I slutten av mars ble det klart at Aker Solutions kjøpte den kriserammede bedriften for 212,5 millioner kroner. Nå er det åpnet konkurs i den gjenværende delen av selskapet.
Sør-Trøndelag tingrett avsa kjennelsen i formiddag. Advokat Joar Grimsbu har vært gjeldsnemdsleder i gjeldsforhandlingene.
– Selv om virksomhetsoverdragelsen til Aker Solutions har flyttet kontrakter og folk fra selskapet, stod det fortsatt et Reinertsen AS igjen. Nå har gjeldsnemnda vurdert om det er riktig å fortsette gjeldsforhandlingene, men vi har konkludert med at det ikke var mulig å oppnå tvangsakkord, sier bostyrer Joar Grimsbu til Sysla.
– Fryktelig leit, men ikke uventet
– Det er fryktelig leit, men var ikke uventet, sier Nito-tillitsvalgt Kåre Walseng om konkursen.
– Hva skjer med de ansatte i Reinertsen?
– Vi blir overført til Aker Solutions. Det er en prosess som allerede er startet. Det gjelder alle, ettersom det er snakk om en virksomhetsoverdragelse, og det er visse retningslinjer for hvordan det skal foregå i henhold til lovverket, sier han til Sysla.
Han er fornøyd med at de ansatte nå blir en del av Aker Solutions.
– Når situasjonen ble som den ble, var det en grei løsning. Situasjonen hadde vært verre hvis ikke vi hadde blitt kjøpt opp. Da måtte vi ha møtt opp på Nav alle sammen.
Walseng håper konkursen ikke får konsekvenser for andre selskaper som hadde krav i boet.
– Jeg håper at ikke andre bedrifter får store problemer i kjølvannet av konkursen, og at ikke andre kolleger mister jobben. Det bekymrer meg, sier han.
Lite å hente
Det er snakk om 700 kreditorer, hvor kravene totalt løper seg til 1,6 milliarder kroner. Ifølge gjeldsnemnda vil det trolig bli under 200 millioner kroner igjen til kreditorene, noe som ikke ville vært tilstrekkelig til å gjennomføre en tvangsakkord.
– Det er ikke nok penger i selskapet til å få dette til, sier Grimsbu.
Det blir nå gjennomført en ordinær konkursbehandling med gjennomgang av hele Reinertsen AS.
– Vi kommer i det videre til å håndtere kreditorene, men det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å si hvor lang tid dette vil ta, sier Grimsbu.
Sist fredag ble olje- og gassvirksomheten og de rundt 700 ansatte i Reinertsen AS formelt overtatt av Aker Solutions AS, etter at Konkurransetilsynet godtok overtakelsen.
Nordea hadde garantert for driftskostnadene etter at Reinertsen ba om gjeldsforhandlinger i desember i fjor, men etter at overtakelsen ble gjennomført trakk de driftskreditten, ifølge Grimsbu.
– Dermed var det heller ikke grunnlag for videre drift, sier han.
Store tap
Styreleder Torkild R. Reinertsen i Reinertsen AS sier til Adresseavisen at det er svært synd at en lang rekke selskaper vil tape penger.
– Vi får bare håpe at ingen får så store tap at de får skikkelige problemer, sier han.
Både selskapet og gjeldsnemnda har pekt på at det var store tap i Reinertsens landbaserte entreprenørvirksomhet som felte selskapet.
Lundin boret avgrensningsbrønn.
Lundin Petroleum er ferdig med boringen av avgrensningsbrønnen 16/1-27 tre kilometer vest for Edvard Grieg-feltet i Nordsjøen.
Etter boringen konkluderer selskapet med at det er funnet tilleggsressurser på mellom 10 og 30 millioner fat oljekvivalenter. De endelige estimatene for økt ressursgrunnlag vil offentliggjøres mot slutten av 2017.
Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.
Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.
Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.
Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.
Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:
1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.
2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene.
3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.
Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.
The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.
Løftes på nyheten om nye riggkontrakter.
Aksjekursen til det John Fredriksen-eide riggselskapet Seadrill stiger tirsdag kraftig, skriver E24.
Etter fire minutters handel var aksjen opp drøyt 30 prosent.
Oppgangen kommer etter at datterselskapet North Atlantic Drilling tirsdag morgen meldte at det har vunnet riggkontrakter verdt hele 12 milliarder kroner.
Kontraktene øker ordrereserven til selskapet med hele 1,4 milliarder dollar, eller drøyt 12 milliarder kroner, melder selskapet i en børsmelding.
Leietaker er Conoco Phillips Skandinavia, som skal bruke riggene i Ekofisk-området.
Som en del av avtalen reduseres dagleien i den eksisterende leieavtalen for West Linus fra april i år, noe som reduserer ordrereserven med 58 millioner dollar.
Den nåværende kontrakten for West Linus løper i utgangspunktet til mai 2019, men blir forlenget til slutten av 2028. Leien blir også indeksert i tråd med markedet, og Seadrill anslår at dette vil gi en ordrebokeffekt på rundt 706 millioner dollar.
Kontrakten for West Elara er ventet å starte i oktober i år med faste rater frem til mars 2020, og deretter markedsindekserte rater ut kontraktstiden som løper til oktober 2027. Ordreverdien estimeres til 530 millioner dollar.
Kontraktstildelingene er gjort med forbehold om endelig godkjennelse av ConocoPhillips sine partnere.
Etter at Aftenbladet skrev om arbeidsuhellet på Smørbukk-feltet som ikke ble rapportert til myndighetene i 2014, ba Torstein Tvedt Solberg (Ap) om svar fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.
Statoil rapporterte om arbeidsuhellet to år etterpå, da de fikk purring fra Petroleumstilsynet, som da hadde fått et anonymt tips.
– Ikke bevisst hemmeligholdelse
Stortingsrepresentant Tvedt Solberg mente at Statoils grove regelbrudd måtte få konsekvenser, og stilte et direkte spørsmål til statsråden. Svaret kom i sist uke:
Anniken Hauglie skriver i svaret:
– Petroleumstilsynet opplyser at de nå har fått nødvendig informasjon om saken, og at de ikke har grunn til å tro at det har vært noen bevisst hemmeligholdelse fra Statoils side. Petroleumstilsynet har en klar forventning om at Statoil vil varsle om tilsvarende hendelser i fremtiden.
– Skuffet
– Jeg er skuffet over at statsråden ikke vil ta ytterligere grep. Hun viser igjen ingen vilje til politisk handling og gjemmer seg bak Petroleumstilsynet, sier Torstein Tvedt Solberg til Aftenbladet (krever innlogging).
Arbeidsministeren er ikke enig i kritikken fra Tvedt Solberg.
– Jeg legger til grunn at Statoil snakker sant når de sier at de feiltolket regelverket da de ikke rapporterte hendelsen. Jeg forholder meg til at Ptil er fornøyd med den informasjonen de nå har fått og at Statoil vil rapportere inn tilsvarende hendelser i framtida, sier arbeidsminister Anniken Hauglie til Aftenbladet.
Statoil fornøyd
Statoil har innrømmet at de feiltolket regelverket og at hendelsen burde vært rapportert. De hevder imidlertid innstendig at dette ikke er bevisst hemmelighold.
– Statoil er glad for at arbeidsminister Hauglie i sitt svar til stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg skriver at Petroleumstilsynet ikke har grunn til å tro at det har vært noe bevisst hemmelighold fra Statoils side, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil.
Les hele saken på Aftenbladet.no (abo)
–Vi er dessverre i en situasjon hvor Russland går den gale veien og på mange måter arbeider stikk i strid med våre interesser både i Ukraina, Syria og hele deres nærområder, sier utenriksminister Martin Lidegaard fra partiet Radikale Venstre.
–I motsetning til da Nord Stream 1 ble lagt, så er ikke Russland en så tett partner som vi kunne ønske oss, sier han og peker på det paradoksale i at man på den ene side har sanksjoner mot Russland på grunn av annekteringen av Krim-halvøya, og på den annen side legger opp til et økt samarbeid om gassforbindelsen Nord Stream 2.
EU
Nick Hækkerup i Sosialdemokratiet sier Russland kan bruke gassen til å presse Europa politisk, men understreker at det ikke er tatt stilling til om Danmark faktisk kommer til å si nei. Rørledningen skal etter planen gå sør for Bornholm.
Lidegaard og Hækkerups partier samt regjeringen mener det beste ville være om EU tok beslutningen på vegne av medlemslandene.
For snart to uker siden skjedde det flere betydningsfulle oppkjøp i norsk oljebransje.
Først og fremst ble det etter lang tids spekulasjoner endelig klart at HitecVision-selskapet Point Resources kjøper de fleste av ExxonMobils egenopererte felt. Senere samme uke kjøpte Aker Solutions oljeservicebedriften Reinertsen.
I denne Oilcast-episoden snakker sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank og partner Espen Norheim i EY om oppkjøp og fusjoner i oljesektoren.
De mener det er et godt tegn at nye selskaper satser på norsk sokkel.
– For norsk sokkel ser vi positivt på at aktører som ikke har hatt stor investeringsvilje, nå slipper til andre som gir beskjed om at de har det, sier partner Espen Norheim i EY.
Kyrre Knudsen er enig.
– Det er positivt at det kommer til nye, fremoverlente aktører som har lyst til å satse på norsk sokkel. Disse selskapene har kanskje også et oppsett som passer bedre til norsk sokkel enn de aller største , sier Knudsen.
Venter mer
Knudsen og Norheim er enige om at vi trolig vil se flere oppkjøp på norsk sokkel framover.
– Jeg forventer en konsolidering av selskapene for å øke effektiviteten og få ned den totale kostnaden på norsk sokkel, sier Norheim.
Knudsen tror det også vil skje mer på lokalt nivå framover.
– Det begynner med de store, så sildrer det nedover. Det er det som skjer nå. Så blir det veldig spennende å se hva som skjer regionalt. Det er grunn til å tro at bedrifter snakker sammen for å se hvordan de kan jobbe tettere og slås sammen for å komme sterkere ut av dette, sier han.
Hør hele podkasten her:
Podcast link
Hør tidligere Oilcast-episoder her:
Episode 1: Oljeinvesteringer
Episode 2: Offshorerederiene
Episode 3: Ola Borten Moe og oljemessen OTD
Episode 4: Brønnplugging
Episode 5: Turnusordning og særnorske sikkerhetskrav
Episode 6: Thina Saltvedt og oljemarkedet
Episode 7: Oljeåret 2015
Episode 8: Sokkelåret
Episode 9: Leteaktiviteten og de små selskapene på norsk sokkel
Episode 10: Statoil-resultatet og utbytteendringen
Episode 11: Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet
Episode 12: Arbeidsmarkedet i oljesektoren
Episode 13: Oppkjøp av oljeselskaper
Episode 14: Statoil og kontraktstildelinger
Episode 15: Hvordan håndterer oljenæringen krisen?
Epiosde 16: Riggmarkedet
Episode 17: Feltutbygginger og myndighetene
Episode 18: Saudi-Arabia kan ha globale oljeambisjoner
Episode 19: Hva skjer hvis Statoil sluker Lundin Norway?
Episode 20: Lisenstildelinger i Barentshavet (23. konsesjonsrunde)
Episode 21: Statoil og boreoperasjoner
Episode 22: Slik jobber Statoils nedbemanningsdirektør
Episode 23: Hva blir Røkkes neste oljekjøp?
Episode 24: Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik om Aker BP
Episode 25: Møt ONS-sjefene to uker før åpningen
Episode 26: Kø av parkerte rigger – hvorfor har ikke flere blitt skrapet?
Episode 27: Slik tenker sjefen for Statoil-kuttene
Episode 28: – Ett år igjen av oljekrisen, så kommer ny opptur
Epiosde 29: Nå skal det bygges og letes for milliarder i Barentshavet
Episode 30: Møt mannen bak norsk sokkels «ukjente» letesuksess
Episode 31: Slik har Zidane reist seg
Episode 32: Dette er kjøperne og selgerne på norsk sokkel
Episode 33: Pareto-analytiker Trond Omdal om oljemarkedet
Episode 34: Statoil om sikkerhet
Episode 35: Vi møter OTD-sjefen
Episode 36: Beerenberg-sjef Morten Walde om fremtiden
Episode 37: Samsending med Valebrokk & Co fra OTD
Episode 38: Slik lykkes du som gründer
Episode 39: Songa-sjef Bjørnar Iversen
Episode 40: Derfor blir 2017 starten på en ny oljeopptur
Episode 41: Derfor ser oljedirektøren optimisme i bransjen
Episode 42: Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter
Episode 43: – Må stå steintøft på for å utrede oljeleting i nord
Episode 44: -Uten nedbemanning kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
Episode 45: – Vi skal ikke til Bryne. Vi skal til Las Vegas.
I årsrapporten opplyses det at det er en tvist med det angolanske finansdepartementet vedrørende konsernets deltakelse i fire forskjellige blokker på den angolanske kontinentalsokkelen. Finansdepartementet mener Statoil skulle levert flere oljefat til myndighetene i årene 2002 til 2014, skriver Dagens Næringsliv.
Kravet har steget med over 4 milliarder kroner fra forrige årsrapport.
Statoil skriver at selskapet bestrider bokettersynet og forfølger sakene gjennom juridiske og administrative prosedyrer i Angola. Selskapet har likevel valgt å gjøre en avsetning som er mindre enn kravet, i tilfelle man ikke får fullt gjennomslag.
– Det er vanlig at vi gjør avsetninger i slike tilfeller og vi har meldt om dette i vår finansielle rapportering over flere år, skriver internasjonal talsmann Erik Haaland i en epost til avisen.
