Situasjonen i norsk verftsnæring er delt ifølgje styreleiar Hugo Strand og nestleiar Halvard Aas i bransjeforeininga Norske Skipsverft.
– Dei store verfta slit, det er bekymringsfullt. Dessverre trur vi at vi ikkje har sett enden på problema. Vi håper at dei klarer omstillinga mot nye segment, som exploration- og cruiseskip, og blir lokomotiv i desse segmenta slik dei har vore innan offshore, seier dei til Nett.no.
Det er tid-, energi- og kostnadskrevande for dei store verfta å gå gjennom ei omstilling.
– Det vi ser er at dei store cruiseverfta i Finland, Italia og Frankrike har ein god ordresituasjon dei neste fem åra, og at dei store norske verfta burde ha kome lenger innanfor dette segmentet. Men dessverre heng dei også fast i en del problem frå offshore-boomen.
Bedre utsikter for dei små
Heldigvis klarer dei små og mellomstore verfta seg betre.
– Nokre gjer det veldig bra. Tidlegare sa ein at ein måtte vere stor for å overleve, men det viser seg å vere feil. Å vere dyktig går ikkje på storleiken. Dei mellomstore og små verfta har også hatt ein fordel ved å heile tida vore i fiskeri- og havbrukssegmentet, som går bra. Dermed har dei også eit forsprang i dette segmentet, seier dei.
Mange av verfta har også spesialisert seg på eigne nisjer og båttypar, med eige design.
– Dette gjer dei i nært samarbeid med reiarlaga, noko som har gitt dei ekspertise og kontinuitet og dermed står sterkare i vidareutviklinga. Dette i motsetning til å måtte plukke opp eit og eit prosjekt slik som mange av dei større verfta no må gjere.
Til døme har Aas Mek. vore tru mot brønnbåtbransjen, slik Fiskerstrand Verft har vore tru mot ferjer.
– Det er ingen av desse som angrar på dette, seier dei.
Moglegheiter
– Vi trur det kan bli humpete framover for ein del verft, men vi trur også at det er moglegheiter for dei skipsverfta som vil satse og utvikle verdikjeden opp mot både eige design eller i retning av skrogbygging.
Det gir meir kontroll, reduserer risikoen i prosjekta og betrer innteninga.
– Det er mange som har tapt mykje pengar på dårleg design og dårleg skrogbygging-gjennomføring. Derfor håpar vi at fleire vil satse på å utvikle verdikjeden.
Dei trur ikkje at brønnbåtboomen er over.
– Vi trur at det blir bygd brønnbåtar også framover. Det blir behov for større, betre og nyare fartøy og det vil også bli bygd prosessbåtar som slaktar på mærkanten. Verda må ha mat framover og næringa blir meir og meir profesjonalisert, berekraftig og industriell.
Dei trur at det også vil bli bygd ein del større arbeidsbåtar og mindre spesialfarty.
– Både havbruk, fiskeri, ferjer og passasjerbåter er viktige segment framover, og satsinga på exploration- og cruise er veldig spennande.
På nivå med fjoråret
I august hadde norske verft fått tildelt kontrakter på 9,7 milliardar kroner, fordelt på 29 fartøy. I 2016 vart det tildelt kontraktar for 12,7 milliardar.
Strand og Aas reknar med at det kjem fleire kontraktar utover hausten.
– Det er mange verft som reknar på kontraktar no og vi trur ikkje at 2017 vil bli vesentleg dårlegare enn i fjor.
– Det første jeg gjorde da jeg ble tilbudt jobben, var å sjekke tallene for de siste årene. Da ble jeg jo litt skeptisk. Men jeg fikk klar beskjed om at selskapet nå er ryddet og rigget for vekst, sier Arve Sem-Henriksen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Engie Fabricom
Hovedkontor i Belgia, norsk hovedkontor på Forus
6000 ansatte, 200 i Norge
Eies av franske Engie Group
1. september begynte han som administrerende direktør for Engie Fabricoms norske avdeling, som deltar i alle ledd av utbyggingsprosjekter innen olje og gass.
Inntektene falt 70 prosent
Bedriften har hatt svært tøffe år som følge av krisen i oljebransjen. Fra 2013 til 2016 falt inntektene fra en drøy milliard til 298 millioner kroner, og de siste to årene er det bokført et underskudd før skatt på 150 millioner kroner.
– Da krisen kom, tapte selskapet mange kontrakter uten at det fikk inn nye. Hovedårsaken var for høye kostnader og dermed for høye priser, og omstillingen gikk ikke fort nok. 2015 og 2016 var forferdelige år, med store underskudd og bemanningskutt.
På topp i 2010 hadde selskapet 2000 medarbeidere i Norge, inkludert faste og innleide. I dag er antallet 200.
– Det er en formidabel reduksjon. Omstilling koster også penger, og har bidratt til underskuddene de siste årene, sier Sem-Henriksen.
– Hvordan lever selskapet med slike underskudd?
– I slike situasjoner er det en fordel å være del av et større konsern med kapital. Selskapet har flere bein å stå på og andre forretningsområder har gått bra de siste årene.
Fabricom – nøkkeltall
Infogram
Lysere utsikter
Engie Fabricom har sitt globale hovedkontor i Belgia, og driver med alt fra bygging av flyplasser og sykehus til offshore. Virksomheten har totalt 6000 medarbeidere, hovedsakelig i Belgia, Nederland, Storbritannia og Norge. Selskapet er igjen eid av den franske energiganten Engie, som har 153.000 ansatte og en årsomsetning på 650 milliarder kroner.
– Vår virksomhet er selvsagt vurdert av morselskapene etter nedgang og underskudd. Men tidligere i år ble det besluttet at dette skal bygges opp igjen og satses på, forteller Sem-Henriksen.
Omstruktureringen anses nå som ferdig, og kostnadsbasen er tatt ned til ønsket nivå.
– Allerede i år ser tallene langt bedre ut. Effektene av kutt og nedbemanning e veldig synlige. Vi nærmer oss et nivå der vi går i null til tross for at inntektene faller noe også i år.
– Samtidig opplever vi at markedet er i ferd med å snu. Det er nye prosjekter på gang, og en stabil oljepris gjør at det ser lysere ut, sier Sem-Henriksen.
Avviser Norge-exit
Det betyr trolig også at selskapet kan begynne å ansette igjen framover.
– Det ligger i kortene. Men jeg er veldig opptatt av at vi må ha en lønnsom vekst og tjene penger. Vi skal ikke vokse for vekstens skyld.
Engie selger oljevirksomheten
Tidligere i år ble det kjent at mor Engie selger datterselskapet som driver med oljeproduksjon. Bakgrunnen er at selskapet vil gå i en grønnere retning. Sem-Henriksen avviser at det betyr at selskapet forlater Norge.
– Jeg tror ikke dette betyr så mye for oss. Det er gitt klart uttrykk for at det satses på Fabricom, og Engie har for tiden et stort prosjekt der det bygges 50 vindmøller på Tonstad i Vest-Agder.
– At morselskapet vårt satser på fornybar energi er fremoverlent, og jeg tror det kan være positivt for hele konsernets omdømme, sier Sem-Henriksen.
Fjorten måneder etter første spadetak skal Tellenes vindpark innvies på onsdag.
Vindparken i Rogaland blir Norges største og er estimert til å gi en årlig produksjon som tilsvarer energiforbruket til 27.500 eneboliger.
– Det har vært en veldig lang og kronglete vei frem til mål, sier daglig leder Olav Rommetveit i utbyggingsselskapet Zephyr i en pressemelding.
– Allerede i 2005 meldte Hydro sin interesse for å bygge vindpark i heiområdet ved ilmenittgruven på Tellenes i Rogaland. Siden overtok Statoil planene, før vi overtok stafettpinnen i 2010.
Google-jobb
Selskapet med base i Sarpsborg i Østfold fikk jobben av BlackRock og Google med å bygge vindparken.
– For vår del har det vært en syv år lang reise med en del motbakker – og noen store oppturer. Heldigvis har vi hatt eiere som har evnet å tenke langsiktig. Det har betalt seg nå. Den første oppturen kom i 2014, da olje- og energidepartementet ga endelig konsesjon til å bygge ut vindparken. Men først da Google kom på banen og ville kjøpe kraften i tolv år ble det avgjørende for at BlackRock, verdens største kapitalforvalter, kom på banen og besluttet å sette spaden i jorden, sier Rommetveit.
Det tok langt tid før første spadetak, men gikk fort da det satte i gang. På fjorten måneder har Zephyr og underleverandørene bygget Norges største vindpark.
– Det hadde vi ikke klart uten dyktige underleverandører. Vi har i stor utstrekning forsøkt å bruke lokale leverandører. Dette gjelder alt fra camping og overnatting til transport og entreprenørtjenester, sier Rommetveit.
Tittel på lånt tid
Totalt er det reist 50 vindturbiner spredt over et areal på 15 kvadratkilometer, som strekker seg gjennom heiområdet ved ilmenittgruvene i kommunene Sokndal og Lund.
Med en samlet effekt på 160 MW har vindparken har overtatt tronen som Norges største fra Smøla Vindpark (150 MW).
Tellenes blir Norges største i drift frem til Fosen-prosjektene til Statkraft er ferdige.
Vindparkene vil ha en samlet effekt på 1000 MW når de står ferdig i 2020. Dette er Europas største landbaserte vindkraftprosjekt.
– Utbyggingene viser at vi i Norge ligger helt i tet i Europa og at vi har kompetansemiljøer som norske og utenlandske investorer velger å satse på langsiktig. Norge er et kraftsentrum i Europa, ikke bare lenger innen vannkraft, men også innen vind, sier Rommetveit.
Dagens nyhetsbrev
Snart kommer en båt verden aldri før har sett. En selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerene til museumsøyen Lysøen utenfor Bergen.
Tiden er moden for å bytte ut den ombygde taretråleren som har trafikkert ruten siden 80-tallet.
– Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sier Atle Ellefsen i DNV GL.
Han fikk oppgaven med å designe den nye fergen.
Spesifikasjonene var klare: Et miljøvennlig fartøy, samt et utstillingsvindu som gir gjestene en god opplevelse. Valget falt på en elektrisk katamaran med vanlig motor som back-up og som er rigget for å kjøre helt autonomt.
Få også med deg:
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
Rolls-Royce har landet en tre år lang vedlikeholdsavtale med Siem Offshore og Subsea 7. Dermed får leverandøren service på 74 Siem-eide skip.
Konkurrenten Wärtsilä skal levere brosystemer til to nye mega-yachter. De to nye yachtene bygges nå i Hellas.
Havnearbeidere krever jobbene tilbake i Risavika. Håpet er at ny tariffavtale kan sikre havnearbeidere i norske havner arbeid.
Oma Baatbyggeri AS og Offshore Windservice AS har signert kontrakt om levering av et transportfartøy for servicepersonell for offshore vindturbiner. Kontrakten er inngått med opsjonsavtale for ytterligere to fartøyer, skriver Maritimt Forum.
Vestlandsferja MF «Folgefonn» er den første i verda som ladar batteria sine trådlaust. Den nye løysinga gjer at hybridferja i Sunnhordland startar ladinga i det sekundet den har lagt til kai, skriv NRK.
Wilh. Wilhelmsen og Avance Gas dro opp resultatet i Bjarne Skeies investeringsselskap i fjor. Seriegründeren har økt eksponeringen i offshore og eier nå aksjer i flere riggselskaper, skriver Finansavisen.
– Inne i ny oppgangssyklus, mener SEBs analytikere. Deres ferske rapport om oljeservicebransjen «SEB’s E&P Spending Survey» viser klare tegn på at oljesektoren har klart å reise seg etter det dramatiske oljeprisfallet for noen år siden, skriver DN.
Verdens største brønnbåt ga rekordkontrakt
Norwater har landet sin største kontrakt noensinne. Med leveringen av ferskvannsanlegget til Sølvrans nye brønnbåt Ronja Storm har Hordalands-bedriften sikret seg arbeid ut 2018.
– Vi har jobbet med flere slike større prosjekter i markedet for brønnbåter, men at vi skulle får tilslaget på akkurat Ronja Storm, som den største av alle, var usedvanlig gledelig, sier Norwater-sjef Per Einar Gjerding i en pressemelding.
Det 115 meter lange Sølvtrans-fartøyet bygges av Havyard Ship Technology i Sogn og skal stå klar sommeren 2019.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
For aller første gang bunkret Skangas sitt nye fartøy Coralius LNG til et annet fartøy, Fure West. Det er bare noen dager siden Coralius tok jomfruseilasen med flytende naturgass om bord.
– Bunkringen av Fure West bekreftet at Coralius leverer i tråd med det hun er bygget for, sier konsernsjef Kimmo Rahkamo i Skangas i en melding.
Han betegner dette som en milepæl i rederiets arbeid med å utvikle LNG-tilgjengelighet.
– Vi er glade for å jobbe sammen med vår kunde Furetank for denne første av flere kommende skip-til-skip-bunkringer, fortsetter han.
Fure West er en olje- og kjemikalietanker på 144 meter. Skipet opererer hovedsaklig i Østersjøen og Kattegat. I 2015 bygget Furetank Rederi om tankeren til bruk av naturgass.
Bruk av LNG reduserer NOx-utslipp med 85 prosent, og CO2-utslipp med minst 20 prosent ifølge Skangas. Rederiet venter økt etterspørsel etter LNG i årene som kommer ettersom rederier jakter på renere drivstoffalternativer.
Norwater AS i Høylandsbygd i Hordaland har signerte sin største kontrakt i historien. Selskapet skal levere et komplett anlegg for ferskvannsproduksjon av sjøvann om bord i den gigantiske brønnbåten Ronja Storm.
– Vi har jobbet med flere slike større prosjekter i markedet for brønnbåter, men at vi skulle får tilslaget på akkurat «Ronja Storm», som den største av alle, var usedvanlig gledelig, sier administrerende Direktør i Norwater AS, Per Einar Gjerding, i en pressemelding.
Fartøyet som bygges for Sølvtrans skal stå klar i 2018.
Anlegget som skal leveres Havyard Ship Technology AS i Sogn skal produsere hele 16,800 kubikkmeter ferskvann per døgn.
– Vi har jobbet hardt og lenge med denne kontrakten og gleder oss nå stort til å lose dette gigant prosjektet sikkert i havn sammen med flinke folk hos Havyard og Sølvtrans. Vi har hatt et svært godt samarbeid med kundene før kontrakt og er glad for å jobbe videre sammen med positive og konstruktive kunder som disse aktørene er, sier Gjerding.
Ifølge selskapet var det i sterk konkurranse med både norske og utenlandske konkurrenter.
– Dette er bare helt fantastisk! Vi viser at vi er konkurransedyktig både på teknisk løsning og pris. Nå skal vi vise oss tilliten verdig på alle måter overfor vår kunde, sier Arvid Hiis Bergh fra Norwater AS i en pressemelding.
Ordreboka er med det også rekordhøy. Framtida ser lys ut og en er allerede nå sikret arbeid ut neste år.
Norwater AS opplever vekst og har nylig ansatt 2 personer.
– Det er klart det er tilfredsstillende etter en omstillingsprosess å komme i posisjon til å forsvare nyansettelser. Det er liksom den endelige bekreftelse på at en har tatt gode steg i riktig retning og ikke minst mye hyggeligere enn å nedbemanne, fortsetter Gjerding.
Norwater AS nådde i 2016 en omsetning på om lag 53 millioner og et driftsresultat på kr 6,7 mill. «Vi har fortsatt i samme sporet i 2017 og har et driftsresultat på kr 3 mill pr. august i år. Med bakgrunn i dette og ordrebok ut året, forventer vi at vi også i år kan bokføre et resultat over kr 5 mill og det er vi strålende fornøyd med i et år der målet var å stabilisere lønnsom drift», avslutter en glad direktør fra Halsnøy.
Dagens nyhetsbrev
Tradisjonelt har selskapets virksomhet handlet om utleie av ingeniører til olje- og gassbransjen. Men allerede i 2014, da oljeprisens fall startet, fikk selskapet sin første kontrakt i offshore vind.
For bare noen dager siden sikret Head Energy seg to offshore vind-jobber for Vattenfall. Leikvoll har tidligere uttalt at veksten innen offshore vind kom raskere enn de hadde trodd.
I dag er om lag 70 prosent av selskapets aktivitet knyttet til olje og gass, 15 prosent til havvind og 15 prosent til landbasert infrastruktur. Målsettingen er at olje og gass skal utgjøre 50 prosent av totalen på lengre sikt.
Flere andre selskaper innen oljebemanning opplever nå lysere utsikter etter tøffe år.
Over 20.000 har mistet oljejobben i perioden med lav oljepris, men flere har funnet jobb i andre bransjer, skriver Aftenbladet i dag.
Få også med deg:
Havnearbeidere krever jobbene tilbake i Risavika. Håpet er at ny tariffavtale kan sikre havnearbeidere i norske havner arbeid.
Olje- og Energidepartementet har sagt ja til nytt vindkraftverk på Stokkfjellet i Selbu. Men det blir ingen utbygging om ikke TrønderEnergi finner det lønnsomt nok.
Wintershall får grønt lys i Norskehavet. Petroleumstilsynet har gitt klarsignal til leteboring i Balderbrå-funnet.
Vestlandsferja MF «Folgefonn» er den første i verda som ladar batteria sine trådlaust. Den nye løysinga gjer at hybridferja i Sunnhordland startar ladinga i det sekundet den har lagt til kai, skriv NRK.
Utrangerte borerigger kan bli oppdrettsanlegg. Nova Sea og partnere ønsker å utvikle en havfarm med en ombygd boreplattform som base, skriver Brønnøysunds Avis. Investeringskostnaden vil ligge på 650 millioner kroner, og kapasiteten på anlegget vil være på rundt 15.000 tonn laks.
Seismikkselskapet EMGS har sikret seg en avtale på 3D multiklientdata i Barentshavet til rundt 1,2 millioner dollar, skriver selskapet i en børsmelding.
Wilh. Wilhelmsen og Avance Gas dro opp resultatet i Bjarne Skeies investeringsselskap i fjor. Seriegründeren har økt eksponeringen i offshore og eier nå aksjer i flere riggselskaper, skriver Finansavisen.
– Inne i ny oppgangssyklus, mener SEBs analytikere. Deres ferske rapport om oljeservicebransjen «SEB’s E&P Spending Survey» viser klare tegn på at oljesektoren har klart å reise seg etter det dramatiske oljeprisfallet for noen år siden, skriver DN.
Familieeide Solid Vedlikehold var i knestående etter oljenedturen, men reiste seg igjen. Nå blir selskapet kjøpt opp av finske Kymppi Group, skriver Finansavisen.
Rognkjeksoppdretteren Atlantic Lumpus leverte en omsetning på 3,5 millioner kroner og fikk et driftsresultat på 2,4 millioner kroner i første halvår 2017, skriver iLaks.
Snart kommer en båt verden aldri har sett før
En selvstyrende, elektrisk båt skal frakte passasjerene til Ole Bulls gamle hjem på Lysøen utenfor Bergen.
– Det er ofte vanskeligere å tegne en liten enn en stor båt, det er så små marginer, sier Atle Ellefsen i DNV GL. Han fikk oppgaven med å designe den nye fergen.
Spesifikasjonene var klare: Et miljøvennlig fartøy, samt et utstillingsvindu som gir gjestene en god opplevelse. Valget falt på en elektrisk katamaran med vanlig motor som back-up og som er rigget for å kjøre helt autonomt.
– Jeg har tegnet båter siden jeg var fem år, og har prøvd å finne referansebåter. Underveis kom jeg til å tenke på at jeg ville lage noe som reflekterte Ole Bulls villa, at båten var en forlengelse av museet, sier Ellefsen.
Fleire nye kontraktar skaper optimisme i Advantec.
I fabrikasjonshallane til Advantec på Eldøyane står høgteknologiske containarar på rekkje og rad. Dei såkalla «workover containers» inneheld avanserte system som skal kontrollere subsea-operasjonar på plattformane.
Her har det også vore stillstand dei siste åra, som elles i bransjen. Advantec har ikkje gått fri frå oljenedturen og har nedbemanna og permitert tilsette fleire titals tilsette på Stord. Kontoret deira på Ågotnes på Sotra måtte dei leggje ned.
Men no ser situasjonen langt lysare ut.
Nye kontraktar
Selskapet har sikra seg fleire viktige kontraktar som er på veg til å bli offentleggjort.
– Det er snakk om som kontraktar til fleire titals millionar med lang horisont, seier marknadssjef Sigmund Hovland til Stord24.
Han kan førebels ikkje vere meir spesifikk på kven kundane er, men at det vil bety fleire arbeidsplassar på Stord er han ganske så trygg på.
– Me kjem til å få veldig mykje å gjere i verkstad og engineering. Det betyr at me antakeleg vil ha behov for fleire folk.
Utanfor fabrikasjonshallene er testbassenget der ein har høve til å teste dei største oljeventilane, også kalla «juletre». Foto: Jonas Sætre/Stord24
Del av internasjonal gigant
Advantec som no har eksistert i 12 år, blei i si tid skilt ut frå Aker Elektro. Selskapet har funne si nisje innan installasjon, oppstart og vedlikehald av brønnar på havbotn. Dei produserer høgteknologiske styringssystem for det som vert kalla «juletre» i oljebransjen, som er dei store ventilane på havbotn som kontrollerer tappinga.
Sjølv om den internasjonale marknaden lenge har vore viktig for selskapet, så er dei no for alvor ein global aktør, etter at dei i 2015 blei kjøpt opp av den internasjonale giganten Baker Hughes.
Hovland tek oppkjøpet som eit prov på at dei er blant dei beste i verda på denne typen modular.
– Det er veldig spennande for oss som er ein liten bedrift på Stord å bli kjøpt opp av eit så svært konsern. Me vert definert som eit «centre of excellence», og Baker Hughes har lagt ned ein tilsvarande lokasjon i Storbritannia.
– No er det me som legg premissane for denne type jobbar. Me har verda som leikegrind, slår Hovland fast.
Hovudkontoret på Stord tel i dag 130 tilsette, rundt ein tredjedel av dei dei totalt 370 tilsette i selskapet.
Utanom Stord er Advantec også lokalisert i Oslo, Stavanger, Hammerfest, Aberdeen, Houston, Litauen, Rio de Janeiro og Perth i Australia. Det internasjonale nærveret viser korleis selskapet gradvis har ekspandert utanfor landegrensene.
Hovland fortel dei er vesentleg større i utlandet enn i Norge.
Vil satse på Stord
Hovland er likevel ikkje bekymra over at eit gigantisk konsern som Baker Hughes kan kome til å rasjonalisere og flytte aktiviteten på Stord til andre land.
– Me kjem til å ekspandere fleire stadar, men det å utvikle nye løysingar kjem til å skje her på Stord. Me er sjølvsagt ikkje heilt sjølvstyrt, men Baker Hughes kjøpte oss jo opp grunna teknologien. Då er me trygge på at ein del av vår filosofi vil bestå sjølv om me er fullintegrerte.
Les hele saka på Stord24.
Over flere år har det pågått en konflikt i norske havner om hvem som har retten til å utføre losse- og lastearbeid.
Kort fortalt har Norsk Transportarbeiderforbund jobbet for at det i private og offentlige havner skal være organiserte havnearbeidere som skal foreta arbeidet, mens arbeidsgiversiden i stedet har ønsket å bruke billigere arbeidskraft som skipets mannskap, innleid arbeidskraft og arbeidere tilknyttet havnebaser i stedet for laste- og lossearbeidere fra de lokale losse- og lastekontorene.
Nå er det etablert en tariffavtale mellom NHO/NHO logistikk og transport og LO/Norsk Transportarbeiderforbund som skal benyttes i offentlige og private havner. Det kan også bety at tariffkonflikten i Risavika løses.
Tvisten kan avsluttes
– Dersom tariffavtalen blir fulgt opp av arbeidsgiverne i havnene og de tidligere havnearbeiderne tas inn igjen i arbeid, vil tarifftvistene i havnene være avsluttet. Bakgrunnen for tvistene har vært krav om opprettelse av tariffavtaler med Risavika Terminal, Holship og Yilport, men arbeidsgiverne har nektet. I tillegg har havnearbeiderne blitt utestengt fra havnebrukere der vi allerede har etablert avtaleforhold, sier Lars M. Johnsen, leder i Norsk Transportarbeiderforbund til Aftenbladet.
Havnekonflikten i Risavika startet 1. november 2013 som reaksjon på at Risavika Terminal, i dag Westport, ikke ville bruke egne baseansatte i stedet for havnearbeidere tilknyttet Stavanger Losse- og Lastekontor.
Tilsvarende endte en tre år lang boikott fra Drammen i Høyesterett i desember 2016.
– Den faste tvistenemnd mellom LO og NHO fastslo i sin tid at ingen av de etablerte avtalene mellom LO og NHO kunne gjøres gjeldende for Risavika Havn. Nå er det etablert en slik avtale, forventer vi derfor at denne gjøres gjeldende, forklarer Johnsen.
Ikke havnearbeidere foreløpig
I Risavika er det i dag primært egne ansatte i Westport som gjennomfører losse- og lastearbeidet.
Lars Johnsen håper ny tariffavtale skal føre til løsning for de rundt 60 transportarbeiderne som er utestengt fra det arbeidet de tidligere utførte i norske havner. Men det er ikke sikkert.
– På generelt grunnlag kan jeg si at vi hele tiden har ønsket at det er åpen konkurranse mellom aktørene som opererer i markedet. Ved behov utover det som dekkes av egne ansatte, vil jeg ikke avvise at vi kommer til å bruke havnearbeidere på et senere tidspunkt, men det kommer an på deres konkurransekraft i markedet, sier direktør Kurt Ommundsen i Westport.
Les hele saken på Aftenbladet.
