Podcast link
Tirsdag la Statoil fram resultatene for 2016.
Store nedskrivninger og høye kostnader ga tap på bunnlinjen, men Knudsen mener utlandet har større betydning enn regnskapet gir uttrykk for.
– Hvis de ikke hatt de utenlandske prosjektene, ville porteføljen vært mye slankere. Det kunne også gått ut over den norske organisasjonen og ført til mer nedbemanning hjemme, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.
I denne Oilcast-episoden snakker Knudsen om Statoil-resultatet og temaer som utbytte, gjeld og kostnadskutt.
Hør hele episoden ved å klikke på spilleren over.
Oilcast fra Sysla kan også lastes ned i Itunes.
Hør tidligere Oilcast-episoder her:
Episode 1: Oljeinvesteringer
Episode 2: Offshorerederiene
Episode 3: Ola Borten Moe og oljemessen OTD
Episode 4: Brønnplugging
Episode 5: Turnusordning og særnorske sikkerhetskrav
Episode 6: Thina Saltvedt og oljemarkedet
Episode 7: Oljeåret 2015
Episode 8: Sokkelåret
Episode 9: Leteaktiviteten og de små selskapene på norsk sokkel
Episode 10: Statoil-resultatet og utbytteendringen
Episode 11: Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet
Episode 12: Arbeidsmarkedet i oljesektoren
Episode 13: Oppkjøp av oljeselskaper
Episode 14: Statoil og kontraktstildelinger
Episode 15: Hvordan håndterer oljenæringen krisen?
Epiosde 16: Riggmarkedet
Episode 17: Feltutbygginger og myndighetene
Episode 18: Saudi-Arabia kan ha globale oljeambisjoner
Episode 19: Hva skjer hvis Statoil sluker Lundin Norway?
Episode 20: Lisenstildelinger i Barentshavet (23. konsesjonsrunde)
Episode 21: Statoil og boreoperasjoner
Episode 22: Slik jobber Statoils nedbemanningsdirektør
Episode 23: Hva blir Røkkes neste oljekjøp?
Episode 24: Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik om Aker BP
Episode 25: Møt ONS-sjefene to uker før åpningen
Episode 26: Kø av parkerte rigger – hvorfor har ikke flere blitt skrapet?
Episode 27: Slik tenker sjefen for Statoil-kuttene
Episode 28: – Ett år igjen av oljekrisen, så kommer ny opptur
Epiosde 29: Nå skal det bygges og letes for milliarder i Barentshavet
Episode 30: Møt mannen bak norsk sokkels «ukjente» letesuksess
Episode 31: Slik har Zidane reist seg
Episode 32: Dette er kjøperne og selgerne på norsk sokkel
Episode 33: Pareto-analytiker Trond Omdal om oljemarkedet
Episode 34: Statoil om sikkerhet
Episode 35: Vi møter OTD-sjefen
Episode 36: Beerenberg-sjef Morten Walde om fremtiden
Episode 37: Samsending med Valebrokk & Co fra OTD
Episode 38: Slik lykkes du som gründer
Episode 39: Songa-sjef Bjørnar Iversen
Episode 40: Derfor blir 2017 starten på en ny oljeopptur
Episode 41: Derfor ser oljedirektøren optimisme i bransjen
Episode 42: Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter
Episode 43: – Må stå steintøft på for å utrede oljeleting i nord
– Med de planene vi har nå, er vi optimister på at vi skal klare å legge dette fram til investeringsbeslutningen og få det gjennom. Det ser veldig bra ut, sier Hegge til Aftenbladet.
Han holdt et innlegg på Statoils kapitalmarkedsdag i London på tirsdag.
– Beslutningen på Johan Castberg-prosjektet kommer sent i året, og det er det mange i leverandørindustrien venter på nå. For der er det mye arbeid, så det kommer til å bli viktig for norsk leverandørindustri å få dette oppdraget og vinne den konkurransen når de kommer så langt, sier Hegge.
– Kan du love industrien at dette prosjektet kommer?
– Nei, dessverre, det kan jeg ikke. Men vi er offensive.
Fra 80 til 35 dollar
Hegge var selv nordnorgesjef i Statoil på den tiden da balanseprisen på dette prosjektet var på 80 dollar per fat.
Les også: Utbyggingskostnadene har blitt enda lavere på Johan Sverdrup
– At vi nå har kommet under 35 dollar er en fantastisk prestasjon fra organisasjonen. Hvis vi kobler det med at norsk leverandørindustri viser seg konkurransedyktige og vinner i den konkurransen, kan det bli en kjempegod historie for oss og for flere.
Også konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, sier at de «jobber knallhardt med Johan Castberg-prosjektet».
Det er estimert at det i prosjektfasen vil gi cirka 23.000 arbeidsplasser, og så vil driftsfasen vare i rundt 30 år. Planlagt oppstart er i 2022.
Les også: Utenlandske investeringer trekker ned Statoil-resultatet
Men det er ikke bare opp til Statoil å gi grønt lys til milliardinvesteringen, minner Nylund om.
– Det er et partnerskap av selskaper som skal ta den beslutningen, og det er først når beslutningen er tatt at prosjektet blir gjennomført.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
Holta & Håland Safety AS er tildelt en EPCI kontrakt av Statoil, på vegne av operatøren Gassco, for utskiftning av det adresserbare gass- og flammedeteksjonskontrollsystemet på Kollsnes.
EPCI kontrakten innebærer at Randaberg-bedriften skal stå for engineering, innkjøp, bygging samt installasjon og idriftsettelse.
– Denne kontrakten er svært viktig for oss i disse dager og viser at Holta & Håland Safety AS har stor tillit i Statoil systemet. Etter å ha deltatt i flere tidligfase studier ser vi nå frem til å kjøre dette prosjektet sammen med vår prosjektpartner JB Systems AS» sier seksjonsleder Einar Aase i en pressemelding.
Kontrakten har en verdi på 25 millioner kroner, med en varighet på 2 år og med umiddelbar oppstart.
Overskudd etter skatt var på rundt 950 millioner kroner, noe som var en kjærkommen forbedring fra 2015 da selskapet måte notere et underskudd på hele 54 milliarder kroner.
– Vi har levert solide resultater under tøffe forhold og vi er godt rustet mot enhver sårbarhet knyttet til oljeprisen, sier BPs konsernsjef Bob Dudley.
– Vi har tilpasset oss ved å kutte kostnadene med 58 milliarder kroner siden 2014 og ligger dermed ett år foran skjema, sier han.
2015-resultatet var BPs dårligste på over 20 år, blant annet som følge av lav oljepris og utgifter knyttet til bøter og opprenskning etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010.
– Jeg kommer ikke på mange andre som har hatt så mye nedetid første året. I nyere tid virker dette ganske ekstremt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities til Stavanger Aftenblad.
Produksjonen på Goliat-plattformen ble stanset 26. desember 2016 etter at det ble oppdaget flenger og kutt i slangen som losset olje fra plattformen. Natt til fredag, over fem uker etter produksjonsstopp, kom operatør Eni i gang med produksjonen igjen.
Eni får refs i ny rapport: Oljeansatt kunne omkommet
I august valgte Petroleumstilsynet å stenge Goliat i én måned på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, og siden produksjonsstarten i mars 2016 har plattformen hatt nedetid i over syv uker.
– Det er klart at dette er meget uheldig, og det er ikke slik det skal være. Prosjektet gikk brukte mer tid, og kostet mye mer enn først antatt. Dette begynner å bli en økonomisk byrde for Statoil og Eni, sier oljeanalytiker Yggeseth.
Les også: Stålramme på Goliat manglet 40 bolter
Har tatt høyde for uforutsette hendelser
Kommunikasjonsjef Andreas Wulff i Eni Norge sier at operatøren har tatt høyde for nedetiden på Goliat i budsjetteringen, og minner om at sikkerheten kommer først.
Fakta
Goliat-feltet ligger 80 kilometer nordvest for Hammerfest i Barentshavet.
Plattformen ble levert fra verftet i Sør-Korea til Hammerfest i april 2016, men startet ikke produksjonen før i mars 2015.
Har hatt en rekke uønskede hendelser siden, blant annet en arbeidsulykke i juni 2016, da en mann ble alvorlig skadet i hodet.
Eni Norge er operatør (65 prosent), og Statoil er med som partner (35 prosent).
– Vi ønsker stabil produksjon, men det skal ikke gå på bekostning av sikkerhet. Ved å ta den tiden som forholdene krevde, har vi gjennomført en krevende operasjon uten hendelser, sier Wulff.
Han mener produksjonsstoppen på Goliat har vært helt nødvendig, og ønsker ikke å kommentere påstander fra analytikerne.
– Hvorfor har det tatt hele fem uker å komme i gang?
– Det er det flere årsaker til. Vi har hatt flere perioder med dårlig vær, og vi har trengt stabilt vær over en lengre periode for å skifte ut segmentene. Vi har også gjort en rekke analyser for å dokumentere lossesystemets integritet. Dette inkluderer trykk- og strekktester, visuell inspeksjon, testoppkobling mot tankbåt og risikovurderinger. Testene har vært gjenstand for tredjeparts verifikasjon, sier Wulff.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
De tre Biofuel-gründerne gikk til erstatningssak etter konkursen fordi Statoil droppet å investere i selskapet som skulle produsere biodrivstoff i Ghana etter at en kilde hevdet det var blitt betalt penger til en myndighetsperson i Ghana på vegne av Biofuel, ifølge Stavanger Aftenblad.
I Nord-Jæren tingrett avviste gründerne påstanden om mulig korrupsjon. De mener korrupsjonspåstanden er fabrikkert, og at granskingen Statoil fikk gjort, ble så dårlig utført at oljeselskapet måtte dømmes for grov uaktsomhet og til å betale 80 millioner kroner i erstatning.
Statoil framholdt på sin side at korrupsjonsmistanken bare var en del av grunnlaget for å avstå fra investeringen i Biofuel.
Retten kom ifølge Aftenbladet fram til at Statoil ikke er erstatningspliktig, uansett om korrupsjonspåstanden er sann eller ikke.
Denne runden i retten er det foreløpig siste kapittelet i striden mellom Biofuel-gründerne og Statoil. De tre gründerne har tidligere tapt i Stavanger tingrett, men dommen ble opphevet fordi en saksforberedende dommer var inhabil. Søksmålet var derfor i januar tilbake til utgangspunktet.
Podcast link
Høyre og Frp sikret i 2013 regjeringsmakt med støtte fra Venstre og KrF, men småpartiene fikk da gjennomslag for at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skulle konsekvensutredes for oljeleting i perioden 2013-2017. Terje Søviknes håper ikke dette gjentar seg hvis Høyre og Frp kommer i samme forhandlingsposisjon etter stortingsvalget til høsten.
– Det er partiledelsen som eventuelt skal forhandle, men er det opp til meg så skal vi være steintøffe for å få på plass full konsekvensutredning. Nå er det viktig å komme videre i en sak som har vært låst i 16 år. Å si nei til å utrede, er å si nei til å få kunnskap og fakta på bordet. For meg blir det fryktelig feil, sier olje- og energiministeren i dagens utgave av Oilcast.
Hør hele episoden ved å klikke på spilleren over.
Oilcast fra Sysla kan også lastes ned i Itunes.
Hør tidligere Oilcast-episoder her:
Episode 1: Oljeinvesteringer
Episode 2: Offshorerederiene
Episode 3: Ola Borten Moe og oljemessen OTD
Episode 4: Brønnplugging
Episode 5: Turnusordning og særnorske sikkerhetskrav
Episode 6: Thina Saltvedt og oljemarkedet
Episode 7: Oljeåret 2015
Episode 8: Sokkelåret
Episode 9: Leteaktiviteten og de små selskapene på norsk sokkel
Episode 10: Statoil-resultatet og utbytteendringen
Episode 11: Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet
Episode 12: Arbeidsmarkedet i oljesektoren
Episode 13: Oppkjøp av oljeselskaper
Episode 14: Statoil og kontraktstildelinger
Episode 15: Hvordan håndterer oljenæringen krisen?
Epiosde 16: Riggmarkedet
Episode 17: Feltutbygginger og myndighetene
Episode 18: Saudi-Arabia kan ha globale oljeambisjoner
Episode 19: Hva skjer hvis Statoil sluker Lundin Norway?
Episode 20: Lisenstildelinger i Barentshavet (23. konsesjonsrunde)
Episode 21: Statoil og boreoperasjoner
Episode 22: Slik jobber Statoils nedbemanningsdirektør
Episode 23: Hva blir Røkkes neste oljekjøp?
Episode 24: Det norske-sjef Karl Johnny Hersvik om Aker BP
Episode 25: Møt ONS-sjefene to uker før åpningen
Episode 26: Kø av parkerte rigger – hvorfor har ikke flere blitt skrapet?
Episode 27: Slik tenker sjefen for Statoil-kuttene
Episode 28: – Ett år igjen av oljekrisen, så kommer ny opptur
Epiosde 29: Nå skal det bygges og letes for milliarder i Barentshavet
Episode 30: Møt mannen bak norsk sokkels «ukjente» letesuksess
Episode 31: Slik har Zidane reist seg
Episode 32: Dette er kjøperne og selgerne på norsk sokkel
Episode 33: Pareto-analytiker Trond Omdal om oljemarkedet
Episode 34: Statoil om sikkerhet
Episode 35: Vi møter OTD-sjefen
Episode 36: Beerenberg-sjef Morten Walde om fremtiden
Episode 37: Samsending med Valebrokk & Co fra OTD
Episode 38: Slik lykkes du som gründer
Episode 39: Songa-sjef Bjørnar Iversen
Episode 40: Derfor blir 2017 starten på en ny oljeopptur
Episode 41: Derfor ser oljedirektøren optimisme i bransjen
Episode 42: Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter
Statoils justerte driftsresultat var 1,66 milliarder dollar i fjerde kvartal i fjor, som tilsvarer rundt 13,7 milliarder kroner. Dette er en nedgang på 6 prosent fra 1,78 milliarder dollar i samme periode i 2015.
– I dagens marked leverte vi solide finansielle resultater fra vår norske virksomhet og fra trading- og markedsføringsvirksomheten. Resultatet var påvirket av det negative resultatet fra den internasjonale virksomheten som skyldtes kostnadsføring av letebrønner, høy vedlikeholdsaktivitet og nedskrivninger. I kvartalet leverte vi sterk produksjon og solid operasjonell drift på tvers av alle segmenter, sier konsernsjef i Statoil, Eldar Sætre i en pressemelding.
Det justerte resultatet er svakere enn analytikernes forventning på 2,07 milliarder, skriver E24.
Skriver ned verdier
Statoil gjør nedskrivninger for 2,3 milliarder dollar, hovedsakelig som følge av reduserte langsiktige prisforutsetninger.på letebrønner.
Ved utgangen av 2016 hadde Statoil fullført 23 letebrønner. De justerte letekostnadene i kvartalet var 607 millioner dollar, en økning fra 490 millioner dollar i fjerde kvartal 2015.
Fremtidsutsikter
På kapitalmarkedsdagen senere i dag vil Sætre presentere Statoils oppdaterte fremtidsutsikter for 2017-2020. I pressemeldingen oppsummeres de slik:
• Statoil skal gjøre organiske investeringer på om lag 11 milliarder dollar i 2017
• Statoil anslår en produksjonsvekst på 4-5 prosent til 2017 fra rebasert produksjonsnivå i 2016, og en årlig organisk produksjonsvekst på om lag 3 prosent fra 2016 til 2020
• Letevirksomheten i 2017 vil være på om lag 1,5 milliarder dollar.
4Subsea har vunnet en ny kontrakt med Statoil på monitorering av seks stigerør på Snorre B.
Tidligere har det vært behov for daglig inspeksjon av stigerør, i tillegg til kvartalsvis mobilisering av personell offshore. Den nye løsningen automatiserer og forenkler monitorerings-prosessen, samt reduserer risiko. Nå blir det ikke lenger behov for manuell inspeksjon.
4Subsea har også levert fem slike systemer til Snorre A-plattformen.
– Vi har levert tilsvarende løsninger på flere felt og for flere av de store operatørene på norsk sokkel, sier administrerende direktør i 4Subsea, Peter Jenkins til Sysla Offshore.
Reduserer risiko og kostnader
Monitoreringsløsningen forbedrer sikkerheten og reduserer risikoen for driftsstans eller feil på stigerør.
Les også: Denne kofferten erstatter to ingeniører
– Vi er glade for at Statoil gir oss tilliten til å spille en viktig rolle i å opprettholde sikker og kostnadseffektiv produksjon på sine installasjoner gjennom arbeidet vi utfører på fleksible stigerør og rørledninger, sier Jenkins.
Han sier avtalen er viktig fordi den inkluderer ny teknologi for overvåkning, i tillegg til at selskapet leverer et system som er fullt ut integrert med Siemens’ kontrollsystem om bord på plattformen.
– For oss er det viktig å få demonstrert at våre digitale løsninger enkelt kan kobles opp mot eksisterende systemer fra andre leverandører. Dette er avgjørende når man skal levere digitale løsninger som reduserer kostnader for oljeselskaper.
Illustrasjon 4Subsea.
Ny teknologiutvikling
Overvåkningsløsningen er basert på 4Subsea sitt AMOS-system, som analyserer tilstanden, integritet og forventet levetid på fleksible stigerør. Systemet kan oppdage tidlige tegn på svikt i stigerør, redusere risiko og avverge potensiell kostbar utskifting av rørene.
Siemens er Statoils hovedleverandør av automasjonstjenester på Snorre B, og 4Subsea samarbeider tett med Siemens på å integrere overvåkningssystemet til eksisterende infrastruktur.
4Subsea har i dag rundt 60 ansatte. 15 av dem holder til i Bergen, to i Kristiansand og resten i Asker.
I tillegg til drift av stigerør og subseabrønner satser selskapet på havvind.
– Vi forventer vekst innen driftstjenester og økt aktivitet på offshore vind i 2017. Men vi forventer ikke at etterspørselen på utvikling av nye oljefelt kommer tilbake. Vi regner med å tjene greit med penger i 2017, og å ha litt vekst i omsetning etter hvert som vi får flere brukere av den digitale plattformen, sa Jenkins til Sysla i januar.
