Statoil har brukt fire milliarder de tre siste årene på å pensjonere ansatte tidlig, skriver Dagens Næringsliv. Selskapet har kvittet seg med hver femte ansatt.
– I 2016 brukte vi 140 millioner dollar på tidligpensjonspakker og sluttpakker, hvorav cirka 70 prosent var knyttet til tidligpensjon, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til avisen.
Tidligere har Statoil brukt til sammen tre milliarder kroner, og dermed er totalsummen oppe i fire milliarder på tidligpensjoner. Sluttpakkene kommer ifølge Dagens Næringsliv i tillegg, og summen her kan havne på halvannen milliard.
– Sløsing
Gründer Ståle Kyllingstad bak leverandørbedriften IKM reagerer på at Statoil bruker så mye på å kvitte seg med ansatte.
– Det er for mye penger å bruke på sluttpakker, også i Statoil. Det er sløsing satt i system med Statoils og statens penger, sier han.
Pedersen sier på sin side at det har vært nødvendig å gjennomføre omstillingen.
– Vi har gjennomført betydelig årlige kostnadsbesparelser på 3,2 milliarder dollar.
Maersk Invincible kommer i arbeid på Valhall-feltet.
– Med dagens rotasjonsordning snakker vi vel om rundt 300 jobber i direkte tilknytning til arbeidsoperasjonen riggen skal ut på, forklarer Jakob Korsgaard, administrerende direktør i Maersk Drilling Norge, til Aftenbladet.
Med Maersk Invincible på plass i Norge, er den fjerde toppmoderne XLE-riggen i rekken ferdig, og satsingen som Maersk satte i gang i 2011 fullført. Selskapet har brukt vel 16 milliarder kroner på de fire riggene, den siste riggen er bygget ved DSME-verftet i Busan i Sør-Korea, mens de tre første ved Keppel-verftet i Singapore.
Alle i Norge
Samtlige av riggene i XLE-katgorien er på kontrakter på norsk sokkel. Maersk invincible skal til Valhall-feltet, mens de tre andre er henholdvis rekvirert til Martin Linge (Maersk Intrepid), Gina Krog (Maersk Integrator) og Ivar Aasen (Maersk Interceptor).
Maersk Invincible har en femårskontrakt med Aker BP for brønnplugging på Valhall-feltet. Kontrakten har en verdi på 812 millioner dollar, vel 6,9 milliarder kroner. Maersk har også oppsjon på 1 ganger fem år, slik at riggen kan være i arbeid i totalt 10 år.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Trump sa i januar at han ønsket å gi grønt lys både til Keystone XL og den minst like omstridte rørledningen Dakota Access.
Byggingen av siste del av Dakota Access ble gjenopptatt kort tid senere, og fredag fikk Keystone XL godkjenning fra regjeringen.
Utenriksdepartementet har konkludert med at rørledningen er i USAs interesse. Dette er stikk motsatt av det utenriksdepartementet kom fram til da Barack Obama var president.
Godkjenningen er undertegnet av en av departementets statssekretærer, siden utenriksminister og tidligere toppsjef i Exxon Mobil Rex Tillerson har erklært seg inhabil.
Oljesand
Keystone XL skal frakte olje som utvinnes fra felter med oljesand i Canada. Rørledningen vil gå gjennom en rekke amerikanske delstater til Mexicogolfen.
Miljøorganisasjoner har lenge kjempet mot prosjektet, blant annet fordi oljesand-utvinning har svært høye utslipp av klimagasser.
Selv om rørledningen nå er godkjent av regjeringen, gjenstår det hindringer som selskapet TransCanada må overvinne. Prosjektet er gjenstand for flere søksmål, og miljøorganisasjoner som kjemper mot det, støttes av urfolksgrupper og lokale landeiere der rørledningen skal bygges.
GCE Subsea er et industrielt initiativ for å styrke kompetanse, internasjonalisering og konkurransekraft til norsk subseaindustri. Underwater Technology Foundation (UTF) er en ideell stiftelse med formål å spre informasjon og øke kompetansen innen undervannsteknologi bl.a. gjennom å avholde Underwater Technology Conference hvert år i Bergen.
UTF og GCE Subsea har nylig inngått et langsiktig strategiske samarbeid for å styrke utviklingen av- og avholde UTC som likeverdige partnere, skriver selskapene i en pressemelding.
Verdens ledende subseakonferanse
UTC 2017 vil være den 23. gangen konferansen avholdes og 700 deltakere og 40 utstillere er forventet å delta på konferansen i juni.
Owe Hagesæther, leder i GCE Subsea, beskriver dette som en svært viktig samarbeidsavtale for norsk subseaindustri.
Tor Willgohs Knudsen, styreleder i UTF og Senior Advisor Subsea Technology i Statoil, sier at avtalen er viktig for å styrke samarbeid, innsats og fokus innen videreutvikling av undervannsteknologi og bidrar til å samle og videreutvikle den verdensledende subseafaglige industrien vi har i Norge.
Denne uken falt oljeprisen under 51 dollar fatet for første gang siden Opec-landene ble enige om produksjonskutt i november, en avtale som ga prisen et kraftig byks.
De siste to ukene har prisen for et fat nordsjøolje til sammen falt med fem dollar.
Kortvarig fall
Oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB mener nedgangen har to hovedårsaker:
Overraskende mye olje på lager i USA
Usikkerhet om hvorvidt Opec-landene vil videreføre kuttavtalen
– Markedet hadde trolig ventet at Opec-kuttene raskere skulle resultere i mindre olje på markedet. Etter hvert ryker tålmodigheten, og det brer seg tvil om hvorvidt kuttene blir opprettholdt, sier Kjus.
Tror på oljepris nær 100 dollar i 2018
Ifølge Kjus er det imidlertid liten grunn til å frykte at fallet vil fortsette.
– Den negative effekten fra oljelagrene kan vare i to uker til. Da vil sesongvariasjoner gi mindre olje på lager. I tillegg vil Opec-kuttene i større grad føre til lavere importtall, sier Kjus, som peker på at det tar tid fra kutt vedtas til det blir mindre olje i markedet.
Spill
Opec-avtalen fra november innebærer at Opec-landene kutter sin daglige oljeproduksjon med 1,2 millioner fat. Også Russland, den største produsenten utenfor Opec, gikk med på betydelige kutt for å presse oljeprisen opp.
Kjus tror Opec-landene vil vedta å opprettholde kuttpolitikken når de møtes igjen 25. mai.
Fem spørsmål du ikke våger stille om oljeprisen
– Men jeg tror ingenting blir klart før møtet avholdes. Det blir mye retorikk og spill mellom landene, og de vil ikke vise kortene sine på forhånd.
– Jeg er ganske sikker på at Saudi-Arabia skjønner spillet og hvor mye som står på spill for oljeprisen.
Russland må med
Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent, og gjennom den posisjonen fungerer landet i praksis som leder for Opec-samarbeidet.
– Det kan imidlertid tenkes at Saudi-Arabia ønsker at også Iran bidrar med kutt, ikke bare produksjonsfrys. Avtalen kan ryke om Saudia-Arabia setter hardt mot hardt, men i så fall gir de samtidig opp oljeprisen.
Det mener han harmonerer dårlig med planene om å børsnotere det statlige oljeselskapet Saudi Aramco neste år eller i 2019. Børsnoteringen vil få en dårlig start med lav oljepris.
Kjus understreker at avtalen også avhenger av at Russland fortsatt forplikter seg til kutt, noe han tror landet vil gjøre.
100 dollar i 2020
Summen av fortsatte Opec-kutt, lavere import og mindre olje på lager tror han vil gi seg utslag i en betydelig prisoppgang etter sommeren.
– Gitt at Opec-kuttene fortsetter, skal prisen opp i andre halvår. Det er mulig den allerede da vil passere 70 dollar fatet, sier Kjus.
Analytikere: Økt oljepris vil ikke føre til investeringsboom
På lenger litt lenger sikt tror han oppgangen kan bli enda større.
– Det er ikke umulig at vi vil se en oljepris på 100 dollar fatet i 2020, sier Kjus.
Store svingninger
Hvis det skjer, tror han imidlertid det vil komme et påfølgende betydelig fall, der prisen nær kan bli halvert igjen.
– Jeg tror gjennomgangsmelodien framover vil bli lite stabilitet og betydelige svingninger over relativt korte tidsrom, sier han.
Trodde du oljeprisen var lav i dag?
Og det finnes en joker som kan stoppe prisveksten allerede i 2018.
– Det er en risiko at det blir stor produksjonsvekst i amerikansk skiferolje. Skjer det, vil det få betydelige utslag for oljeprisen allerede neste år, sier Kjus.
Kontrakten omfatter havovervåkning, Oil Spill Detection (OSD), inspeksjoner, ankrings- og riggflyttoperasjoner.
Løsningen gir et totalkonsept innen det maritime segmentet og blir således en god avlastning til selskapets beredskapslinje.
– Vi er stolte over at Faroe på nytt velger Safepath for leveranse av både havovervåkning og marine operasjoner, sier operations manager Rune Andre Smenes i en pressemelding.
– Det er behov for olje fra hele verden. Norge er en betydelig produsent og vil forbli en viktig del av balansen, fordi Norge ikke bare er produsent, men også en stor eksportør, sier Atkinson til NTB.
Han presenterte Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske rapport Oil 2017 i Oslo torsdag.
Hovedbildet i IEAs prognose for årene 2018–2022 er at etterspørselen etter olje vil øke stabilt i denne perioden, og at tilbudssiden vil slite med å holde følge.
Norge vil derfor være en viktig del av tilbudssiden i årene som kommer, ifølge Atkinson.
– Gitt Norges ressursgrunnlag, som fortsatt er betydelig, det teknologiske nivået og rammebetingelsene for investeringer, er det ingen grunn til at Norge ikke skal kunne fortsette å spille en viktig rolle for verdens oljeforsyning i mange år enda.
Det er først og fremst økt etterspørsel etter olje i Kina og India som driver etterspørselen opp fram mot 2022.
Tilpasning
Den politiske oljediskusjonen i Norge er brennhet, ikke minst når det gjelder leting og utvinning i sårbare områder utenfor Lofoten og i Barentshavet. Både 23. og 24. konsesjonsrunde ble møtt med sterke reaksjoner.
I tillegg til uro for havmiljø og klima er det også et stort spørsmål rundt lønnsomheten av ny oljeutvinning i Norge.
Atkinson viser imidlertid til at Norge har en lang historie i Nordsjøen for å skape og opprettholde lønnsomhet.
– Det er ingen grunn til at ikke Norge skulle klare å tilpasse seg press på kostnader og lavere priser og fortsette å utvikle sine ressurser, sier oljeeksperten, som leder IEAs avdeling for oljeindustrien og oljemarkedet.
– Hvis noen for 20 år siden hadde sagt at Nordsjøen, altså Storbritannia og Norge sammen, fortsatt skulle produsere nesten 3 millioner fat om dagen, ville de fleste trodd det var umulig. Men sånn er det. Produksjonen vil holde seg stabil også utover vår prognoseperiode, og nedgangen vil bli langt langsommere enn folk har trodd.
Økte priser?
Oljeprisen lå stabilt på omkring 100 dollar fatet i flere år før den plutselig falt som en stein i 2014. I fjor varierte prisen mellom 30 og 55 dollar, og de siste ukene har den igjen falt til omkring 50 dollar.
IEA vil nødig spå om oljeprisen, men et hovedpunkt i byråets fremskrivning er at dagens lave investeringsnivå kan få følger fram i tid.
– Konsekvensen av et potensielt strammere marked er at prisene antas å øke. Men i realiteten behøver vi nok ikke vente til 2021 eller 2022 før vi ser at prisene øker, fordi markedet ser framover og ser tilstrammingen som kommer, sier Atkinson.
– Det som derfor i praksis kan komme til å skje, er at investeringene blir trappet opp – selv om vi ikke kan slå det fast. Og vi vet ikke hvor det i så fall vil skje.
Hvis investeringene tar seg opp fra dagens nivå, vil det i så fall medføre at presset på prisene ikke blir så stort som ekspertene antar i dag.
Miljødirektoratet har mottatt søknad fra Statoil om tillatelse til boring av letebrønn 6507/8-9 Carmen i Norskehavet.
Oppstart vil være tidligst i midten av mai.
Letebrønnen er lokalisert cirka 10 km nordøst for Heidrun TLP og 160 km fra land, Vikna i Nord-Trøndelag, melder Miljødirektoratet.
Boringen planlegges utført med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Bergen. Estimert varighet for hovedbrønn er 30 dager, skriver Statoil i sin søknad.
