Skal levere analyseverktøy for brønndata.
Selskapets brønndata analyseverktøy iQx™ skal leveres til Wintershall på Maria-feltet for å støtte operatørenes arbeid på utbyggingen, skriver AGR i en pressemelding.
iQx™ ble lansert i det norske markedet i 2013. Kundeporteføljen inkluderer VNG Norge, OMV Norway, AKER BP, Lundin Norway og LUKOIL Overseas North i tillegg til Wintershall.
Analyseverktøyet er utviklet for å optimalisere brønnoperasjoner samt forenkle brønnplanlegging ved hjelp av forenklet datafangst og styring av erfaringer.
Programvaren benytter tekniske og operasjonelle data fra alle offentlige brønner boret på norsk sokkel. Programvaren inneholder også data fra over 78.000 brønnlokasjoner fra hele verden.
Rowan Companies skroter to av sine Jack Up-er, skriver petro.no.
Det er riggene Rowan Gorilla II og Rowan Gorilla III som ender sine dager som borerigg.
Riggselskapet melder også at Rowan Gorilla VI ligger ledig i opplag.
Reach Subsea fikk et resultat før skatt på minus 5,6 millioner kroner i 4. kvartal 2016, mot 0,8 millioner kroner i samme periode året før. Driftsinntektene var på 66,1 millioner kroner, ned fra 135,6 millioner kroner i 4. kvartal 2015, skriver hegnar.no.
Petroleumstilsynet refser Statoil for sikkerhetssvikt under gasslekkasjen på Stureterminalen 12. oktober i fjor, der en 17-åring ble kritisk skadd.
I alt fem personer ble eksponert for den giftige gassen hydrogensulfid, og bare flaks gjorde at ikke liv gikk tapt. Flere svimte av.
Alvorlige brudd
Petroleumstilsynet (Ptil) har identifisert alvorlige brudd på regelverket og har gitt Statoil varsel om pålegg.
– Ulykken kunne fått et tragisk utfall. Granskingen har vist flere alvorlige mangler, og dette må Statoil rydde opp i for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil til NRK.
Ptil avdekket flere regelverksbrudd, deriblant manglende styring av aktiviteter, ressurser, prosesser og kompetanse.
–Granskingen viser at det har vært mangler ved skiftoppsett og skiftbytte, og mangler ved ledelse og gjennomføring av beredskapsoppgaver, heter det i rapporten fra Ptil.
Sikkerheten sviktet
I Statoil egen gransking av saken kom de fram til sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød, og de konkluderte de med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall.
Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd under gasslekkasjen på Stureterminalen i Øygarden. Tilfeldigheter berget livet hans.
Seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. I tillegg til 17-åringen ble en mann i 50-årene alvorlig skadd og fire lettere skadd, blant dem en brannmann.
Noreco gikk fra et netto underskudd på 812 millioner kroner i fjerde kvartal i 2015 til et overskudd på 333 millioner kroner i fjerde kvartal i fjor, skriver E24.
Det til tross for at selskapet bare hadde driftsinntekter på tre millioner kroner i fjorårets tre siste måneder.
Årsaken er rettssaken selskapet vant i fjor.
Samtidig krever Noreco nye fire milliarder kroner fra forsikringsselskapene. Til sammen kan selskapet få 6,5 milliarder kroner om selskapet vinner frem med søksmål, skriver Finansavisen.
Søknadene til oljefagene har stupt. Oljenæringen, som alltid har kunnet sile ut og plukke de beste studentene, er nå livredd for rekrutteringen.
– Oljerettet utdanning er blitt mye mindre populært. Da jeg startet på brønnteknikk-linjen på videregående i 2013, måtte vi ha 5,4 i snittkarakter for å komme inn. Nå er snittkravet langt nede på tretallet, samtidig som det tas opp færre elever enn tidligere, sier Lars Snillstveit Gunnerud til BT.
Han har nå gått videre på petroleumsteknologi med fordyping i boring ved Fagskolen i Hordaland.
Gunnerud tror mange andre unge er blitt skremt etter medieoppslagene om arbeidsledighet i bransjen, og problemene med å få jobb. Av folk som har jobbet i bransjen en stund blir de fortalt at oljenæringen har vært gjennom nedturer før, og at bransjen alltid har vært syklisk.
Flere søkere har et klimafokus
Et tilleggsproblem under denne nedturen er at verden har fått en Paris-avtale og et mye sterkere klimafokus.
Gunnerud og medeleven Joakim Rindarøy mener klimabevisstheten blant de unge har forsterket nedturen for petroleumsfagene i skolen.
– Mange tenker at de også skal ha en jobb å gå til når de blir 50, og er usikre på hvor lenge olje- og gassindustrien vil holde det gående, sier Gunnerud.
– Et ønske blant unge om å delta i det grønne skiftet
Selv er de to elevene optimistiske på egne vegne, og kjenner flere unge som fortsatt anbefaler offshore-jobber til havs.
En av dem er Håkon Husebø Kristiansen. Til tross for at han selv er permittert fra stillingen i boreselskapet TechnipFMC.
– Bransjen har vist evne til å tilpasse seg før, og jeg tror derfor de vil bidra med helt nye løsninger på klimaproblemene. Kristiansen viser da til CO?-fangst og renere måter å utvinne olje og gass på.
Kravene har økt
Studiekonsulent på Institutt for fysikk og teknologi, Kari Halland, har selv tatt en mastergrad i prosessteknologi og ser at kravene som stilles til jobbsøkere i bransjen har økt.
– Vi ser at det er langt fra en like dramatisk nedgang i søkere til petroleum-masterprogrammene våre når vi sammenligner med bachelorgrammene. Der det tidligere var nok med en bachelorgrad, sliter man nå med å få jobb med en master, sier Halland.
Lærer å lete etter olje ved hjelp av dataspill
Flere av de tidligere studentene beskriver en hverdag med automatiske svar på søknader, få innkallinger til intervju og dårlig motivasjon. Håkon Juliussen valgte å studere videre ved NTNU samtidig som han søkte på relevante jobber, uten å bli innkalt til intervju.
– Det siste året på graden begynte nedgangen, så jeg var forberedt på å møte et vanskelig jobbmarked. Det er klart det sliter på motivasjonen.
Ungdommen må ha tro
I et annet klasserom på Fagskolen i Hordaland, har den ferske olje- og energiministeren Terje Søviknes hatt møte med atskillig mer gråhårede representanter fra oljebransjen. De har erkjent at skal næringen ha en fremtid, må de unge ha tro på den.
Etter hans mening har heller ikke regjeringen vært flink nok til å fremsnakke oljeindustrien.
– Vi har nok hatt for mye fokus på omstilling, og for lite på det faktum at vi vil trenge de beste hodene inn i denne næringen i mange tiår fremover.
Les hele saken på bt.no (abo.).
– Bakgrunnen for beslutning er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil, i en pressemelding.
Gasskraftverket kom i drift i 2010.
Dagens gassavtale utløper 31.12.2018. Kraftverket vil drive som normalt fram til det.
– Kraftvarmeverket vil gå som normalt frem til oppsigelse. I denne toårsperioden vil det bli jobbet med alternative varmekilder og løsninger for en sikker og stabil drift av raffineriet, sier Haaland.
Ifølge Statoil vil stengingen føre til at CO2-utslippene på Mongstad reduseres med om lag 250-300.000 tonn per år.
Karbonfangst fortsetter
Den øvrige aktiviteten ved anlegget på Mongstad skal etter planen videreføres som i dag. Det gjelder også Teknologisenter Mongstad (TCM), som jobber med å utvikle teknologi for karbonfangst.
– Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim i en melding.
Statoil, Shell og den norske stat ved Gassnova er innstilte på å fortsette virksomheten på TCM når den eksisterende avtalen utgår høsten 2017.
– TCM er unikt i verden i kraft av sin størrelse og fleksibilitet. Det kan spille en avgjørende rolle i å modne frem teknologier for fullskala CCS-anlegg, sier administrerende direktør i Gassnova Trude Sundset.
Det norske undervannsselskapet Eelume har bygd og testet verdens første slangelignende robot, laget for offshoreoperasjoner, skriver selskapet i en pressemelding.
Roboten kan installeres på gamle og nye felt, og kan utføre oppgaver som visuell inspeksjon, rengjøring og operering av ventiler.
Se video av roboten over.
Eelume har sitt utspring fra NTNU i Trondheim.
18. oktober i fjor saksøkte de to miljøorganisasjonene staten for å få stanset tildelingen av oljelisensene. De mener Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
Nå er det klart at rettssaken starter 13. november i Oslo tingrett. Den vil pågå i opptil to uker.
– Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare områder i Arktis, er ikke bare en tragedie for klimaet, men også i direkte konflikt med målene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen og miljøparagrafen i den norske Grunnloven, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge.
– Hører ikke hjemme i retten
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som skal føre saken for staten, mener den ikke hører hjemme i rettsapparatet og at en rettssak overprøver demokratiet.
– Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen, og å flytte den over fra de demokratiske og politiske prosessene til rettsapparatet. Der mener vi fra statens side at den ikke hører hjemme, sier Sejersted til NRK og understreker at norsk petroleums- og klimapolitikk er forankret på Stortinget.
Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader. Ifølge FN kan en høyere global oppvarming få katastrofale og uopprettelige klimakonsekvenser.
– Det politikerne kaller et “oljeeventyr” i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden. Dersom vi tillater mer oljeboring i Arktis, så tillater vi også at oljeselskapene ødelegger vår felles framtid. Det er uakseptabelt, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær.
De to organisasjonene vil kalle inn både klimaforskere og samfunnsøkonomer som vitner i rettssaken.
– Århundrets rettssak
Flere jurister deltok i forberedelsene av søksmålet i fjor høst, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen betegnet dette som «århundrets rettssak i Norge». I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett.
– Vi går mot en varslet klimakatastrofe, men vi har en regjering som ikke tar hensyn til det hvis den åpner for oljeutvinning i Barentshavet, sa Lorentzen.
Tidligere i fjor høst vurderte jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo konsekvensutredningene i forkant av den 23. konsesjonsrunden til å ikke tilfredsstille Grunnlovens krav.
Olje- og energidepartementet avviste allerede da søksmålet ble tatt ut alle anklagene om grunnlovsbrudd.
– 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, uttalte kommunikasjonssjef Ole Berthelsen.
