– Jeg tror vi skal tilbake på samme nivå som før krisen, sier Cristina Lucia Duarte Pinho, sjef for teknologiutvikling og undervannssystemer i det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Men det blir ikke ennå. Først når vi skriver 2020-2021 har Pinho tro på at Petrobras sin innleide flåte når samme størrelse som i 2014. – Jeg er optimist, men jeg er ikke gal, sier hun. Fakta Utvikling i offshore-flåten i Brasil Ifølge tall Sysla har fått fra Rederiforbundet, var den totale offshore-flåten i Brasil i desember 2014 på 500 skip. 243 av disse seilte under brasiliansk flagg, mens størstedelen av flåten – 257 skip – var på utenlandsk flagg. I mai i år var det 386 offshore-skip i Brasil. Mens antallet skip på brasiliansk flagg har økt de siste årene, til 312, har antallet utenlandsflaggede skip rast. Nå er det 74 – 183 færre enn for tre år siden. Fra en andel på over 50 prosent av markedet i 2014, har de utenlandsflaggede fartøyene nå kun 20 prosent av det brasilianske markedet. Petrobras har vært, og er, en svært viktig oppdragsgiver for flere norske offshore-rederier. Brasil, hvor selskapet har nesten all sin virksomhet, er det tredje største markedet for olje- og offshoreindustri i verden. Det på tross av at offshoregiganten har halvert investeringene sine de siste årene, som følge av fallende oljepris og den pågående korrupsjonssaken i Petrobras. Kilde: Norges Rederiforbund Reduserte flåten raskt Det er ikke bare i Norge oljeprisfallet og det medfølgende fallet i aktiviteten offshore tilsynelatende kom som den berømte julekvelden på kjerringa høsten 2014. – Vi forventet ikke en så skarp nedtur, sier Pinho. Hun og resten av Petrobras-sjefene begynte kuttene umiddelbart. I sum har offshore-flåten i Brasil minket med over 130 skip siden høsten 2014. – Vi reagerte svært raskt. Når det gjelder subsea-sektoren og logistikken, var vi klare. Vi jobbet allerede med prosesstyring, og kjente prosessene våre godt. Da vi ble presset til å optimalisere, på grunn av den fallende aktiviteten, kunne vi gjøre det svært raskt. – Raskere enn andre? – Vi visste hvor stor flåte vi trengte, og da vi senket produksjonen, reduserte vi flåten både på skip og helikoptre. Aldri sikret mer enn ett år På halvannet år forsvant ett av tre skip ut av Petrobras-flåten, ifølge Pinho. Det er tilsvarende kutt som Statoil har gjort på sin flåte i Nordsjøen. – Vi hadde for eksempel flere enn 48 ankerhåndteringsskip på kontrakt i 2014. Vi kuttet over 30 prosent av dem, sier Pinho. Med færre kontrakter økte forekomsten av det såkalte blokkeringsfenomenet i Brasil. Kort fortalt innebærer det at såfremt det finnes tilgjengelige brasilianskflaggede skip som kan gjøre jobben, krever loven at de skal benyttes (les mer om blokkeringsfenomenet ved å klikke på faktaboksen lenger ned). Konsekvensen er at du som utenlandsk reder aldri er sikret kontrakt mer enn ett år i Brasil. – Norges viktigste handelspartner Det har blant andre norske redere fått kjenne på kroppen. Ett etter ett har norskkontrollerte skip uten brasiliansk flagg kommet hjem etter å ha blitt blokkert. Nøyaktig hvor mange av fartøyene som har forlatt landet som er norske, er vanskelig å si. Men ifølge Norges Rederiforbund var tidligere hvert fjerde offshore-fartøy i Brasil norsk-kontrollert. – Brasil er Norges viktigste handelspartner i Sør-Amerika og den norske maritime bransjen har i flere tiår vært tungt tilstede i landet, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund Sturla Henriksen i en kommentar til Sysla. Levde farlig Det vi vet, er at noen måneder inn i krisen, i februar 2015, var 108 av 269 ankerhåndterings- og forsyningsskip i Brasil norskkontrollerte, ifølge meglerhuset Westshore. Fakta Forlenge Lukke Blokkering Inntreffer fordi brasiliansk lovgivning generelt først og fremst søker å promotere brasiliansk industri. Det innebærer at brasiliansk-flaggede fartøy blir prioritert. Når en ny Petrobras-kontrakt lyses ut, vinner det brasilianske fartøyet kontrakten uansett om det finnes et lignende, utenlandsflagget fartøy tilgjengelig. Selv om det utenlandske fartøyet bys inn til en lavere pris, eller det er et bedre fartøy med bedre spesifikasjoner etc – det brasilianske fartøyet prioriteres og sikrer kontrakten. Hvert år må skipene som er på kontrakt undergå en såkalt resertifiseringsprosess. Det er Petrobras sitt ansvar å gjennomføre dette, men fartøyet må tas ut av arbeid mens prosessen pågår. På dette tidspunktet kan også tilgjengelig brasiliansk-flagget tonnasje blokkere det utenlandske fartøyet, og overta kontrakten. Dette innebærer at et skip som har seilt til Brasil for å jobbe på en fireårig kontrakt, kan få slått beina under seg etter første året, når resertifiseringen skal gjennomføres. I en slik situasjon vil fartøyet bli stående uten kontrakt, og med veldig liten mulighet for å få den tilbake. Les mer om blokkering her. Kilde: Westshore Shipbrokers Tallet inkluderte fartøy fra Deep Sea Supply, Farstad, DOF, Havila, DOF-eide Norskan Offshore, Olympic, Remøy, Siem, Solstad, Varada Marine og Vega Offshore. Allerede på dette tidspunktet gikk ryktene om at Petrobras ville nedskalere flåten med 30 prosent, og ved utgangen av 2015 meldte Westshore at 22 fartøy var blitt blokkert i Brasil det året. Ved inngangen til 2016 var status ifølge Westshore at 132 utenlandsflaggede skip ville gå av kontrakt i løpet av året – 44 av dem norsk-kontrollerte. Minst 20 blokkeringer Rederiene som er børsnoterte, har som hovedregel sendt børsmelding ved blokkering. De andre vet vi mindre om. Dette er de enkelttilfellene vi kjenner til, der norsk-kontrollert tonnasje har seilt hjem fra Brasil de siste tre årene: I juli 2015 hadde Olympic Shipping fått tre av sine fire offshore-skip hjem. I september 2015 meldte Siem Offshore at Siem Carrier var blokkert. I desember 2015 ble seks Deep Sea Supply-skip (4 anker- og 2 forsyningsskip) blokkert i Brasil. I desember 2015 ble to Solstad-skip, Normand Vibran og Normand Trym, blokkert. Skipene ligger i opplag på Husøy. Ved starten av 2015 hadde Solstad ti fartøy i Brasil. I løpet av de åtte første månedene i 2016 fikk Havila blokkert alle fire forsyningsskipene sine i Brasil. I oktober 2016 ble de siste av de seks skipene til Ulsteinvik-rederiet World Wide Supply blokkert. Ett år tidligere hadde kreditorene tatt kontroll over rederiet. Ifølge et informasjonsdokument som ble sendt ut i forbindelse med storfusjonen mellom Farstad, Solstad og Deep Sea Supply, hadde Solstad kun ett fartøy igjen i Brasil før fusjonen i år, mot ni året før. – Følger bare brasiliansk lov – Hvorfor har så mange norske fartøy forlatt Brasil? – Det har ikke noe med at de er norske å gjøre – vi reduserte den totale flåten, sier Pinho. Da den totale flåten ble mindre, økte andelen brasilianske skip. – Hver gang et norsk eller utenlandskflagget skip skulle gjennom den årlige prosessen, selv om kontrakten var på tre eller fire år, kunne brasilianskflaggede skip blokkere dette skipet. Det er ikke Petrobras som sier dette, det er brasiliansk lov, som vi må følge, sier Petrobras-sjef Pinho. Ikke mer å tyne ut av kontraktene Hvordan har dette blitt mottatt av de utenlandske rederiene? – Vi har hatt møter med dem, og de forstår at det var midt i krisen og at flåten måtte reduseres. Da var dette dessverre et naturlig steg å ta. Med færre fartøy måtte selskapet også prioritere hardere. – Vi reduserte inspeksjonsaktiviteten og reduserte flåten som var dedikert til inspeksjon og vedlikehold. – Hvilke andre grep gjorde dere? – Vi begynte å reforhandle kontraktene, men nå er vi kommet så langt vi kan komme på det området. Det er ikke mer å hente. Derfor er vi gått videre til en ny tilnærming, hvor vi reforhandler innholdet i kontraktene for å redusere risikoen for alle parter. Vi har også sett på beskatning – noen av tingene vi har gjort tidligere har ikke vært nødvendige, og det har økt kostnadene på prosjektene. – Petrobras kommer seg raskt Men nå ser hun altså lysning i horisonten. – Det vil komme nye muligheter for norske rederier i Brasil. Neste år skal syv nye produksjonsenheter opp å gå i landet. Regjeringen signaliserte i januar at det i år vil bli to runder med auksjon av lisenser for undersøkelse og utvinning i «pre-salt»-områder. Utlysningene vil kunne innbringe 4,5 milliarder amerikanske dollar til myndighetene, samt betydelige nye investeringer fra de aktuelle selskapene. – Petrorbras er i en god posisjon, og kommer seg raskt. Raskere enn jeg trodde så sent som i fjor. Midt i neste år vil vi være i veldig god form og begynne å øke igjen. Da vil sannsynligvis flåten også øke og vi vil lyse ut nye kontrakter. Krisen nærmer seg slutten Selv om Petrobras vil være dominerende også fremover, spiller utenlandske selskaper stadig større rolle. Utenlandske oljeselskapers andel av produksjonen økte i 2016 til drøyt 18 prosent, ifølge Norges Rederiforbund. Shell er størst med 10 prosent av produksjonen, deretter kommer Petrogal, Repsol Sinopec og Statoil med 1 prosent. Krisen nærmer seg slutten, mener Pinho. – De siste årene og de neste vil prioriteten være å redde olje- og gassindustrien. Vi har brukt 20-30 år på å bygge denne infrastrukren, vi må sørge for å bevare den.

Mandag kom det frem at den oppsagte havnesjefen Inge Tangerås krevde å få stå i stillingen i Bergen og Omland havnevesen (BOH) inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort. BOH-styreleder Jan-Erik Kjerpeseth henviser til kommunens advokat, Håvard Sandnes. Han opplyser at kommunen er uenig i avgjørelsen, og at de kommer til å anke til Gulating lagmannsrett. – Vi mener det klare utgangspunkt er at når øverste leder er sagt opp på grunn av brudd på etiske regler, og har mistillit mot seg i styret og hos eierne, da skal retten gi arbeidsgiver medhold i fratredelse, sier prosessfullmektig Sandnes. – Egentlig oppsiktsvekkende – Ble dere overrasket over tingrettens avgjørelse? – Vi er i hvert fall uenig, og i det ligger det vel at vi også ble overrasket, sier han. – Det er egentlig oppsiktsvekkende at øverste leder krever å stå i stillingen i en sak der han ikke har tillit hos styret eller eiere, tilføyer Sandnes i en epost til BT. Ny runde Svein Aage Valen er advokat for Tangerås. Han sa dette til BT mandag: – Tangerås er tydelig på at han er klar til å stå i stillingen inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort. Nå blir det opp til lagmannsretten å bestemme om Tangerås skal få full lønn inntil arbeidsrettssaken hans er avgjort i rettsapparatet. Selve arbeidsrettssaken kommer opp i Bergen tingrett senere, trolig ved årsskiftet.