet den ubrukte plattformen i fjor høst fra Nordsjøen med løfteskipet Pioneering Spirit.
Da var det allerede kjent at oljeselskapet Okea jaktet en oppjekkbar rigg som kan hente oljen opp fra Yme-feltet.
Partnerne i Yme-lisensen er Repsol, Okea, Lotus og Kufpec.
Ifølge Petro er utbyggingsløsningen basert på gjenbruk av de eksisterende fasilitetene som er igjen, konstruksjon og installasjon av et nytt brønnhodemodul, samt en innleid oppjekkbar rigg.
I dokumenter Petro har fått tilgang til frykter Repsol at valgte utbyggingsløsning glipper dersom prosjektet ikke handler raskt.
Få også med deg:
Paranoia, adrenalin og en desperat jakt etter penger. Det siste året har Ålesunds største offshore-rederi Volstad Maritime kjempet en kamp i det skjulte for å overleve.
«Det er heldigvis håp midt i all galskapen». Etter endringer på begge sider av bordet har næringslivet funnet en naturlig plass i et nytt globalt partnerskap, skriver Elisabeth Grieg i en kommentar.
Russisk oppdretter kjøper Olden Oppdrettsanlegg. Dette blir Russian Aquacultures andre smoltanlegg i Norge, skriver iLaks.
Kontrakten ble opprinnnelig terminert i mai. Nå har Addax Petroleum snudd og gitt BW Offshore-produksjonsskipet Sendje Berge hele fire nye år utenfor Nigeria.
Det er gitt utviklingskonsesjoner til Cermaqs iFarm. Men tre andre søkere fikk avslag på sine søknader.
Corvus Energy skal levere batterier til nytt fiskefartøy. Båten skal leveres neste sommer.
20. oktober passerte verdien på kryptovalutaen bitcoin for første gang 6000 amerikanske dollar. Det er en økning med 500 prosent siden inngangen på 2017, melder Bloomberg Technology.
Nesten 90 prosent av flåten på containerrutene mellom Asia og Europa vil være i megaklassen i 2020. Seaintel-analyser viser at det er nesten en fordobling i forhold til i dag, skriver Shippingwatch.
Sørlandsrederiet Mosvold Shipping bygger nytt i Kina og har bestilt to store bulkfartøy på 180.000 dwt, skriver Splash.
Vindmøller og solcellepaneler skal gjøre Asko nær selvforsynt med ren energi. Grossisten stiller lavere avkastningskrav til miljø-investeringer, skriver Finansavisen.
DNB har dratt kraftig i utlåndsbremsen i bedriftsmarkedet, særlig innen olje og shipping, de siste årene. Nå skal ikke banken lenger redusere utlånene, skriver DN.
Krangler om lekkasje
I oktober 2015 satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet.
Etter få dager i drift på Gullfaks-feltet begynte de splitter nye rørene å lekke. Ødelagte Statoil-rør kostet flere hundre millioner.
Oljeselskapet Statoil og leverandøren Nexans er uenige om hvem som hadde skylden.
Japanskeide Cermaq søkte i august i fjor på totalt ti utviklingskonsesjoner basert på det høyteknologiske konseptet iFarm.
Fredag passerte iFarm første hinder hos Fiskeridirektoratet, skriver iLaks.
«Cermaq Norway AS tar i søknaden sikte på å realisere konseptet «iFarm» for individbasert oppdrett av fisk. Ut fra de opplysningene som foreligger på det nåværende tidspunkt vurderer Fiskeridirektoratet at det omsøkte konseptet faller innenfor ordningen med utviklingstillatelser. Fiskeridirektoratet vil derfor gå videre med behandling av søknaden med sikte på tildeling av en eller flere utviklingstillatelser», heter det i svarbrevet datert 20. oktober.
Fiskeridirektoratet understreker at dette er ikke et bindende tilsagn om konsesjoner.
Samtidig som Cermaq passerte nåløyet for utviklingskonsesjoner, og med det slår følge med store selskaper som SalMar, Marine Harvest og Nordlaks, røk samme dag Aquafarm Utvikling, Ballangen Sjøfarm og SFD Innovation ut med avslag på sine søknader.
