Etter to timer var situasjonen avklart. En lekkasje av oljekondensat hadde utløst gassalarmen klokken 16.30.
– Under planlagt arbeid på en pumpe, ble det utslag på gassdetektoren. Det var en lekkasje av kondensat, en lett type olje som fordamper lett. Arbeid ble stoppet og produksjonen stengt ned, mens personell om bord mønstret ved livbåtene, sier talsperson Morten Eek til Stavanger Aftenblad.
Totalt var det 94 personer om bord.
– Ingen ble skadet under hendelsen, og situajsonen ble relativt raskt normalisert. Lekkasjen ble stengt, og fra klokken 18.30 ble plattformen startet opp igjen.
– Hva skyldes lekkasjen?
– Vi har ikke så mye detaljer på det ennå. Nå skal vi se nærmere på hva gassdeteksjonen skyldes. Når noe slikt skjer, utløser det også sprinkleranlegget. Vi må ha hele oversikten for å se om det har vært utslipp, sier Eek.
Både Petroleumstilsynet og Hovedredningssentralen ble varslet om gassalarmen.
Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse.
Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder.
Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem.
– Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten.
Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten.
Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen
Manglende krav og oppfølging
Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt.
– Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun.
I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet.
Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse.
Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet.
Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år.
Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften.
«I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten.
Ikke godt nok testet
Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene.
Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder.
Flere forbedringspunkter
I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet.
Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld. De var i alt 49 ansatte på plattformen da alarmen gikk.
– I løpet av natten er den direkte årsaken til lekkasjen avdekket. Det hadde oppstått en sprekk i en sveis i et 3/4 tommer rør tilhørende en kondensatpumpe. Dette er et viktig skritt på veien for å finne ut hva som forårsaket dette, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge til Aftenbladet.
Skal granske
Operatør Engie E & P Norge skal granske hendelsen for å finne den bakenforliggende årsaken til rørsprekken som gjorde at 1,5 kubikk kondensat (det vil si flytende blandinger av etan, propan og butan) kunne lekke ut.
– Når kondensat lekker ut og fordamper, gir dette en gassdeteksjon som igjen utløser generell alarm. Da blir produksjonen nedstengt automatisk, vi får trykkavlastning, det vil si fakling, og overrislingsanlegget starter, forklarer Omdal.
Foreløpige beregninger viser at 1, 5 kubikk kondensat har lekket ut, det vil si rundt 1500 liter flytende gass.
Brønnene stengt
Alle brønner er stengt og Gjøa starter ikke opp produksjonen igjen før dette anses som trygt. Ifølge Omdal vil det skje i løpet av kort tid.
– Det er uklart om det blir i dag eller til helgen, sier hun.
Mannskapet som onsdag kveld evakuerte installasjonen med helikopter, vil torsdag enten flys tilbake til Gjøa eller reise hjem som planlagt.
Petroleumstilsynet (Ptil) og politiets nordsjøseksjon er varslet rutinemessig.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 onsdag kveld. De var i alt 49 ansatte på plattformen da alarmen gikk.
– I løpet av natten er den direkte årsaken til lekkasjen avdekket. Det hadde oppstått en sprekk i en sveis i et 3/4 tommer rør tilhørende en kondensatpumpe. Dette er et viktig skritt på veien for å finne ut hva som forårsaket dette, sier kommunikasjonssjef Liv Jannie Omdal i Engie E & P Norge til Aftenbladet.
Skal granske
Operatør Engie E & P Norge skal granske hendelsen for å finne den bakenforliggende årsaken til rørsprekken som gjorde at 1,5 kubikk kondensat (det vil si flytende blandinger av etan, propan og butan) kunne lekke ut.
– Når kondensat lekker ut og fordamper, gir dette en gassdeteksjon som igjen utløser generell alarm. Da blir produksjonen nedstengt automatisk, vi får trykkavlastning, det vil si fakling, og overrislingsanlegget starter, forklarer Omdal.
Foreløpige beregninger viser at 1, 5 kubikk kondensat har lekket ut, det vil si rundt 1500 liter flytende gass.
Brønnene stengt
Alle brønner er stengt og Gjøa starter ikke opp produksjonen igjen før dette anses som trygt. Ifølge Omdal vil det skje i løpet av kort tid.
– Det er uklart om det blir i dag eller til helgen, sier hun.
Mannskapet som onsdag kveld evakuerte installasjonen med helikopter, vil torsdag enten flys tilbake til Gjøa eller reise hjem som planlagt.
Petroleumstilsynet (Ptil) og politiets nordsjøseksjon er varslet rutinemessig.
Mandag denne uken at det ble meldt om vannlekkasje i et pumperom om bord på Songa Encourage. Nå skal riggen til Kristiansund for å finne omfanget av skadene, melder Sysla Offshore.
Innlegget Songa Encourage til Kristiansund dukket først opp på Petro.no.
Dersom personell hadde vært i nærheten av lekkasjestedet ved en antennelse, kunne dette ha gitt alvorlige personskader og mulig dødsfall, ifølge Petroleumstilsynets granskingsrapport.
Innlegget Gransking av gasslekkasje på Kårstø avdekket flere regelverksbrudd dukket først opp på Petro.no.
