Head Energy Solve er tildelt oppdraget med å skifte ut en brann- og gassnode på Brage-plattformen for Wintershall Norge AS.
Prosjektet har oppstart umiddelbart og engineeringen vil utføres i løpet av 2017. Oppdraget er tildelt under Wintershall Norge AS rammeavtale med Head Energy Solve.
-Dette er strategisk svært viktig kontrakt for oss og viser at vår erfaring og ekspertise innenfor nodeoppgraderinger og systemintegrasjon er etterspurt. Vi gleder oss stort over tildelingen og ser frem til å ta fatt på prosjektet sammen med vår underleverandør Siemens, sier Managing Director i Head Energy Solve, Svenn Kjetil Haveland.
Verdens mest avanserte livbåt-simulator er nå montert hos Resq i Risavika utenfor Stavanger.
Selskapet har nå gått til innkjøp av Norges første simulator av typen, slik at sjøfolk og oljearbeidere kan trene på sikkerhet.
– Dette er en simulator som reagerer akkurat som en ekte livbåt ville gjort, sier administrerende direktør Grete Lokøy i Resq til Aftenbladet.
Se video fra simulatoren i vinduet over.
Kostkutt begynte før oljeprisen falt under 100 dollar fatet. Det har medført mange radikale endringer over lang tid som samlet sett er dyptgripende, og vi ser konsekvensene nå. Usikkerheten rundt alle hendelsene i den siste tiden er et signal om at vi bør ta en timeout til det er gjort en helhetsvurdering av alle endringene, og hva det har gjort med sikkerhetsnivået på sokkelen.
17 tonns kran falt 10 meter på Gullfaks B
Nå er det økonomene som styrer. Innspill som går på tvers av innsparinger blir i liten grad lyttet til, og det er den største risikoen på norsk sokkel i dag. Kritiske røster får ikke gehør, og til slutt vil kritiske røster stilne og åpenhetskulturen lukke. Tidligere var det sterke ingeniørmiljøer som styrte utviklingen med robuste løsninger som kan yte langt utover levetid og kapasitet. Nå har vi plattformer som ikke engang kommer i drift før de blir skrotet på grunn av billige løsninger som gjorde at den ikke var sikker, som YME.
Når ikke opp
Alle ansatte vil bidra til økt effektivitet og sikkerhet, men da må vi bli reelt involvert og hørt. At de ulike delene av næringen skal samarbeide, partssamarbeidet, er et av tre tiltak petroleumstilsynet har for å snu trenden på norsk sokkel. Nå lider partssamarbeidet. Vi blir styrt av suverene beslutninger fra toppledelsen, som igjen styrer med hjelp av indikatorer som skifter farge ut ifra hva som skjedde i går. Det er tegn på at det langsiktige perspektivet for norsk sokkel ikke er lenger enn til neste kvartalsresultat. Det er en fare for at virkelighetsforståelsen mellom topp og bunn har blitt for stor, og at signalene ikke når opp i tilstrekkelig grad.
Ledelsen i Statoil uttalte i media i forbindelse med fremleggelsen av granskingen på gasslekkasjen på Trollfeltet «Vi forstår ikke risiko godt nok». En meget viktig erkjennelse som det foreløpig er vanskelig å se at blir omsatt til kraftfulle tiltak, med mindre tiltakene ikke koster noe. Enda merkeligere blir det når sikkerhetssjef i Statoil på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, sier at det er tegn på at de alvorlige hendelsene kan skyldes tilfeldigheter, ikke milliardkuttene.
Under sterkt kostnadspress
Vi har over lengre tid hatt en prosess som ser på sokkelbemanningen i Statoil og forslag til nedbemanning som i stor grad kommer fra ledelsen. Flere foreninger og lokale verneombud er bekymret for forslaget fordi det øker faren for storulykke. Det handler ikke om å skjerme egne arbeidsplasser, fordi Statoil har mange pensjoneringer de neste årene, sammen med nye installasjoner som skal settes i produksjon som også vil kreve personell.
Bakgrunnen for motstanden er et ønske om at vi skal ha en tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å håndtere driftsforstyrrelser, hendelser og tilløp til hendelser, slik at de ikke eskalerer til storulykker. Mange opplever at vi er på en kritisk linje for kapasitet og kompetanse. Leverandører er under sterkt kostnadspress, som igjen sprer usikkerhet og frykt for eget arbeidsforhold.
Petroleumstilsynet: – Mennesker kunne mistet livet
Sikkerhet må komme før økonomi innen oljevirksomhet, og i særdeleshet på den norske sokkelen som er et av det mest ekstreme områdene værmessig. Det er store energimengder som må holdes under kontroll for å hindre ulykker som rammer mennesker, miljø og som også får store økonomiske konsekvenser.
Krav til beredskapsopplæring halvert
Cirka 300 personer har mistet livet i forbindelse med oljevirksomheten på norsk sokkel de siste 50 årene. Den største ulykken var Alexander Kielland i 1985, 123 omkom i den ulykken. Den ulykken førte til mange tiltak som forsterket sikkerheten på sokkelen, blant annet økt krav til beredskapsopplæring. Over en periode på 3 år anser jeg at kravet til beredskapsopplæringen på land blitt halvert. Om det vil medføre at vi ikke greier å håndtere en storulykke på en kraftfull måte, er det et meget uklokt sparetiltak.
«Jeg tenker på ham som ikke lenger klarte å dra ut i Nordsjøen uten å gå gjennom testamentet»
Deepwater Horizon-ulykken i 2010 krevde 11 menneskeliv. Det er anslag på at ulykken kostet oljegiganten BP 250 milliarder, en sum som for eksempel Statoil ville hatt store problemer med å håndtere uten betydelig hjelp fra aksjonærene (staten). Det er en påminnelse om at sikkerhet ikke er en kostnad. Hendelsen på trollfeltet i oktober 2016 kunne endt på samme måte, den var sekunder unna, det kunne blitt farlig og dyrt.
Krever økt vedlikehold
Vi har kuttet mye i vedlikehold og modifikasjoner på sokkelen, alt skyldes ikke effektivisering. Det blir som å slutte å levere bilen på verksted for service og reparasjoner. Man sparer kortsiktig, men hva det vil si for den tekniske tilstander ser man først etter noen år. Det er ikke en besparelse den dagen bremsene svikter.
Er det spart på modifikasjoner det ene året, så opplever vi neste år at det skal spares 30 prosent til, før man rekker å se resultatet av besparelsen året før. Mange av innretningene er langt over den planlagte levetiden, og de krever økt vedlikehold, ikke mindre.
Petroleumstilsynet vurderer gransking av Statoil-hendelser
Det kommer opp uforståelige forslag til omorganisering, og mer uforståelig er forslagene til effektivisering, jo lengre og mer fargerike blir Powerpoint-presentasjonene. Vi har forsøkt tidligere å planlegge vekk vedlikeholdet, men det må faktisk personell til for å skru. Nå har vi økonomisk styrt vedlikehold, og hendelsene på Mongstad viser at det ikke er bærekraftig.
Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Det er en svakhet med den målemanien som vi har i bransjen. Vi måler besparelser og kostnader og styrer etter hva vi ser i speilet. Røde og grønne lamper blinker på en måte som har gjort hele bransjen fargeblind. Det kan medføre en underrapportering av hendelser og feil. Ingen målesystem greier å måle ulykker som ikke oppstår, fordi årsakene til ulykkene er eliminert ved at man har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å drifte installasjonene til havs på en forsvarlig måte.
Pendelen har svingt for langt
Mange kostkutt har vært helt nødvendig, og det var mange lavthengende frukter. Noen av fruktene lå på bakken og var bare å sparke til siden. Pendelen har sving for langt ut på motsatt side, og særlig leverandørene har merket det godt, kanskje for godt med et stort antall oppsigelser som resultat. At bransjen er syklisk har vi opplevd tidligere, men ikke så hardt som nå.
Seks hendelser for Statoil på to uker
En av hovedårsakene til mye av kostnadsøkningen i Statoil var drevet av et mål om å produsere mye olje. Målet som Statoil hadde med å produsere 2,5 millioner fat i 2020 har vært med på å drive kostnadene i været, og ført til mange dårlige investeringer med påfølgende store avskrivninger. «Krisen» som er koblet mot oljepris er overkommunisert, da vi har mye av utgiftene i kroner på norsk sokkel, og inntekter i dollar der kursen har steget betraktelig de siste årene. Nå er det økonomene som skal styre oss ut av det, og faren er at vi havner i grøften på andre siden av veien.
Risikoen er at økonomi kommer før sikkerhet. Det alvorlige spørsmålet er om vi er der allerede i dag?
Dette leserinnlegget er tidligere publisert hos Bergens Tidende.
Det sier direktør for prosjektutvikling i Statoil, Torger Rød. Ifølge ham er dette ett av Statoils aller største modifikasjonsprosjekter.
Kontrakten Statoil har tildelt Kværner og Aker Solutions har en verdi på fem milliarder kroner.
– Vi skal oppgradere en plattform som vi leverte i 1997, og som har produsert i 20 år. Når den er tilbake etter oppgraderingen, skal den produsere i 20 år til, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner til Sysla Offshore.
– Avgjørende
Fredag tok han og en rekke andre turen til Stord for å signere kontrakten og spise kake.
– Denne jobben er avgjørende for Kværner Stord. Det er en jobb som gir oss beskjeftigelse frem til 2020, sier Haugan.
Kværner inngikk en rammeavtale for oppgradering av plattformen i fjor, og Njord-plattformen ble slept inn til verftet på Stord i august.
Får selvtillit
Oppgraderingen av plattformen er en del av et prosjekt i Statoil kalt Njord Future, som skal forlenge levetiden ved Njord-feltet. Fredag ble det klart at Statoil har valgt å gå for en løsning med ombygging av Njordplattformen.
Det er Steinar Røgenes, direktør ved Kværner Stord svært glad for.
– Dette viser nok en gang at vi har gjort riktige grep. Vi har jobbet med kostnader, og er konkurransedyktige. Det gir selvtilliten tilbake, sier han.
Fartsblinde
Kværner Stord bygger boligplattform til Johan Sverdrup-feltet og skal sammenstille Aasta Hansteen-plattformen til sommeren. Det ser dermed lysere ut for selskapet enn det gjorde en stund.
Verken Røgenes eller Haugan tror Kværner ville vunnet Statoilkontrakten uten at de hadde tatt grep for å redusere kostnader.
Fakta
Njord A-plattformen ble bygget etter nye krav for å få ned kostnadene på sokkelen på 90-tallet, og begynte produksjonen i 1997.
I 2013 ble den stengt ned i ett år etter at det ble oppdaget svakheter ved den.
I 2014 startet produksjonen opp igjen, men det var allerede da bestemt at den skulle taues inn til land to år etter.
I fjor fikk Aker Solutions og Kværner en rammeavtale på oppgradering av plattformen.
Levetiden blir dermed utvidet til 2040.
– Oljeserviceindustrien ble fartsblind fra 2004 til 2014. Da vi fikk tydelig beskjed i 2013, iverksatte vi mange små prosjekter for å redusere kostnader, i samarbeid med fagforeningene, sier Haugan.
Kontrakten utgjør rundt 3000 årsverk frem til plattformen skal være ferdig oppgradert i 2020.
300 i Bergen
Aker Solutions i Bergen skal stå for engineeringsarbeidet. Deres andel av kontrakten er verdt rundt en milliard kroner.
– Dette er en veldig viktig kontrakt for oss, som vil sysselsette 300 ansatte i Bergen, sier konsernsjef Luis Araujo.
Han har selv jobbet som subsea-ingeniør på Njord-feltet i sin tid.
– Plattformen ble designet av Aker Solutions for 25 år siden, vi kjenner den, og det er fint å se at vi kan utvide levetiden og bygge for fremtiden, sier Araujo.
Norske leveranser
Direktør for prosjektutvikling i Statoil, Torger Rød, er fornøyd med beslutningen om å forlenge levetiden til plattformen og dermed Njord-feltet.
– Njord har hatt en fantastisk reise. Den ble bygget på Stord, og skulle produsere i 12 år. Den har produsert utover det som opprinnelig var planlagt, sier Rød.
Veien hit har ikke vært smertefri (se faktaboks).
– Det ble oppdaget svakheter i 2013, som ble fikset i 2014. Vi har sett at Njord-feltet har potensial, og ønsket å ta plattformen til land og gjøre oppgraderinger, fortsetter Rød.
De ansatte feiret med kake. Foto: Camilla Aadland
170 millioner fat olje er produsert fra Njord så langt, og planen er å produsere 170 millioner fat til.
– Dette er et godt eksempel på gjenbruk av eksisterende infrastruktur, som gir økt levetid for feltet og øker utvinningsvolumet, sier Rød.
Han trekker frem at 90 prosent av leveransene til prosjektet vil være norske, og at det vil gi ringvirkninger utover selve oppgraderingen. Ifølge ham er dette ett av Statoils aller største modifikasjonsprosjekter.
– Mer aktivitet
Olje- og energiminister Terje Søviknes er en av dem som gleder seg over beslutningen om å fortsette produksjonen på Njord.
– Njord Future bidrar til at vi får hentet ut mer ressurser, og knyttet mindre felt til Njord, som Bauge og forhåpentligvis Pil, sier han.
Bauge, som tidligere ble kalt Snilehorn, skal sende olje til Njord. Søviknes håper flere felt kan knyttes til.
– Dette kan gi mer interesse for å lete etter nye funn i området, sier han.
Steinar Røgenes, Luis Araujo, Terje Søviknes, Jan Arve Haugan og Torger Rød foran Njord-plattformen. Foto: Camilla Aadland
Statoil-sjefen fikk utbetalt i underkant av 11,5 millioner kroner, omregnet fra amerikanske dollar etter dagens kurs, i løpet av 2016. Det er 2,7 millioner kroner mindre enn året før, går det fram av selskapets årsrapport, skriver Stavanger Aftenblad.
Pressekontakt Bård Glad Pedersen sier Statoil blant annet har halvert muligheten for variabel lønn som følge av lave oljepriser gjennom året.
– Det gjelder både generell bonus for alle ansatte og bonus for konsernledelsen, sier han til avisen.
Han har ikke oversikt over hvor mye selskapet har spart på å halvere bonusmulighetene, men nedgangen for konsernledelsen alene var på omtrent 15 millioner kroner.
Lønnsvinner slutter
Fortsatt er det global strategidirektør John Knight som er best betalt, selv om også han gikk ned fra omtrent 16,8 til 15,3 millioner kroner i 2016.
I samme årsrapport går det imidlertid fram at Knight avslutter sitt arbeidsforhold med selskapet, med virkning fra 1. januar 2019. I forbindelse med dette får han ikke lenger variabel lønn, men får isteden høyere fastlønn med seg ut døren i selskapet. Ifølge DN har lønnspakken til Knight en verdi på 33 millioner kroner.
Selskapet hadde for øvrig omtrent 1.000 færre ansatte ved utgangen av 2016 sammenlignet med året før. 18.000 av de totalt 20.539 fast ansatte i selskapet er ansatt i Norge.
Et ferskt samarbeid mellom verftet Rosenberg Worleyparsons AS i Stavanger og den mekaniske bedriften Aarbakke AS på Bryne skal gjøre dem i stand til å få større oljerelaterte kontrakter. Dagens Næringsliv skriver at de to selskapene skal samarbeide om å sikre seg jobber innen subseamarkedet. Mens Rosenberg lager for eksempel havbunnsrammer, lager Aarbakke utstyr som monteres på rammene.
Selskapene håper at de til sammen kan kutte kostnadene med mellom 10 og 15 prosent.
– Målet er at vi kan øke omsetningen med 200 millioner kroner og sammen sikre 140 nye arbeidsplasser, sier administrerende direktør Inge Brigt Aarbakke i Aarbakke AS til DN.
Tradisjonsrike Rosenberg er nå eid av australske Worley Parsons, mens Aarbakke eies av Inge Brigt Aarbakke og oppkjøpsfondet Hitec Vision.
Les også:
Rosenberg har mottatt over 500 søknader på en uke
Det var eit svært stort oppbod av bransjetoppar, politikarar, media og ikkje minst arbeidarar, under markeringa av den nye Njord-kontrakten til Kværner, som sikrar arbeid for 3000 personar dei neste åra.
Det var ikkje lange tiden mellom kvar applausen ljoma i hallveggane under markeringa.
Kværner-direktør Steinar Røgenes var ein av dei som glisa stort i høve dagen.
– I dag går alle rundt og gliser. Me har håpa på dette sidan 2015, og me har gjort det me kunne for å lande kontrakten, seier Røgenes til Stord24.
Foto: Jonas Sætre/Stord24
Haldt maska
Kontrakten med Statoil vart signert 16. desember i fjor. Sjølv om både bakaren og ordføraren på Stord visste om kontrakten før den vart offentleg kjend, har Røgenes passa godt på at informasjonen ikkje skulle kome ut før i dag.
– Me er jo veldig forsiktige med kva me seier. Dette er jo børssensitiv informasjon.
– Kva betyr denne kontrakten for Kværner på Stord?
– Dette betyr at det vil vere godt trykk på verftet, først med Johan Sverdrup fram til 2018, og vidare på Njord. Me er vanvittig stolte over å vise at denne industrien ikkje er død, seier Røgenes entusiastisk.
– Kva tenker du om at Statoil no har tre prosjekt inne på Kværner dei neste åra?
– Det trur eg ikkje er tilfeldig. Me får til veldig gode produkt, og eg er overtydd om at Statoil er glade i å vere på Stord.
Sirkelen er slutta
Akkurat det kan prosjektdirektør i Statoil, Terese Kvinge stadfeste.
– At Njord kjem tilbake til Stord der den først vart bygd, er me kjempeglade for, og det betyr at sirkelen no er slutta. Det er veldig mange med eit nært forhold og som kjenner ein slags eigarskap til plattforma.
– Dette er ein stor dag for oss. Eg kjem til å vere mykje på Stord framover, seier Kvinge.
Stor produksjon i vente
Njord har tent inn 70 milliardar kroner for Statoil dei åra den har vore i produksjon. Klinge trur den har potensiale for endå meir når den skal tilbake i Nordsjøen.
– Når me ser på reservane er det eit stort potensiale. Det er minst like mykje reservar som me har teke opp så langt.
– Kva vil du seie om jobben som Kværner no skal i gang med?
– Dette er noko av det største me har gjort med tanke på oppgradering av ein plattform, seier prosjektdirektør Terese Kvinge i Statoil.
Oljeselskapet Exxon Mobil vil selge hele eller deler av sin norske virksomhet, skriver Dagens Næringsliv. Avisen skriver at Exxon Mobil er i sluttforhandlinger med Point Resources, eid av det Stavanger-baserte oppkjøpsfondet Hitec Vision.
Ingen av selskapene vil kommentere saken. Derimot sier klubbleder Bjørn Sætervik i Safe i Exxon Mobil at de ser positivt på å bli kjøpt opp, hvis forhandlingene skulle føre fram.
– Det er spennende tider for oss. Vi er veldig klare for å gå i gang med å jobbe for nye eiere, sier Sætervik til Aftenbladet.
– Veldig godt inntrykk
Han tror et eventuelt nye eiere i Point Resources vil være en god løsning for aktiviteten i Norge.
– Exxon har ikke vært så agressive til å utvikle feltene sine. Dette kan gi oss en ny giv, hvis det går i orden. Vi har fått et veldig godt inntrykk av det nye selskapet når det har presentert seg, og jeg tror det vil være positivt med flere norske eiere på sokkelen. Vi tror de vil være villige til å lete mer og ha en helt annen giv enn Exxon har hatt i det siste, sier Sætervik.
Storhandel
DN skriver at hvis salget går gjennom, vil det være et av de største noen gang knyttet til norsk sokkel.
Exxon hadde i 2015 en samlet produksjon – som partner og operatør – på 233.000 fat per dag på norsk sokkel. Det tilsvarer rundt 6 prosent av all produksjon av olje og gass i Norge, skriver selskapet på hjemmesiden sin – og nesten 6 prosent av oljegigantens produksjon på verdensbasis.
I Norge er Exxon Mobil operatør for feltene Balder, Jotun, Ringhorne og Sigyn.
– En viktig milepæl for Aker BP, sier pressetalsmann i selskapet, Ole-Johan Faret. Nå forventer selskapet betydelige kostnadskutt.
Sist helg bød på svært gode nyheter for Aker BP, da selskapet igjen kunne starte opp boreoperasjonene ved Valhall IP. Etter to års stopp, er injeksjonsplattformen nå endelig i drift igjen.
– Da vi stoppet boringen 1. kvartal 2015, var vi i en situasjon med en oljekrise med lave inntekter kombinert med høye kostnader. Vi valgte å ta en timeout for å optimalisere brønndesign og gjøre boreaktiviteten mer effektivt, sier pressetalsmann, Ole-Johan Faret.
– Viktig for selskapet
Med plan om å starte klargjøringen for boring i januar i år, og planlagt borestart i mars/april, har selskapet holdt det planlagte tidskjemaet for gjenopptakelsen ved Valhall.
Faret legger ikke skjul på begeistringen hos selskapet, etter at produksjonen nå er i gang igjen.
– Dette er en viktig milepæl for Aker BP. At vi nå har kommet i gang i første kvartal, slik vi forespeilet markedet, er viktig for selskapet, slår Faret fast.
Svært aktive i 2016
I februar leverte selskapet som oppsto da Det norske og BP Norge fusjonerte i fjor, resultater for 2016. Tallene viste inntekter på 655 millioner dollar og et driftsresultat på 280,7 millioner dollar. Resultatet før skatt ble 210 millioner dollar.
Rapporten viste også at selskapet brukte 147,5 millioner dollar på å lete etter gass og olje – nesten det dobbelte av året før.
2017 ser også ut til å bli et aktivt år for Aker BP. Ifølge Faret holdes det holdes fast planene om boring av syv brønner fra Valhall IP, hvorav tre i år og fire i 2018. Men pressetalsmannen understreker at aktiviteten som nå er i gang, ikke vil få innvirkninger med tanke på bemanningssituasjonen i selskapet.
– Dette er tatt høyde for, så det får ingen direkte konsekvenser, sier Faret.
500 millioner fat gjenstår
Aker BP har ambisjoner om å holde produksjonen ved Valhall i gang frem til 2040. Nylig ble det markert at én milliard fat olje er hentet opp fra feltet. Faret forteller at selskapets mål for feltet er ytterligere 500 millioner fat.
Aker BP skal levere tre utbyggingsplaner i år
Lavere inntekter, men stort utbytte for Aker BP
Kutter 60 stillinger når Det norske og BP blir Aker BP
Her vil BP bygge ut 200 millioner fat
Slik vil Aker BP bygge ut vestflanken av Valhall-feltet
Pressetalsmannen legger til at det er gjort omfattende grep med produksjonen i løpet av de to årene plattformen har vært satt ut av drift.
– Vi har gått gjennom hele boreoperasjon, fra plan til gjennomføring, for å optimalisere verdikjeden. Det har gjort at vi har en effektiv operasjon som nå er satt i gang. Likevel er vi helt klare på at vi gjennomfører med samme sikkerhet som tidligere, og det skal vi fortsette med, slår Faret fast.
Drastiske kostnadskutt
Nytt brønndesignet og endring i konstruksjonene er bare noe av det Aker BP tar i bruk når Valhall IP nå er i drift igjen. I tillegg er kontraktene med leverandører gjennomgått på ny.
Ifølge pressetalsmannen optimaliseres også aktiviteten på riggen, for å oppnå så høy oppetiden som mulig. Endringene har gitt gode resultater med tanke på innsparinger.
– Vi forventer betydelige kostnadskutt siden vi innførte borestans for to år siden som følge av lavere leverandørkostnader og høyere effektivitet, sier Faret.
Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her!
I dag vart det kjent at Kværner er tildelt gigantkontrakten på 5 milliardar kroner for oppgradering av Njord-plattformen, noko som sikrar 3000 årsverk.
Klubbleiar ved Kværner Stord, Amram Hadida, har no heist flagget til topps ved klubbhuset, skriv Stord24.
– Det er ein gledens dag først og fremst for Kværner på Stord, for Stord-samfunnet og for regionen Sunnhordland. Og ikkje minst for heile Noreg og for heile leverandørbransjen.
– Skal det feirast i dag?
– Dette skal me sjølvsagt feire. Kontrakten gir optimisme lokalt i samfunnet. Det er også ein gledens dag sidan me har bygd plattforma på Stord, og no kjem den tilbake for å bli oppgradert, og skal fortsette å utvinne olje til 2030.
– Dette er den største kontrakten me har fått dei siste åra, og det er ei stadfesting på det harde arbeidet som er lagt ned i samband med effektivisering og å gjere oss konkurransedyktig overfor konkurrentane i Asia, seier Hadida.
– Kan ikkje ta noko for gitt
Hadida fortel at dette ikkje var forventa, trass i at Kværner hadde rammeavtale på plattformen.
– Me visste ingenting om dette. Me kan ikkje ta noko for gitt i dagens marknad, og må jobbe knallhardt for å vinne desse kontraktane overfor konkurrentane.
Klubbleiaren er klar på at sjølv om det no skal feirast, må fokuset framover ligge på å levere eit så bra produkt som mogleg.
– Me skal klare å levere dette til avtala tid og til god kvalitet. Ein kvar ny plattform er ei ny utfordring for oss. Det vert kjempeviktig for oss å gjere ein god jobb, seier Hadida.
