Nyhamna ble opprinnelig bygd som landanlegg for prosessering og eksport av gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Etter en betydelig oppgradering er anlegget nå satt i stand til å behandle gass fra andre felt i Norskehavet tilknyttet Polarled-rørledningen.
Øker kapasiteten
I kraft av sin rolle som nøytral operatør og ansvarlig for drift og infrastruktur av gasstransportsystemene er Gassco nå også ansvarlig for drift og videreutvikling av Nyhamna fra 1. oktober.
– Nyhamna passer godt inn i vår portefølje, og med Polarled-rørledningen øker kapasiteten av gass som kan eksporteres fra Norskehavet, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco i en pressemelding.
– Samtidig har Nyhamna ekspansjonsprosjekt bidratt til økt prosesseringskapasitet på Nyhamna og kan dermed bedre utnytte tidligere etablert overkapasitet i eksportrøret Langeled. Dette gir fleksibilitet og muligheter som skaper fornyet interesse for Norskehavet som gassprovins. Vårt mål er å fylle Polarled-Nyhamna-Langeled aksen med gass, fortsetter han.
Elektrisk drevet
Den 482 kilometer lange Polarled-rørledningen fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna åpner for at Nyhamna kan motta gass fra andre felt. Siden åpningen i 2007 har Nyhamna prosessanlegg vært dedikert gass fra Ormen Lange-feltet. Aasta Hansteen blir det andre feltet som knyttes til Nyhamna. Eksportkapasiteten fra Nyhamna er nå 84 millioner standard kubikkmeter gass daglig.
– Nyhamna er et elektrisk drevet anlegg som gjør at denne gassaksen kan bringe gass til markedet med svært lave CO2-utslipp per levert gassenhet, noe som er positivt for både kunder og miljøet, sier Leversund.
Fra 1. oktober overføres eierskapet for Nyhamna prosessanlegg fra Ormen Lange-lisensen til et nytt interessentskap Nyhamna JV som består av følgende eiere: Statoil, Petoro, Shell, DONG, Wintershall, OMV, ExxonMobil, Total, ConocoPhillips, CapeOmega, Edison og DEA.
– Vi har forberedt oss godt på denne omstillingen, der Gassco fra 1. oktober ivaretar forpliktelser knyttet til drift og videreutvikling av prosessanlegget på Nyhamna, og der Shell fortsetter som teknisk tjenesteyter på samme måte som Statoil på Kårstø og Kollsnes. Våre ansatte skal fortsatt gjøre den samme utførende jobben på Nyhamna, og Shell fortsetter som operatør for Ormen Lange-feltet, sier områdedirektør Odin Estensen i Shell.
Om lag 210 kilometer fra nordlandskysten ligger produksjonsskipet Skarv, som ble satt i drift i desember 2012.
Under et tilsyn i juni ble det funnet regelbrudd knyttet til helseberedskapen på feltet, viser en rapport fra Fylkesmannen i Rogaland.
Fakta
Skarv-feltet
Ligger i Norskehavet, om lag 210 kilometer vest for Sandnessjøen
Kom i produksjon i desember 2012
Aker BP er operatør
Statoil, DEA og PGNiG er partnere
Fylkesmannen har på vegne av Statens helsetilsyn ansvaret for tilsyn med helsemessige forhold knyttet til petroleumsvirksomheten.
– Slike tilsyn er en kontroll av at selskapene har orden på styringen av helseberedskapen på petroleumsinstallasjoner. Dette må være på plass, fordi avvik kan føre til at den akuttmedisinske beredskapen ikke fungerer som forutsatt dersom situasjoner oppstår, forklarer fylkeslege Janne Dahle-Melhus, som understreker at tilsynet ikke hadde bakgrunn i noen spesiell enkelthendelse.
Manglet numre
I tilsynsrapporten trekkes det blant annet fram at dokumentasjon ikke var oppdatert i henhold til interne krav, for eksempel beredskapsplanen for Skarv-feltet. Det var heller ikke etablert et system som sikrer at faglig ansvarlig lege dokumenterer at medikamentinnholdet i akuttsekk til enhver tid er oppdatert og i tråd med akuttmedisinske behandlingsprotokoller.
I tilsynsrapporten kommer det også fram at det i en øvelse like før tilsynet ble oppdaget at Hovedredningssentralen (HRS) ikke hadde oppdaterte telefonnumre til Skarv-organisasjonen. Dette ble notert som et internt avvik etter øvelsen.
– Dette kunne gitt tidstap i en reell nødsituasjon. Det er fint at det ble fanget opp. Det er jo også poenget med øvelser. Det er bra at slike ting avdekkes da, og ikke ved reelle hendelser, sier Dahle-Melhus.
Har ordnet opp
Etter fusjonen mellom BP Norge og Det norske er det i dag Aker BP som er operatør på feltet.
– Aker BP hadde riktige telefonnumre til HRS men dessverre hadde HRS gamle telefonnumre til Skarv. Telefonnumrene skulle ha vært oppdatert ved omlegging av interne telefonnummer. Øvelser vil alltid kunne avdekke forbedringer. I dette tilfellet ble feilen umiddelbart rettet opp etter at dette ble oppdaget, uttaler pressetalsmann Ole-Johan Faret.
– Aker BPs overordnede mål er å oppfylle alle regelverk og sikre en sikker og pålitelig drift. Dette tilsynet illustrerer samtidig et viktig element som vi verdsetter, nemlig samspillet med myndigheter både i konkrete forhold og i forståelse av regelverk. Hovedinntrykket fra tilsynet på Skarv-feltet er at helseberedskapen var og er godt ivaretatt. De aktuelle avvik er håndtert.
Integrering tar tid
Ifølge Faret var fusjonen mellom BP og Det norske noe av årsaken bak regelbruddet som Fylkesmannen avdekket.
– Sammenslåingen ble gjennomført 1. desember 2016. I en integrasjonsfase kan ikke all dokumentasjon bli oppdatert samtidig. Dette arbeidet pågår fortsatt. Nevnte dokumenter i tilsynsbrev og oppdatering av avtale var klare for publisering kort etter at tilsynet ble gjennomført, sier Faret.
Ifølge fylkeslege Dahle-Melhus er representanter for Fylkesmannen i Rogaland er ute på tilsvarende tilsyn minst en gang i måneden.
Sigmund Larsen har i lang tid hatt tett dialog med myndighetene i Bangladesh for å sikre ferskvann gjennom nye løsninger. Det skal komme lokalbefolkningen til gode.
Gründerens idé med EnviroNor er å rense kloakk og avløpsvann eller omgjøre sjøvann til drikkevann ved å forlenge tankskips levetid med å bygge om utrangerte fartøy til flytende vannrenseanlegg.
Opptil 16 millioner
Selskapet driver Larsen fra sitt hjem på Frekhaug utenfor Bergen. Men gründeren har besøkt alle verdensdeler og fortalt om konseptet.
I Bangladesh har selskapet sikret seg to intensjonsavtaler med myndighetene på pilot/mulighetsstudier.
– Vi har et estimert budsjett på 8 millioner kroner per studie, forteller Larsen.
Det ene studiet er for rensing av elvevann og det andre studiet er for et større flytende anlegg for rensing av kloakk og avløpsvann.
– Ryktene sprer seg og vi har allerede mulige kunder som venter på resultatet av studiene.
I tillegg vil selskapet gi tilbud på to skip for desalinering, altså bruke et fartøy for å omdanne sjøvann til ferskvann.
– Det er faktisk det første anbudet vi har sett for desalineringsskip.
Det kommer godt med for selskapet.
Tomt i kassa
Pengesekken var egentlig tom allerede i fjor, men ved å dra igang en skikkelig finansieringdugnad gjennom Facebook og LinkedIn klarte gründeren å skrape sammen nok penger til å fortsette driften.
I år kjørte han en ny runde med såkalt “crowd funding” og fikk inn 2,25 millioner kroner. Larsen merker at stadig flere ønsker å være med på EnviroNor-prosjektet.
Nå står Bangladesh-oppdraget for tur.
– Inntektene fra mulighetsstudiet gir penger i kassen, men det er ikke mening at dette skal gi noe overskudd. Det vil dekke påløpte kostnader og det vil gjøre livet en god del lettere.
EnviroNor-gründeren vil benytte overkapasiteten i tankskip, og mener gjenbruk av skip som fortsatt har 20-40 års levetid igjen, kan være med på å løse et globalt problem med vannmangel.
På lag med Aibel
EnviroNor-selskapet er en mann alene. Samarbeidspartnere og nettverk er avgjørende for å komme videre.
I vinter dro Larsen i land en samarbeidsavtale med Aibel. Hvis oppdragene tikker inn skal Aibel være gjennomføringskraften til å realisere konseptet.
– I tillegg til de prosjektene som er nevnt arbeider vi med 4-5 prosjekter som vi er svært aktuelle. Dette er selvfølgelig på konkurransemessige vilkår.
For den 24 år gamle matrosen Mats Johan Eriksen og kollega Terje Kongestøl Vik er det travle netter på den grøne og kvite brønnbåten på 70 meter.
– Dei ser veldig bra ut, seier seier Eriksen idet iLaks stig om bord Sølvtrans-båten «Øytind» medan den ligg fortøydd på anlegget til Bremnes Seashore seint ein måndag kveld.
Likevel: Han snakkar ikkje om laksen. Medan TV 2 sin målkavalkade frå helgas Premier League-runde durer i bakgrunnen, er det med forbannelse han tek innover seg at Manchester City står med 21-2 i målskilnad og tabelltopp etter seks rundar spelt.
United-supportaren får nemleg tid til hobbyen sin òg, medan han er på jobb. Mellom slaga får nattarbeidaren sett både tv, konsumert ei rikhaldig mengd kaffe og slappa av. Klokka nærmar seg midnatt, og halsnøybuen har vore på vakt i to timar. Seks timar gjenstår.
– No skal me henta 115 tonn laks ved lokalitet Krossholmen, men me har ein makskapasitet på 270 tonn, seier han til iLaks. Nyleg har dei levert 230 tonn i Bremnes Seashore sine ventemerdar ved Øklandsvågen på Bømlo.
PAUSE: Det er travelt om bord på MS «Øytind». Saman med styrmann Terje Kongestøl Vik går Mats Johan Eriksen nattskift på Sølvtrans-båten. FOTO: Ole Alexander Saue.
Som matros på «Øytind» jobbar Mats Johan Eriksen nattskift på båten, åleine saman med styrmann og fitjarbu Terje Kongestøl Vik. På brønnbåten fraktar dei fisk frå matfiskanlegg til slakteri, og smolt frå setjefiskanlegg til matfiskanlegg. Det er mykje å tenkja på, både hygienisk og teknisk, om bord på den drygt to år gamle båten.
«Øytind» vart ferdigstilt av Aas Mekaniske Verksted i 2015, og vart levert til Bømlo Brønnbåtservice berre tre månadar før Sølvtrans kjøpte opp reiarlaget med hovudkontor i Leirvik sentrum på Stord. Karakteristisk for alle BBS-båtar, har òg «Øytind» det vårgrøne skroget.
Travle dagar
Båten transporterer levende fisk og er utstyrt for å føre fisken i opne, lukka og semilukka system med UV-rensing. Den transporterer smolt, slaktefisk og har mogelegheiter for avlusing. Slike operasjonar stiller strenge hygieniske krav.
– Me har det ofte hektisk på nattestid, og da er det spesielt viktig med et godt samarbeid. Når ein, til dømes, fortøyar båten, er det tungt å springe 70 meter att og fram. Men det går veldig greit. Me er veldig samspelte, så det går bra. Me greier oss fint, seier Mats, medan han vitnar til den – i gjennomsnitt – 3,7 kilo tunge fisken vert pumpa om bord i båten.
– Eg og Terje er ein god kombinasjon, legg han til.
Det er mykje vasking som må til. Etter levering av 230 tonn laks i Øklandsvågen ved midnatt måndag, tok det om lag to timar med automatisert nedvask av lasterommet nedst i båten. Deretter var det stø kurs mot Krossholmen for henting av ny laks før landlevering ved same slakteri morgonen etter.
Velstand
– Eg stortrivst. Det gjer eg, og det seier eg til alle som spør. Her er berre velstand, seier Mats Johan.
Før han fekk jobb på «Øytind», var 24-åringen på «Lifjell» (tidlegare «Øylaks»), kor han byrja som lærling. – Det er stort sett likt på begge båtane. Eg fortøyar, driv vedlikehald, vaskar, og slikt, seier han.
Timane går, og bekmørket held fram. Det blir mindre tid til fotball på tv-en og Mats Johan er fokusert på arbeidsoppgåvene, der han spring opp og ned, svarar på sambandet og gjer klarsignal til styrhuset. Nytt for natta er at han har med seg ein iLaks-journalist og eit medfølgjande blitzregn på slep. I tillegg er Sølvtrans sin påtroppande logistikksjef, Sindre Kleive, på vitjing, for å bli kjend med mannskap, båt og organisasjonen han snart skal byrja å jobba med.
FORTØYAR: Mats Johan Eriksen (24) om bord på MS «Øytind». FOTO: Ole Alexander Saue.
Godt samspel
Det er sjeldan utskifting av mannskap på BBS-båtane til Sølvtrans. På «Øytind» har det vore få nye folk sidan kabalen vart spikra for to år sidan. Terje Kongestøl Vik har vore den faste makkeren til Mats Johan i to år. Til samanlikning er dei fire personar, inkludert maskinist, på vakt dagtid.
– Det går fint; Bremnes Seashore har mange folk på anlegget. Som regel er berre me to personar. Når båten er fortøyd, så er eg ofte nede og hjelp Mats med klargjering til lasting. Eit godt samarbeid er veldig viktig. Me har jo arbeidd i lag på denne båten i to år, så me har ein god rutine på ting, seier Terje, og legg til:
– Mats er ung, og veldig flink.
Når ein går rundt same kollega time etter time, dag etter dag, veke etter veke, blir ein godt kjend. Kanskje litt for godt, i blant. Då meiner fitjarbuen at det er viktig med ein god kommunikasjon for å oppretthalda den gode, og naudsynte, relasjonen.
– Terskelen for å sei det ein meinar er veldig låg. Det tykkjer eg er bra. Ein må sei frå dersom det er noko som plagar ein, og ikkje gå rundt og tenkja på det i fleire dagar, seier han.
STYRMANN: Terje Kongestøl Vik frå Fitjar har jobba på «Øytind» i to år. FOTO: Ole Alexander Saue.
Få kvinner i bransjen
På «Øytind» er dei seks mann om bord. Maskinisten jobbar dagtid, men er tilgjengeleg døgnet rundt dersom behovet melder seg. Kapteinen går motsatt skift som Terje.
– Han må jo få sova han òg. Det er nokre kapteinsavgjersler eg ikkje har myndigheit til å ta, og då purrar eg ut skipper, slik at riktig mann som tek avgjersla.
Som på veldig mange båtar i norske farvatn er mannskapet mannsdominert. På «Øytind» er det ingen kvinner. Terje er einig i at det er for få av det motsette kjønn i bransjen; i Sølvtrans har dei to kvinner, paradoksalt nok med tittelen «styrmann».
– Det er for få, og det er absolutt rom for dei. Eg har jobba med ein del kvinnelege styrmenn, og dei ser ofte ting på ein annleis måte. Dei har, i blant, andre løysingar på ting, og det er sunt for miljøet.
NY MANN: Sindre Kleive (t.h.) tiltrer snart i ny jobb som logistikksjef i Sølvtrans. FOTO: Ole Alexander Saue.
Ny mann i Sølvtrans
Når iLaks er om bord i båten er, som nemnt, tilfeldigvis Sindre Kleive og Sølvtrans sin eigen Robin Halsebakk òg på plass. Sistnemnte går inn i ny stilling som marknadsansvarleg i Sølvtrans, medan Kleive får ansvar for logistikk i Ålesund-reiarlaget.
– Det er spanande å vera med ut i båten for første gang. I tillegg har vêret vore veldig bra, seier Kleive.
– Eg ser veldig fram til å byrja i jobben. Det blir spanande. No blir utfordringa å kabalen til å gå opp logistikkmessig. Det er jo heile tida endringar undervegs. Snart går dei vêrharde tider i vente, så det kan jo by på utfordringar, seier Sindre, medan han observerer dei tilsette på Bremnes Seashore sitt matfiskanlegg, og Mats Johan, som sørgjer for at fisken vert lasta om bord.
Medan «Øytind»-duoen Mats Johan og Terje held fram med sine oppgåver, går iLaks’ utsendte og Sølvtrans-delegasjonen til kvar sine tre, av dei totalt ti, senger båten rommar. Nokre timar seinare vaknar dei til sol, landlevering og nye folk på skift.
Og slik går dagane på «Øytind», «Øydrott», «Øylaks», i Sølvtrans og i heile brønnbåtnæringa som fraktar fisken både hit og dit. Dag inn, og dag ut.
Det melder de russiske nyhetsbyråene TASS og Interfax. Schröder ble utnevnt på selskapets generalforsamling i St. Petersburg. Rosneft-direktør Igor Setsjin har støttet den tidligere statsministerens kandidatur, som et tiltak for å styrke selskapets utvikling internasjonalt.
Rosneft er blant selskapene som er rammet av sanksjoner i kjølvannet den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya og Russlands innblanding i Øst-Ukraina. Rosneft kan blant annet ikke søke langsiktig finansiering i vestlige land.
Sosialdemokraten Schröder var Tysklands statsminister fra 1998 til 2005, og har fått kritikk for sin involvering i det russiske selskapet fra både sitt eget parti og nåværende statsminister Angela Merkel. Han står på god fot med president Vladimir Putin, og har tidligere hatt lederstillinger i det statlige russiske gassrørprosjektet Nord Stream.
Schröder sa i august at jobben i Rosneft var en personlig sak.
Dagens nyhetsbrev
– Alle som har satt sine bein på en plattform, tenker hvordan det vil være der om noe skjer, fordi konsekvensene er så store, sa Haugli ifølge Aftenbladet.
Rapporten kom som en følge av kostnadsreduksjoner som flere fagforbund mener har truet sikkerheten på norsk sokkel.
Dette sammen med en rekke uønskede hendelser i fjor høst, gjorde at arbeidsminister Anniken Hauglie ønsket en ny stortingsmelding om sikkerheten.
– Kostnadskutt påvirker sikkerheten, men på hvilken måte det påvirker sikkerheten er vanskelig å få klarhet i, sa professor Ole Andreas Engen da han la frem rapporten.
Tidligere har Petroleumstilsynet uttrykt bekymring over fjorårets utvikling innen områder som hydrokarbonlekkasjer og såkalte brønnkontrollhendelser.
Bekymringer for sikkerheten har også blitt luftet av fagforeninger og miljøorganisasjoner, skriver E24.
Stort sett er den overordnede konklusjonen i rapporten at praksisen i dag er velfungerende, men for at regimet skal fungere er det avhengig av de forskjellige partene har tillit og respekt til hverandre i to- og trepartssamarbeidet, skriver Aftenbladet.
Statoils sikkerhetssjef Øystein Arvid Håland fikk en alvorlig støkk av hendelsene i fjor, men nå smiler han igjen. Hittil i år har han ikke registrert en eneste hendelse med storulykkepotensial.
Få også med deg:
Kari Langvik Østhus (36), en av gründerne i Wellesley, blir nå norgessjef i selskapet.
Lundin avslutter boring av letebrønn i Barentshavet. Brønnen er konstatert tom.
I kabelleggingen til Sverdrup, fant Statoil skipsvrak i stedet.
Ben Arabo forlater stillingen som konsernsjef i det færøiske oljeselskapet Atlantic Petroleum. Selskapet vil annonsere hans etterfølger innen kort tid, skriver E24.
Kapitalutvidelsen til New York-noterte Höegh LNG gikk i boks på få timer. Nå kjøper de resten av Höegh Gallant og kan i tillegg legge litt på kistebunnen, skriver Hegnar.
Fra uhell til suksess
Etter en eksplosjon i produksjonshallen til Control Cutters og 22 dager i koma, sverget gründer Petter Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen.
Slik ble det ikke.
Nå har selskapet fått sine første kontrakter, og i år regner de med å gå i pluss.
Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Salget er gjennomført som en del av den finansielle restruktureringen, og har begrenset resultatmessig og likviditetsmessig effekt, melder Havila.
På Sysla Live i Ålesund nylig fortalte far og sønn Sævik i Havila at de måtte ut med over 100 millioner kroner på jurister og rådgivere under restruktureringsprosessen i fjor.
I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære.
En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila.
I fjor solgte Havila det 11 år gamle forsyningsskipet Havila Princess til færøyske Bakkafrost. Skipet forlot dermed markedet for offshore serviceskip for å operere innen fiskeoppdrett.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Mens Angela Merkel var i ferd med å gå i koalisjonsforhandlinger med FDP og De Grønne, holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en stor tale på Sorbonne-universitetet der han blant mye annet skisserte hvordan klima- og energipolitikken i Europa kan styrkes.
Platt’s skriver om energikomponentene i talen og viser til at Macron ønsker seg en «meningsfull» CO2-pris i terrenget rundt 25-30 euro pr. tonn.
Industrien, som vil bli rammet av dette, skal kompenseres ved hjelp av en toll på karbonintensive produkter. Mellomlandsforbindelser skal gjøre kraftflyten lettere.
En slik CO2-pris ville øke kraftprisene i Tyskland med omkring 15 euro/MwH. En høyere CO2-pris ville drive ut kullet og slik «hjelpe» Tyskland med å oppnå sine klimamål.
De Grønne og FDP får begge sitt i en slik modell; FDP får en mer markedsorientert energipolitikk mens De Grønne blir kvitt kullet.
Angela Merkel må på sin side også komme opp med et svar til lokalsamfunn og arbeidstakere som står i fare for å miste jobben når kullet fases ut.
Å oppnå 40 prosent utslippsreduksjon i Tyskland til 2020 er umulig uten at mye kullkraft legges ned. En høyere CO2-pris ville kunne bety at markedet får skylden for nedleggelsene.
Hva koalisjonsforhandlingene i Tyskland vil bringe er ikke klart, men De grønne vil måtte sette sitt stempel på en avtale. Denne saken Euractiv går gjennom en del av sakene på miljø- og klimaområdet.
Både Merkel og Macron ser kompromisset som politikkens natur og det kan tenkes at en tysk-fransk forståelse kan bidra til et solid løft i CO2-prisen.
For Norge ville det bety økt strømpris fordi vannkraftens verdi løftes med CO2-prisen i Europa. Også gassen vil tjene på høyere CO2-priser i form av økt volum, men prisen på gass vil avgjøres av konkurransen mellom Russland, Norge – og tilgangen på LNG.
For Frankrike er det ganske sikkert også et poeng at den franske kjernekraften blir mer verdt om CO2-prisen øker. Det er ikke ueffent for Macron.
Det er veldig mange komponenter i spill når Merkel og Macron nå skal snekre sammen politikk som tjener begge lands interesser, Europas felles sak, og tar hensyn til både næringsinteresser og arbeidstakere. Det blir spennende å følge utviklingen i månedene fremover.
(Nesten) ingen utslippsvekst i 2016
De globale klimautslippene lå flatt i 2016 – for tredje år på rad. Det viser analysene fra nederlandske myndigheter som ble sluppet denne uken.
Samtidig var den økonomiske veksten i verden på 3 prosent. Vi ser altså ut til å ha kommet til et stadium der utslippsøkninger og vekst i verdensøkonomien ikke lenger henger sammen som siamesiske tvillinger.
Det er imidlertid ingen garanti for at de globale CO2-utslippene ikke igjen kan tenkes å øke, advarer Jos Olivier, sjefsforsker i Netherlands Environmental Assessment Agency (NEAA) i The Guardian.
For eksempel kan høyere gasspriser bringe mer kull tilbake i USA. At de energirelaterte utslippene står stille, skyldes at mer fornybar energi og gass overtar for kull i kraftproduksjonen i mange land.
I 2016 økte klimautslippene i India, mens de sto stille i EU og Kina. Russland og USA hadde nedgang i sine utslipp og dette betød altså at de energirelaterte klimautslippene samlet sto stille i fjor. Metanutslippene fra energiproduksjon og kveghold er imidlertid fortsatt i en økende trend, ifølge tallene fra NEAA.
Orkanofre uten strøm
Innbyggerne i Puerto Rico må klare seg uten strøm i månedsvis etter at orkanen Maria feide over øya. Både strøm- og vannforsyningen er ødelagt. Men orkanen er ikke det eneste problemet.
Puertoricanerne er også ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem og en kolonial arv, ifølge denne historien i Huffington Post.
Øyas kraftselskap er bankerott og har lent seg på fossilkraft. Nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass.
Bare 2 prosent er fornybar. Og prisen er $0,2/kWh. I USA er det bare Hawaii som har høyere strømpriser.
Med mer sol og batterier ville strømmen blitt billigere og det ville også vært lettere å få i gang igjen strømproduksjon i etterkant av orkanen.
Krisen i Puerto Rico blir heller ikke bedre av at landet er underlagt en lov fra 1920 som forbyr skip fra andre steder enn USA å losse varer på øya.
Dyrt å drøye klimakutt
Klimaendringer i form av ekstremvær og helsekostnader på grunn av forurensning har kostet USA i gjennomsnitt 240 milliarder dollar de siste ti årene. Dette vil stige til 360 milliarder dollar fremover, ifølge den nye rapporten «The economic case of Climate Action in the US» som kom denne uken og som omtales bredt hos National Geographic.
Flommer, tørke og skogbranner representerer store kostnader og dette vil tilta. Særlig er Gulf-kysten utsatt. Samtidig vil en overgang til et lavutslippssamfunn medføre store fordeler, blant annet ved at færre blir syke på grunn av luftforurensning.
Fornybar energiproduksjon vil også kreve mindre vann, noe som er viktig i tørre strøk.
Funnene og resonnementene i rapporten innebærer ikke så mye nytt for de som følger med i feltet, men jo oftere ting gjentas jo mer gjør det kanskje inntrykk hos dem som vegrer seg for å akseptere klimatrusselens alvor.
På sykkel i Kina
Elbilnyhetene kommer på løpende bånd. Det siste er at kineserne nå vil innføre kvoter som krever at bilprodusenter fra 2019 har en viss andel elbiler av sitt salg.
Men sykkelen er også på vei tilbake i Kina. Delesykler har blitt veldig populært, og bygging av sykkelveier og andre tiltak for å lette livet for syklistene brer om seg, ifølge denne bloggen fra WRI.
Får kineserne ned luftforurensningen, med færre fossilbiler på veiene, blir det dessuten også bedre å være syklist.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
– Kostnadskutt påvirker sikkerheten, men på hvilken måte det påvirker sikkerheten er vanskelig å få klarhet i, sa professor Ole Andreas Engen da han la fram Engen-utvalgets rapport om sikkerheten på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
På spørsmål om kostnadskutt har gått på bekostning av sikkerheten, svarte Engen:
– Dette er vanskelig å vurdere. Kostnadskutt vil ha innvirkning, men hvordan det henger sammen med årsak-virkning er en ganske komplisert analyse. Noen kostnadskutt på dokumentasjon og regelverk kan være sikkerhetsfremmende. Andre kostnadskutt kan faktisk virke inn på sikkerheten. En entydig ja-nei-effekt er vanskelig å si, men det er klart at kostnadskutt er utfordrende på sikkerhetsarbeidet, det er det ingen tvil om, svarte Engen.
God praksis i dag
Stort sett er den overordnede konklusjonen i rapporten at praksisen i dag er velfungerende, men for at regimet skal fungere er det avhengig av de forskjellige partene har tillit og respekt til hverandre i to- og trepartssamarbeidet.
Engen la også til at det er lagt ned arbeid i hvordan det skal gjenopprettes god og gjensidig tillit mellom partene.
Engen påpekte under presentasjonen at rapporten stiller en del kritiske vurderinger om Petroleumstilsynet, men han påpekte at ingenting tilsier at Petroleumstilsynet skal jobbe veldig annerledes, men snarere hvordan tilsynet skal jobbe innenfor de rammene som allerede eksisterer.
– Det er et høyt nivå på sikkerheten på norsk sokkel, men det har vært sikkerhetsmessige utfordringer og utfordrende situasjoner, sa Engen.
– Et godt tilsyn
– Hva har Petroleumstilsynet gjort galt og hva bør eventuelt endres?
– Strategien som Petroleumstilsynet har gjort de siste 10–15-årene med dialogbasert tilsynsvirksomhet har vært en suksess, men så kommer det situasjoner som utfordrer praksisen. Da kommer det spørsmål om det er noe innenfor den praksisen som bør endres, men det er Petroleumstilsynet best til å vurdere selv. Petroleumstilsynet vil muligens vurdere sin strategi på en ny måte, men alt i alt, så er det norske Petroleumstilsynet et veldig godt tilsyn, slår Engen fast.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
