Saken oppdateres
A.P. Møller-Mærsk selger sin oljevirksomhet for 7,45 milliarder dollar. Det melder E24. Det er ventet at transaksjonen vil bli sluttført i første kvartal 2018.
Salget betyr omveltninger også på norsk sokkel, da Mærsk Oil er en betydelig aktør her til lands med eierskap i 19 lisenser, hvorav fem er i drift. Blant prosjektene er ellers en større andel i Johan Sverdrup.
Ifølge Bloomberg vil Mærsk få 97,5 millioner aksjer i Total som følge av transaksjonen. Disse skal ha en verdi på nesten fem milliarder dollar og tilsvarer 3,76 prosent av Total.
– Med Mærsk Oils tekniske kompetanse og Totals erfaring og sterke finansposisjon, har vi en eksepsjonell mulighet til å styrke den kombinerte konkurranseposisjonen i flere nøkkelregioner og levere vekst, verdiskapning og jobbmuligheter, skriver konsernsjef i Total, Patrick Pouyanné, i en melding fra selskapet.
– Det er på sin plass å ha en løpende diskusjon om hvor stor risiko staten faktisk skal ta i letefasen, sa Marthinsen, som er finanspolitisk talsperson for Ap, i en debatt i Arendal forrige uke.
Norge har betalt 70 milliarder kroner til oljeselskaper som har lett etter olje på norsk sokkel og gått med underskudd, skriver Aftenposten. Staten dekker 78 prosent av kostnadene til selskaper som går i underskudd på leting etter olje gjennom leterefusjonsordningen.
Det tilsvarer 70 milliarder kroner fra 2013 til 2016, ifølge Finansdepartementet. På den andre siden krever staten like høy skatt på overskuddet fra selskapene.
– Dette er i aller høyeste grad et nytt signal fra Arbeiderpartiet. Dette er faktisk et linjeskifte i partiets petroleumspolitikk, sier statssekretær Elnar Remi Holmen (Frp) i Olje- og energidepartementet.
– Det er alvorlig og ikke bra for Norges største og viktigste industri, legger han til.
På tross av at salgsinntektene økte med nesten 700 millioner kroner i fjor sammenlignet med året før, hadde Kleven Verft AS et negativt resultat på 187,5 millioner kroner på driften i 2016, mot 222 millioner i minus i 2015.
Årsresultatet etter skatt endte på minus 220,1 millioner, mot minus 172,5 millioner i 2015.
På to år har altså det største verftet i Kleven-konsernet tapt nesten 400 millioner kroner.
Kleven Verft (tall i millioner kroner)20162015
Inntekter3.7413.030
Driftsresultat- 187- 220
Årsresultat- 221- 173
Ordrebok brutto / netto8.400 / 4.8008.400 / 6.000
Tapte 268 mill. på marerittskip
Over halvparten av tapet skyldes én båt: Bygg nummer 379, som ble sjøsatt for to år siden.
Kontrakten fra malaysiske bestilleren IES Pioneer Ltd skal ha vært på nærmere en halv milliard kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Klevenkonsernet
Kleven Martime Holding er største aksjonær i Klevenkonsernet, med 90,21 prosent av aksjene.
Kleven Maritime Holding har flere eiere, med selskapet John Kleven as som det største.
John Kleven as, som styreleder Kjersti Kleven og Annelise Kleven Godø eier halvparten av hver, eier 47,49 prosent av aksjene i Kleven Maritime Holding.
Bortsett fra konserndirektør Ståle Rasmussens aksjepost på 1,08 prosent er alle aksjene i Kleven Maritime Holding eid av medlemmer av Klevenfamilien.
Konsernet omfatter verftet i Ulsteinvik og Myklebust Verft i nabokommunen Sande, selskapet Kleven Maritime Contracting som er arbeidsgiver for cirka 300 utenlandske ansatte og en del mindre datterselskap.
De pengene fikk imidlertid aldri Kleven.
Da bestilleren ikke kunne gjøre opp for seg, kansellerte verftet kontrakten i juli 2016 og prøvde å finne en ny kjøper. I mai i år ble ny kontrakt inngått med en ikke navngitt internasjonal aktør, og nylig ble skipet overlevert ny eier.
Salgsprisen ble i den forbindelse ikke oppgitt, men i regnskapet for 2016 opplyses det at prosjektet medfører et tap på 122 millioner kroner.
Det kommer i tillegg til tapet som ble regnskapsført i 2015, på 146 millioner kroner.
Les også: Innen få uker kan Kleven få nye medeiere
Det samlede tapet på prosjektet, som inkluderer en valutasmell på minst 6 millioner kroner, er dermed 268 millioner kroner.
Taper på skipsinvesteringer
Også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus de to siste årene.
I fjor endte driftsresultatet på minus 24,3 millioner, noe bedre enn 2015-resultatet på minus 25,5 millioner kroner.
Myklebust Verft AS (tall i mill.)20162015
Driftsinntekter1.082709
Driftsresultat- 24,3- 25,5
Årsresultat-20,8-19,9
Samlet gjeld938769
Brutto / netto kontraktsreserve3.000 / 2.1002.600 / 1.700
Et annet bidrag til de røde tallene er nedskrivinger etter kraftig tap på investeringer i søsterselskap knyttet til tidligere bygde skip, ifølge regnskapene (klikk på faktaboksen under for å lese mer)
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette skjer fordi Kleven har gått inn med en eierandel i noen av skipene de har bygget, noe som ikke er uvanlig for skipsverft å gjøre, hvorpå verdien på offshore-skipene de er inne på eiersiden i har rast de siste årene.
Konsernet har blant annet eiendeler i REM-skipene (som nå ligger under Solstad Farstad) Fortress og Arctic, selskapet Eidesvik Supply og skipet Eidesvik Neptun. Totalt er eierandelene i tilknyttede selskaper skrevet ned med nesten 70 millioner kroner de siste to årene.
Negativ arbeidskapital
Underskuddene merkes på balansen til morselskapet, Kleven Maritime, som har fått utsettelse på fire skip den siste tiden (les mer i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Utsettelser ved Kleven
Kleven verft i Ulsteinvik er ett av få steder hvor det er offshore-skip under bygging i disse dager.
Maersk bestilte seks ankerhåndteringsfartøy i 2015, hvorav ett er levert og ett ferdigstilles i høst.
Av de fire siste er leveringen utsatt til 2018 for tre av dem og 219 for det siste.
Kleven verft for kompensert for merkostnadene ved utsatt levering, opplyser de i regnskapet.
– De nye leveringsdatoene medfører betydelig lavere aktivitet ved verftet, og gjør det nødvendig med permittering av noen av de ansatte, står det.
Konsernet sysselsatte i fjor 719 årsverk – en økning på 37 årsverk siden 2015.
Ved utgangen av 2016 hadde konsernet 39 lærlinger.
Styret i morselskapet Kleven Maritime har iverksatt tiltak for å styre egenkapitalen og bedre likviditeten i selskapet, blant annet ved å engasjere finansielle rådgivere med mandat til å innhente ny egenkapital, samt igangsatt arbeid for å synliggjøre merverdier i selskapets eiendeler og refinansiere disse.
Takst viser at det er verdier i eiendommer og eiendeler utover bokførte verdier, skriver styret i årsrapporten.
– Som følge av underskudd de to siste årene er egenkapitalen og likviditeten betydelig svekket, og arbeidskapitalen er negativ, skriver styreleder Kjersti Kleven, som sammen med ledelsen i konsernet jobber på spreng for å få inn ny egenkapital i selskapet.
Arbeidskapitalen er negativ fordi deler av den langsiktige gjelden i selskapet i henhold til regnskapsskikk er omgjort til kortsiktig gjeld, som følge av at konsernet er i brudd med selskapets lånebetingelser.
“Selskapets långivere er løpende orientert om forholdene og samarbeider tett og konstruktivt med selskapet for å sikre normal drift”, skriver konsernledelsen i årsrapporten, hvor de også skriver at “Selskapets prognoser viser netto positiv inntjening på inngåtte kontrakter for fremtidige leveranser”.
Kleven Maritime (konsern, tall i mill. kr.)20162015
Driftsinntekter4.7943.716
Driftsresultat- 211- 250
Årsresultat- 239- 218
Eiendeler5.0603.783
Gjeld4.8543.338
Mangler finansiering på hurtigrutene
Ved utgangen av fjoråret hadde konsernet drøye 415 millioner kroner i kontanter.
Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter i konsernet utgjør knappe 1,2 milliarder kroner i minus, hovedsakelig grunnet en stor økning i utført, ikke fakturert produksjon, det vil si skip i arbeid, ifølge regnskapet (klikk under for å lese mer).
Fakta
Forlenge
Lukke
At kontantstrømmen er negativ skyldes at byggefinansiering ikke er på plass for to skip som er under bygging ved Kleven Verft i Ulsteinvik.
Administrerende direktør Ståle Rasmussen sier de jobber med å få på plass en løsning.
– Det skyldes flere ting at vi ikke har fått dette på plass. Men dette er vi i ferd med å få løst, sier han, uten å ville gå mer i detalj enn det.
Etter det Sysla kjenner til er det de to ekspedisjonshurtigrutene MS Roald Amundsen og søsterskipet MS Fridtjof Nansen med levering i 2018 og 2019 Kleven mangler byggefinansiering for.
Kleven-konsernet er i trøbbel, og må få inn frisk egenkapital for å overleve.
– Dette jobber vi med. Vi tror en løsning er nært forestående, og at vi vil ha dette på plass i løpet av noen få uker, sier administrerende direktør Ståle Rasmussen.
Han er foreløpig den eneste utenom Kleven-familien som har eierandeler i landets største skipsbyggingskonsern, med base i Ulsteinvik.
Har lånt av de ansatte
Fakta
Klevenkonsernet
Kleven Martime Holding er største aksjonær i Klevenkonsernet, med 90,21 prosent av aksjene.
Kleven Maritime Holding har flere eiere, med selskapet John Kleven as som det største.
John Kleven as, som styreleder Kjersti Kleven og Annelise Kleven Godø eier halvparten av hver, eier 47,49 prosent av aksjene i Kleven Maritime Holding.
Bortsett fra konserndirektør Ståle Rasmussens aksjepost på 1,08 prosent er alle aksjene i Kleven Maritime Holding eid av medlemmer av Klevenfamilien.
Konsernet omfatter verftet i Ulsteinvik og Myklebust Verft i nabokommunen Sande, selskapet Kleven Maritime Contracting som er arbeidsgivar for omkring 300 utenlandske ansatte og en del mindre datterselskap.
Pengene har rent ut av verftsgruppen, som har tapt nesten en halv milliard kroner på driften de siste to årene.
Marerittprosjektet BNR 379 alene står for over halvparten av tapet, som har ført til at morselskapet Kleven Maritime og de heleide verftene Kleven Verft og Myklebust Verft er i brudd med lånebetingelsene sine, og lever på kreditorenes nåde.
Dermed må ny egenkapital på plass for å redde en av de største arbeidsplassene på nordvest-landet, som i fjor sysselsatte 719 årsverk.
De ansatte og eksisterende eiere har allerede trådt til.
Fra juni i år har de ansatte i Kleven-konsernet forpliktet seg til å bidra til å garantere for et ansvarlig lån på 24 millioner kroner. I tillegg har eierne i Kleven-familien gått inn med et ukjent beløp.
Søker nye medeiere
Men nå er det ikke mer å hente. Styret i morselskapet Kleven Maritime har engasjert finansielle rådgivere med mandat til å innhente ny egenkapital.
Les også: Kleven tapte 268 millioner på dette skipet
Rasmussen vil ikke si noe om hvem de er i dialog med, men det er på det rene at de eksisterende eierne ikke sitter med nok frisk kapital til å redde selskapet, og at eierkonstellasjonen i Kleven-konsernet vil bli endret.
– Det vil nok bli ekstern kapital i vår balanse ja, sier Rasmussen.
Jobber med å synliggjøre verdier
Samtidig jobber Kleven med å synliggjøre allerede eksisterende verdier i selskapet.
– Vi har gjort noen investeringen i oppgraderinger ved verftene de siste årene som ikke er synliggjort i de bokførte verdien. Det jobber vi med å få taksert, sier Rasmussen.
Nå er verftsgruppen i brudd med lånebetingelsene, som vil si at bankene i realiteten kan ta over det de har pant i av konsernets verdier, dersom de ønsker det.
Så langt har det ikke skjedd, og med høyere bokførte verdier, vil Kleven Maritime være være nærmere å komme seg ut av den situasjonen.
– Det vil kunne være medvirkende, ja, sier Rasmussen.
Negativ arbeidskapital
Men dette vil altså ikke alene være tilstrekkelig til å redde konsernet.
Som følge av underskuddet i 2016 er egenkapitalen svekket fra 445 millioner kroner i 2015 til 206 millioner kroner ved utgangen av fjoråret, ifølge konsernregnskapet.
Det er først og fremst Kleven Verft som tærer på egenkapitalen, men også det heleide Myklebust Verft i Gursken har gått i minus de to siste årene.
“Som følge av underskudd de to siste årene er egenkapitalen og likviditeten betydelig svekket, og arbeidskapitalen er negativ”, skriver styreleder Kjersti Kleven i årsregnskapet.
Ved utgangen av fjoråret hadde konsernet drøye 415 millioner kroner i kontanter.
De siste årene har en rekke servicebedrifter i oljenæringen blitt hardt rammet av lavere aktivitet på norsk sokkel.
Fakta
CAN AS
Etablert i 1993
Bruker tau, seler og klatreteknikk for å utføre arbeid på vanskelig tilgjengelige steder
Kontor på Forus utenfor Stavanger
70 ansatte, hvorav 60 offshore
Det gjelder også CAN AS, som ved hjelp av tau og klatreseler gjør arbeid på steder det ellers er svært vanskelig å komme til.
Mange måtte gå
2016 ble det tøffeste året til nå for Forus-bedriften. Inntektene falt fra 130 til 80 millioner kroner, og resultatet før skatt endte på minus 7,5 millioner.
– Lavere inntekter tvang oss til å ta grep. Vi har derfor gjennomført en omstrukturering og investert betydelige beløp for å kunne rette oss mot andre markeder enn olje og gass. Til sammen ga dette røde tall på bunnlinjen, sier administrerende direktør og hovedeier Lars Erik Berntzen.
Han anslår at 40 prosent av de offshoreansatte og 60 prosent på land har forlatt selskapet de siste årene. I dag er totalt 70 medarbeidere ansatt i bedriften, hvorav 60 jobber offshore.
Fransk kapital
Den vanskelige situasjonen førte også til at det ble behov for friske penger i selskapet. Ulike løsninger ble prøvd, men til slutt kom franske CAN France inn på eiersiden. De to navnebrødrene har en løs tilknytning som går tilbake til før etableringen av CAN Norge i 1993, men har ikke hatt offisielle bånd før nå.
– Du kan på mange måter si at ringen nå er sluttet. Det er veldig artig, sier Berntzen, som ikke ønsker å kommentere hvor mye midler det franske selskapet har gått inn med.
Les om selskapets historie: Eventyr startet med fjellklatring
Berntzen eier i dag to tredjedeler av bedriften, men avtalen med CAN France legger opp til at selskapet på sikt blir majoritetseier.
– Var ekstern kapital avgjørende for å sikre bedriftens eksistens?
– Jeg kunne nok fått bedriften til å overleve en stund med egne midler, men dette har vært et nødvendig grep for å skape en lenger tidshorisont og gi oss mulighet til å investere og satse i nye markeder, sier Berntzen.
– Burde startet tidligere
Den tunge situasjonen i oljeindustrien har nemlig gjort det tvingende nødvendig å finne arbeid og inntekter i andre bransjer.
– Det er en langsiktig strategi for å gjøre oss mindre sårbare. Når jeg ser i bakspeilet, burde det arbeidet startet allerede i 2013, erkjenner Berntzen.
– Jeg vet jeg er heldig som får ha hobbyen som jobb
Foreløpig trekker han fram fornybar energi, fjellsikring og anleggsbransjen som markeder han mener det ligger muligheter i. Berntzen er imidlertid klar på at en slik omstilling ikke skjer over natten.
– Vi har brukt knappe 25 år på å etablere oss i oljebransjen, så det å få fotfeste i nye markeder vil ta tid. Den franske kapitalen gir imidlertid prosessen større fart, mener han.
Lars Erik Berntzen. Foto: Ola Myrset
Arbeid til neste sommer
– Hvordan ser det ut så langt i år?
– Vi gikk i minus i første halvår, men håper på sorte tall for resten av året. I 2018 skal årsresultatet være positivt igjen, sier Berntzen, som mener det nå begynner å lysne litt i oljenæringen.
Den siste tiden har bedriften vunnet flere viktige kontrakter, blant annet innen vedlikehold av rigger.
– Vi har nå sikret arbeid for alle våre ansatte fram til neste sommer. Det er vi veldig fornøyd med, sier Berntzen.
CAN AS 2016
Tall i millioner kroner2016|2015
Inntekter80130
Driftsresultat-6,40,02
Resultat før skatt-7,5-0,1
Ut fra tallmaterialet øker motstanden i hele landet, i alle aldre og hos velgere i nesten alle partier. Den siste målingen viser et markant byks i oljemotstandernes favør fra høsten 2016 til våren 2017. 58 prosent vil nå at oljen skal bli liggende, mens 27 prosent vil utvinne, skriver Bergens Tidende. Rundt 4.000 personer har svart på spørsmålet om oljeboring.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener nasjonale hensyn bør veie tyngst i striden om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.
– Dette handler om verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter til finansiering av velferden vår, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsk medborgerpanel
Følger holdningene til deltakerne over tid og består i dag av over 6000 respondenter.
Forsker på samfunnsutfordringer som klima, ekstremisme, helse, integrering og ulikhet.
Opprettet i 2012. Finansiert av Bergens forskningsstiftelse og Universitetet i Bergen.
Nettsider: uib.no/medborger og digsscore.uib.no
Tallene fra Norsk medborgerpanel viser at to av tre spurte i Nord-Norge sier nei. Også majoriteten av vestlendingene vil verne (57 prosent), men motstanden er mindre enn i nord.
Blant dem som stemte Høyre i 2013, er det for første gang nå flere som vil verne enn utvinne i Lofoten og Vesterålen (45 mot 41 prosent). Fremskrittspartiet er det eneste partiet med flest oljetilhengere, men flertallet krymper (46 ja mot 41 prosent nei).
Fra en lengre perdiode med godt driv i Nordsjø-markedet, og stigende ratene, tok moroa brått slutt denne uka.
Etter lang tid med god Nordsjø-aktivitet har flere fartøy måtte returnere til kai.
For ankerhåndteringsfartøy er oppsummeringen hos Westshore ingen nye slutninger, ingen nye etterspørsler og lite å rapportere.
For de som er på supplybåt har det vært mulig å stikke ut på jobb. Det har vært et par nye slutninger de siste dagene, og markedet er fortsatt ganske stramt på begge side av Nordsjøen.
I serien “Folk på Sjøen” forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla på Instagram.
Sammen med forskere, studenter, filmteam og ROV-piloter, var mannskapet på Stril Explorer i fjor høst på ekspedisjon.
– En dag tok vi en pause i oppdraget, og over 40 stykker hoppet uti for å bade midt i Svartehavet, forteller kaptein Frode Gilje i Stavanger-rederiet Simon Møkster.
På havbunnen under lå en forsvunnet verden med over førti eldgamle skipsvrak. Flere datert tilbake til 1300-tallet. Med bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster kunne man om bord fryde seg over bildene av de historiske funnene, sier Gilje.
Vanligvis er den erfarne kapteinen ute på helt andre oppdrag.
– Det utviklet seg også vennskap på tvers av yrkesgreiner, så turen var veldig sosial og kjekk
– Med en litt annen profil og litt mykere enn vi er vant til.
Nysgjerrig på skipsvrakene de fant? Sjekk det ut her.
– Eg er svært glad og takksam for at Bergens Rederiforening ser verdien av det målretta arbeidet som er lagd ned sidan 2012 og difor vel å satse vidare ved NHH, no i samarbeid med Stiftelsen Neptun Bergen, seier Roar Os Ådland.
– Slik industrifinansiering er uvurderleg i konkurransen om nasjonale forskningsmidlar og gjer oss i stand til å forsette å byggje opp Senter for shipping og logistikk ved NHH til eit næringsretta og internasjonalt leiande forskingsmiljø, utdjupar Ådland. Han er knytt til Senter for shipping og logistikk, leia frå Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.
Skisfartsøkonomi i fokus
Hovudoppgåvene i stillinga er å initiere og gjennomføre forsking knytt til problemstillingar innan skipsfartsøkonomi og å arbeide for å skape eit miljø og interesse for skipsfartsforsking og skipsfartsrelaterte fag på NHH.
Dei fem nye åra bidrar til å sikre grunnlaget for eit langsiktig miljø og betre samarbeid mellom næringa og det maritime miljøet, og NHH.
Internasjonal verdiskaping
Avtala bygger på ei felles forståing om at eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv er viktig. Bergens Rederiforening, Stiftelsen Neptun Bergen og NHH har ein felles tankegang om at eit tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonar og næringsliv er viktig for å halde forretningsverksemd relevant og oppdatert, og bidra til å styrke forsking og utdanningstilbod. Samla bidrar dette til regional, nasjonal og internasjonal verdiskaping for næringa.
Stor nytte
Geir Mjelde, styrelear i Bergens Rederiforening, kommenterer samarbeidet med NHH slik:
– Den maritime klynga i bergensområdet har stor nytte av eit tett og godt samarbeid med dei fremste akademiske organisasjonane. Vi er svært nøgde med resultata av gåveprofessoratet så langt og ser frem til ein ny femårsperiode der medlemmane våre kan dra fordelar av NHH og Roar Aadland sitt vidare arbeid innan skipsfartsøkonomi. Bergens Rederiforening har inngått eit samarbeid med Stiftelsen Neptun Bergen om finansieringa av det nye gåveprofessoratet.
Øystein Thøgersen, rektor ved NHH, er svært nøgd med avtalen.
– Denne avtalen er eit strålande eksempel på korleis tett interaksjon med næringslivet bidrar til høg relevans i både forsking og undervisning. For NHH er det svært viktig å bidra til kompetanseutviklinga i skipsfartsnæringa, seier Thøgersen.
Staten skyt inn midlar
Gåva fell inn under forskrifta om gåveforsterking. Det inneber at staten bidrar med eit tillegg tilsvarande 25 prosent av gåvebeløpet.
Den nye avtala gjeld for perioden 20. august 2017-19. august 2022.
