Kategoriarkiv: Offshore.no

Rapp Marine sikrer nok en kontrakt for fiskefartøy

Det sier Morten Stenkjær, VP Sales i Rapp Marine AS, etter at det ble klart at Odd Lundberg AS velger dekksmaskineri fra selskapet til sitt nye fiskefartøy. Han legger til: – Rederiets nye stolthet er en kombinert ringnotsnurper og pelagisk tråler og blir utrustet med komplett elektrisk dekksmaskineri fra Rapp Marine. Nybygget blir et skip optimalisert for rederiets drift. Godt kjent Mats Lundberg, som sammen med sin bror Stian seiler om bord som henholdsvis skipper og maskinsjef, er begge fjerde generasjon fiskere i det familieeide rederiet Odd Lundberg AS. De to er godt kjent med Rapp Marine fra tidligere oppdrag. – I prosessen rundt utvelgelse av utstyr følte vi at Rapp Marine var den leverandøren som tilfredsstilte våre krav og hadde de mest innovative løsningene. Det kan også sies om de tidligere leveransene; Rapp Marine har vært den som har møtt våre krav til en fornuftig pris, sier Mats Lundberg hos rederiet Odd Lundberg AS. Tror på økt inntjening – Det elektriske utstyret har mindre effektbehov, siden konverteringen til hydraulikk er eliminert. Dette håper vi gjenspeiler seg på lavere drivstoff-forbruk og reduksjon i utslipp av skadelige gasser. Vi har også tro på at ved å fjerne hydraulikkleddet vil vi redusere et ledd med vedlikehold, sier Lundberg. Med elektriske vinsjer tror han på bedre utnyttelse av energien. Vridning i porteføljen Rapp Marine fikk i løpet av kort tid fjor seks nye kontrakter på dekksmaskineri til danske, russiske og irske fiskefartøy. Leverandøren som leverte røde tall i både 2014 og 2015, har tonet ned offshoresatsingen. – I en maritim bransje som sliter, opplever vi nå en rekordhøy ordrereserve på over 250 millioner kroner, sa Helge Vatnehol, tidligee administrerende direktør Rapp Marine AS til Sysla Maritime i januar. I april fikk selskapet også kontrakt for leveranse av elektrisk dekksmaskineri, den gang til Research Fishing Company sin nye pelagiske tråler.

Nå seiler verdens første flytende vindpark mot Skottland

Den første av fem turbiner til verdens første flytende vindpark,  Hywind Scotland pilotpark, har begynt sin reise fra Stord til sin endelige destinasjon, Buchan Deep, 25 kilometer øst for Peterhead i Skottland. Det skjer knappe to år etter at den skotske regjeringen ga sitt samtykke til Statoils flytende vindpark. Rett før midnatt 18. juli begynte slepet av den 253 meter høye turbinen. Med et vingespenn på 154 meter og en vekt på nær 12.000 tonn, er det ingen liten konstruksjon som skal fraktes. På Stord måtte Eldøyane næringspark, hvor turbinene er bygget, utvide arealet for å få plass til de enorme tårnene under konstruksjonen. Slepet er ifølge Statoil beregnet å ta mellom fire og fem dager. Alle de fem turbiner vindparken består av, er sammenstilt på Stord i løpet av denne sommeren. Nå taues de over Nordsjøen, en etter en, til skotsk farvann. Kobles opp på noen dager Ved ankomst begynner arbeidet med å installere ankerlinjer og utføre oppkobling umiddelbart. Dette vil ta to til tre dager for hver turbin, og man regner med å være i mål med turbininstallasjonen innen utgangen av august. Statoils UK-sjef, Hedda Felin, omtalte årets sommer som sitt livs mest spennende, og viste da til Hywind og hva som vil skje før høsten, da Sysla snakket med henne tidligere i år. – Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en  overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, sa Felin den gang. Ferden fra Stord til den skotske kysten vil ta opptil fem dager. Foto: Eva Sleire/Statoil Allerede i høst skal norsk offshore-vind gi strøm til skotske hjem. Men vindparken har før den tid gitt merkbare ringvirkninger her til lands. Over en halv milliard kroner i kontrakter fra Statoils nye havvindpark gikk til norske leverandører. Stord er ett av stedene som virkelig har fått merke dette. NorSea Group fikk jobben med å montere vindparken. Kontrakten hadde en verdi på opp mot 70 millioner kroner. På nettet innen oktober Samtidig med at fraktingen nå er i gang, starter utlasting av kablene i Halden. Installasjonsfartøyet vil etterpå gå til Kristiansand for å plukke opp vertikale ankre og oppdriftsbøyer før de går videre til Peterhead i Skottland, der de begynner trekking av eksportkabel. Kabelen skal legges fra land og ut til feltet, hvor den kobles til en av de flytende vindturbinene. Arbeidet med å koble de øvrig fire turbinene til kabel vil være ferdig innen 1. oktober, ifølge Statoil. Hywind-konseptet består av en turbin plassert på toppen av en ballastert stålsylinder. Denne festes til havbunnen med tre fortøyningslinjer. Den første pilotturbinene var gjennom seks års testing utenfor Karmøy, og konseptet er gjennom dette blitt verifisert. Basert på den erfaringen, utvikler vi nå verdens første pilotpark.

Netlife Research henter strategirådgiver

Strategirådgiver Hanne Wetland går fra Innovasjon Norge til Netlife Research i Bergen. Med seg tar hun erfaring fra arbeid med grundere og omstilling i etablert næringsliv, melder selskapet i en pressemelding. I Netlife Research blir Wetland en ressurs innenfor strategi, forretningsutvikling og omstilling for næringslivet på Vestlandet. Bakgrunn fra NTNU – Etter lang erfaringsinnhøsting fra Innovasjon Norge blir det interessant å jobbe direkte med å skape muligheter for enkeltbedrifter. Netlife har en fin og likefrem stil som tiltaler meg nå som det spisser seg til med hast og endring i næringslivet, sier Wetland, som er sivilingeniør fra NTNU med spesialisering i industridesign. Wetland har bred erfaring i å holde kurs og workshops for bedrifter i alle bransjer, særlig innen tema som forretningsmodeller, innovasjonsmetodikk, og merkevarebygging. Hun starter hos sin nye arbeidsgiver i august, ifølge pressemeldingen.

Fiasko-ubåten ble senket som skrap. Nå kan du se bildene

– Dette vraket representerer et spennende stykke forskningshistorie, sier Rolf Birger Pedersen fra Universitetet i Bergen (UiB) til til Bergens Tidende. Tirsdag formiddag ankom forskningskipet «G.O Sars» Byfjorden i Bergen etter en lengre ekspedisjon i Norskehavet ved Svalbard. Med seg har de hatt undervannsroboten «Ægir 6000», som kan dykke med kamera ned til seks tusen meters dyp. Undervannsroboten er eid av Universitetet i Bergen (UiB) og driftet av Havforskningsinstituttet, og ble sendt ned for å inspisere den senkede ubåten «Nautilus». «Ægir 6000» på vei mot dypet. Foto: Elias Dahlen «Ægir 6000» har en prislapp på 20 millioner kroner og hele riggen koster 60 millioner. Foto: Elias Dahlen Mislykket prosjekt «Nautilus» er undervannsbåt som ble bygget i 1917 av den amerikanske marinen. I 1931 ønsket den australske eventyreren sir Hubert Wilkins å bruke den til å nå Nordpolen. Harald Sverdrup fra Geofysisk institutt i Bergen var med som vitenskapelig leder. Skipet skulle senkes på 370 meter i Byfjorden. – Men ikke en gang dét klarte de, spøker Rolf Birger Pedersen. Skipet endte opp på 340 meters dyp. Foto: W. Giertsen Skipbshansel, eid av billedsamlingen, UiB – Det var et vanvittig prosjekt, i den forstand at de skulle reise i en «blikkboks» til Nordpolen, forteller Harald Dag Jølle fra Norsk Polarinstitutt. Polarhistorie-eksperten forteller at ubåten allerede på 30-tallet var utrangert, og at flere i besetningen sannsynligvis så galskapen med ekspedisjonen. – Dybderoret på ubåten fungerte ikke, og den var aldri lenge under isen på i Polhavet. Man kan anta at det var noen fra mannskapet som saboterte roret. Da ubåten kom tilbake til Bergen omtalte norsk presse toktet som totalt mislykket. – Man kan se Sverdrups deltakelse på toktet som en vitenskapsmanns vilje til å ta risiko for komme dit han ville, for å få sine observasjoner raskt og effektivt, slår Jølle fast. Rolf Birger Pedersen er ansvarlig for prosjektet. Foto: Elias Dahlen Senket i byfjorden Ifølge Pedersen fra UiB ble «Nautilus» senket i Byfjorden, fordi alternativet, å sende den tilbake til USA, ville blitt for dyrt. – Det hender at båter blir senket fra tid til annen, og derfor ligger det mange vrak på bunnen av Byfjorden. Han forteller videre at det er mye bedre sikt på dyphavsekspedisjoner i Arktis, fordi det er så mye mudder i sjøen her. – Dessuten er det mye søppel på bunnen. – Går som en klokke Stig Vågenes er sjef for roboten og  styrer joysticken som navigerer verdier til 60 millioner kroner. Han forteller at «Ægir» er en unik robot, som det ikke finnes mange av i Norge. – Den er veldig driftssikker, og kan gå nokså dypt i ugjestmilde forhold. Ifølge Vågenes har roboten vært hardt brukt under ekstreme forhold, og det har bare vært nødvendig å bytte ut noen få kabler. Til neste år skal forskerne tilbake til Barentshavet for å prøve å ta «Ægir» under isen, slik «Nautilus»-eventyrerne prøvde på for nesten hundre år siden.

Verdens største atomubåt seiler langs Norges kyst

Atomubåten og slagkrysseren er de største atomdrevne fartøyene i den russiske marinen. De forlot Severomorsk mandag og skal bruke et par dager på ferden langs norskekysten, før de seiler inn i Østersjøen, skriver The Independent Barents Observer. – Vi følger fartøyene, slik vi gjør med alle fartøyer. Vi har ingen grunn til å være bekymret for atomreaktorene om bord, sier talskvinne ved Forsvarets operative hovedkvarter, major Elisabeth Eikeland. Til NTB sier hun at den russiske marinen har helgardert seg med et tredje fartøy, et støttefartøy. Målet med ferden er feiringen av den russiske marinens dag i byen Kronstadt på øya Kotlin utenfor St. Petersburg. – De har nå passert Mosjøen langt ute i havet. Det er jo slik at siden de skal til St. Petersburg, så må de også passere norskekysten, sier Eikeland. Dette er første gang den gigantiske Typhon-klasse-ubåten seiler inn i Østersjøen. Ubåten er en av seks som ble bygget i denne klassen og ble opprinnelig konstruert som en grunnpilar i Sovjetunionens atomavskrekking. Ubåtene kunne frakte 200 atomstridshoder, klare til å svare på ethvert amerikansk angrep. I Bellona er man ikke beroliget. Atomfysiker Nils Bøhmer peker blant annet på at russiske ubåter har vært rammet av både branner og andre ulykker. – Jeg er dypt bekymret for sikkerheten om bord i denne dommedagsmaskinen, sier atomfysiker Bøhmer til The Independent Barents Observer og viser til at reaktorene ble designet i 1970 og de to i Dmitrij Donskoj bestilt i 1981. – Dette er første gang siden oppløsningen av Sovjetunionen at ubåten legger ut på en langdistanseseiling, sier han. På grunn av prestisjen frykter han at mannskapet om bord vil presse reaktorene slik at det går på bekostning av sikkerheten.

Sjølv med valutasmell lønte utenlandsk byggjing seg

– Ja, det viste seg at det vart så pass mykje billegare å byggje i Tyrkia, at vi til slutt valde den løysinga. Det seier dagleg leiar Jan Magnus Kleven ved Bunker Oil i Ålesund til Nett.no. Kystbunker 2 Båten er 46 meter lang og ti meter brei, og skal erstatte dagens Kystbunker, som trafikkerer langs kysten frå Ålesund og nordover og forsyner dei små tankanlegga. – Dagens båt er 20 år gamal, og er snart moden for pensjonering. Difor valde vi å satse på ny båt, seier Kleven. Nyebåten får namnet Kystbunker 2. – Meir oppfinnsomme er vi ikkje, seier Kleven. Les også: Har ikke tatt sjansen på å endre skipsnavnene på 140 år Valutasmell Bygginga skjer ved Akdeniz skipsverft ved Adana i sydaust-Tyrkia, like ved grensa til Syria. Her er det bygt to tilsvarande skip før. – Den ein av desse er levert til Sverige, med godt resultat, seier Kleven. Lasteevna på båten er på 750 kubikkmeter. Båten får eit mannskap på åtte, fordelt på to skift på fire som går fire veker på og fire veker av. Nyebåten skulle etter planen leverast i juli. No er det snakk om september. – Dette er Tyrkia, med ramadan og ein del andre utfordringar. Men no ser det bra ut, sjølv om valutautviklinga har vore negativ for oss. Likevel får vi ein rimeleg båt. Pressa marginar Bunker Oil omsette for vel 3,3 milliardar kroner i fjor, og sat att med eit resultat før skatt på 56,9 millionar kroner. – Så pass bør det vere, men det er pressa marginar i denne bransjen, seier Kleven. Selskapet har fire større tankanlegg med eigne tilsette i Ålesund, Tromsø, Hammerfest og Båtsfjord, og i tillegg ei rekkje mindre anlegg. 65 bensinstasjonar Siste åra har selskapet også satsa stadig meir på landsida, mellom anna med ei rekkje bensinstasjonar. Kleven seier at det er mange som ber om at selskapet opprettar bensinstasjonar. – Dette er som regel folk ute i distrikta, og så langt har vi rundt 65 stasjonar. – Utfordringa er å få nok lønsemd på denne satsinga. Derimot har planane om bygging av eit nytt tankanlegg i Kristiansund stoppa opp. – Ja, her har kommunen førebels sett stopp. Nytt regelverk Kleven opplyser at ein får store kostnader framover med oppgradering av tankanlegga. – Frå 2019 kjem eit nytt regeleverk, som seier at alle stasjonar skal ha eigne oppsamlingsarrangement. Dette vil påføre oss store ekstra utgifter. Han ser likevel positivt på framtida. – Ja, det ser bra ut både på land- og sjøsida, og målet framover er vidare vekst.

En fjerdedel av norske felt fakler mer enn i 2010

Når flammen tennes Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass. Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren. Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen? Det store bildet er tydelig. I internasjonal målestokk fakles det generelt lite i Norge, sammenlignet med andre olje- og gassproduserende land. Det er likevel bred enighet om at faklingen ennå må reduseres, og unødig fakling er lovstridig i henhold til petroleumslovens paragraf 4.4. Derfor har alle selskaper som opererer på norsk sokkel i lang tid arbeidet for å redusere omfanget. Etter 2001 er det iverksatt med enn 200 ulike tiltak for å kutte faklingen. Likevel ble det i fjor faklet mer enn i 2010 ved over en fjerdedel (28 prosent) av norske olje- og gassfelt, viser en gjennomgang Sysla har gjort. – Mister all troverdighet – Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet. Det blir dyrt å nå klimamålene i Norge hvis vi ikke en gang klarer å kutte i noe så enkelt som fakling, sier daglig leder i Ballona, Frederic Hauge. Som Sysla skrev i går, står CO2-utslippene fra fakling fra olje- og gassanlegg for to prosent av de totale CO2-utslippene i Norge, hvert år. Bellona-leder Frederic Hauge Foto: NTB scanpix Syslas gjennomgang bygger på tall fra Oljedirektoratet som viser rapportert fakling på alle norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016. 39 felt og anlegg var i drift i 2010 og 2016. Ved elleve av disse ble det faklet mer i 2016 enn i 2010. Krever ny gjennomgang Bellona-lederen krever nå en ny gjennomgang av praksisen. Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.  – Det er snart fem år siden vi fikk en ordentlig evaluering av faklingen fra norske installasjoner. Vi må få en forklaring på hvorfor ikke omfanget ikke blir lavere ved flere felt. Jeg nekter å tro at all faklingen som foregår er kritisk nødvendig av hensyn til sikkerheten, sier han. Under kan du se hvor det ble faklet mer i fjor enn i 2010. Saken fortsetter under grafikken! if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); – Kutter av sikkerhetsgrunner Den forrige evalueringen, som Hauge i henviser til, er sluttrapporten etter Miljødirektoratets “Fakkelprosjekt 2012”. Rapporten, som ble publisert i 2013, er ifølge Miljødirektoratet den foreløpig siste gjennomgangen de har bestilt vedrørende fakling ved norske installasjoner. I rapporten påpekes det at det er gjort mye riktig for å redusere omfanget. Datagrunnlaget viser at ved de feltene som var i drift i 2010, har faklingen i 2016 totalt blitt redusert med litt under 30 prosent. Ved de feltene som er omtalt i tabellen over, har imidlertid faklingen økt, i samme periode. Ifølge rapportforfatterne er det ikke målet om å redusere fakling som i seg selv har vært drivende for selskapene. – Det er prosjektteamets vurdering at ledelsen følger nøye opp og har klare føringer om å få slike hendelser redusert, primært av sikkerhetsmessige og produksjonsmessige grunner, ikke så mye for å minimalisere fakling, som dermed blir en positiv bi-effekt, skriver forfatterne. – Nye felt gir total-økning Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass reagerer på Bellona-Hauges utspill. – Vi er uenig i påstanden om at bransjen ikke har fokus på å redusere utslippene. De fleste av feltene som var i drift i 2010 kan vise til reduserte CO2 utslipp fra fakling i 2016, sier spesialrådgiver ved klima- og miljøavdelingen i Norsk olje og Gass, Trym Edvardsson. Bransjeorganisasjonen sier at det gjennomført mange forbedringstiltak på norsk sokkel siden den omtalte rapporten ble utarbeidet. De mener årsaken til at den totale faklingen ikke reduseres mer, er at det blir åpnet nye felt, og den totale produksjonen dermed øker. – Årsaken til at man ikke ser en markant nedgang fra for eksmpel 2015-2016 er oppstart av flere nye felt, for eksempel Goliat og Edvard Grieg. Av tekniske, operasjonelle og sikkerhetsmessige årsaker, vil det alltid være mer fakling de første månedene et felt er i produksjon, sier Edvardsson. I oversikten under ser du hvor mye gass som totalt er faklet i Norge i årene 2010-2016. Følger opp hver dag Statoil er operatør på fem av de 11 feltene som har økt faklingen siden 2010. Ifølge pressekontakt Elin Isaksen er reduksjon av fakling høyt oppe på selskapets prioriteringsliste. – Fakling er en sikkerhetsventil. Noe pilotfakling må vi ha for å ivareta sikkerheten på anleggene våre, og det er alltid det viktigste. Vi utfører ikke produksjonsfakling, og arbeidet med å redusere sikkerhetsfaklingen følges opp på våre anlegg hver eneste dag, sier Isaksen. Elin Isaksen, kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil – Gjør dere nok når tallene viser at faklingen øker ved såpass mange felt? – Sett i forhold til produksjonen, fakler vi mindre enn før. Vi produserer langt mer effektivt enn vi gjorde i 2010, sier hun. – Når faklingen økes ved noen av anleggene, skyldes det helt spesielle hendelser, for eksempel en uforutsett driftsstans. Ved oppstart og nedstenging vil det alltid fakles enn normalt, av sikkerhetsgrunner. Det store bildet er at det fakles mindre ved Statoil-opererte anlegg enn før, avslutter kommunikasjonssjefen.

Rolls-Royce har inngått serviceavtale med to offshoreselskap

Til sammen dekker avtalen 74 offshorefartøy. Dette er den første avtalen de to Siem-selskapene signerer med en felles serviceleverandør. Avtalen innebærer at Rolls-Royce skal lever vedlikeholds- og servicetjenester til alt utstyret Rolls-Royce har levert til de to selskapenes offshorefartøy. – Vi har selvsagt tro på at vi kan spare ved å inngå serviceavtaler som dette sammen. Vi har en moderne og teknisk avansert flåte som krever god oppfølging underveis i sin levetid, sier Steinar Sandberg, innkjøpsdirektør i Siem-gruppen i en pressemelding. For Rolls-Royce er denne avtalen et eksempel på flere løpende serviceoppdrag som selskapet til enhver tid håndterer, og per i dag er det inngått tilsvarende avtaler med i overkant av 40 rederier. Den årlige verdien av disse avtalene avhenger av antall oppdrag som vil bli håndtert hvert år. – Vi har levert utstyr til omtrent en fjerdedel av den registrerte verdensflåten, og har dermed også serviceoppdrag og langsiktige avtaler med en rekke rederier verden rundet. Vi har også et nettverk av servicestasjoner i 34 land for å være i nærheten når det er behov for service eller reparasjoner, sier Knut Hovland, direktør for Customer & Services i Rolls-Royce.