Kategoriarkiv: Offshore.no

Dette har bidratt til å gjøre fornybar energi billigere

Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge. Han har tidligere arbeidet med ledelse, prosjektutvikling og finansiering av fornybar energiprosjekter i Eksportfinans, OceanWind, Shell og Verdensbanken. Slengesol har utdannelse fra USA og Sveits. Fallende teknologikostnader og stadig mer effektiv prosjektutbygging forklarer mye av suksessen til vind- og solenergi. Men en tredje faktor har kanskje ikke fått sin fortjente del av æren: de lave rentenivåene. Den viktigste målestokken er strømprisen pr kilowattime som et prosjekt er forventet å levere. Typisk beregner prosjektutbyggerne en gjennomsnittlig strømpris over prosjektets 20 første år i drift. Denne energikostnaden kaller finansanalytikere levelized cost of energy, eller LCOE. Fordi fornybare energiprosjekter har relativt lave driftskostnader – vann, vind og sol i seg selv er jo gratis i motsetning til kull, olje og gass – så er utbyggingskostnadene og måten de blir finansiert på spesielt viktige. Nesten en halvering av kapitalkostnadene La oss tenke oss at utbyggings- og driftskostnadene for fornybare energiprosjekter er uendret over tid. Samtidig faller rentenivåene. Avhengig av utgangspunktet, vil en halvering av et typisk prosjekts vektede gjennomsnittlige kapitalkostnad – kjent som WACC – redusere strømkostnadene pr kilowattime som skal produseres, altså LCOE, med mellom 20 og 50 prosent. Det siste – en halvering av kapitalkostnadene for fornybare energiprosjekter – er det som har skjedd i flere land fra 2010 til 2016. Det viser tall fra analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance. I samme periode har selvsagt også utbyggings- og driftskostnader for sol- og vindprosjekter blitt kraftig redusert. Og voilá: fornybar har i løpet av få år gått fra «alternativ energi» til å dominere global utbygging av ny kraftproduksjon. Banker og investorer flokker til fornybar energi Her er et eksempel. For noen uker siden signerte jeg låneavtalen på vegne av Eksportkreditt Norge for refinansieringen av et offshore vindprosjekt. Prosjektet oppnådde langt bedre lånebetingelser enn de opprinnelige fra 2012. Og mens prosjektet fra begynnelsen hovedsakelig var finansiert av offentlige långivere, den Europeiske Investeringsbanken og eksportfinansieringsinstitusjoner, er nå Eksportkreditt Norge (som har gitt et fastrentelån til prosjektet) sammen med ti kommersielle banker i transaksjonen. De offentlige finansieringskildene er altså erstattet av kommersielle. Dette er bare ett av mange offshore vindprosjekter som har blitt refinansiert i et siste. Kommersielle banker har virkelig fått opp appetitten for havvind. De er blitt komfortable med teknologien, leverandørene og utbyggerne, et tydelig tegn på at offshore vind er i ferd med å bli en moden industri. Også store aktører som investerer egenkapital for en relativt sikker, langsiktig avkastning flokker nå til fornybar energi. Bloomberg New Energy Finance rapporterer at institusjonelle investorer som pensjonskasser og forsikringsselskap tidoblet sine investeringer i fornybar energiprosjekter i Europa fra 2010 til 2016. Gode nyheter… Et par aktuelle hjemlige eksempler: På Fosen, Europas største landbaserte vindkraftprosjekt, som nå er under bygging, er det tyske og finske pensjons- og forsikringsselskaper som har kommet med egenkapitalen sammen med Statkraft og TrønderEnergi. Og forrige uke denne uka meldte DN at tidligere Telenor-topp Fredrik Baksaas blir sjef for et nytt fond som skal hente inn 100 milliarder kroner til fornybarinvesteringer. To farer for fornybar energi Alt dette er gode nyheter for grønn teknologi. Men så er det baksiden: to risikoer. Den ene er at investorer og bankers økende fornybarappetitt delvis skyldes at de har få gode plasseringsalternativer for pengene sine med dagens historisk lave rentenivåer. (En annen årsak er at spesielt institusjonelle investorer i økende grad søker bærekraftige investeringer). I tillegg er som nevnt grønn energis konkurranseevne særlig avhengig av lave kapitalkostnader. Dermed er fornybarsektoren ekstra sårbar for et nytt sjokk i finansmarkedene a-la 1987, 1998 og 2008, eller hvis rentenivåene skulle stige raskere enn ventet fra dagens nivå. Politisk risiko og lav konkurranse øker finansieringskostnadene Den andre risikoen er at mindre utviklede land misser den grønne bølgen. Tre fjerdedeler av Afrikas befolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Det er dyrt å være fattig. Risikoen blir ansett som høy fordi statsøkonomien er skral og fordi offentlige institusjoner og infrastruktur fungerer dårlig. Investorer og långivere krever derfor langt høyere avkastning og renter enn i for eksempel Vest-Europa. Den lave konkurransen – det er få internasjonale banker og investorer i mindre utviklede land- bidrar også til å drive opp finansieringskostnadene. Selv innen EU varierte gjennomsnittlig WACC for landbaserte vindenergiprosjekter i 2014 fra mellom 3,5 prosent i Tyskland til 12 prosent i Hellas, i følge en rapport. I mindre utviklede land kan WACC være høyere enn 12 prosent. Eller som en finansnerd ville sagt det: i mindre utviklede land resulterer høy WACC i høy LCOE, altså strømprisen som strømkjøpere eller skattebetalere (via subsidier) må betale. Ingen vidunderkur, men muligheter Det finnes ingen vidunderkurer for å redusere finansieringskostnadene i utviklingsland. Paris-avtalen legger opp til at rike land skal bidra, blant annet gjennom Det grønne klimafondet og utviklingsbanker. At det er mulig å få med investorer og långivere i mer utfordrende markeder har blant andre Scatec Solar demonstrert, med prosjekter i land som Honduras, Mosambik og Egypt.

Ferjekontraktar for minst 3,4 milliardar under arbeid

Fjord1 er enno ikke ferdig med å vurdere kva ferjematriell det skal sette inn på alle strekningane reiarlaget har vunne sidan i fjor, skriv Nett.no. Også andre reiarlag reknar på nye ferjer, i tillegg til dei som dei alt har i bestilling. I alt det snakk om ferjekontraktar for minst 3,4 milliardar kroner under arbeid pr. i dag, rundt 2,8 av dei milliardane hos norske verft. Pr. i dag er det snakk om fem ferjer til for å få kabalen på plass hos Fjord1, i følgje administerande direktør Dagfinn Neteland i Fjord1. Det blir nybygg, men kor mange er førebels ikkje avgjort, ifølgje Neteland. 13 ferjer i bestilling I dag har reiarlaget 13 ferjer i bestilling. Byggeboomen starta i juni 2016 då Fjord1 offentleggjorde bygging av to ferjer hos det Tyrkiske verftet Tersan. Ferjene skal trafikkere strekninga Lote-Anda og gå på batteri. I same slengen vart det truleg tinga to hybrid el-ferjer til hos Tersan, som skal trafikkere strekninga Hufthamar i Austevoll – Krokeide i Bergen. Den kontrakten vart først offentlegjort i mai 2017, men bygginga er alt godt i gang og den første ferja skal i trafikk alt frå komande årsskifte. Prisen for Tyrkia-ferjene er ikke oppgitt, men Nett.no anslår at det er snakk om eit samla oppdrag på minst 600 millionar kroner. Vann Sunnmørspakken Den førebels siste kontraheringa er fem ferjer til sambanda Hareid-Sulesund og Aurnes-Magerholm på Sunnmøre, der reiarlaget seier det er snakk om ein pris på i overkant av ein milliard kroner. Ferjene som bygges hos Havyard skal gå på batteri. Rett før jul 2016 fekk Havyard jobben med å bygge tre ferjer, der to skal gå i Trøndelag og ei i Hordaland. Og i slutten av mai offentleggjorde reiarlaget også ei kontrakt med Fjellstrand. Fjellstrand bygde verdas første el-ferje, Ampere – som kryssar Sognefjorden, og skal bygge ein større og vidareutvikla versjon for Fjord1. 600 millionar til Vard Fjord1 er ikkje åleine om å bygge nye ferjer. I januar offentlegjorde Torghatten og Vard ei kontrakt på 600 millioner kroner, for bygging av to ferjer. Torghatten har også to ferjer til ombygging for batteridrift hos Havyard. I november 2016 tinga FosenNamsos Sjø to ferjer hos Kleven, ein kontrakt som truleg er på i overkant av 360 millionar kroner. Hos Fiskerstrand Verft er overleveringa av ei ferje til Boreal like om hjørnet. Den blei bestilt i mai 2016 og kostar mellom 100 og 150 millionar kroner.

UTC-generalen tror på digital revolusjon

Vel, kanskje ikke bare én ting. Men at tiden er moden for den nødvendige digitaliseringen av subsea-næringen, er lederen for programkomiteen for årets utgave av Underwater Technology Conference (UTC) helt tydelig på. Tirsdag tar Nils Arne Sølvik, som til vanlig er administrerende direktør i OneSubsea, imot 700 undervanns-interesserte deltakere i Grieghallen, der konferansen går av stabelen. – Ekstremt viktig Som innenfor de fleste samfunnsområder, er digitalisering også det store samtaletemaet innenfor undervannsnæringen. Det er også synlig i UTC-programmet, som Sølvik har vært sjef for å utarbeide i to år. – Denne debatten er ekstremt viktig. Det er ingen vei utenom, og vi blir stadig flere som predikerer at tiden er overmoden nå, sir han. Fakta Underwater Technology Conference Arrangeres i Grieghallen 20.-22. juni 700 deltakere og 40 utstillere skal vise fram det siste innen undervannsteknologi. Nils Arne Sølvik, president i OneSubsea, leder programkomitéen. Blir arrangert for 23. gang. Kilde: UTC.no Teknologiutvikling er forsåvidt ikke nytt. Vi snakker tross alt om en næring som driver operasjoner på bunnen av havet. Men med et økt kostnadsfokus fra hele næringen, mener Sølvik at digitale hjelpemidler blir helt sentralt i fortsettelsen. – Jeg tror ikke at digitaliseringen bare vil føre til at vi lettere kan gjøre de arbeidsoppgavene vi gjør i dag, men at det også vil tvinge frem nye forretningsmodeller, sier han. Fra innkjøp til “performance” I dagens marked er såkalte innkjøpskontrakter normen. Det innebærer at kunden kjøper utstyr direkte fra undervannsselskapet. Derfra og ut, er det opp til kunden og håndtere utstyret selv. Sølvik er en av stadig flere som tror at såkalte performance-kontrakter vil bli stadig mer vanlig fremover. – Det vil si at man istedenfor å selge konkret utstyr til en pris, kanskje selger oppe-timer for utstyret. Dette fører til at mer av ansvaret blir skjøvet over på oss som leverandører. Digitalisering kan være med å redusere risikoen for selskapene, sier han. Dette vil for eksempel skje ved å gjennomføre grundige modelleringer på forhånd, for å teste en “digital versjon” av utstyret. Dette vil være langt enklere enn å bygge en fysisk prototype, og teste den ut i den virkelige verden. Petrobras på programmet Programmet inneholder flere titalls talere. Programsjefen blir utfordret til å velge ut ett høydepunkt. – Programkomitéen er særlig fornøyd med bredden i år, så å velge én aktør er vanskelig. Men jeg er sikker på at mange i bransjen er svært spent på hva subsea-direktøren i Petrobras, Cristina Pinho, vil si om fremtiden i sitt foredrag, sier Sølvik til Sysla. Den brasilianske oljegiganten bremset kraftig opp sin aktivitet i kjølvannet av flere omfattende korrupsjonsskandaler som har ridd landet de siste årene. Blant annet ble den tidligere utenlandssjefen i Petrobras ble i februar i fjor dømt til tolv års fengsel. At korrupsjonsskandalen var sammenfallende med det dramatiske oljeprisfallet, gjorde selvsagt ikke saken bedre for undervanns-næringen. Brasil i gang igjen? Sølvik håper og tror at Pinho vil lette på sløret vedrørende fremtiden for oljegiganten. – Jeg har snakket med henne på forhånd, og fortalt at vi gjerne vil høre hva selskapet tror må til for at butikken skal gå i gang for fullt igjen, sier Sølvik. – Fikk du noen hint på forhånd? – Hehe, nei, dessverre, ler OneSubsea-lederen. Sysla er en av flere sponsorpartnere av Underwater Technology Conference.  

Skal jobbe på lag for grønnere bygging

Ifølge Paris-avtalen skal verdenssamfunnet redusere sine klimagassutslipp nok til å holde temperaturstigningen under to grader. Norge har vært et foregangsland for elektrifisering av personbiltrafikk, men for å kunne redusere klimagassutslippene ytterligere har også anleggssektoren en viktig rolle. Sektoren står i dag for 30 prosent av alle transportutslipp, og i tillegg kommer utslipp fra produksjon av byggematerialer. Arena for kunnskapsformidling Sintef Byggforsk har tatt initiativ til nettverket Grønn Anleggssektor. Nettverket skal samle anleggssektoren for å utvikle konkurransedyktige og verdiskapende løsninger for miljøvennlig og fossilfri anleggsdrift. – Nettverket skal være en arena for dialog, erfaringsdeling og kunnskapsoverføring. Vi ønsker å legge til rette for utvikling av samarbeidsprosjekter og formidling av sektorens potensial for grønn vekst, sier seniorforsker Kari Aarstad ved Sintef Byggforsk. Åpent for alle tilknyttet sektoren Nettverket er åpent for alle aktører og leverandører tilknyttet anleggssektoren. Aktørene vil møtes på frokostmøter, workshops og studieturer. – Vi oppfordrer alle som kunne tenke seg å være med i nettverket til å ta kontakt med oss, sier Aarstad. Kick-off vil finne sted på Gardermoen 29. august 2017.

Hanket inn to supplykontrakter på rappen

Deep Sea Supply har fått to nye kontrakter for sine forsyningskip av Statoil (UK). Oljeselskapet skal ha supplyskipet Sea Frost på operasjoner i to år i Nordsjøen. I tillegg har rederiet fått en seks måneders kontrakt av Statoil (UK) for forsyningskipet Sea Spider. Begge fartøyene begynner på kontraktene i juli 2017, og totalt har det John Fredriksen-eide rederiet tre fartøy på Statoil-kontrakt. Sea Falcon startet en toårig kontrakt i november i fjor.

Ny borekontrakt for Seadrill-rigg

North Atlantic Drilling har dratt i land en avtale med britiske Siccar Point Energy for den ni år gamle riggen West Hercules. I en børsmelding skriver selskapet at kontraktens minimumsverdi er estimert til over 58 millioner kroner. Jobben som er for en brønn vest for Shetland i Storbritannia, vil begynne første april neste år. Ut på jobb Riggen ligger i dag uten jobb i Skipavika i Sogn og Fjordane. Se også: Her lukeparkerer West Hercules i Skipavika Opprinnelig hadde den Statoil-kontrakt ut januar i år, men denne avtalen ble kansellert av oljeselskapet i mai fjor.  

Skal rense avfall på sitt første krigsskip

Scanship har inngått en kontrakt med verftet for levering av matavfall-system. For produsenten som i over femten år har levert teknologien til cruisebransjen, blir dette første kontrakt til krigsskip. Mannskap på 2000 Systemet skal håndtere matavfallet fra en besetning på to tusen stykker. Løsningen skal elveres i fjerde kvartal i år bli innstallert på verftet i forbindelse med ombyggingen av hangarskipet. Tøffere tider Scanship tjente i fjor mindre på å rense skipskloakk, og måtte kutte kostnader med en million i måneden. Både gjennom oppsigelser og redusere andre driftskostnader. I løpet av vinteren har selskapet sikret seg noen nye oppdrag. I februar meldte selskapet om kontrakten med det italienske verftet Fincantieri på Virgin Voyages tre nye fartøy. I slutten av mai sikret Scanship seg leveranser til Lerøys nye smoltanlegg.

Omgjør konsesjonsavslag for oppdrettsselskap

«Blom Fiskeoppdrett har med glede mottatt melding om at Fiskeridepartementet har funnet slamoppsamlingsteknologien vår så innovativ og viktig at de omgjør Fiskeridirektoratets avslag på vår søknad om tildeling av utviklingstillatelser», skriver Blom Fiskeoppdrett i en pressemelding mandag morgen ifølge iLaks. Omgjør Det var i mars ifjor Blom Fiskeoppdrett sendte inn søknaden om åtte utviklingskonsesjoner. Like før jul, nærmere bestemt den 22. desember, fikk øygardenoppdretteren avslag på sin søknad om åtte utviklingskonsesjoner fra Fiskeridirektoratet. Nå omgjør Nærings- og fiskeridepartementet altså vedtaket. Vedtaket sier at Fiskeridepartementet avslår Bloms klage hva gjelder seks av de omsøkte tillatelsene. For to av de åtte omsøkte tillatelsene tas klagen delvis til følge, og saken sendes tilbake til Fiskeridirektoratet for videre behandling.

Får nytt toppverv i oljebyen

Tor Arnesen er den nye lederen av styret i ONS (Offshore Northern Seas) fra 1. juli, ifølge en melding fra stiftelsen. Han overtar etter Arild Christian Selvig, skriver Stavanger Aftenblad. Inn i styret for ONS trer også tidligere olje og energiminister (2005–2005) Thorhild Widvey. Hun er også styreleder i Statkraft og styremedlem i Kværner ASA. Neste oljemesse arrangeres i Stavanger Forum høsten 2018. Da er innovasjon et sentralt tema. Tor Arnesen startet sin karrière hos Oljedirektoratet før han ble ansatt i Shell i 1984. – ONS er i toppsjiktet og en globalt anerkjent møteplass for alle i energisektoren. Når vi går over til en bredere energimiks i framtiden, må vi sikre fortsatt konkurransekraft for norsk sokkel og energisektoren. Jeg gleder meg til å gi mitt bidrag slik at ONS fortsatt kan spille en viktig rolle og stimulere hvordan vi former framtiden, med mer og renere energi, sier Arnesen i en kommentar, ifølge ONS. Arnesen var styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass fram til Lundins konsernsjef Kristin Færøyvik, tok over i november i fjor. Tidligere Stavanger-ordfører Leif Johan Sevland er administrerende direktør og president i ONS.

Leverer landbasert oppdrettsteknologi til 78 mill.

AKVA groups heleide datterselskap Aquatec Solutions har sikret seg ny ordre på levering av landbasert teknologi. Bryne-konsernet Akva Group la høsten 2015 35 millioner danske kroner på bordet for å kjøpe opp det danske selskapet Aquatec Solutions. Kontraktene som har en totalverdi på rundt 78 millioner kroner skal til Tytlandsvik AQUA sine to nye smoltanlegg nær Hjelmeland i Ryfylke. Det skriver AKVA group i en børsmelding. Etter planen skal leveringene skje fra tredje kvartal 2017 til første kvartal 2019.