Etter tre år med solid vekst på ruten mellom Kristiansand og Hirtshals, investerer det norskeide rederiet i en ny katamaran som gir høyere kapasitet, bedre komfort, flere avganger og lengre sesong. Det nye skipet markerer også en satsing på frakt.
– Dette er en ny milepæl i Fjord Lines utvikling. Vi har lyktes meget godt på ruten de siste årene og er strålende fornøyde med å ha bestilt et nytt skip, sier Rickard Ternblom, konsernsjef i Fjord Line AS, i en pressemelding. Han understreker at investeringen også vil gjøre Fjord Line til en aktør i fraktmarkedet på strekningen.
Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd har fått oppdraget med å bygge skipet, som vil representere en ny teknologisk standard og gi klare miljømessige gevinster på ruten når det står klart til sommersesongen 2020.
Nytt konsept
Det nye skipet bygges med kapasitet til 1.200 passasjerer og over 400 biler – nesten en dobling fra dagens kapasitet.
Fjord Line vil fram mot sommersesongen 2020 investere i dagens katamaran, HSC Fjord Cat, for å sørge for et fortsatt konkurransedyktig produkt på linjen over Skagerrak.
– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle alle våre produkter fra Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund og Sandefjord. Det innebærer også oppgraderinger på dagens skip, sier Ternblom.
God utvikling for ruten
Fra 2014 til 2016 vokste Fjord Line med 26.000 passasjerer og 7.400 biler på ruten mellom Kristiansand og Hirtshals. I 2016 fraktet rederiet 213.000 passasjerer på ruten, fordelt på 576 seilinger.
– Vi ønsker å være innovative i utviklingen av nye produkter og ruter, en kongstanke vi håper skal sikre fortsatt vekst i mange år framover, sier Rickard Ternblom i Fjord Line.
Folla Maritime Service AS har inngått kontrakt med Bjørøya AS og Midt-Norsk Havbruk AS om levering av to hurtiggående fartøy.
Fartøyene i som er i modellen BMF 35 er på 11 meter og med plass til åtte personer. Båtene har marsjfart på 35 knop, og en toppfart på 44 knop.
– Vi har igjen valgt Folla Maritime Service som leverandør, siden vi er veldig fornøyd med kvaliteten på de tidligere fartøyene levert av dem. I tillegg er nærhet og muligheten for god oppfølging viktig for oss, sier Marius Olsen i Bjørøya AS i en melding.
Verftet i Nord-Trøndelag har i tillegg to Follawork 35 under produksjon.
CHC Helikopter Service har signert kontrakt med Wellesley for å støtte deres boreoperasjon på Goanna på Tampen i Nordsjøen. Det kommer frem i en pressemelding fredag.
Vi ser frem til å støtte Wellesley i deres første leteoperasjon på norsk sokkel, sier Arne Roland i CHC.
Operasjonen starter snart og vil flys ut fra Bergen. Oppdraget er forventet å vare mellom 30 og 40 dager.
Til jobben vil CHC ta i bruk Sikorsky S-92.
CHC Helikopter Service har signert kontrakt med Wellesley for å støtte deres boreoperasjon på Goanna på Tampen i Nordsjøen. Det kommer frem i en pressemelding fredag.
Vi ser frem til å støtte Wellesley i deres første leteoperasjon på norsk sokkel, sier Arne Roland i CHC.
Operasjonen starter snart og vil flys ut fra Bergen. Oppdraget er forventet å vare mellom 30 og 40 dager.
Til jobben vil CHC ta i bruk Sikorsky S-92.
Østensjø Rederi i Haugesund kunne juble da selskapet stakk av gårde med milliardkontrakten med Statoil på Melkøya i 2014. Den tiårige kontrakten var for tre taubåter og fire fortøyningsbåter med oppstart i år. Siden har rederiet fått spesialbygget de tre taubåtene ved Astilleros Gondan i Spania.
Noen måneder senere landet Haugesundrederiet en ny taubåtkontrakt med Statoil på Sture, og satte i gang byggingen av to nye hjelpefartøyer til.
Kraftig utstyrt
Taubåtene til Melkøya har et dual fuel fremdriftsanlegg, som betyr at terminaloperasjonene vil bli utført med flytende naturgass som drivstoff samtidig som en kan velge å operere på diesel for mer langvarige operasjoner, eller i områder hvor LNG ikke er tilgjengelig.
Les også: Hos Østensjø er det nå byggebonansa
– Båtene er utstyrt med kraftige slepevinsjer både forut og akterut. Disse står i innebygget område for å beskytte mot kulde og ising. Rom for oljevernutstyr er også innebygd og oppvarmet foruten at store deler av utvendige dekk, leidere og sikkerhetsutstyr har elektrisk oppvarming som kan benyttes etter behov, sier administrerende direktør i Østensjø Rederi, Kenneth Walland, i en pressemelding.
Assisterer LNG-skip
I tillegg til de tre taubåtene har Østensjø Rederi bygget to av de fire fortøyningsbåtene for operasjonene på Melkøya.
Hele flåten på fem fartøy er levert fra januar til august dette året hvor den siste ankommer direkte fra byggeverft til Hammerfest noen dager før dåpen.
Mottaks- og prosesseringsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Nedkjølt, flytende LNG blir eksport videre i spesialbyggede LNG-skip. Østensjø Rederi sine taubåter skal assistere LNG-skipene og andre tankskip ved ankomst og avgang og er spesial designet for dette formålet.
Med styrekraft 167 tonn og trekkraft 108 tonn er det mye krefter for 40 meter lange taubåter.
Bergensbaserte GC Rieber Shipping la fredag frem sin rapport for første halvår av 2017. Selskapet viser til driftsinntekter på 132,8 millioner kroner, mot 117 i fjorårets seks første måneder.
Resultat før avskrivninger (EBITDA) havner på 23 millioner kroner, svakt opp fra 22,2 millioner i samme periode i fjor. Resultatet før skatt skriver seg til -84,5 millioner, opp fra -157,7 millioner i fjor.
Tall i millioner kronerFørste halvår 2017Første halvår 2016Endring i prosent
Driftsinntekter132,811713,5
Resultat før avskrivninger (EBITDA)2322,23,6
Resultat før skatt-84,5-157,7-
Selskapet understreker i halvårsrapporten at markedet fremdeles er utfordrende, til tross for økende inntekter. GC Rieber Shipping fortsetter nå restruktureringsprosessen med fokus på subseaflåten. Prosessen er ventet å fortsette ut 2017.
Av viktige kontrakter trekkes det frem forlengelsen av RRS Ernest Shackleton til august 2018, samt forlengelse for Polar Onyx ut august i år.
Flåteutnyttelsen i første halvår endte på 69 prosent. Det er en forbedring sammenlignet med samme periode i fjor, da tilsvarende tall var 46 prosent.
DOF Subsea skriver i en børsmelding at Fugro utvider den faste leieperioden for Skandi Carla.
Kontrakten utvides fra juli 2017 til slutten av oktober 2019.
– Vi har 14 båter. Nei, 15, vi fikk en båt i går.
Abyss Aqua vokser fort. Så fort at konsernsjef Victor Jensen må tenke seg om to ganger når han skal gjøre rede for den ekspanderende flåten av arbeidsbåter, skriver iLaks.
– Vi har to her i Trondheim. De ligger nede ved kaien, «Fosen» og «Amon».
Offshore
– Det spesielle med oss er at vi jobber mot subsea og oppdrett, fordelt på selskapene Abyss Aqua og Abyss Subsea. Vi er et kroneksempel på at offshore møter havbruk, sier Jensen og legger til at det er oppsiktsvekkende hvor mye mer profesjonell havbruk har blitt de siste årene.
Til AquaNor-messen stiller kristiansundfirmaet med en nyutviklet undervannsfarkost, en knallgul ROV.
– Vi har brukt over to år og ganske mange millioner på å utvikle en ROV som er skreddersydd for havbruk. Fokus er på arbeidet i merdene: Vaske nøter og inspisere nøter – og en ren inspeksjons-ROV i tillegg.
Arbeidshest
– Vi har brukt en anerkjent arbeids-ROV-produsent til å bygge den. En arbeidshest som skal gå 24 timer i døgnet hele året, sier Jensen til iLaks.
– Hovedsesongen er mai til november, med høye sjøtemperaturer som gir groe i nøtene som gjør at rensefisken heller beiter der enn å spise lus, forklarer Øystein Kjønhaug, driftssjef i Abyss Aqua.
– Denne er laget uten skarpe kanter, større vannmengde og lavere trykk. Den har ikke skjæreeffekt som skader notlinene.
– Og så er det en miljøgevinst, skyter Kjønhaug inn. – Lavere trykk gir mindre dieselforbruk. I hvertfall 30-40 prosent reduksjon i dieselforbruk, anslår han.
– 5-6 av båtene våre skal utrustes med denne. Det handler om å være mest mulig effektiv per kvadratmeter per minutt, for det er akkord stort sett på dette, bemerker Kjønhaug.
Samarbeid
– Det er en frittflytende ROV, noe helt annet enn en notvasker. På grunn av formen kommer den til over alt. Vi har vasket med den i et halvt år, og er veldig godt fornøyd. Videre har vi bestilt to nye, en større og forbedret versjon, fortsetter Jensen.
– Vi er bare i startgropen på hva en kan bruke en på en sånn farkost, spår han.
– Siden vi opererer i markedet, vil nok ikke våre konkurrenter kjøpe produkter av oss. Så vi har inngått et samarbeid med Pump Supply, som selger pumper og koblinger og full pakke til hele verden.
Greenpeace-skipet Arctic Sunrise er i Barentshavet for å overvåke og protestere mot Statoils boringer, og aktivister har tatt seg inn i den 500 meter brede sikkerhetssonen rundt boreriggen og levert en flytende jordklode.
– Her blir vi så lenge vi kan, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen til NTB.
– Riggen har tatt kontakt og fortalt oss at de er lei av at vi er der, og vil anmelde tilstedeværelsen. Det bryr vi oss ikke noe om.
Greenpeace hevder at boringen kommer til å påvirke fuglelivet på Bjørnøya.
– Uansvarlig
Statoil, som tidligere har tilbakevist påstandene, bekrefter at boreriggen har hatt en dialog med aktivistene, som tok seg inn i området med lettbåter og kajakker.
– Det er ulovlig og uansvarlig å bryte sikkerhetssonen. Vi har anmodet dem om å flytte seg ut, men de har ikke etterkommet dette, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil til NTB.
– Dette er en situasjon vi ikke liker. Riggen ligger i operasjon og går på propelldrift, så sikkerhetssonen er der av en grunn.
Pålegg
Politiet har gitt Greenpeace-skipet Arctic Sunrise med tilhørende småbåter og mannskap pålegg om å fjerne seg fra sikkerhetssonen.
De er til hinder for leteboringen, noe som er i strid med norske interesser etter petroleumsloven, heter det i en pressemelding fra politimesteren i Troms.
Om miljøaktivistene ikke forlater området frivillig, vil de bli fjernet med bistand fra Kystvakta.
1. Resultatene øker
Oppdrettselskapenes resultater steg i været i fjor. Også driftskostnadene økte, men ikke like mye, noe denne grafen viser:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["xleqv"]={},window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas={"100":356,"200":330,"300":304,"400":304,"500":278,"600":278,"700":278,"800":278,"900":278,"1000":278},window.datawrapper["xleqv"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-xleqv"),window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=window.datawrapper["xleqv"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["xleqv"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("xleqv"==b)window.datawrapper["xleqv"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
2. Produksjonsverdien øker mer enn salget
Grafen under viser hvordan salget av laks bare har økt litt fra 2014 til i fjor. I 2014 ble det solgt 9,7 millioner kilo laks, i 2016 var tallet 11 millioner. Verdien av laksen som produseres er samtidig nesten doblet, fra 366 millioner kroner til 638 millioner.
3. Produksjonskostnadene øker
Samtidig som verdien på laks har økt, har også produksjonskostnadene økt. En sammenligning av produksjonskostnadene i 2016 med 2005 viser at gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg er 78,5 prosent høyere i 2016. Noe av årsaken er kampen mot sykdommer og lakselus.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":580,"300":580,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
4. Kostnadene øker
Det samme har dermed kostnad per kilo produsert fisk, fra 25,83 kroner per kilo i 2014 til 34,29 kroner per kilo i fjor:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["UREV8"]={},window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas={"100":580,"200":554,"300":554,"400":554,"500":554,"600":554,"700":554,"800":554,"900":554,"1000":554},window.datawrapper["UREV8"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-UREV8"),window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=window.datawrapper["UREV8"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["UREV8"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("UREV8"==b)window.datawrapper["UREV8"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
5. Det eksporteres mindre
Mengden eksportert laks fra Norge har falt de siste årene:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["coEHs"]={},window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas={"100":623,"200":571,"300":571,"400":545,"500":545,"600":545,"700":545,"800":545,"900":545,"1000":545},window.datawrapper["coEHs"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-coEHs"),window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=window.datawrapper["coEHs"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["coEHs"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("coEHs"==b)window.datawrapper["coEHs"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
6. Verdien øker
Men selv om mengden laks og ørret som eksporteres minker, har verdien økt.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["rrfRu"]={},window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas={"100":678,"200":652,"300":626,"400":600,"500":600,"600":600,"700":600,"800":600,"900":600,"1000":600},window.datawrapper["rrfRu"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-rrfRu"),window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=window.datawrapper["rrfRu"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["rrfRu"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("rrfRu"==b)window.datawrapper["rrfRu"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
7. Produksjon per årsverk går ned
Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse viser at produksjon per årsverk har gått ned fra 2015 til 2016. Det betyr at det nå må flere ansatte til for å produsere samme mengde fisk. Gjennomsnittlig produksjon pr. årsverk var på 302 484 kg i 2016.
Kilde: Fiskeridirektoratet
8. Driftsmarginen er rekordhøy
Driftsmarginen i næringen i fjor var den høyeste siden Fiskeridirektoratet lønnsomhetsundersøkelsen i 1982. Kun to ganger tidligere er det registrert en gjennomsnittlig driftsmargin på over 30 prosent, i 2006 og 2010.
