Nå er Lars Peder Solstad sjef for Norges desidert største, og verdens fjerde største offshore-rederi målt i fartøy.
– Det er godt å ha dette på plass. Nå har vi jobbet lenge med å forberede dette. Det skal bli godt å komme i gang, sier han til Sysla.
Prosessen med å fusjonere Farstad, Solstad og Deep Sea Supply til ett rederi har pågått siden årsskiftet.
– Det er alltid hektisk mot slutten, men det har gått bra, vil jeg si. Det meste har gått etter planen.
Har ingen lærebok
Det er ingen lærebøker å følge når man skal slå sammen offshore-rederier.
– Det er egentlig to hovedspor. Det ene er det formelle som skal på plass, der er det mye å følge en oppskrift. Men det å slå sammen organisasjoner og begynne å tenke på hvordan en skal drive fremover, finnes det ingen oppskrift på, sier Solstad.
– Nå er ledergruppen satt, så begynner prosessen med å sette de neste nivåene i organisasjonen og bygge en total organisasjon i inn- og utland.
De neste tre månedene vil være å anse som en interimperiode, hvor ting skal falle på plass.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik er det fusjonert
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
Flåten fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Det nye selskapet heter SolstadFarstad ASA. Hovedkontoret er i Skudeneshavn, mens driften opprettholdes på kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad.
Ingen fra Farstad
I selskapets nye konsernledelsen som består av syv stykker har fem bakgrunn fra Solstad og to fra Deep Sea Supply.
Konsernsjefen ser frem til å jobbe med sitt nye team.
Det er ingen fra Farstad-systemet i den nye ledergruppen.
– Karl Johan Bakken (administrerende direktør i Farstad, red.anm.) ønsket ikke å være en del av ledergruppen. Ellers har det vært en skikkelig prosess som ledet frem til denne gruppen.
Saken fortsetter under bildet
Reduserer på land
For de ansatte fortsetter driften, men fusjonen vil merkes umiddelbart på rederikontorene.
– Totalt skal vi redusere antallet folk i administrasjonen. Det er naturlig når tre fullverdige rederier slås sammen, at det blir dobbelt og trippelt opp med noen funksjoner.
– Hvor mange er det snakk om?
– 80-90 personer blir overflødige totalt sett globalt i landorganisasjonene, sier Solstad.
– Hva med sjøfolkene?
– Der er det markedet som bestemmer. Er vi flinke å vinne kontrakter, blir det bra. Gjør vi ikke det, blir det mindre bra.
Ifølge Solstad vil det ikke bli noen endringer i flåten eller antallet ansatte sjøfolk som følge av fusjonen. Skipene skal beholde sine navn, skorsteinsmerker og farger.
Vil spare en halv milliard
Da fusjonsintensjonen ble annonsert anslo rederiene at de ville spare mellom 450 og 600 millioner kroner årlig på sammenslåingen.
Det tallet står Solstad ved fortsatt.
– Vi er godt i gang med å planlegge hvordan vi skal gjøre det, og det har jeg tro på at vi skal klare. Jeg vil ikke gå mer i detalj enn det, men det er en stor kostbase i rederiene, hvor det er mulig å hente ut synergier, sier han.
Solstad-familien går fra å være hovedeier i Solstad, til å eie 7,m5 prosent i det nye storrederiet.
– Vi har lenge vært tilhengere av å lage større selskaper i vår bransje, og sagt vi vil være med på det. En konsekvens av det er at vi som tidligere hovedeier nå blir mindre eier, men i et større selskap. Vi er mer opptatt av å skape verdier bak hver aksje, sier Solstad.
– Det har ikke alltid vært tradisjon i denne bransjen for å være villig til å gi opp kontrollen for å skape større enheter?
– Det er ikke statisk, dette. Det som var fornuftig en gang, er ikke fornuftig for alltid. Vi vil veldig gjerne være med som en betydelig eier i et stort selskap, hvor vi har fått med oss sterke eiere.
Han vil ikke kommentere om det blir endringer i eierkonstellasjonen eller om de sikter for større eierandel.
Nå er Lars Peder Solstad sjef for Norges desidert største, og verdens fjerde største offshore-rederi målt i fartøy.
– Det er godt å ha dette på plass. Nå har vi jobbet lenge med å forberede dette. Det skal bli godt å komme i gang, sier han til Sysla.
Prosessen med å fusjonere Farstad, Solstad og Deep Sea Supply til ett rederi har pågått siden årsskiftet.
– Det er alltid hektisk mot slutten, men det har gått bra, vil jeg si. Det meste har gått etter planen.
Har ingen lærebok
Det er ingen lærebøker å følge når man skal slå sammen offshore-rederier.
– Det er egentlig to hovedspor. Det ene er det formelle som skal på plass, der er det mye å følge en oppskrift. Men det å slå sammen organisasjoner og begynne å tenke på hvordan en skal drive fremover, finnes det ingen oppskrift på, sier Solstad.
– Nå er ledergruppen satt, så begynner prosessen med å sette de neste nivåene i organisasjonen og bygge en total organisasjon i inn- og utland.
De neste tre månedene vil være å anse som en interimperiode, hvor ting skal falle på plass.
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik er det fusjonert
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
Flåten fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Det nye selskapet heter SolstadFarstad ASA. Hovedkontoret er i Skudeneshavn, mens driften opprettholdes på kontorene i Ålesund, Fosnavåg og Grimstad.
Ingen fra Farstad
I selskapets nye konsernledelsen som består av syv stykker har fem bakgrunn fra Solstad og to fra Deep Sea Supply.
Konsernsjefen ser frem til å jobbe med sitt nye team.
Det er ingen fra Farstad-systemet i den nye ledergruppen.
– Karl Johan Bakken (administrerende direktør i Farstad, red.anm.) ønsket ikke å være en del av ledergruppen. Ellers har det vært en skikkelig prosess som ledet frem til denne gruppen.
Saken fortsetter under bildet
Reduserer på land
For de ansatte fortsetter driften, men fusjonen vil merkes umiddelbart på rederikontorene.
– Totalt skal vi redusere antallet folk i administrasjonen. Det er naturlig når tre fullverdige rederier slås sammen, at det blir dobbelt og trippelt opp med noen funksjoner.
– Hvor mange er det snakk om?
– 80-90 personer blir overflødige totalt sett globalt i landorganisasjonene, sier Solstad.
– Hva med sjøfolkene?
– Der er det markedet som bestemmer. Er vi flinke å vinne kontrakter, blir det bra. Gjør vi ikke det, blir det mindre bra.
Ifølge Solstad vil det ikke bli noen endringer i flåten eller antallet ansatte sjøfolk som følge av fusjonen. Skipene skal beholde sine navn, skorsteinsmerker og farger.
Vil spare en halv milliard
Da fusjonsintensjonen ble annonsert anslo rederiene at de ville spare mellom 450 og 600 millioner kroner årlig på sammenslåingen.
Det tallet står Solstad ved fortsatt.
– Vi er godt i gang med å planlegge hvordan vi skal gjøre det, og det har jeg tro på at vi skal klare. Jeg vil ikke gå mer i detalj enn det, men det er en stor kostbase i rederiene, hvor det er mulig å hente ut synergier, sier han.
Solstad-familien går fra å være hovedeier i Solstad, til å eie 7,m5 prosent i det nye storrederiet.
– Vi har lenge vært tilhengere av å lage større selskaper i vår bransje, og sagt vi vil være med på det. En konsekvens av det er at vi som tidligere hovedeier nå blir mindre eier, men i et større selskap. Vi er mer opptatt av å skape verdier bak hver aksje, sier Solstad.
– Det har ikke alltid vært tradisjon i denne bransjen for å være villig til å gi opp kontrollen for å skape større enheter?
– Det er ikke statisk, dette. Det som var fornuftig en gang, er ikke fornuftig for alltid. Vi vil veldig gjerne være med som en betydelig eier i et stort selskap, hvor vi har fått med oss sterke eiere.
Han vil ikke kommentere om det blir endringer i eierkonstellasjonen eller om de sikter for større eierandel.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld. De var i alt 49 ansatte på plattformen da alarmen gikk.
– I løpet av natten er den direkte årsaken til lekkasjen avdekket. Det hadde oppstått en sprekk i en sveis i et 3/4 tommer rør tilhørende en kondensatpumpe. Dette er et viktig skritt på veien for å finne ut hva som forårsaket dette, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge til Aftenbladet.
Skal granske
Operatør Engie E & P Norge skal granske hendelsen for å finne den bakenforliggende årsaken til rørsprekken som gjorde at 1,5 kubikk kondensat (det vil si flytende blandinger av etan, propan og butan) kunne lekke ut.
– Når kondensat lekker ut og fordamper, gir dette en gassdeteksjon som igjen utløser generell alarm. Da blir produksjonen nedstengt automatisk, vi får trykkavlastning, det vil si fakling, og overrislingsanlegget starter, forklarer Omdal.
Foreløpige beregninger viser at 1, 5 kubikk kondensat har lekket ut, det vil si rundt 1500 liter flytende gass.
Brønnene stengt
Alle brønner er stengt og Gjøa starter ikke opp produksjonen igjen før dette anses som trygt. Ifølge Omdal vil det skje i løpet av kort tid.
– Det er uklart om det blir i dag eller til helgen, sier hun.
Mannskapet som onsdag kveld evakuerte installasjonen med helikopter, vil torsdag enten flys tilbake til Gjøa eller reise hjem som planlagt.
Petroleumstilsynet (Ptil) og politiets nordsjøseksjon er varslet rutinemessig.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld. De var i alt 49 ansatte på plattformen da alarmen gikk.
– I løpet av natten er den direkte årsaken til lekkasjen avdekket. Det hadde oppstått en sprekk i en sveis i et 3/4 tommer rør tilhørende en kondensatpumpe. Dette er et viktig skritt på veien for å finne ut hva som forårsaket dette, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge til Aftenbladet.
Skal granske
Operatør Engie E & P Norge skal granske hendelsen for å finne den bakenforliggende årsaken til rørsprekken som gjorde at 1,5 kubikk kondensat (det vil si flytende blandinger av etan, propan og butan) kunne lekke ut.
– Når kondensat lekker ut og fordamper, gir dette en gassdeteksjon som igjen utløser generell alarm. Da blir produksjonen nedstengt automatisk, vi får trykkavlastning, det vil si fakling, og overrislingsanlegget starter, forklarer Omdal.
Foreløpige beregninger viser at 1, 5 kubikk kondensat har lekket ut, det vil si rundt 1500 liter flytende gass.
Brønnene stengt
Alle brønner er stengt og Gjøa starter ikke opp produksjonen igjen før dette anses som trygt. Ifølge Omdal vil det skje i løpet av kort tid.
– Det er uklart om det blir i dag eller til helgen, sier hun.
Mannskapet som onsdag kveld evakuerte installasjonen med helikopter, vil torsdag enten flys tilbake til Gjøa eller reise hjem som planlagt.
Petroleumstilsynet (Ptil) og politiets nordsjøseksjon er varslet rutinemessig.
Lyse kvitter seg med 19 prosent av aksjene i LNG-selskapet Skangas. Med det er kraftselskapet fra Rogaland nede i 30 prosent eierskap. Det ble klart torsdag.
Gasum Ltd, som fra tidligere eide 51 prosent av Skangas, kjøper Lyses aksjer. Med det sitter det finske selskapet nå på 70 prosent av eierskapet.
– Da vi hadde et felles eierskap i form av et joint venture, tok vi beslutninger i fellesskap. Nå blir samarbeidet mer preget av at Gasum eier 70 prosent, men avtalen oss imellom bygger på et gjensidig samarbeidsforhold, selv om vi nå kommer under 33,4 prosent eierskap og mister retten til å for eksempel legge ned veto mot en del endringer. Vi har jobbet sammen med Gasum i over tre år, og er trygge på at vi vil få et godt samarbeid også i tiden fremover, sier konserndirektør for energi i Lyse, Leiv-Inge Ørke, til Sysla.
Han understreker at Lyse på tross av salget ikke mistet troen på LNG, men at selskapet har et langsiktig perspektiv på eierskapet i Skangas.
Har ligget i kortene
Ifølge konserndirektøren var målet om å sitte med omkring en tredjedel av aksjene på sikt, allerede klart da de gikk inn i Skangas.
– Avtalen vi gjorde med Gasum da de kjøpte seg inn i 2014, var at de skulle ha mulighet til å kjøpe ytterligere eierandeler i fremtiden. Det har derfor ligget i kortene hele veien at det skulle bli slik, forklarer han.
Ørke legger til at Lyses posisjon fremover først og fremst blir innen fornybart, og selv om han sier selskapet ikke har mistet troen på LNG-markedet, vil ikke dette være fokuset fremover.
– Den grønne profilen blir viktig fremover for vår del. LNG spiller rolle i overgangsfasen, på vei mot grønn energi, men samtidig er LNG i Norge av mindre betydning enn i for eksempel Finland, siden vi har gått over til elektrifisering i transportsektoren og også på fergedrift langs kysten. I den sammenheng er denne transaksjonen naturlig, og frigjør samtidig en del kapital som vi kan bruke på våre kjerneområder, sier Ørke.
– Enda bedre posisjon
I motsetning til Lyse, er særlig LNG en viktig brikke i Gasums forretningsstrategi i Norden. Selskapet skaffet seg aksjemajoriteten i Skangas i 2014, da de kjøpte nevnte 51 prosent av selskapet.
– Viktigheten av LNG i Østersjøen og de nordiske landene øker raskt, og Gasum vil være ledende i denne veksten. Den økte aksjeandelen vil gi oss en enda bedre posisjon for å svare på den voksende etterspørselen etter LNG, og dermed bygge en bro mot et karbonnøytralt samfunn sammen med samarbeidspartnerne våre. Det stadig voksende økosystemet for gass i Norden er et bevis på den økende viktigheten av LNG i både Finland, Sverige og Norge. Gasum har nå en enda sterkere posisjon for videre utvikling, sier Gasums administrerende direktør, Johanna Lamminen i en pressemelding.
Oljeserviceselskapet skriver i en pressemelding at de har besluttet at det skal gjennomføres en ny runde med nedbemanning i selskapet. Inntil 170 medarbeidere kan bli omfattet av nedbemanningen.
Tidligere i vår sa administrerende direktør Frode Jensen til Dagens Næringsliv at det ikke var planer om ytterligere nedbemanning etter at selskapet siden oljeprisfallet har redusert staben fra over 5.000 til 1.720 ansatte i dag.
– Det som har skjedd siden vi snakket sammen sist er at ordreinngangen fortsatt er ganske svak. Og det vi varsler nå vil jo dessuten ikke få effekt før helt på slutten av året, sier Frode Jensen til avisen torsdag.
Med tre måneders oppsigelsestid, betyr det at antall ansatte i NOV i Norge vil være redusert til 1.550 i desember. Brorparten av de ansatte i selskapet holder til i Kristiansand.
Bergensselskapet TTS Group har sikret seg en ny kontrakt på en 9000 tonn skipsheis og transportsystem.
Kontrakten med det pakistanske verftet Karachi Shipyard and Engineering Works Limited (KSEW) har en totalverdi på 250 millioner kroner.
– Dette er en historisk kontrakt. Uten sammenligning er det den største Syncrolift-kontrakten vi noensinne har signert, sier konsernsjef Toril Eidesvik i TTS i en pressemelding.
Eidesvik overtok ledelsen i TTS i fjor.
– Også sammenlignet med norsk eksport til Pakistan er kontraktsummen betydelig. I følge tilgjengelig statistikk er kontrakten 2,5 ganger så stor som den gjennomsnittlig norske årseksporten til Pakistan.
Leveransen til verftet vil skje første halvår 2019. Design og utvikling skjer i Norge, mens produksjonen dels skjer i Europa, dels i Kina.
Fakta
TTS Group
Leverandør med håndteringsløsninger for skips- og offshoremarkedet.
Internasjonalt konsern med hovedkontor i Bergen og datterselskaper I 14 land.
Konsernet har ca. 1000 ansatte og mer enn 50 års erfaring fra maritim industri.
Selskapet er notert på Oslo Børs
Erstatter tradisjonell skips-dokk
TTS sin skipsheis er i hovedsak en stor heis som løfter skip fra sjø til land.
Ved hjelp av avanserte hydraulikk-baserte transportvogner blir skipet deretter flyttet fra heisen og inn på en spesialutrustet arbeidsstasjon.
I motsetning til tradisjonelle tørr-dokkløsninger, som normalt tar ett og ett skip om gangen, kan en TTS-løsningen håndtere 10 skip på land og håndtere vekter opp til 25.000 tonn.
– Dette gir kundene våre et volum og en effektivitet sammenlignet med skipsverft som baserer seg på tørrdokk-løsninger, sier Tomassen, sier Rolf-Atle Tomassen, administrerende direktør for TTS Syncrolift.
– I en tid hvor skipsverftene ser etter kostnadseffektive løsninger passer vår teknologi godt inn. Våre egne beregninger tilsier at skipsheiser vil være den foretrukne investeringen når det gjelder mer enn 60 prosent av alle nye investeringer i dokk-løsninger.
Stor interesse
Datterselskapet TTS Syncrolift har over tid opparbeidet en markedsandel på 70 prosent. Selskapet har en stabil og positiv inntjening.
På få år har selskapet levert skipsheiser til så forskjellige land som Sør-Korea, Marokko, Kuwait, Turkmenistan, Vietnam, Brasil og Peru.
Selskapets strategi er å at systemene deres reduserer tiden skipene må ligge i opplag, eller med andre ord øke tiden et skip kan seile.
– Vi har jobbet mye for å få denne utredningen på plass. Et positivt skritt i riktig retning, sier Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet til Stavanger Aftenbladet.
Forrige uke kom meldingen at Stortinget vil be Regjeringen utrede norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk som arbeider i norske farvann.
Onsdag ble det vedtatt.
Hansen mener dette er nødvendig for å bevare den norske sjømannen.
-Utviklingen har vært at norske sjøfolk blir utkonkurrert av utenlandsk arbeidskraft. Skal Norge fortsatt være en maritim nasjon med god kompetanse, må de tiltakene som sikrer at vi fortsatt er det, settes på plass.
I stortingsdebatten ble næringsminister Monica Mæland bedt om at arbeidet videre skal gå raskt. Mæland selv var opptatt av å vise til det såkalte fartsområdeutvalget som for tre år siden ikke anbefalte endringer på dette feltet.
-Jeg lover at vi ikke trenger lang tid på disse utredningene. Det er gjort arbeid på 1970-, 80-, og 90-tallet, vi vet allerede svaret på mye av dette og det trenger derfor ikke ta lang tid, svarte Mæland.
Stemt ned før jul
Utredningen Stortinget vedtok ble stemt ned i før jul i fjor. Den gang var det bare de rødgrønne partiene som stemte for, mens regjeringspartiene, Venstre og KrF stemte mot.
Rederiforbundet har gått i mot en utredning, og motstanden har vært sterk i Høyre. Likevel har partiet gått med på en utredning i denne omgang.
Det ligger ingen internasjonale hindre for at Norge kan innføre norske lønns- og arbeidsvilkår. I Storbritannia blir det sett på det samme, for at britiske sjøfolk ikke skal utkonkurreres av billige asiatiske sjøfolk. Canada har innført lignende tiltak med stor suksess for kanadiske sjøfolk.
Utredningen som Stortinget har bedt om skal blant annet klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.
Store lønnsforskjeller
Den norske sjømannen er under stort press.
Sjømannsorganisasjonene har i fellesskap tatt opp kampen mot sosial dumping på sjøen, hvor lønnsbetingelsene er store på norske og utenlandske sjøfolk.
Mens en matros på internasjonal hyretakst på et fremmedflagget fartøy har vel 18.000 i måneden, har norske matroser på norsk tariff 43.000 kroner i gjennomsnittlig månedslønn. Timelønnen til en matros på internasjonal hyretakst kan være så lav som 34 kroner timen for arbeid på norsk sokkel.
I nedgangstidene de siste to årene, regner Sjømannsorganisasjonene med at over 2000 norske sjøfolk har mistet jobbene sine. Tallet inkluderer cateringspersonell.
I mai kom det fram tall fra den Europeiske transportføderasjonen, ETF, om at over 100 000 europeiske sjøfolk hadde mistet jobbene de siste ti årene.
Les hele saken på Aftenbladet.
Den 55 år gamle oppdretteren på Onarheim i Tysnes kommune publiserte tirsdag kveld konsernets årsresultat for 2016 på Alsaker Fjordbruks hjemmeside.
Historisk resultat
Det viser den beste inntjeningen i oppdretterens historie, med et overskudd på hele 710 millioner kroner, skriver Bergens Tidende.
Alsaker har fått betalt opp mot 100 kroner pr. kilo for laksen som er produsert. Av en slik sum har han selv stått tilbake med 40 kroner – en driftsmargin på 40 prosent.
Overskuddet i 2016 er større enn noen gang, men konsernet har i en årrekke drevet med store overskudd. Bare de tre siste årene har det samlede resultatet før skatt vært rundt 1,1 milliarder kroner.
Blant de rikeste
Gerhard Meidell Alsaker startet Alsaker Fjordbruk i 1986 sammen med faren Leiv Alsaker. Den gang hadde de en konsesjon på Onarheim.
Nå er Gerhard Meidell Alsaker en av Norges rikeste oppdrettere, og har for lengst passert én milliard i personlig formue.
Konsernet driver slakteri, 22 matfiskkonsesjoner og fem smoltanlegg i Hordaland og Rogaland.
Produksjonen er fordelt på 13 kommuner: Bømlo, Etne, Fusa, Kvam, Kvinnherad, Meland, Sveio og Tysnes i Hordaland, samt Haugesund (Røvær), Rennesøy, Suldal, Tysvær og Vindafjord i Rogaland.
I 2016 produserte konsernet 32.500 tonn laks, mot 31.500 tonn året før.
Produksjonsmessig svakt
Til tross for rekordresultat, skriver Alsaker i pressemeldingen at 2016 «produksjonsmessig har vært et heller svakt år for konsernet. Produksjonen gikk opp, men slaktevolumet var stabilt.»
– Det er fremdeles mye tilveksttap i forbindelse med avlusing av laks, skriver Alsaker.
Tross stor fortjeneste har han også tidligere beklaget at produksjonen har vært hemmet av avlusing av fisken og fiskesykdom som PD (Pancreas Disease). Utbrudd av PD medfører at fisken slutter å ta til seg næring og å vokse.
Fikk mer for laksen
Men stor etterspørsel og høye priser på laks gjorde 2016 til et jubelår for de fleste oppdretterne.
– Det internasjonale markedet for laks har vært preget av sterk etterspørsel, kombinert med at det globale tilbudet av atlantisk laks er blitt redusert med fire prosent. Det igjen har resultert i at gjennomsnittlig pris på laks fra Norge økte med 36 prosent i 2016 sammenlignet med året før, skriver Alsaker i pressemeldingen.
Det har ikke lykkes å få kommentar fra Gerhard Meidell Alsaker. Konsernet har 232 ansatte.
