Kategoriarkiv: Offshore.no

Snart er første båt til Fredriksens havbruksreiarlag klar

Marknaden er som dei hadde sett føre seg. – Det går etter planen. Me har desse fire båtane og ein bløggebåt under bygging, der to er i tidlegfasen, seier konserndirektør Jon Are Gummedal til iLaks. – Behovet er dekka I slutten av 2017 kjem deira første båt, som skal leverast frå Arctic Shipping. Deretter kjem ein bløggebåt våren 2018, som havna i ordreboka til Kleven. For drygt to månadar sidan kontraherte dei to nye brønnbåtar som skal byggast ved Sefine Shipyard i Tyrkia. Alle båtane har befraktningsavtale. – Då er behovet dekka, seier Gummedal til iLaks. Likevel legg dei seg ikkje på latsida. Selskapet, som har som ambisjon å bli den største aktøren innafor brønnbåt, ynskjer å bygge fartøy som er både billegare, og billegare å drifta, enn dagens båtar. – Me jobbar med fleire konsept. Det er mellom anna ein type service-båt som me held på og utviklar. Eigd av bransjetungvektarar som Marine Harvest og Deep Sea Supply,  er det med andre ord både kapital- og erfaringsrike eigarar som står bak ryggen til Gummedal. – Me har eit tett samarbeid med Marine Harvest og får mykje god input frå dei. Me er i ein oppstartsfase med reiarlaget, men no har me fått dedikerte folk som jobbar tett med Marine Harvest. Dei hjelper oss med kva me treng og kva me ikkje treng, seier han. Bygger i utlandet Marine Harvest ville redusere kostnadane som går til leige av brønnbåtar, og ynskja å etablera noko sjølv som følgje av dei høge marginane. Har marknaden vore som de trudde på førehand, og korleis held de prisane nede? – Det er som forventa, ja. Me bygger i utlandet, kor kostnadane er lågare og me legg stor vekt på å velja utstyr som erfaringsmessig er fornuftig med hensyn til innkjøpspris, og som gir oss ein forventa lågare vedlikehaldskostnad over tid, seier Gummedal. . Satsar på prosessbåtar For tida har DESS Aquaculture kontrakt med ein bløggebåt som vert designa hos Salt Ship Design på Stord. Det er eit konsept både Gummedal og fleire i bransjen trur vil slå ut i full blomst framover. – Me kjem til å satse på det, men me må først få ut den første for å sjå korleis konseptet fungerer. Kunden må jo få stadfesta at det er ein båt som fungerer og at den gir den kvaliteten ein ynskjer. Det har me stort tru på; det er mykje meir effektivt med tanke på at ein fraktar fisken død, og ikkje levande, seier Gummedal.

Motorfabrikken til Rolls-Royce landet milliardkontrakt

Rolls-Royce sin motorfabrikk, Bergen Engines AS, har signert kontrakter for levering av to kraftverk til Bangladesh. Samlet har ordrene en kontraktsverdi på 133 millioner Euro. Den første av forsendelsene skal leveres i år til Confidence Power Rangpur Limited og brukes i et kraftverk i Rangpur på 112 MW. Et annet, tilsvarende kraftverk skal leveres som opsjon i 2018. Det andre kraftverket på 150 MW skal gå til Midland East Power Ltd, og blir lokalisert i Ashuganj. Kontraktene omfatter også levering av reservedeler i 15 år. – Vi er glade for at har blitt valgt til å bidra til med å utvikle kraftproduksjonen i Bangladesh, sier Jeff Elliott, administrerende direktør i Bergen Engines. – Bergen Engines leverte sitt første Rolls-Royce kraftverk til Bangladesh i 2001, og har siden bygget kraftverk som dekker over fem prosent av landets totale strømforsyning. Disse nye kraftverkene representerer et stort skritt videre for oss, og vi skal gjøre vårt beste for å oppfylle forpliktelsene til kundene våre og landet som helhet. Disse kontraktene er en del av regjeringen i Bangladesh sin ambisiøse plan om å mer enn doble den nasjonale kraftproduksjonskapasiteten til 38.000 MW for å møte en etterspørselsprognose på 33.000 MW innen 2030. Planen krever en betydelig økning på over 9.000 MW de neste fire årene, og det er her medium-speed motorene fra Bergen kommer inn i bildet. Et kraftverk basert på forbrenningsmotorer er enkelt å bygge på bare et år, mens andre alternativer kan ta så mye som syv år å realisere. For motorfabrikken i Bergen betyr dette at avhengigheten av offshoremarkedet vil avta. – Det maritime markedet vil alltid være viktig for oss, men vi forbereder oss en fremtid hvor vi vil ha en 50/50 fordeling mellom land og marine-applikasjoner istedenfor 80/20 slik det historisk har vært, sier Jeff Elliott.

De nedskalerte produksjonen – bokstavelig talt

Dagens nyhetsbrev – En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri. I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon. De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt. Nå satses det på helsesektoren. Få også med deg Digitaliseringsdirektør Jon Gravråk nøyer seg ikke lenger med å tilby signaler. Nå skal Telenor satse på tjenester. To av Norges mest lønnsomme lakseoppdrettere advarer mot den kraftige kostnadsveksten i oppdrettsnæringen. I ly av at lakseprisen er doblet på få år, har kostnadene økt med 50 prosent de siste fire årene, skriver DN. Den russiske oljegiganten Rosneft vil vokse på norsk sokkel. De vurderer både oppkjøp, leting og bytte av eiendeler for å vokse på norsk sokkel, skriver E24. Laksegründer Ola Braanaas bruker 70 millioner på ny båt til lakseluskampen, men håper den blir liggende ved kai og at lusegåten blir løst, skriver DN. Dansk politi har bøtelagt 17 svovelsyndere i danske farvann. Rederiene har seilt med for høyt svovelinnhold i drivstoffet. Et hollandsk, et færøysk og et singaporeansk rederi er de første tre svovelsynderne, skriver Shippingwatch. Riggselskaper med rigger i opplag tar grep for å holde enhetene konkurransedyktige, og utsetter klassing. Både Songa Offshore og Dolphin Drilling kan utsette det i opptil tre år, skriver Petro. Sjømatanalytikere i Sparebank1Markets frykter tøft lakseår og nedgraderer nå sektoren. De tror høsten byr på lave priser og at 2018 blir problematisk, skriver Finansavisen. Skangas sitt nye bunkringsfartøy Coralius har tatt jomfruseilasen med flytende naturgass lastet om bord. Er dette tegnet hele offshore-Norge har ventet på? – Det er rimelig gode odds for at september blir første måneden med økt etterspørsel i Nordsjø-bassenget siden oljeprisfallet, sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide i Kepler Cheuvreux. Kyrkjeeide tror det er grunn til forsiktig optimisme. Utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy. Du kan møte ham på Sysla Live onsdag 20. september.

Solnedgang for fossilbiler i Kina

Lars Ursin Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Ryktet har gått en stund, men nå har kinesiske myndigheter endelig erklært at det skal bli slutt på salg av nye fossilbiler. Nøyaktig når vil bli fastsatt i «nær fremtid». Kina er verdens største personbilmarked, med 30 prosent av verdens personbilsalg. Dermed burde dette påvirke prognosene for det globale salget av elbiler. Så langt har nemlig for eksempel ExxonMobil vært heller pessimistisk på elektriske kjøretøyers vegne. I sin «Outlook for Energy 2017» fra desember i fjor anslo oljegiganten at fossilt og hybrid fortsatt ville dominere nybilsalget i 2040. Den prognosen vil nok endre seg i neste års utgave, tatt i betraktning det økende antallet som har vedtatt å stanse salg av fossilbiler i løpet av de neste par tiårene, som Norge (2025), India (2030), Frankrike og Storbritannia (begge 2040). Bloomberg New Energy Finance har allerede justert sin prognose for nybilsalget i 2040, fra 35 prosent elektrisk til 54 prosent. Og det var før Kinas kunngjøring. Mange bilfabrikanter har inngått partnerskap med kinesiske aktører for å få en større andel av det kinesiske markedet. Også Tesla utreder nå muligheten for å flytte produksjon til Kina, mens andre bilfabrikanter vil satse mer på å utvikle ny teknologi i samarbeid med sine kinesiske partnere. Det betyr ikke at bilfabrikantene er udelt begeistret for Kinas nye politikk: Tvert om har flere drevet lobbyvirksomhet mot Kina for å få redusert landets salgsmål for elbiler de neste årene. Samtidig kan dette være puffen bransjen trenger: Det er nemlig også kjent at Europeiske bilfabrikanter er lei av å bli pålagt utslippsmål uten at europeiske myndigheter investerer mer i nødvendig infrastruktur, melder The Times. Enkelte analytikere mener også at Kina rett og slett er et så stort marked at industrien nå uansett bare må føye seg. Mer elbil: Internationale Automobil-Ausstellung, også kjent som Frankfurt Motor Show, er bilbransjens viktigste fesjå og pågår akkurat nå. I år er elbilene stjerner: Voksende etterspørsel, for eksempel i USA, politisk press og ikke minst Teslas suksess har fått fart på utviklingen. Enkelte av modellene som presenteres kan du se på veiene snart: Den fullelektriske utgaven av Mini kommer i 2019, det samme gjør Hondas Urban EV Concept. BMW slipper en sportslig utgave av sin i3, BMW i3s, allerede neste år. Også noen nye hydrogenbiler, som Mercedes’ hydrogendrevne plugin-hybrid-SUV GLC F-Cell kommer neste år. Ellers er mange av elbil-modellene som vises frem i Frankfurt kjent fra før, som Jaguars i-Pace. Frankfurt Motor Show er imidlertid også en arena for konseptbiler, som BMW i Vision Dynamics, som ventes å konkurrere med Tesla i luksusklassen. Den kommer imidlertid neppe for salg før i 2021. Bitte lille Smart EQ vekker oppsikt – en selvkjørende bil med plass til to voksne. Den er først og fremst ment for bildeling – den henter deg der du er, kjører deg der du skal, og gjøres så tilgjengelig for andre. I noe høyere prisklasse finner vi Audi Aicon, også den uten ratt, pedaler og det vi normalt bruker til å kjøre biler med. Den er ment å fungere mer som din personlige assistent på hjul, og ikke en autonom drosje du deler med andre. For dem som synes dette blir i overkant futuristisk: Jaguar Land Rover planlegger å elektrifisere den klassiske sportsbilen Jaguar E-type, E-type Zero. Den skal klare 0-100 km/t på 5,5 sekunder og ha en rekkevidde på 270 kilometer. Den kommer med både ratt og pedaler. Helt til slutt: Tesla har endelig bekreftet at de lanserer sin trekkvognneste måned. 26. oktober kommer «beistet», som Tesla-gründer Elon Musk omtaler den som. Ansvar for klimautslipp: Mens stadig flere stater trekkes for retten i klimasøksmål, er det voksende interesse også for hvor stort ansvar foretakene som forurenser har. En utfordring er da å finne ut hvordan man kan tilskrive ansvaret for klimaendringer – og konsekvensene av dem – individuelle selskaper. Det høres kanskje på overflaten nærmest umulig ut, men nå har forskere utviklet modeller som går langt i å oppnå nettopp dette. Tidligere har det for eksempel blitt vist at 90 av verdens største karbonprodusenter – først og fremst olje-, kull- og gasselskap og sementprodusenter – har stått for 57 prosent av den totale økningen av CO2 i atmosfæren fra 1880-2010. Listen toppes av den tidligere Sovjetunionen, tett fulgt av Kina. Verstingen blant foretak, både statlige og privateide, er saudiarabiske Saudi Aramco, mens norske Statoil kommer omtrent midt på treet. I en fersk artikkel i den vitenskapelige journalen Climatic Change, tar forskere for seg individuelle bidrag fra de største selskapene, og regner ut den nøyaktige andelen av temperaturøkning og havstigning de mener kan tilskrives dem. Igjen kommer Saudi Aramco verst ut, spesielt for perioden 1980-2010. Amerikanske Chevron tilskrives imidlertid ansvar for mer av både havstigning og temperaturøkning for hele perioden, fra 1880-2010. Selv om denne typen forskning er nokså ny, kan dette potensielt få rettslige følger for forurensere i fremtiden, skriver advokatene Sophie Marjanac og Lindene Patton i Carbon Brief. Havvind billigere enn gass: Statkraft vant sammen med sin tyske partner Innogy en kontrakt på  videreutbygging av offshore-vindparken Triton Knoll, i den siste britiske vindkraft-auksjonen. Auksjonen har imidlertid fått overskrifter av en helt annen årsak: I to andre prosjekter gikk danske Dong og spanske EDP i en budkrig om kontraktene, som endte med at den ble priset til rekordlave £57,50/MWh for prosjekter på til sammen 2,3 GW. Det betyr at offshore vindkraft nå er sammenliknbart i pris med de billigste formene for energi man har i Storbritannia, vindparker på land og solkraft, og vesentlig billigere enn både gasskraft og kjernekraft. Triton Knoll-prosjektet på 850 MW, til sammenlikning, gikk til en pris på £74,75/MWh. Dette var omtrent som forventet, men likevel vesentlig billigere enn både gasskraft og den stipulerte prisen på det kontroversielle, planlagte kjernekraftprosjektet Hinkley Point C. Dermed er det duket for energidebatt igjen i Storbritannia. Kaffe og junk food: Det kan bli knapt med kaffe i 2050, fordi klimaendringene gjør det vanskeligere å dyrke kaffebønner, ifølge en ny studie. Det er to ulike utfordringer kaffebønder står overfor: Det første er at klimaendringene i seg selv vil gjøre mye av arealet som i dag brukes til kaffeproduksjon uegnet til samme formål om drøyt 30 år. Avhengig av nøyaktig hvor mye gjennomsnittstemperaturen øker, kan så mye som 73-88 prosent av dette arealet være uegnet i 2050. I tillegg ventes det at det vil bli noe færre arter av bier til å pollinere kaffeplantene – 8-18 prosent færre arter, igjen avhengig av hvilket utslippscenario som benyttes. I mellomtiden sliter andre bønder med at maten de gror blir mindre næringsrik: Den inneholder stadig mer sukker samtidig som innholdet av proteiner, vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer blir relativt lavere. Lenge har man antatt at årsaken rett og slett har vært kunstig seleksjon: Man har vært opptatt av å øke avlingen, og dyrket frem varianter som kanskje er mindre næringsrike, men som vokser raskere og blir større. Forskning på noe som ikke utsettes for slik seleksjon, dyreplankton, viser imidlertid at forklaringen kan være økt CO2 i atmosfæren. Dyreplankton som spiste alger som hadde blitt ekstra belyst, vokste raskere, men begynte snart å slite med helsen. Det viste seg å være fordi lyset stimulerte fotosyntesen, og algene inneholdt mer sukker enn andre næringsstoffer. Algene ble med andre ord til junk food, og plankton som spiste dem ble syke. Det samme kan være tilfellet med plantene vi spiser: Frukt, grønnsaker og korn inneholder stadig mer sukker og mindre av alt det andre – fordi plantene vokser i omgivelser med høyere CO2-konsentrasjon enn tidligere, som også stimulerer fotosyntesen. Denne artikkelen i Carbon Brief forteller hele historien. God helg! Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima. 

Debutreise for Europas første bunkersfartøy for LNG

Torsdag ble en merkedag for den norske gassleverandøren. Da ankom selskapets nye fartøy Coralius til deres Fredrikstad-terminal med LNG. Den flytende naturgasen var lastet fra Skangas eget produksjonsanlegg i Risavika. Det nær 100 meter lange skipet kan levere LNG til skip både i havner og til sjøs. Fartøyet har en lastekapasitet på 5800 kubikkmeter og bygget på skipsverftet Royal Bodewes i Nederland. For knappe to uker siden ble Coralius overlevert fra eierne i Sirius Shipping. Fra nå skal Coralius gå på langstidskontrakt med Skangas. – Vi er veldig fornøyd med å videreutvikle den marine LNG-tilgjengeligheten i Nord-Europa av vårt nye skip Coralius,” sier Kimmo Rahkamo, administrerende direktør i Skangas i en pressemelding. – Vi ser frem til å betjene våre eksisterende og nye kunder, uansett hvor de trenger LNG, fra skip til skip. I dag er teknologien og skipsmotorer klar for gass, og vi er mer enn klar til å levere den fra vår forsyningskjede.

Tørr brønn for Wellesley

Wellesley Petroleum AS har avsluttet boring av undersøkelsesbrønn 33/9-22 S. Brønnen er tørr, melder Oljedirektoratet. Brønnen ble boret i den nordlige delen av Nordsjøen om lag en kilometer nord for Statfjord-feltet. Det er samlet inn data. Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 881. Tillatelsen ble tildelt i TFO 2016. Brønn 33/9-22 S ble boret av Deep Sea Bergen.

LO og Sjømat Norge ber for arbeidsplasser i Norge

Brevet er signert LO, Fellesforbundet, NNN, Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge. Vil bli heiet på Norge går glipp av tusenvis av arbeidsplasser på grunn av en altfor passiv holdning til næringen, mener de. – Sjømat er en av de få næringene som faktisk går godt og som opplever økende etterspørsel på det globale markedet. Likevel kunne situasjonen vært langt bedre. Vi er opptatt av at partiene som skal samles om et regjeringssamarbeid må heie fram de næringene som har potensial for flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, sier LO-sekretær Terje Olsson i en pressemelding. Råstofflekkasje Han har full støtte av Sjømat Norge som er den største arbeidsgiverforeningen for norsk fiskeri- og havbruksnæring. – Sjømat er nettopp en slik næring. Alt i dag er dette en sektor som skaper 55.000 arbeidsplasser, men tallet kunne vært mye høyere, understreker Sjømat Norge-sjef Geir Ove Ystmark. Det er spesielt kombinasjonen av tollsatser til de viktigste markedene og høyt norsk kostnadsnivå som gjør det mer lønnsomt å eksportere ubearbeidet fisk enn å foredle den her hjemme. Viktige grep for å snu dette er et langt mer offensivt arbeid med markedsadgang for norsk sjømat – inkludert vern om EØS-avtalen, mener de. De ønsker at fisk fra norske kvoter må leveres til norsk industri, og vil stanse råstofflekkasjen som skjer ved at mange tusen tonn med fiskehoder og slog går tapt fordi de kastes på havet. – I sum er dette råstoffmengder som kan skape flere hundre arbeidsplasser her til lands, sier Olsson.

Sjømannsforbundet frykter ikke førerløse skip

Konsulentselskapet PwC har undersøkt gresk og norsk shippingbransje og funnet at mange har stor tro på flere førerløse skip i nær fremtid. 93 prosent av de spurte i bransjen mener det vil skje en ekstrem automatisering i årene fremover, melder NRK. – 1/3 mener at førerløse skip kan ligge innenfor en rimelig nær fremtid, sier Fredrik Gabrielsen i PwC. Han mener at fremtiden ikke bare vil bety førerløse skip, men at det også kan bety at rederiene kan følge mer med. Blant annet kan de se når deler på skip bør byttes eller vedlikehold må gjøres. Forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund tror imidlertid det vil ta tid før vi ser førerløse skip. – Tanken om at du skal ha dette i fullskala, ser jeg langt fram i tid, sier han. Han er ikke han redd for at norske sjøfolk skal bli overflødige og tror heller det vil bety nye arbeidsoppgaver. – Når det gjelder en utvikling der sjøfolkene blir erstattet med roboter eller datamaskiner, så ligger det jo i sakens natur at vi ikke liker det, men vi må bare forholde oss til den utviklingen som skjer, sier han. Han regner med at det må være noen som skal ivareta disse skipene i fremtiden også. – Da må det kanskje en annen kompetanse til enn det vi ser for oss i dag, sier Hansen.

Er dette tegnet hele offshore-Norge har ventet på?

Det sier analytiker Stig Erik Kyrkjeeide, som nylig ble med over fra Swedbank til Kepler Cheuvreux. Spot-markedet for forsynings- og ankerhåndteringsskip har store deler av tiden etter oljeprisfallet for tre år siden vært nådeløst, med rater helt ned under 20.000 kroner. Også på lengre kontrakter er så godt som alle kontrakter blitt reforhandlet siden oljeprisfallet, og ratene redusert. Avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år, men gjennom sommeren har det vært fint driv og stigende rater i Nordsjøaktiviteten, selv om det har svingt litt. Stig Erik Kyrkjeeide – Alt tyder på at ratene er noe opp fra rekordlave nivåer, også på periodekontrakter, sier Kyrkjeeide. Se også: Over 130 båter i Opplagsregisteret Tidligere i september meldte Clarksons Platou at utnyttelsen i Nordsjøen har vært i vekst for både forsyningsskip og ankerhåndteringsfartøy. Fra nyttår har gjennomsnittlig supply-utnyttelse økt måned for måned fra 52,93 prosent i januar til 65,23 prosent i august. Første gang siden 2014 En mulig feilkilde i slike analyser er sesongvariasjon, men skal vi tro Kyrkjeeide er det grunn til forsiktig optimisme også hvis vi tar denne i betraktning. Les også: Denne ankerhandleren er favoritten i spot-markedet – Det er mange måter å måle det på. Ser du på endringer måned for måned blir man lett lurt av sesongpåvirkningen – det vil nesten alltid være en økning gjennom våren og inn i sommeren, men selv om det øker kan det være en underliggende fall i etterspørsel når man tar hensyn til sesong. Men hvis man måler etterspørselen opp mot samme måned i fjor, så eliminerer vi sesongeffekter og får et bedre bilde, sier han. Det er denne øvelsen han har gjort i oversikten øverst i saken. – September er ikke ferdig enda, men våre foreløpige tall viser at det kan være første måned hvor vi får en økning i etterspørselen etter supplyskip i Nordsjøen siden 2014, sammenlignet med samme periode i fjor, sier han, før han minner om at winter is coming. – Selv om det nå er i ferd med å bedres noe, så er det fortsatt fra et svært lavt nivå og ingenting tyder på at dette kommer til å trigge en sterk økning av båter ut fra opplag. I en tidligfase av en markedsbedring vil det være større svingninger enn i et mer balansert marked, og det gir ikke høye odds å tippe at vinteren kommer til å bli kald og vanskelig i dette markedet. Møt Kyrkjeeide på Sysla Live 20. september Vi tar journalistikken til scenen og tar deg med bak kulissene i spillet om offshore-flåten. I tillegg til Kyrkjeeide møter du disse i samtale med våre journalister: Per Sævik Kristin Holth i DNB Tom Hestnes i Alfred Berg Njål Sævik i Havila Eirik Syversen i Volstad Maritime Rune Malvik i Sparebank 1 SMN Synnøve Gjønnes i Pareto Les mer her og klikk her for å kjøpe din billett nå. Sysla-abonnenter får rabattert pris – klikk her om du er abonnent. Følg eventen på Facebook for å holde deg oppdatert med siste nytt – vi sees i Ålesund!

Har laget oljepumper i 30 år. Nå lager han også hjertepumper

– Jeg var kanskje den som var mest skeptisk til dette. Men det var for spennende til å ikke prøve, sier Kjell Lerøy, daglig leder i K. Lerøy Metallindustri. I over 20 år har selskapet han leder levert komponenter til pumper brukt i oljeproduksjon. De siste tre årene har selskapet nedskalert produksjonen, ganske kraftig – bokstavelig talt. – En ferdig hjertepumpe er mindre enn en fyrstikkeske. Den består igjen av en rekke mindre, svært komplekse deler, forklarer han. Hjertepumpe fra K. Lerøy Metallindustri. Foto: Chris Ronald Hermansen Imponert over omstillingsevne Torsdag morgen presenterte Lerøy erfaringer fra den enorme overgangen som Osterøy-selskapet har gjennomgått på et frokostmøte i regi av Bergen Næringsråd. Osterøy Metallindustris lokaler. Arkivfoto: Tor Høvik Selv om leveranser til oljeindustrien er selskapets hovedvirksomhet, har det skjedd mye de siste fire årene. Da fikk han en telefon fra et selskap i helsesektoren, NuHeart. Bergens Tidende omtalte prosjektets tidlige fase i fjor. – Vi ble spurt om vi kunne produsere delene. Det var mindre og mer komplekst enn noe vi hadde gjort før, sier Lerøy. Oljeprisfallet førte til at selskapet så det som helt nødvendig å utforske nye forretningsområder. I dag utgjør oljerelatert virksomhet om lag 25 prosent av selskapets Etter mye arbeid de siste årene, har Lerøy nå tro på satsingen. – Det har vært utrolig imponerende å se hvordan de ansatte har tatt denne utfordringen. De har tilegnet seg enorme mengder ny kompetanse på kort tid. Det var de som fikk meg til å tro på at dette kunne gå, sier Lerøy. Særlig de mindre kaster seg rundt Til stede på arrangementet var også Thor Ole Gulsrud, forskningssjef i Pumps and Pipes. Den Stavanger-baserte organisasjonen har det siste året gitt midler og starthjelp til åtte prosjekter hvor kompetanse fra oljenæringen kan overføres til helsesektoren. Fakta Forlenge Lukke Norway Pumps & Pipes Initiativ som blant andre Stavanger Universitetssykehus og International Research Instititute of Stavanger (IRIS) står bak. Har som mål å koble sammen teknologisk og ingeniørmessig kompetanse på tvers av næringer. Har så langt gitt oppstartshjelp til åtte prosjekter som kobler oljekompetanse mot helsesektoren. Kilde: Pumpsandpipes.no.   – Oljeprisfallet har ført til at særlig de mindre oljerelaterte selskapene ser seg rundt etter nye forretningsområder. Vi ser stadig flere områder der kompetanse fra oljesektoren kan utnyttes, sier han. Thor Ole Gulsrud fra Pumps and Pipes. Foto: Chris Ronald Hermansen Pumps and Pipes så dagens lys for ett år siden. Idéen er hentet fra et prosjekt i Houston med samme navn, som avholder en årlig konferanse for å dele erfaringer på tvers av næringer. Så langt har den norske søsterorganisasjonen ikke funnet det vanskelig å finne prosjekter hvor oljekompetanse kan brukes innenfor helsesektoren. – Vi ser så mange liknende utfordringer mellom helse- og oljesektoren, og vi tror vi kommer til å finne mange flere gode prosjekter fremover, sier Gulsrud. Fra oljepumpe til hjertepumpe De kliniske testene av den nye hjertepumpen er ennå ikke startet, men Lerøy ser allerede potensial i denne næringen. – Vi skal ikke slutte å levere på vårt tradisjonelle område ennå, men jeg er sikker på at vi vi i noen år skal levere til begge næringer, sier han. Om K. Lerøy Metallindustri i fremtiden blir et rent «helseleverandørsselskap», er han ennå ikke sikker på. Men han utelukker det ikke. – Det er umulig å si hvordan fremtiden blir, men vi ser store vekstmuligheter på dette feltet. Spørsmålet blir hvordan dette utvikler seg fremover, og vi har vist at vi har kompetansen som skal til, avslutter han. Kjell Lerøy fra K. Lerøy Metallindustri AS under arrangementet i regi av Bergen næringsråd. Foto: Chris Ronald Hermansen