Under en lukket seremoni i Sinopes hovedkvarter i Beijing fredag undertegnet Statoil-direktørene Jens Økland og Tor Martin Anfinnsen en såkalt MOU (Memorandum of Understanding) med Sinopec, skriver Aftenposten.
Økland beskriver enigheten om dette formelle rammeverket som et gjennombrudd som vil ha stor betydning for Statoils fremtidige salg av olje til Kina og mulighetene til «å gjøre mer sammen» med det kinesiske storselskapet.
– Avtalen åpner for store muligheter for økt oljesalg til Kina og et betydelig og lønnsomt samarbeid med Sinopec over hele verden, sier konserndirektør for markedsføring og prosessering, Jens Økland.
Energisamarbeid
Han opplyser at Statoils råoljeeksport til Kina i fjor var på det høyeste nivå noensinne, 42 millioner fat. Det ga Statoil vel 18 milliarder kroner i inntekter.
Statoils nye avtale med Sinopec blir inngått samtidig som olje- og energiminister Terje Søviknes har besøkt Beijing.
– Det er slett ikke tilfeldig at min første, lange utenlandsreise som olje- og energiminister går nettopp til Kina, sa Søviknes da han onsdag møtte den kinesiske ministeren Nur Bekri i Beijing.
De to ministrene undertegnet en MOU om energisamarbeid mellom Norge og Kina, noe som ville vært umulig uten den normalisering mellom landene som startet med en felles erklæring 19. desember i fjor.
Riggselskapet Odfjell Drilling hanket inn intensjonsavtalen med Wellesley Petroleum AS i april. Nå er avtalen spikret.
Kontrakten er på en letebrønn med opsjon på brønntesting på sokkelen.
Kontrakten er planlagt å starte mellom tredje og fjerde kvartal i år. I øyeblikket jobber Deepsea Bergen for Faroe, før den starter opp igjen på en Statoilkontrakt for å fullføre et boreprogram.
På vei tilbake
Odfjell Drilling har fått kjenne krisen på kroppen, og har jobbet hardt for å komme seg gjennom. Selskapet har mistet over 1500 ansatte siden oljeprisen begynte å falle, men har den siste tiden tatt tilbake rundt 200 av disse.
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh har uttalt til Sysla at han ser lysere på tiden som kommer:
– Vi har flere jobber som kommer nå fremover, og i den forbindelse må vi oppbemanne. Vi snakker om 300-400 nye ansatte globalt, har Lieungh uttalt.
Odfjell Drilling går i gang med ansettelsene i 2018, og skal fortsette inn i 2019.
Samlet kontraktsverdi er i overkant av en milliard kroner.
I en pressemelding fra Havyard, sier Fjord1-sjef Dagfinn Neteland at det var tøff konkurranse om kontraktene.
– Med disse ferjene tar vi i bruk mulighetene som ligger i digitalisering og gir både oss og Fjord1 et solid fotfeste i framtida og den fjerde industrielle revolusjonen, sier Havyards konsernsjef Geir Johan Bakke i en pressemelding.
Første utenfor Førde siden 2013
Med denne kontrakten er seiersrekken til skipsdesignfirmaet Multi Maritime i Førde brutt.
Såvidt Sysla klarer å finne ut, er det ingen andre designselskaper som har vunnet kontrakt med et norsk fergerederi siden høsten 2013, før Havyard altså nå dro i land denne kontrakten med deres eget design.
– Det er spennende at de nå får en utfordrer. Dette er det første fergedesignet vårt, som vi har brukt kompetansen vår fra offshore til å designe. Vi tror det blir noen kjempeferger, sier konsernsjef Bakke til Sysla.
Per Sævik er majoritetseier både i Havyard og Fjord 1. Men kontraktene har ikke falt i fanget på Havyard av den grunn, sier Bakke.
– Vi forstår spørsmålet, men her har vi vunnet fordi vi er best på pris og produkt. Hovedeier har ikke på noe tidspunkt lagt seg borti denne prosessen, det har gått gjennom administrasjonen, sier Bakke.
Batteridrift
Havyard Design & Solutions har en virtuell modelltank der man har kjørt kontinuerlige datasimuleringer på skrogutforming. Hundrevis av forskjellige skroglinjer er testet i modelltanken for å optimalisere energiforbruket i disse sambanda.
Alt utstyr på ferjene er lagt opp til å gå på batteri, samtidig er det full backup med dieseldrift ved lengre strømstans.
– Og nå kan vi levere ei ferje som går på batteri hele overfartstida.
På verftet i Leirvik i Sogn har Havyard Ship Technology allerede tre ferjer under bygging.
I følge pressemeldingen har Havyard bygget opp datamodeller for disse spesifikke ferjesambanda der man ser på de ulike fasene av overfarten og også kombinerer det med ulike værdata.
– Miljøkravene til de helelektriske ferjene gjorde at vi måtte gå ekstremt til verks for å spare energi. Da kunne vi bruke de verktøyene vi har utviklet over tid og brukt i andre segment. Med disse verktøyene får vi gjort detaljerte og pålitelige beregninger med mange variasjoner, og nå fikk vi belønning for at det ikke er nytt for oss å være involverte i designprosesser med strenge miljøkrav.
Går mot autonome fartøy
Tre av ferjene skal inn på strekninga Hareid-Sulesund og to på Magerholm-Sykkylven, begge strekningene i Møre og Romsdal. Ferjene er 111 meter lange og skal ta 120 biler.
I arbeidet med utviklingen av ferjene tar man også steg i retning av autonome fartøy. Blant annet blir dataverktøy brukt til å drive ferjene på en mest mulig energieffektiv måte uavhengig av hvem som er på broa.
Havyard Design & Solutions leverer design og engineering, Havyard Ship Technology skal bygge ferjene mens Power & Systems leverer hybrid framdriftssystem, broløsninger og automasjon, batterisystem, laddesystem og elektriske system.
Torsdag kveld ble det klart at lakseoppdretterne blir pålagt en produksjonsavgift på laks som går ubearbeid ut av landet. Det skriver Fiskeribladet.
SV fremmet forslaget for noen uker siden, og fikk sent torsdag kveld støtte fra Ap, Sp, Venstre og KrF i Stortinget. Dermed ble avgiften, som ifølge SV vil kunne gi kommunene rundt 400 millioner kroner mer i inntekt hvert år, vedtatt.
Flertallet ber nå om at regjeringen allerede i førstkommende statsbudsjett gir en utredning for hvordan avgiften skal fungere. Det betyr at det blir innført en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk fra neste sommer.
Pengene fra avgiften skal inn i havbruksfondet, som i sin tur fordeler midler med 70 prosent til kommune, 20 prosent til fylkene og 10 prosent til staten. Det ble pekt mot at 25 øre per kilo kan være en fornuftig pris, skriver Fiskeribladet.
Ingrid Heggø (Ap) sier til Fiskeribladet at hun håper avgiften skal gi kommunene flere argument for å legge til rette for oppdrett og føre til flere arbeidsplasser.
– At bearbeidet fisk samtidig slipper skatten ser vi kun på som en positiv side av vedtaket. Jeg tror ikke dette vil føre til noen umiddelbar vekst i antall arbeidsplasser innen bearbeiding, men vi kan kanskje håpe det på sikt vil skje, sier hun
Skandi Singapore er sikret et 40 dagers oppdrag. I tillegg er det ventet flere oppdrag under eksisterende kontrakter. Dermed er skipet i stor grad opptatt resten av 2017.
Skandi Skansen har oppdrag gjennom det meste av tredje kvartal i år, mens Geosund har flere oppdrag frem til midten av august, opplyser selskapet i en børsmelding.
Selv om vi skulle få til en slik krevende omlegging, vil olje og gass fortsatt stå for over 40 prosent av den globale energimiksen i 2050.
Statoil la torsdag for 7. gang frem Energy Perspectives – en årlig rapport som beskriver mulige fremtidsscenarier for det globale energisystemet i tiårene fremover. I år går analysene for første gang helt frem til 2050.
Scenariene baseres på ulike forutsetninger om regional og global økonomisk vekst, teknologisk utvikling, markedsutvikling, konfliktnivåer og implikasjoner, samt energi- og klimapolitikk.
Usikker fremtid – behov for scenarier
Siden politisk, økonomisk og teknologisk utvikling de neste tiårene er veldig usikker, har vi etablert ulike potensielle utviklingsbaner basert på varierende forutsetninger.
De tre scenariene kalles Reform, Renewal og Rivalry:
Reform: Utgangspunktet er de nasjonale klimaforpliktelsene i Paris-avtalen (COP21). Scenariet legger gradvis større vekt på en markedsdrevet utvikling i de globale energimarkedene, der politikk spiller en støttende rolle.
Renewal: Et ambisiøst og svært utfordrende scenario som tar utgangspunkt i hva som skal til og viser hvordan vi kan nå en utviklingsbane for energirelaterte utslipp som er konsistent med 2-gradersmålet.
Rivalry: En framtid som er påvirket av geopolitiske og økonomiske konflikter og større regionale forskjeller, både med tanke på økonomisk utvikling og endring i energisystemene.
Alle scenariene viser at til tross for en massiv økning av ny fornybar energi, vil det være behov for olje og gass i lang tid fremover. Selv i en verden som utvikler seg i tråd med 2-gradersmålet(Renewal), må det fortsatt investeres mye i ny olje- og gassproduksjon for å kompensere for fallende produksjon fra eksisterende felt, selv om etterspørselen etter hvert faller.
Økt energieffektivitet viktigste nøkkel til bærekraftig utvikling
Befolknings- og inntektsvekst bidrar til økt etterspørsel etter varer, tjenester og aktiviteter som krever energi. Det betyrøkt global energietterspørsel. Hvor mye den øker, avhenger av hvor mye mer effektive vi blir.
En bærekraftig utvikling forutsetter at vi klarer å kombinere økt levestandard og tilgang til elektrisitet og ren energi for en økende befolkning og samtidig begrense vekst i samlet energietterspørsel.
Vi ser tendenser i de rike delene av verden til at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til vekst i energietterspørselen. Skal vi nå våre felles bærekraftsmål, må en slik frikobling også skje i fremvoksende økonomier. I alle tre scenariene forutsettes det at energieffektiviteten øker raskere de neste 35 årene enn det den har gjort de siste 25 årene. I Renewal er forbedringen i energieffektiviteten formidabel, tre ganger raskere enn historisk og verdens energietterspørsel i 2050 blir litt lavere enn i dag. Dette til tross for at verdensøkonomien er 2,6 ganger større.
Raskere endring i energimiksen er også nødvendig
I tillegg til økt energieffektivitet krever en bærekraftig utvikling en dramatisk reduksjon av energirelaterte klimagassutslipp. Dette krever en raskere endring av energimiksen enn den historiske utviklingen.
Rask avkarbonisering av elektrisitet, og elektrifisering av deler av transportsektoren peker seg ut som de mest aktuelle alternativene. På noen områder går endringene her raskt, men på andre områder går utviklingen sakte. Det er derfor veldig krevende å justere den globale energimiksen raskt nok til å sikre en bærekraftig utvikling i CO2-utslippene.
Ulike faktorer trekker i ulik retning
Ratifiseringen av Paris-avtalen i fjorsignaliserte storpolitisk vilje til reduserte klimagassutslipp. Dessverre er det foreløpig lite som tyder på at viljen raskt nok følges av en evne til å gjennomføre tiltak som bidrar til en rask nok omlegging i retning av 2-gradersmålet. Dette krever et samarbeid mellom land om felles rammebetingelser, teknologiutvikling, fordeling av inntekter og byrder langt utover det vi tidligere har sett i global politikk.
I en situasjon der geopolitisk uro, økende proteksjonisme og snevre, nasjonale interesser står i veien for globalt samarbeid om en effektiv politikk for å løse felles utfordringer, er det dessverre lite som tyder på at vi raskt blir enige om felles tiltak som monner.
På den annen side gir teknologi- og kostnadsutviklingen på viktige områder i energisektoren håp om at utviklingen kan skyte fart i riktig retning.
En viktig konklusjon fra vår analyse er at selv om verden skulle bevege seg i retning av 2-gradersmålet, slik Renewal-scenariet innebærer, er det behov for svært mye ny olje og gass for å kompensere for fall i produksjonen fra eksisterende felt. I et slikt perspektiv er det også viktig at ny produksjon er så energi- og klimaeffektiv som mulig.
Kontrakten var ute på vanlig forespørsel som en SMC (Specialist Maintenance Contract) for Martin Linge.
Total har nå valgt å inkorporere denne i IKM Operations sin GMC (General Maintenance Contract), noe som betyr at kontraktens varigheten blir fem pluss to år fra oppstart offshore, kommer det frem i en pressemelding.
Avtalen som nå er godkjent av myndighetene, omfatter fire lisenser, opplyser Statoil i en pressemelding. Det norske selskapet gir fra seg sin andel på 30 prosent i to lisenser til BP, mens BP gir fra seg 70 prosent av to andre lisenser hvor Statoil nå blir eneeier og operatør.
Med den utvidede tidsrammen, er Statoil forpliktet til å bore en brønn i den ene lisensen innen oktober 2019.
– Vi er veldig fornøyd med å ha ferdigstilt disse avtalene og funnet en måte å fortsette vår leteaktivitet i Australbukta. Med denne transaksjonen styrker vi vår posisjon i dette lovende bassenget. Dette sikrer oss tilgang til store letearealer med mulighet for betydelige funn, sier Pål Haremo, som er Statoils letedirektør for Australasia.
– De ti selskapene som her er nevnt drifter cirka 140 båter av totalen, som i dag nok er over 550 stykk bare i Norge, og sikkert nært 600 om vi tar med UK, der mange av våre brønnbåter henter inntekter i fra, sier Sølvtrans-sjef Roger Halsebakk til iLaks.
Fire milliarder
Han forventer en vesentlig økning i omsetningen for servicebåtene når 2016-regnskapene blir snart blir klare.
– Jeg har ikke gått mere grundig til verks, men er dette snittet så er total inntjening for disse båtene nært fire milliarder kroner per år. Jeg tror nok at disse står for mer enn det dobbelte av inntektene som brønnbåter oppnår i dette markedet, sier Halsebakk, og legger til: – Dette er kostnader oppdretterne ikke hadde for noen få år tilbake.
Overstiger brønnbåt
– I 2017 kan omsetningen i servicebåtnæringen overstige brønnbåtnæringen, bekrefter Rambøll-konsulent Einar Stephansen til iLaks.
Stephansen fører en oversikt over flesteparten av landets servicebåter.
– Jeg har 51 rederi på listen min, åtte rederi ble registrert i fjor eller i år. 26 rederi er registrert etter 2010. Jeg har 261 fartøy på listen i dag, 39 er levert, eller blir levert i år. 49 i 2016 og 45 i 2015, altså halvparten er kommet inn på listen de tre siste årene. 96 av fartøyene er nybygget, øvrige brukte, noen innkjøpt fra utlandet, andre er norske, legger han til.
Undervurdering
– De fartøyene jeg har oversikt over er i all hovedsak eid av frittstående rederi. I tillegg til listen min kommer servicefartøy eid av oppdrettsselskapene. Disse har jeg ikke oversikt over, men jeg tror at Roger [Halsebakk] sitt anslag er en undervurdering av det faktiske antallet. Jeg tror at det er 300 til 400 servicefartøy som eies av oppdrettsselskapene, altså over 600 servicefartøy totalt i Norge, anslår Stephansen.
