Sunnmørsrederiet Remøy har gjennom flere tiår leid ut kystvaktskip til Forsvaret. Rederiet står for teknisk drift og vedlikehold av fartøyene, mens staten betaler årlig leiesum for hvert enkelt skip.
De siste årene har Remøy-gruppen og staten vært i rettslig konflikt, skriver BT. Rederiet har krevd etterbetalt 14 millioner kroner i uforutsette utgifter de blant annet mener kom som følge av regelendringer.
I tillegg mener rederiet at staten bør dekke fremtidige merkostnader.
En ny skipssikkerhetslov trådte i kraft etter at kontraktene ble inngått med Forsvaret. Remøy tapte søksmålet i tingretten i 2015.
Nå har Gulating lagmannsrett kommet til samme resultat.
– Det anses ikke bevist at skipssikkerhetsloven med tilhørende forskrifter har påført Remøy ytterligere tyngende plikter eller merkostnader, heter det i dommen.
Dagens nyhetsbrev
Pengene renner ut i forbindelsen med konkursbeskyttelsen av Seadrill og koster riggselskapet milliardbeløp, skriver Dagens Næringsliv.
Etter å ha jobbet i månedsvis med å lande en redningsplan, søkte Seadrill om konkursbeskyttelse i USA forrige måned.
E24 forklarer her hvordan riggselskapet havnet i gjeldsknipen. Men ifølge DN håper styreleder John Fredriksen i løpet av våren at en dommer ved en konkursdomstol i Texas skal banke gjennom hans forslag om en omfattende gjeldssanering der obligasjonseierne må ta store tap.
I mens går taksameteret.
Det samme opplevde ofshorerederiet da konkursspøkelset truet farlig nære. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg
– Advokatenes taksameter tikket og gikk. Til slutt endte det på 100 millioner kroner pluss, sier Havila-reder Per Sævik om den knalltøffe restruktureringsrunden for å holde liv i offshorerederiet under Sysla Live.
Få også med deg:
For tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt i Brasil. Nå er det første av de fire skipene som er spesialbygget for jobb i Brasil døpt.
– Vi må snu hver eneste stein for å bli mer konkurransedyktige, sier Walter Qvam i KonKraft. Han mener oljebransjen må dele på flere hemmeligheter.
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Stortankratene har steget fra 10.000 til 23.000 dollar dagen i løpet av de seneste tre ukene. På børsen er Frontline opp over 20 prosent i løpet av den samme perioden, skriver Finansavisen.
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil granske klimarisikoen for norsk økonomi, skriver DN. Et utvalg skal vurdere risikoen både for staten og norske selskaper.
Viking Supply Ships forhandler med kreditorene om en langsiktig finansieringsplan som skal være ferdig innen utgangen av året, skriver Finansavisen.
Tiår på tiår med norsk utvinning av olje kan gjere at Noreg kan bli mål for gigantiske søksmål frå offer for naturkatastrofar i framtida. Det trur professor ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, skriv NRK.
En robot kan hjelpe deg på flyplassen, utføre oppgaver i kontorbygg og frakte ting. – Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan gjøre, sier Annette Anfinnsen fra Robotic Innovation.
Har eksportert sjømat for 69 milliarder i år. Men sjømateksporten sank i september.
Skal drive gigantskip på batteri
Batteriene blir hovedenergikilden i det som er et av verdens største konstruksjonsfartøy, North Sea Giant. Etter at det 160 meter lange fartøyet er bygget om skal det primært bruke batterier, men dekke resten av kraftbehovet med diesel.
– Vi ønsker å bidra til å redusere kostnader og klimagassutslipp for industrien, gjennom en teknologiutvikling der målet vårt er utstrakt bruk av batteridrift på North Sea Giant. Gjennom å redusere kostnader og klimagassutslipp for våre kunder tror vi at dette også posisjonerer oss for framtidige kontrakter, sier administrerende direktør Hallvard Klepsvik i Austevoll-rederiet North Sea Shipping.
Giganten var gjennom en annen ombygging for et par år siden, for å kunne gjennomføre så tunge løft som 420 tonn i opptil ni meter høye bølger.
Også Statoil har vært opptatt av å redusere drivstoff-forbruk og utslipp, og satte i sommer krav om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
Statoil-feltet Sharara i Libya er åpnet igjen, to dager etter at en væpnet gruppe fikk stanset oljeproduksjonen.
Den lokale væpnede gruppen Brigade 30 kom med en rekke krav da de tok seg inn på Statoils Sharara-felt. Kravene var knyttet til penger, økt leveranse av drivstoff til sørlige områder i landet og at fengslede medlemmer av grupper må settes fri, ifølge Stavanger Aftenblad.
Sharara-feltet er Libyas største og produserer daglig over 230.000 fat.
Operatør National Oil Corporation opplyser til Reuters at produksjonen fra Sharara begynte igjen onsdag morgen, men sier ikke hvordan situasjonen med den væpnede gruppen er løst.
På grunn av store havdyp utenfor kysten av Brasil kreves det mer utstyr, bøyer og anker på dekk enn hva som er vanlig i Nordsjøen. De tradisjonelle skipene på 18 meter blir for små.
Dermed har Havyard utviklet et eget design, 843, som er en ny type ankerhåndteringsfartøy tilpasset brasilianske forhold.
Seks skip til sammen
Høsten for tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt på fire slike skip med utstyrspakker til Grupo CBO, som både er verftseier og det største offshorerederiet i Brasil.
Grupo CBO hadde avtale med Petrobas og skulle ha til sammen seks ankerhåndteringsbåter. I fjor bestilte dermed Grupo CBO ytterligere to 843-design.
Det første av de seks skipene «Bossa Nova» er ferdigstilt, og onsdag var det dåp ved verftet Oceana i byen Itajai. Til stede var gjester fra inn- og utland.
Direktør Edson Souki er svært fornøyd med prosjektet og ser frem til å få skipet i arbeid så raskt som mulig, ifølge en melding fra Havyard. Også verftsdirektør Paul Kempers fremhevet det gode samarbeidet som har vert mellom verftet og Havyard.
Skal testes i Rio
Båten går nå til Rio de Janeiro for å ta de siste tester.
Tilpasningene som er gjort innebærer blant annet større plass på dekk til mer utstyr og en stor side-ved-side vinsj som muliggjør sikker og effektiv sleping og andre ankerhåndteringstjenester for flytende offshore installasjoner.
Kontrakten er inngått i Havyard Design & Solutions som står for utvikling av skipsdesignet og integrasjon og koordinering av utstyrspakkene. Kontrakten inneholder også leveranser fra andre forretningsområder i Havyard Group, deriblant en større utstyrsleveranse fra Norwegian Control Systems AS.
Havyard fikk tidligere i år milliardkontrakt på norske ferger.
På grunn av store havdyp utenfor kysten av Brasil kreves det mer utstyr, bøyer og anker på dekk enn hva som er vanlig i Nordsjøen. De tradisjonelle skipene på 18 meter blir for små.
Dermed har Havyard utviklet et eget design, 843, som er en ny type ankerhåndteringsfartøy tilpasset brasilianske forhold.
Seks skip til sammen
Høsten for tre år siden fikk Havyard sin første kontrakt på fire slike skip med utstyrspakker til Grupo CBO, som både er verftseier og det største offshorerederiet i Brasil.
Grupo CBO hadde avtale med Petrobas og skulle ha til sammen seks ankerhåndteringsbåter. I fjor bestilte dermed Grupo CBO ytterligere to 843-design.
Det første av de seks skipene «Bossa Nova» er ferdigstilt, og onsdag var det dåp ved verftet Oceana i byen Itajai. Til stede var gjester fra inn- og utland.
Direktør Edson Souki er svært fornøyd med prosjektet og ser frem til å få skipet i arbeid så raskt som mulig, ifølge en melding fra Havyard. Også verftsdirektør Paul Kempers fremhevet det gode samarbeidet som har vert mellom verftet og Havyard.
Skal testes i Rio
Båten går nå til Rio de Janeiro for å ta de siste tester.
Tilpasningene som er gjort innebærer blant annet større plass på dekk til mer utstyr og en stor side-ved-side vinsj som muliggjør sikker og effektiv sleping og andre ankerhåndteringstjenester for flytende offshore installasjoner.
Kontrakten er inngått i Havyard Design & Solutions som står for utvikling av skipsdesignet og integrasjon og koordinering av utstyrspakkene. Kontrakten inneholder også leveranser fra andre forretningsområder i Havyard Group, deriblant en større utstyrsleveranse fra Norwegian Control Systems AS.
Havyard fikk tidligere i år milliardkontrakt på norske ferger.
De fire riggene, Songa Equinox, Songa Endurance, Songa Encourage og Songa Enabler, er alle på langtidskontrakter med Statoil.
Riggene kom inn flåten på løpende bånd fra høsten 2015, og i forrige måned kunne tre av de fire CAT D-riggene vise til en operasjonell oppetid på 100 prosent.
For Songa Encourage ga 55 timer med uplanlagt vedlikehold en operasjonell oppetid på 92 prosent i september.
Dermed ble inntjeningseffektiviteten i september på 99 prosent for Songa Equinox og Songa Endurance, 98 prosent for Songa Enabler og nede i 91 prosent for Songa Encourage.
I august hadde alle de fire Cat D-riggene en oppetid på hundre prosent.
Uten oppdrag i opplag
De tre gamle Songa-riggene Trym, Delta og Dee ligger for tiden i opplag i Skipavika uten jobb.
Onsdag kunne Petro melde at den gamle arbeidshesten Songa Trym nå får jobb som TV-stjerne i NRK sin storsatsing «Lykkeland» om det norske oljeeventyret.
Før jul i fjor bekreftet at Songa-sjef Bjørnar Iversen at opphuggingspøkelset truer selskapets eldste rigg.
– Vi må eventuelt skrape Trym hvis vi ikke får til noe i løpet av det neste halvåret, sa Iversen under Sysla Live i Bergen.
Uviss skjebne
Songa Trym er en av de eldste riggene på norsk sokkel nå og skal også klasses tidlig 2018. Ifølge Iversen var det lite sannsynlig at det i dagens marked puttes 50-100 millioner dollar i en rigg som er bygget på 70-tallet.
I juni hadde riggselskapet fortsatt ikke bestemt den endelige skjebnen for riggen fra 1976.
– Med dagens marked er det ikke et alternativ å klasse Trym på nytt. Dersom markedet ikke kommer tilbake, står den først i køen for skroting, sa Bjørnar Iversen i sommer.
Songa-sjefen har større tålmodighet med de to andre riggene som ligger i opplag. Dee og Delta er klasset for flere år framover, og Iversen har tro på at de etter hvert kan få nye oppdrag.
Robottypen kalles AIV (Autonomous Intelligent Vehicle) og den kan bevege seg fritt i bygget. Nylig ble den vist frem på Nordic Edge Expo i Stavanger, der den hentet kunder til Robotic Innovations stand på smartby-messen.
– Det finnes andre typer slike roboter, men det som er unikt med denne er at det er mulig å legge inn og styre 100 roboter i et styringssystem. Da kan du legge inn prioritering på oppgavene, og du kan legge inn når de må inn og lade, sier kvinnen bak roboten, Annette Anfinnsen til Aftenbladet.
– Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan gjøre.
Rask utvikling
I april i år startet hun selskapet Robotic Innovations. I mai begynte hun å jobbe med roboten. I dag er det seks personer i teamet rundt henne, men foreløpig bare en ansatt.
– Jeg må ansette en på teknisk snart, for interessen har vært enorm, sier Anfinnsen.
Hjelp har hun fra Sonja Karin Mathisen og designselskapet The Vision.
– Vi designer det Annette ber oss om å , sier Mathisen. Sammen har de jobbet dag og natt for å få denne roboten ferdig før messen.
De har også fått etablererstøtte til markedsavklaring fra Innovasjon Norge. Og bruker Nordic Steel som leverandør på fabrikasjon, forteller Anfinnsen.
Flyplasshjelp
Anfinnsen sier at hun er i samtaler med Avinor. Tanken er at roboten kan brukes på flyplassen for å hjelpe folk med å finne gaten.
– Denne roboten kan programmeres til å snakke 100 forskjellige språk. Den kan ta heisen selv, og den kan vise vei, sier hun.
I tillegg har den to skuffer som kan fylles med vareprøver.
Atea har også vist interesse for roboten. Da for bruk i næringsbygg.
– Denne er laget for å flytte varer fra A til Å, og det vil spare den tiden det tar for de ansatte å hente varene. Vi er i ferd med å utvikle en multifunksjonell løsning for transport av ulike varer enheter i bygg. Varene plasseres i roboten, destinasjon velges og roboten frakter varer til valgt destinasjon. Det kan vare mat, pakker, post, kontorrekvisita etc.
– Dersom du har vært på et møte i et annet bygg enn der du jobber, har du sikkert opplevd at noen må komme og hente deg. Dersom det er en robot i bygningen, kan du få tilsendt en QR-kode. QR kode scannes i robotens display, du er da innregistrert i bygget og roboten viser vei til møterom.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
– Med denne investeringen følger NTS Shipping AS opp uttalte ambisjoner om videre utvikling av fraktsegmentet, sier konserndirektør Harry Bøe i NTS-gruppen i en pressemelding.
NTS Shipping AS driver fra før av kystfraktskipet MS Folla2, som går i ukentlig rute mellom Namsos og Tromsø. MS Folla2 frakter i hovedsak trelast og fiskefôr, i tillegg til stykkgods.
80 meter lange MS Nordkinn er bygget i 2006. Fartøyet har vært en del av Nor Lines AS sin flåte. Deler av Nor Lines AS ble i høst kjøpt av Samskip, etter at Konkurransetilsynet 28. august godkjente transaksjonen.
Formelt er det færøyske rederiet Sp/f Skipafelagid Nor Lines som selger fartøyet. Partene er enige om ikke å oppgi salgssum.
MS Nordkinn er en såkalt reefer, bygget for frakt av kjøl- og frysevarer. Fartøyet har en samlet lastekapasitet på 2.500 tonn, med kjøl- og frysekapasitet i alle lasterom. MS Nordkinn er også utstyrt med sideport og palleheiser, samt en 50 tonns tungløftkran.
Så langt i år har Norge eksportert 1,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 69 milliarder kroner. Det er en volumøkning på 3 prosent, og en verdiøkning på 6 prosent eller 3,7 milliarder kroner målt mot samme periode i fjor, melder Norges sjømatråd.
Mindre sild og makrell
I september eksporterte Norge 189 000 tonn sjømat til en verdi av 8 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 18 prosent, mens verdien falt med 8 prosent eller 681 millioner kroner fra samme måned i fjor.
– Mens verdien av lakseeksporten i september var på samme nivå som i fjor, ser vi en nedgang i eksporten av spesielt sild og makrell. Noe av dette skyldes naturlige sesongsvingninger, sier direktør Asbjørn W. Rørtveit i Norges sjømatråd i meldingen.
Like mye laks som i fjor
Hittil i år har Norge eksportert 711 000 tonn laks til en verdi av 48 milliarder kroner. Det er på samme nivå som i fjor, mens verdien har økt med 10 prosent eller 4,2 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Norge har eksportert 97 300 tonn laks for 5,8 milliarder kroner i september måned. Det er en volumnedgang på 2 prosent, mens verdien er på samme nivå som september i fjor.
Gjennomsnittsprisen for hel, fersk laks var i september måned 55,47 kroner per kilo, 1,12 kroner høyere enn samme måned i fjor. Hittil i år har Polen og Frankrike kjøpt mest laks fra Norge.
53 prosent mindre ørret
Norge har eksportert 26 000 tonn ørret til en verdi av 2 milliarder kroner hittil i år. Det er en volumnedgang på 53 prosent, mens verdien falt med 33 prosent eller 988 millioner kroner fra samme periode i fjor.
I september har Norge eksportert 3800 tonn ørret for 257 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 41 prosent, mens verdien falt med 30 prosent eller 113 millioner kroner. Hittil i år har Polen og Tyskland kjøpt mest ørret fra Norge.
Det 160 meter lange fartøyet skal bygges om. Etter ombyggingen skal North Sea Giant primært bruke batterier, og dekke resten av kraftbehovet med diesel.
Enova bidrar med over 36 millioner kroner i støtte til prosjektet, som vil redusere fartøyets årlige dieselforbruk med to millioner liter.
– De siste par årene har vi vært med på en rekke prosjekter hvor batterier blir tatt i bruk i skip for å avlaste generatorene, men med North Sea Giant snus dette forholdet på hodet – nå er det batteriene som inntar hovedrollen. Lillebror er i ferd med å bli storebror. Dette er et konkret og viktig steg videre i batterirevolusjonen til sjøs, sier administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i en melding.
Reduserer kostnader og utslipp
Rederen tror prosjektet kan bli en banebrytende endring for industrien:
– Vi ønsker å bidra til å redusere kostnader og klimagassutslipp for industrien, gjennom en teknologiutvikling der målet vårt er utstrakt bruk av batteridrift på North Sea Giant. Gjennom å redusere kostnader og klimagassutslipp for våre kunder tror vi at dette også posisjonerer oss for framtidige kontrakter, sier administrerende direktør Hallvard Klepsvik i Austevoll-rederiet North Sea Shipping.
Nakstad mener framoverlente aktører som tør å bane vei er gull verdt:
– Skal vi komme til lavutslippssamfunnet, er vi avhengig av at ny teknologi blir tatt i bruk. Prosjekter som dette viser resten av bransjen hva som er mulig å få til, selv i så store og energikrevende skip. Norge har blitt verdensledende på maritim batteriteknologi, og dette prosjektet bidrar til å styrke denne posisjonen, sier Nakstad i Enova.
Flagget hjem
North Sea Giant ble flagget hjem i fjor fra Malta til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
– Den dagen vi sitter uten saltvann i blodet har vi et problem. Derfor bygger vi kompetansen internt i rederiet, og vi vil ha folk fra dekk som har jobbet seg opp. Det blir lettere når vi kan gå på NIS-flagg, sa forretningsutvikler Geir Klepsvik hos North Sea Shipping da.
Statoil har vært opptatt av å redusere drivstoff-forbruk og utslipp, og satte i sommer krav om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
North Sea Giant ble bygget om for et par år siden også for å kunne gjennomføre så tunge løft som 420 tonn i opptil ni meter høye bølger.
