Odfjell Drilling skal utføre bore- og vedlikeholdstjenester for Taqa Bratani Limited på fem av deres plattformer på britisk side av Nordsjøen.
Kontrakten på to år, har i tillegg årlige opsjoner, og skal etter planen starte i tredje kvartal 2017.
Borer for BP
For tiden utfører Odfjell Drilling boreoperasjoner for BP på britisk kontinentalsokkel og vil starte operasjoner på Mariner-plattformen for Statoil til neste år.
Fredag kunne riggselskapet melde at kontrakten med Wellesley Petroleum var spikret for riggen Deepsea Bergen.
I øyeblikket jobber Deepsea Bergen for Faroe, før den starter opp igjen på en Statoilkontrakt for å fullføre et boreprogram.
På vei tilbake
Odfjell Drilling har fått kjenne krisen på kroppen, og har jobbet hardt for å komme seg gjennom. Selskapet har mistet over 1500 ansatte siden oljeprisen begynte å falle, men har den siste tiden tatt tilbake rundt 200 av disse.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh har uttalt til Sysla at han ser lysere på tiden som kommer:
– Vi har flere jobber som kommer nå fremover, og i den forbindelse må vi oppbemanne. Vi snakker om 300-400 nye ansatte globalt, har Lieungh uttalt.
Odfjell Drilling går i gang med ansettelsene i 2018, og skal fortsette inn i 2019.
– Nedgangen kan være i ferd med å flate ut, men vi ser med bekymring på en høy andel langtidsledige, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna, fagforeningen for høyt utdannede innen realfag, teknologi eller naturvitenskap, til Dagens Næringsliv.
Teknas nye oljeundersøkelse viser at det er færre arbeidsledige nå enn for ett år siden blant deres medlemmer i olje- og gassbransjen.
94 prosent er i jobb, sammenlignet med 90 prosent på samme tid i fjor. Andelen ledige har sunket med 1,3 prosentpoeng, fra 5,6 i mai i fjor til 4,3 prosent i år.
– Men krisen i oljebransjen er ikke over, og én ting bekymrer oss spesielt, sier Lyngsnes Randeberg og sikter til at 70 prosent av de arbeidsledige har vært uten arbeid i mer enn seks måneder.
– Dette er et høyt tall, og betyr at arbeidsmarkedet fortsatt er vanskelig. Tempoet med å få folk i jobb må ikke reduseres. Derfor er vi glade for at regjeringen har foreslått 500 nye tiltaksplasser i revidert budsjett, sier Lyngsnes Randeberg.
Rundt 50.000 norske oljejobber er gått tapt i nedturen, men nå ser det ut til å snu – selv om det går tregt.
De syv områdene der norske bedrifter har størst muligheter innen offshore vind er:
Prosjektledelse
Undersjøiske kabler
Plattformer for transformatorstasjoner
Turbinfundamenter
Installasjonsutstyr og støttetjenester
Vedlikeholds- og inspeksjonstjenester
Fartøy og tilhørende utstyr
Det kommer frem i en ny rapport fra Norwegian Energy Partners.
– Fellestrekket for norske leverandører er at de i stor grad er knyttet til olje- og gassvirksomhet. I tillegg har det vist seg at rederiene som jobbet med offshore supply har vært raske til å snu seg rundt og finne nye virksomhetsområder, sier Jon Dugstad, direktør for vind og sol i Norwegian Energy Partners.
25 milliarder euro årlig
Han trekker frem drift og vedlikehold som ett område der det er store muligheter for norske bedrifter.
– Her har bedriftene god kompetanse, og dette har også en stor kostnad når det gjelder driftsløpet for vindparkene. Det er et område som ikke har hatt så stort fokus hos utbyggerne, siden de ser på investeringskostnader og ikke driftskostnader, sier Dugstad.
Mer enn 13 GW havvind er nå installert, og rundt 58 milliarder britiske pund, altså over 600 milliarder kroner, er investert, ifølge rapporten.
Det er ventet at havvind vil være en viktig bidragsyter til energimiksen i fremtiden, ikke bare i Europa, men i flere land med utnyttbare vindressurser, heter det.
– Vi har beregnet det europeiske havvind-markedet til cirka 250 milliarder kroner i året de neste 5-10 årene. I tillegg ventes det at flytende offshore vind vil nå en kommersiell fase om rundt fem år, noe som vil utvide markedet globalt.
Offshore vind mer attraktivt
Havvind blir helt sentralt i strømforsyningen i Europa om 30 år, mener nederlandske Ecofys. I 2015 eksporterte norske havvindleverandører for opp mot 5 milliarder kroner, ifølge Eksportkreditt.
Selskaper som Aibel, Nexans, StormGeo og Owec Tower trekkes frem som eksempler på norske bedrifter som har snudd seg mot havvind i rapporten.
– Det har vært økende interesse blant annet fra offshorerederiene de siste par årene. Det reflekterer at aktiviteten innen olje og gass er kraftig redusert, da stiger appetitten på å se på bruk av fartøyene innen havvind. Det samme gjelder en del av de spesialiserte underleverandørene som har levd godt innen olje og gass, sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljøteknologi hos Eksportkreditt Norge.
De har bidratt til rapporten i samarbeid med Norges Rederiforbund og Norsk Industri.
– I tillegg er havvind i seg selv blitt mer attraktivt. Kostnadene er kuttet de siste årene, og utsiktene for offshorevind som en viktig kilde til fornybar energi har blitt lysere de siste årene, fortsetter han.
Må knytte kontakter
Han var på en av verdens største havvindmesser i London forrige uke. Der var også en rekke norske aktører, både med stands og for å sjekke ut mulighetene.
– Også noen av de største olje- og gassleverandørene som ikke har vært der tidligere, traff vi der, sier Slengesol.
– Har du noen tips til norske bedrifter som vil inn på havvindmarkedet?
– Hvis jeg skal være litt ubeskjeden, vil jeg si at hvis du er ny innen offshore vind er denne rapporten en god introduksjon til de ulike segmentene. Generelt må man bruke tid på å knytte kontakter innen industrien, delta på messer, vurdere ulike forretningsstrategier og eventuelle partnerskap. Offentlige «hjelpere» som Norwegian Energy Partners, Innovasjon Norge og Eksportkreditt Norge kan blant annet bidra med introduksjoner til potensielle kunder og partnere.
Mens skip med vannsmurte lagre måtte inn på inspeksjon hvert femte år tidligere, ble vedlikeholdsreglene endret i fjor.
– Det er store kostnader for et rederi å sende skip på verkstedopphold. Derfor har oljesmurte lagre vært det beste alternativet til nå, sier Ove kvittingen, teknisk direktør i Norden Maritime.
Hvis tilstanden overvåkes, kan fartøy i stedet gå i dokk ved behov.
– Etter at tilstandsbasert vedlikehold ble mulig, kan rederiene spare både penger og miljø ved å kutte bruk av olje på propellagrene.
Fakta
Norden Maritime
Fabrikk på Os i Hordaland som produserer propelllagre i syntetisk materiale til offshore og maritim bransje.
Etablert i 1997 av Tore Lunde som agentur for andre.
Etter oppkjøp av fabrikkbygg på Os i 2011 har Norden Maritime hatt egen produksjon.
Har i dag 14 ansatte.
En DNV GL-rapport fra 2010 estimeres forurensing rett i sjø fra skipenes oljesmurte lagre. I rapporten antas gjennomsnittlig oljelekkasje fra propellene å være seks liter daglig per skip.
– Estimatet betyr at hvert seilende fartøy årlig slipper ut over 2000 liter operasjonell olje. DNV-rapporten påpeker at denne uregulerte forurensingen bør spesielt sees på i sårbare og polare strøk.
Derfor har fabrikken på Os byttet ut olje med sjøvann som smøremiddel i propellagrene, og investert mye tid og penger i testing og sertifisering av deres syntetiske lagermaterialer.
– Testmaskinen har gått uten stans i et år for å verifisere kvaliteten.
Under Nor-shipping hanket selskapet inn en tysk kunde for levering av tre overvåkingssystem til propell-lagre på nyåret.
Ved å overvåke tilstanden på utstyret med en sensor som sender dataene videre, kan oljesmurte lagre byttes ut med vannsmurte.
La om kursen
Fra å ha 80 prosent av omsetningen fra offshoresegmentet, har hordalandsfabrikken måtte legge om kursen etter oljesmellen.
– Da offshoremarkedet forsvant måtte vi kutte helt til beinet og peke ut en helt ny plan for inntjening.
Frem til sommeren 2015 hadde selskapet økende omsetning. Så ble det bom stopp. Fra 2014 til 2016 falt omsetningen fra 46 millioner til 12 millioner kroner, og 32 ansatte måtte nedskaleres til ti.
– Vi så derfor på hvilke produkter vi hadde og i hvilke markeder de kunne brukes, for å få flere bein å stå på.
Slik har fokuset snudd mot det internasjonale shippingmarkedet. Målet for 2017 er en svak økning fra fjoråret. I omstillingsprosessen mot nye markeder har selskapet investert i FoU, og er i dag 14 ansatte.
– Det er 40 prosent vekst i ansatte. I tillegg har vi knyttet til oss agenter i Sør Korea og Kina.
Klatrer i verdikjeden
Fra å være en ren materialprodusent tar Norden Maritime et nytt steg i verdikjeden ved å inkludere overvåkingssystem for lagrene.
Bedriften ble etablert i 1997 av Tore Lunde som agentur for andre. Etter han i 2011 kjøpte fabrikkbygget på Os, gikk selskapet på tre år fra 6 til 32 ansatte, med en ordrebok og inntjening som stadig økte.
Å ta mer av produksjonen og ha direktesalget selv ble et konkurransefortrinn.
-Det ble billigere når vi kuttet unødvendige mellomledd. Dermed kan vi konkurrere på pris selv om vi har norsk produksjon, forteller daglig leder Tore Lunde.
Under lagerskipene er en svivel med lagrene hvor skipet roterer rundt, som fører kabler og rør fra havbunn og inn i skipet.
På verdensbasis konkurrerer Norden Maritime med 8-9 fabrikker, men er antagelig den eneste som produserer i både kompositt- og elastomermaterialer.
Selskapet har fått innpass med sine lagre i syntetisk materiale på alle Statoils flytende lagerskipene (FPSO) ute på havet.
I offshoremarkedet har kundegruppen vært i nordsjøbassenget. Nå går de lenger. Det har blitt flere turer til Asia, hvor verftene bygger mye av de aktuelle skipene.
– Å ha hele verden som marked er utfordrende, men spennende.
Fallende oljepris og høye kostnader har gitt mange oljeselskaper problemer de siste årene. Oljegiganten Shell er ikke noe unntak.
Selskapet omsatte i fjor for knappe 22 milliarder kroner på norsk sokkel. Det var en nedgang på 25 prosent sammenlignet med 29,4 milliarder året før.
Fakta
Forlenge
Lukke
Royal Dutch Shell
Hovedkontor i Haag, men forretningsadresse i London.
Hadde i 2016 inntekter på 234 milliarder dollar på verdensbasis, ned fra 264 milliarder i 2015
Resultatet etter skatt ble 4,8 milliarder dollar, opp fra 2,2 milliarder i 2014
Shell Norge
Hovedkontor i Risvika i Tananger.
Drøyt 680 ansatte, men skal ned til om lag 600 i løpet av 2016
Operatør for feltene Draugen, Ormen Lange, Knarr og Gaupe
Resultatet før skatt falt fra 11,7 milliarder i 2015 til 7,1 milliarder i fjor.
Fusjonen mellom Shell og BG Group er fullført
– 2016 var et utfordrende år på grunn av relativt svake olje- og gasspriser, skriver selskapet i årsrapporten.
Forsiktig optimisme
Ifølge kommunikasjonssjef Kitty Eide er det likevel lysglimt å skimte.
– Fjoråret bar bud om forsiktig optimisme, med en organisasjon som har vært og fortsatt går gjennom krevende reduksjoner for å tilpasse organisasjonen til den aktiviteten vi har i dag, forklarer Eide.
Som mange andre selskaper i bransjen har Shell de siste årene vært nødt til å gjennomføre kraftige kostnadskutt. Senest i mars varslet selskapet at 75 faste ansatte medarbeidere mister jobben.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
Når den nedbemanningen er gjennomført, vil totalt 360 ha forlatt selskapet i årene fra 2015 til 2017. I tillegg kommer innleide arbeidere som har mistet jobben.
Kitty Eide. Foto: Norske Shell
Når nedbemanningen er fullført, vil selskapet ha om lag 600 ansatte i Norge. Ifølge Eide er de tingen planer om ytterligere stillingskutt.
– Hvordan ser 2017 ut så langt?
– Positivt, med merkbar effekt av tiltakene knyttet til effektivisering, mener Eide.
Ambisjoner i Norge
Den siste tiden har flere internasjonale oljeselskaper solgt seg ned eller ut av norsk sokkel. Blant annet ble det i vår kjent at amerikanske ExxonMobil selger store deler av virksomheten til HitecVision-selskapet Point Resources.
I fjor fusjonerte den britiske giganten BPs norske avdeling med Kjell Inge Røkke-eide Det norske og ble til Aker BP.
Bedre enn fryktet for Shell Norge i 2015
Eide forsikrer om at Shell ikke har lignende planer.
– Vi har ambisjoner om lønnsom vekst og stabil og sikker drift.
– Vi er aktivt på jakt etter nye muligheter i Norge, samtidig som vi legger stor vekt på å være en effektiv operatør, både når det gjelder sikker og stabil drift, økonomi og organisasjon, uttaler Eide.
Norske Shell 2016
Tall i milliarder kroner20162015Endring i prosent
Inntekter21,9829,37-25,2
Driftsresultat7,3912,0-38,4
Resultat før skatt7,0611,67-39,5
Stortinget vedtok natt til fredag, mot stemmene til Høyre og Frp, den nye avgiften. Den vil kunne gi norske kystkommuner 400 millioner kroner i økte inntekter årlig, ifølge forslagsstiller SV.
Men Frps stortingsrepresentant Roy Steffensen ber mandag i et skriftlig spørsmål partifelle og fiskeriminister Per Sandberg legge fram oppdaterte tall på hvor mange arbeidsplasser bearbeiding av norsk laks direkte og indirekte skaper i Europa. I 2013 viste en rapport nemlig at det dreide seg om 100.000 jobber.
– Dette er 100.000 arbeidsplasser vi heller burde hatt her hjemme, sier Steffensen til NTB.
Han frykter den nye avgiften i ytterste konsekvens kan føre til flere arbeidsplasser i Polen fremfor i Norge.
– Avgiften skal betales per kilo ubearbeidet fisk man eksporterer. Kommunene vil altså få penger rett i kassen av at bearbeidelsen skjer i utlandet fremfor i en lokal bedrift i egen kommune, konstaterer Frp-representanten.
SVs Torgeir Knag Fylkesnes mener avgiften er en viktig seier for norske kystkommuner.
– Oppdrettsselskapene betaler i dag ingenting for bruk av fellesskapets havområder. Med dette vedtaket må de betale for seg, sa han til NTB da innstillingen var klar.
Konkret ber Stortinget nå regjeringen sette i gang et arbeid med å utrede en avgift per kilo eksportert, ubearbeidet fisk, det vil si laks, regnbueørret og ørret. Målet er at avgiften skal innføres senest 1. juli neste år.
Baste Daltveit, Safe-tillitsvalgt på Statfjord C, er kritisk til at vedlikehold utsettes på plattformene. På en samling for tillitsvalgte tidligere i vår, lot han seg inspirere av forfatteren Frode Grytten.
Hør innlegget hans om rust og korrosjon her. Husk lyd!
Arbeidet med en ny stortingsmelding om sikkerhet på sokkelen startet i slutten av november 2016, og etter planen skal den være klar vinteren 2018, sier departementsråd i arbeids- og sosialdepartementet Eli Telhaug, til Stavanger Aftenblad.
– Det er litt uvanlig at arbeidet med en stortingsmelding går over en periode med valg, men vi mener dette er et viktig område. Og vi ønsker å ha med oss trepartssamarbeidet i arbeidet med denne meldingen, sa Telhaug.
En rustet rørstuss brakk av på Gullfaks A etter gasslekkasje. Et godt eksempel på problemet med at ting ikke blir vedlikeholdt, mener hovedverneombud.
Arbeidsminister Anniken Hauglie har satt ned en arbeidsgruppe som skal gjennomføre en full gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen. Denne gruppen skal også se på myndighetenes rolle og innretningen av gjeldende regelverk.
Rapporten fra denne arbeidsgruppen skal etter planen være klar i oktober.
Negativ retning
Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2016, som ble lagt fram i april, viste at storulykkeindikatoren gikk i negativ retning både i 2015 og 2016.
Bekymringen er størst for økningen i antall hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Denne type hendelser har ofte storulykkepotensial.
– Når det først går galt, kan det gå voldsomt galt, sier Telhaug, og trekker fram brønnkontrollhendelsen på riggen Songa Endurance på Trollfeltet i fjor høst som et eksempel på noe som kunne ha gått veldig galt.
– Dette er ferskvare, og godt nok er ikke nok. Regjeringens ambisjon er at norsk sokkel skal være verdensledende på HMS. Petroleumsnæringen kan ikke ta sikkerhetsnivået for gitt. Det må jobbes med kontinuerlig.
Les også: Petroleumstilsynet fremdeles bekymret for storulykke
Kommisjonen sendte fredag et forslag til mandat over til EUs ministerråd for godkjenning.
Målet er å starte forhandlinger med Russland om hovedprinsippene for drift av gassrørledningen Nord Stream 2, hvis denne faktisk skal bygges.
– Det er en prioritet for EU å skape et gassmarked med god diversitet og konkurranse. Som vi allerede har sagt flere ganger, vil ikke Nord Stream 2 bidra til disse målene. Men skal rørledningen likevel bygges, må vi i det minste sikre at den drives på en åpen måte som er i samsvar med hovedreglene for EUs energimarked, sier EUs energikommissær Maros Sefcovic.
– Nord Stream 2 kan ikke operere i et juridisk vakuum eller kun etter energilovene som gjelder i et tredjeland, tilføyer klimakommissær Miguel Arias Cañete.
EU er dypt splittet om prosjektet. Flere medlemsland frykter at EU bare skal bli enda mer avhengig av russisk gass, og at leveransene kan misbrukes til å øve politisk press fra russisk side.
Fredag ettermiddag smalt det godt på Radøy i Nordhordland (se video lenger ned i saken).
– Vi trenger mer areal for å ta de store prosjektene. Nå er vi endelig i gang, og venter på en ny opptur, sier Lasse Ståløy.
Han er daglig leder og medeier i oljeservice-selskapet Radøygruppen, som er i gang med fase 1 av et utbyggingsprosjekt som totalt har en prislapp på en halv milliard kroner.
Kai til over 100 millioner
Utbyggingen skjer på Mangerøya, hvor Radøygruppen har kjøpt et 70 mål stort område.
– Vi kan ikke ekspandere mer der vi er. Dette åpner for nye muligheter for oss.
Første byggetrinn omfatter bygging av 200 meter ny kaifront, og salven som gikk av i dag markerer startskuddet for byggingen.
Ordfører Jon Askeland (Sp) i Radøy kommune fikk æren av å detonere 2,5 tonn dynamitt på den nye tomten til Radøygruppen. Video: Buss og media
Ståløy estimerer kostnaden på kaien til et sted mellom 100 og 150 millioner kroner.
– Med større kai kan vi flytte store konstruksjoner rett på og av kaien uten at vi må gjennomføre løfteoperasjoner. Vi kan også gjøre større sammenstillinger av konstruksjoner rett fra kaien, sier Ståløy.
– Store kontrakter under oppseiling
Fase 2 og 3 omfatter to nye subsea-haller, for produksjon og testing av utstyr.
Planen er at store subsea-strukturer skal skyves rett på kai og flyttes om bord på lektere ved hjelp av et skinnesystem når de er ferdige.
Hvorvidt fase 2 og 3 av prosjektet blir gjennomført kommer an på utviklingen i markedet, men Ståløy har klokketro på at det vil bli gjennomført.
– Det er store prosjekter under oppseiling i Norge. Kontraktene blir større og mer omfattende, og da trenger vi mer areal.
– Banken har tro på oss
Byggingen gjøres av selskapet Granit Radøy AS, som er et heleid datterselskap av O. L. Ståløy AS, som også eier hele Radøygruppen.
Finansieringen til prosjektet kommer gjennom 50 prosent egenkapital og 50 prosent lånefinansiering fra Sparebanken Vest.
– Det kan ikke være bare enkelt å finne finansiering til offshore-rettede investeringer i dagens marked?
– Vi har tro på fremtiden, og banken har tro på oss. Så har vi mange gode år bak oss, og kapitalen har vi tatt vare på, sier Ståløy.
Røde tall
Etter et eventyrlig 2014, har Radøygruppen levert røde tall de siste to årene.
Inntektene er mer enn halvert sammenlignet med 2015, fra 265 til 121 millioner kroner.
– I 2015 hadde vi et riggprosjekt. Vi hadde ikke noe av det i fjor, bare vanlig produksjon, og der har det vært stille, sier eier og daglig leder Lasse Ståløy.
Selskapet har også redusert kostnadene betydelig, blant annet ved å dra ned lønnskostnadene med 18 millioner kroner.
– Det skyldes at vi bare har jobbet ordinær arbeidstid, uten skift og overtid.
210 ansatte
Likevel er driftsresultatet negativt med 14,2 millioner kroner, om lag 800.000 kroner svakere enn året før.
– Vi har valgt å beholde kompetansen og kalkulere med minus noen år. Det er ingen ønskesituasjon, men vi har ryggrad til det.
Radøygruppen har ikke sagt opp noen ansatte som følge av nedbemanning de siste årene, opplyser han.
I dag jobber 210 ansatte, inkludert innleide, i bedriften.
– Ska vi være med på oppturen, må vi beholde kompetansen.
Vant storkontrakt
Kassakreditten på 14 millioner var nesten makset ved utgangen av fjoråret.
– Det er rett og slett mye kapitalbinding om dagen, og ikke noen dramatikk i det.
Årsresultatet etter skatt ender på 11,4 millioner kroner i minus – nesten 200 millioner dårlige enn 2014.
Nylig landet Radøygruppen kontrakten på å produsere manifolder til bunnrammen på subsea-feltet Utgard i Nordsjøen, en jobb som sikrer 50 arbeidsplasser i starten.
Deretter vil aktiviteten på dette prosjektet trappes noe ned, frem mot levering til Statoil i mars 2019.
