Dagens nyhetsbrev
– Jeg forstår ikke poenget med at bedriften skal betale lønn i de første ukene samtidig som de ansatte ikke har lov til å jobbe for deg i mellomtiden. For oss vil det koste millionbeløp som vi ikke har råd til, sier Øyvind Iversen på Simek til E24.
Til nettavisen sier verftsdirektøren at situasjonen hadde vært helt annerledes hvis reglene for arbeid under permittering var mer fleksible. I dag ble det kjent at verftet i Flekkefjord sier opp alle de 150 ansatte når ordreboken går tom til påske.
Maritim bransjesjef Gørvell-Dahll i Norsk Industri synes situasjonen i Flekkefjord er trist, men mener den viser at det koster mye å permittere ansatte.
I fjor ble reglene endret slik at tiden ansatte kan være permittert økte fra 30 til 52 uker, men det hjelper ikke Simeks 150 ansatte i dette tilfellet.
Få også med deg:
Hver dag er 500 i sving i innspurten på det som blir Norges nye råskinn. Ifølge kapteinen på forskningsfartøyet Kronprins Haakon begynner skipet nå ta form.
Tørrlastrederiet Norden forlenger samarbeidet med en chilensk saltprodusent. En ny ti-årig kontrakt sikrer det danske rederiet 8 til 10 årlige seilaser fra Chile til den amerikanske østkyst, skriver Shippingwatch.
«Havila Charisma» og «Havila Foresight» skal få battericontainere om bord.
Det løsner først i markedet for oppjekkbare borerigger og flytere i værharde omoråder, sier analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier til Finansavisen. Han mener det bedrer seg i rigg.
Rederivirksomheten Tank til Sigbjørn Tysse og Torbjørn Vedå økte inntektene og ender i pluss. Egenkapitalen har passert 100 millioner med god margin, skriver Finansavisen.
Skipet var på vei til skroting i Russland, men ble stoppet
Den gamle danskefergen skulle slepes til et avfallsanlegg i Kaliningrad for gjenvinning. Men Miljødirektoratet mener det er ulovlig, og har stanset det.
Pan Trader ble bygget i Norge i 1958 og het opprinnelig M/S Skagen. I 2007 ble skipet sendt til Drammen Yard for renovering og oppgradering, men betalingen uteble og verftet overtok skipet året etter. I august fant de en kjøper som ville taue skipet til et avfallsanlegg i Kaliningrad i Russland for materialgjenvinning. Det setter Miljødirektoratet foten ned på og mener Drammen Yard ikke har lov til det.
Dette er andre gang i år Miljødirektoratet stanser et skip på vei til ulovlig behandling i utlandet. Tidligere i år ble lasteskipet Harrier pålagt å bli i Norge.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Battericontainerne har en effekt på 625 kWh med utvidelsesmulighet til 750 kWh.
Tanken er at systemet skal brukes i tre moduser:
Transitt
Stand by
Dynamisk posisjonering
Ifølge en melding fra Norwegian Electric Systems (NES) viser erfaringer så langt at man i snitt kan spare 15-20 prosent drivstoff med batterisystemene.
Den største drivstoffbesparelsen er under dynamisk posisjonering, her vil batteriene fungere som «spinning reserve». Det vil si at skipene kun behøver å benytte ett generatorsett. Når det trengs mer energi er batterisystemet klar til å gi mer effekt.
NES har i flere år jobbet med utvikling av energilagringssystemer med tanke på at de skal kunne brukes på flere typer skip.
– Fremtiden ser meget lys ut for NES ettersom vi har produkter og systemer som ligger helt i toppen internasjonalt, sier Jan Berg, direktør for forretningsutvikling i NES i meldingen.
Bergensselskapet nærmer seg 600 millioner i ordrereserve, og markedssegmentet innen energilagring er raskt voksende, ifølge Berg.
Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn. Oljeselskapet tester blant annet ut en insentivordning for å redusere drivstofforbruket.
– Dette gir et stort potensial for oss, sier Berg.
Avtalen innebærer at Statkraft selger alle sine aksjer i SN Power til Norfund, mens Norfund selger alle sine aksjer i Statkraft IH Invest AS (SKIHI) til Statkraft.
I tillegg til byttet av aksjer, betaler Norfund et kontantbeløp til Statkraft.
Statkraft og Norfund har inntil gjennomføringen av avtalen idag eid 50 prosent hver av SN Power, som eier vannkraftverk i Panama, Laos, Filippinene og Zambia. Samtidig har Statkraft eid 81,9 prosent og Norfund 18,1 prosent av aksjene i SKIHI, som hovedsakelig eier vannkraftverk i Peru, Brasil, Chile, India og Nepal.
Statkraft styrker med dette sin posisjon i Sør-Amerika og Sør-Asia, mens Norfund gjennom SN Power øker sin tilstedeværelse i Afrika og Sørøst-Asia.
– Norfunds mandat er å investere i utviklingsland der behovet for kapital er størst og økt tilgang til energi er nødvendig for utvikling. Vår strategi er i økende grad å konsentrere energiinvesteringene i Afrika sør for Sahara og utvalgte land i Sørøst-Asia, sier Norfunds administrerende direktør Kjell Roland i en pressemelding.
– Statkrafts strategi innen internasjonal kraftproduksjon er å bygge sterkere posisjoner i færre markeder. Samtidig vil vi utvide porteføljen til å omfatte både vann-, vind- og solkraft. SN Power har vist stor evne til verdiskaping gjennom mange år og lagt grunnlaget for Statkrafts satsing i Sør-Amerika og Sør-Asia, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i meldingen.
Dagens nyhetsbrev
– Vi ser at fallet har flatet ut og mener fremtiden ser lysere ut, sier maritim bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri.
– Det sa vi også for tre måneder siden, men vi har tro på at det skal snu.
Bråstansen som kom i bestilling av offshorefartøy merkes fortsatt i skipsbyggerindustrien. Skipsverftet Simek AS i Flekkefjord sier opp alle sine 150 verftsarbeiderne når ordreboken er tom til påske.
Etter at verftet har overlevert en fiskebåt i desember og hekktråleren til 400 millioner til våren er det foreløpig slutt på oppdrag. For Simek blir det billigere å si opp enn å permittere.
Gørvell-Dahll synes situasjonen i Flekkefjord er trist, men mener den viser at det koster mye å permittere ansatte.
– Vi håper, og regner med, at verftet får ordre som gjør at oppsigelsene kan tilbakekalles. Det er et flott verft som helt sikkert vil finne nye ordre.
God ordreinngang for de små
Ordresituasjonen generelt for skipsbyggerne er ifølge Gørvell-Dahll ikke så verst. Det er relativt gode tider for små og mellomstore verft som ikke har fokusert på offshore.
– Ulstein og Kleven er de to store som åpent rapporterer dårlige tall, men de har fått flere større ordre som kan gjøre fremtiden bedre.
Ulstein har sikret seg milliardkontrakt på ny Color Line-ferje, og Kleven både bygger nye skip for Hurtigruten og har fått rederiet inn på eiersiden.
Vekselbruk
Bransjesjefen i Norsk Industri har ikke hørt noen faresignaler fra Westcon som driver “vekselbruk” med service og vedlikehold også for offshore.
– Hos Vard er det blandet. Men de er dyktige til å dele på arbeidskraften mellom verftene og konsernet har mange ordre totalt. Brevik har permittert, men venter på skrog.
Få også med deg:
Hver dag er 500 i sving i innspurten på det som blir Norges nye råskinn. Ifølge kapteinen på forskningsfartøyet Kronprins Haakon begynner skipet nå ta form.
Solid Vedlikehold hadde store nedbemanninger og økonomiske tap etter oljeprisfallet. Men nå går driften bedre enn noen gang. De har klart å rigge selskapet for vekst under oljekrisen.
Lakseprisen økte forrige uke. Eksportprisen for fersk laks var i snitt 55,30 kroner per kilo, en oppgang på 2,7 prosent fra uken før. Det ble eksportert 18.876 tonn fersk eller kjølt laks, en tilbakegang på 2,2 prosent fra uken før, skriver E24.
SR-Bank vil bruke 300 millioner kroner på nytt nordisk selskap. Nå satser de stort på finansteknologi.
Det løsner først i markedet for oppjekkbare borerigger og flytere i værharde omoråder, sier analytiker Lukas Daul i ABG Sundal Collier til Finansavisen. Han mener det bedrer seg i rigg.
Rederivirksomheten Tank til Sigbjørn Tysse og Torbjørn Vedå økte inntektene og ender i pluss. Egenkapitalen har passert 100 millioner med god margin, skriver Finansavisen.
Bibby Offshore har fullført tre kontrakter med den globale olje- og gassoperatøren.
Til kontraktene som var verdt flere millioner pund, brukte selskapet de to dykkesupportfartøyene Bibby Polaris og Bibby Topaz og konstruksjonsfartøyet Olympic Ares.
De tre fartøyene opererte ved Nordsjøen-installasjoner på britisk side i tredje kvartal, og bidro blant annet med støtte til feltutvikling og inspeksjon, reparasjon og vedlikehold.
– Vi er svært glade for at Apache nok en gang har stolt på Bibby Offshore med nye oppdrag, det fortsetter å styrke det nære forholdet vi har utviklet, sier direktør for britisk sokkel Barry Macleod i Bibby Offshore i en melding.
Liv Hovem, som har vært i DNV GL siden 1988, starter opp i den nye jobben ved årsskiftet. Hun kommer fra stillingen som regionsjef for det kontinentale Europa, Midtøsten og India i olje- og gassdivisjonen til DNV GL.
– Jeg er veldig glad for å annonsere at Liv Hovem har akseptert posisjonen som leder for vår olje- og gassavdeling. Hun har omfattende kunnskap om olje- og gassindustrien, og har hatt ulike lederroller i DNV GL, sier konsernsjef Remi Eriksen i DNV GL i en melding.
Samtidig melder selskapet at de etablerer en egen Digital Solutions-organisasjon som Elisabeth Heggelund Tørstad skal lede.
Divisjonen skal bestå av 1000 digitale eksperter, som skal utnytte det fulle potensialet i en stadig mer digital verden.
– Data er råmaterialet til det 21. århundre. Det er grunnlaget og driveren av den digitale transformasjonen og former grunnlaget for verdiskapning. For å betjene våre kunder på en bedre måte og for å stimulere til innovasjon, konsoliderer vi våre digitale ressurser og ressurser i vår nye Digital Solutions-organisasjon, sier Eriksen.
Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet.
Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank.
Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic.
Økt konkurranse
– Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet?
– Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
– Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland.
SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte.
Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på.
Utenfor landets grenser
– Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet.
– Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken?
– Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen.
– Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet?
– Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank.
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet
Skal bruke 300 millioner
– Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland.
Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet.
Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning.
Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester.
Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen.
– Hvor skal hovedledelsen sitte?
– Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
– Verftet har full fokus på ferdigstilling nå, forteller kaptein Karl Robert Røttingen.
Han blir sjef på Havforskningsinstituttets nye skip.
– Messe, lugarer og lignende er ferdige nå, selv om det mangler gardiner og slikt. Men det blir veldig bra.
Polarskipet ble sjøsatt i vår. Foto: Karl Robert Røttingen
Opp til 500 i sving
Milliardfartøyet bygges på det italienske verftet Fincantieri. I fjor høst var det 600 personer i sving hver dag.
Fortsatt er det rundt 400 – 500 personer på jobb daglig for å få skipet ferdig.
Fra den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy høsten 2012, har prosessen rullet og gått. Juni 2015 var det brennstart på selve byggeprosessen av det 100 meter lange forskningsfartøyet i Italia.
I vår kom det nye polars på vann. Etter fire lange år på land kunne Røttingen i slutten av juli testkjøre “Kronprins Haakon” på sjøen.
Foto: Karl Robert Røttingen
Fakta
Forlenge
Lukke
Om Havforskningsinstiuttet / “Kronprins Haakon”
Havforskningsinstituttet har ca 750 ansatte på land og sjø, og hovedkontor i Bergen.
Flåten er på havet over 1600 døgn i året. Forskningsfartøyene er de viktigste redskapene for innsamling av data innen marine resurser og miljø.
Instituttet har ansvar for driften av fem store forskningsfartøy, og leier i tillegg kommersielle fartøy med nærmere 1000 toktdøgn i året.
Den norske regjeringen besluttet i oktober 2012 å bygge et nytt isgående fartøy. Polarskipet Kronprins Haakon har en kostnadsramme på ca. 1,4 milliarder kroner og bygges i Italia. Det anslås at rundt 70 prosent av utstyret på det norskdesignede skipet er fra norske leverandører.
Tromsø blir hjemmehavn for fartøyet. Norsk Polarinstitutt er formell eier, på vegne av den norske stat.
Skulle opprinnelig leveres i 2015, men ble forsinket. Målet er nå høsten 2017, og klart for vitenskapelige tokt i begynnelsen av 2018.
Nå er det siste innspurt på verftet. Neste stopp blir Bergen.
– Verftet jobber ut i fra at vi skal forlate Italia 30 oktober, så får vi se om det holder, forteller Røttingen.
Bemannes opp
Forskningskipet som kan huse 55 personer i 38 lugarer, bemannes opp med 16 sjøfolk på hvert skift for å operere selve skuta.
I løpet av året har Havforskningsinstituttet opprettet egen “hotline” for å ta unna telefonstormen fra interesserte søkere. Det har vært søkerrekorder for å sikre seg jobb om bord.
Mye av staben er på plass, men alle ansettelsene er fortsatt ikke på plass.
– Her er det full fart. Mannskapet består nå av kapteiner, maskinister og elektrikere. Resten vil kommer i oktober – november, sier Røttingen.
