Kategoriarkiv: Eni

Hitecvision vil investere milliarder og vokse kraftig på britisk sokkel

Milliardene sitter løst i oppkjøpsfondet Hitecvision om dagen. Torsdag ble det kjent at selskapet kjøper opp britiske Cieco Exploration & Production for drøyt 3 milliarder kroner. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken. Ifølge avisen har fondet totalt investert 40 milliarder kroner de siste årene. Fakta Hitecvision Etablert som oppkjøpsfond i 2002 av Ole Ertvaag og Ola Sætre, men Hitec-historien går tilbake til 1985. Hovedkontor i Jåttåvågen i Stavanger. Investerer i selskaper i olje- og gassindustrien. Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Har en forvaltningskapital på om lag 45 milliarder kroner. – Dere er offensive for tiden? – Ja, det er vi alltid. Det er spennende tider, sier seniorpartner Gunnar Halvorsen til Sysla. 15 milliarder Cieco blir en del av Hitecvisions britiske oljeselskap Verus Petroleum, som det skal satses kraftig på framover. Ifølge Halvorsen er det allerede planlagt investeringer for 15 milliarder kroner i den eksisterende virksomheten. I tillegg kan det komme nye oppkjøp. – Dukker det opp gode muligheter, er vi klar. Det kan skje både gjennom oppkjøp og sammenslåinger. Vi ønsker å etablere oss mye sterkere der, sier Halvorsen. Storbritannia blir nemlig et viktig satsingsområde for oppkjøpsfondet i årene som kommer. Derfor er det også etablert nytt London-kontor med tre medarbeidere, ledet av John Knight, som tidligere var konserndirektør i Statoil. Hovedårsaken er at britisk sokkel er aldrende, noe som betyr at de gjenværende prosjektene og feltene er mindre enn tidligere. Det gjør at nye investeringer er mindre aktuelt for de tradisjonelle oljegigantene, som trenger å fylle på med større prosjekter. – De store selskapene erkjenner dette, og reduserer sin virksomhet der. Dette åpner opp for oss. Vi er en mindre aktør som ser potensial i mindre prosjekter, og vi har kapitalen som trengs for å utvikle dem. Forsinket av oljekrisen – De neste to årene kommer det til å skje en stor endring i aktørbildet på britisk sokkel. Det vil vi være med på. Dette er de samme mekanismene vi har begynt å se hjemme på norsk sokkel, men utviklingen har kommet lenger på andre siden av Nordsjøen, sier Halvorsen. Han mener det naturlige ville vært at endringene på britisk sokkel skjedde allerede for flere år siden, men at oljekrisen satte en stopper for det. – Oljeprisen ble så lav at det var vanskelig for selskapene å selge feltandeler. Nå er oljeprisen høyere, og da skjer det, sier Halvorsen. Da oljeprisen nådde bunnen i januar 2016, kostet et fat nordsjøolje mindre enn 30 dollar. I dag ligger prisen like under 80 dollar fatet. Forlenger levetiden Også hjemme i Norge har Stavanger-selskapet vært aktive de siste årene. I fjor ble den amerikanske giganten Exxon Mobils egenopererte felt kjøpt opp av Hitec-selskapet Point Resources for om lag åtte milliarder kroner. Og tidligere i år ble det kjent at Point Resources skal slås sammen med Enis norske virksomhet og bli det nye selskapet Vår Energi, som vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter. Toppsjef i nytt oljeselskap varsler flere oppkjøp – Hva betyr det for bransjen at nye aktører, som dere, overtar for de etablerte selskapene? – Det positive er at vi og lignende aktører ønsker å investere kapitalen vår i eksisterende felt som andre ikke lenger ser potensial i, sier Halvorsen. Han viser til feltene Balder og Ringhorne i Nordsjøen som eksempler på dette. Feltene var en del av Exxon Mobil-porteføljen Point Resources overtok i fjor. – Exxon Mobil hadde planer om å stenge disse feltene i 2025, men nå ser vi liv der helt til 2040. At nye aktører kommer inn, bidrar til å forlenge livet til felt på norsk sokkel. Skal kjøpe mer Halvorsen tror det samme vil skje i Norge som i Storbritannia, men ikke fullt så raskt. – Når prosjektene blir mindre, egner de seg for en annen type aktører. Vi ser det allerede litt med Aker BP, samt for eksempel Shell, Total og Exxon, som selger seg ned. Dette vil vi se mer av, sier han. Investoren får ros av oljeministeren Framover er det derfor grunn til å vente nye milliardinvesteringer fra Hitecvision. – Absolutt, vi er veldig offensive, sier Halvorsen. – Når kommer neste oppkjøp? – Du får vente og se.

Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp

Mandag ble det kjent at den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision slår sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources. – Dette er en enorm mulighet. Framover handler alt om å vokse. Nyheten ble veldig godt mottatt på allmøter i begge selskapene. Det er en god start, sier Kristin F. Kragseth, som blir administrerende direktør for nyvinningen. Kragseth er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som tidligere styreleder og nåværende styremedlem i Viking Fotball AS. – De to selskapene utfyller hverandre veldig bra. Point har mye virksomhet i Nordsjøen og Norskehavet, mens Eni er sterke i Barentshavet, sier Philip D. Hemmens, som er sjef for Eni Norge og blir styreleder i det nye selskapet. Selskapet skal hete Vår Energi AS. – Hvorfor dette navnet? – Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens. Morten Mauritzen, fra venstre, Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga Større enn Aker BP Vår Energi vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største aktørene på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig. Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023. Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner. Det meste av dette ligger allerede inne i de to selskapene eksisterende investeringsplaner. – Det som er spesielt her, er at de to eierne er enige og forplikter seg til å investere disse summene i løpet av de neste fem årene. Det er ikke noen tvil om hva som er planene her, sier Hemmens. Han trekker spesielt fram at selskapet i perioden skal bruke nesten fem milliarder kroner på å lete etter mer olje og gass. Det nye selskapet blir operatør på Balder-feltet. Foto: Point Resources Håper å ansette flere Ifølge Kristin Kragseth vil det også være høyaktuelt å kjøpe opp og innlemme flere selskaper i virksomheten. – Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier hun. Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land. – Blir alle som jobber i selskapet i dag værende? – Det er for tidlig å si nøyaktig hva som vil skje. Men vi har formidable vekstplaner og mye som skal gjøres, så det blir behov for mange mennesker. Forhåpentligvis kan vi ansette enda flere, sier hun. Skal ikke styres fra Italia Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent). Selskapet skal imidlertid ikke drives som et datterselskap av Eni. – Vi blir helt selvstendige, men har Eni i ryggen om det skulle være behov for det, sier Kristin Kragseth. HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Selskapet har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner. – Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttalte Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i HitecVision, i en pressemelding mandag. Helt ny struktur Ifølge Philip D. Hemmens blir sammenslåingen en ren fusjon. Det betyr at de to selskapene er verdsatt hver for seg, og på bakgrunn av dette har man kommet fram til hvor stor andel hver av eierne skal ha. Styret i det nye selskapet skal bestå av fire representanter for Eni, én fra HitecVision og tre representanter for de ansatte. – Det er dette styret som skal ta beslutningene. Vi kommer ikke til å bli fortalt hva vi skal gjøre, sier han. Det er første gang i historien at Eni tester en slik eierstruktur. – Vi gjør det fordi vi tror det vil bli veldig vellykket. Vi har vært her i over 50 år og ønsker å være her i 50 til, sier Hemmens. Goliat-plattformen. Fredrik Refvem. Goliat ikke et hinder Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet (se egen sak). Det har gitt negativ publisitet for Eni-navnet. – Er denne navnendringen motivert av et ønske om å få en ny start i Norge etter Goliat? – Det er ikke grunnen til at vi gjør dette. Vi gjør det fordi vi har funnet en partner for framtiden, sier Philip D. Hemmens. Eni Norge – fra pioner til skandale Kristin Kragseth lar seg heller ikke uroe av at hun nå får det øverste ansvaret for det som har blitt en av de største industriskandalene i Norge de siste årene. – Det er gjort en formidabel jobb for å få Goliat i gang. Jeg kjenner meg litt igjen fra da vi startet produksjonen på Balder-feltet med ExxonMobil. Der var det også noen utfordringer. Organisasjonen som har jobbet med Goliat, har kommet veldig langt, så skal vi sammen jobbe videre både der og på andre felt, sier hun. – Har Goliat gjort det vanskeligere å si ja til denne fusjonen fra Points side? – Nei. Flere sammenslåinger Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun. – Det har skjedd veldig mye etter oppkjøpet i fjor. Vi har vokst fort, og eierne har hatt store ambisjoner. Det var noe nytt for oss som kom fra den gamle Exxon-organisasjonen. De ambisjonene blir videreført gjennom det nye selskapet, sier Morten Mauritzen, administrerende direktør i Point Resources. Mauritzen går av med pensjon og skal ikke ha noen rolle i det nye selskapet. Fusjonen skal nå godkjennes av norske myndigheter. Selskapene venter at prosessen blir ferdig innen utgangen av 2018.

Statoil dropper Mosambik

Statoil skulle etter planen ha en eierandel på 25,5 prosent i feltet, skriver Aftenbladet. I 2015 fikk Statoil, sammen med ENI, Sasol (Sør-Afrika) og Mosambiks statsoljeselskap ENH utvinningstillatelse til A5-A-blokken i Zambesi-feltet utenfor Mosambik. Statoil forlenger ved In Amenas Årsaken til at Statoil trekker seg, er lange, resultatløse forhandlinger og ufordelaktige forretningsvilkår. Statoils pressetalsmann Erik Haaland sier til Reuters at det nå blir opp til de andre partnerne om de vil gå videre med prosjektet uten Statoil, noe lisensen åpner for. I 2015 vurderte ENI at blokk A5-A, som er på 5.145 kvadratkilometer, inneholdt store gassressurser. Mosambik har en svært vanskelig økonomi, men med store uutnyttede gassressurser. Etter dette har ikke Statoil noen virksomhet i Mosambik.

Eni vil starte opp Goliat før jul

– Vi har meddelt Petroleumstilsynet at vi anser pålegget som lukket, og vi er i en avsluttende fase av det arbeidet som har pågått, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff i Eni til Stavanger Aftenblad. Eni Norge ble pålagt å kartlegge potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren for antennelse før produksjonen startes igjen. Bakgrunn: Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat Petroleumstilsynet (Ptil) mente det var fare for en storulykke, og at tilstanden på plattformen ikke var forenlig med produksjon. Fakta Forlenge Lukke Goliat Goliat kom i produksjon i mars i fjor. Det første året ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser. Plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente. Goliat-plattformen ligger i havet utenfor Hammerfest i Finnmark. Stavanger-båten «Stril Barents» ligger standby. FOTO: ENI NORGE Spår snarlig oppstart Det er vanskelig å si eksakt når Goliat-plattformen igjen kan produsere olje fra Barenthavet. – Vi håper selvfølgelig å komme i gang før jul, men det er vanskelig å sette en dato, sier Wulff. Plattformen, som var den første til å produsere olje fra Barentshavet, har vært ute av produksjon siden 7. september. Først en knapp måned for vedlikehold og reperasjoner. Deretter som følge av et pålegg fra Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet (Ptil) stengte plattformen av sikkerhetshensyn 5. oktober. Ptil: – Vi har sjekket Goliat Torsdag og fredag for vel en uke siden var Petroleumstilsynet (Ptil) tilbake på plattformen for å gjennomføre det de kaller en verifikasjon. – Det stemmer at Ptil er varslet av Eni om at de mener de har lukket pålegget, og at vi har vært ute på plattformen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet. – Hva gjenstår før Goliat igjen kan produsere olje fra Barentshavet? – Det skal holdes et møte mellom Eni, Statoil og oss før produksjonen på Goliat kan gjenopptas. I dette møtet vil vi gi en tilbakemelding på våre observasjoner i verifikasjonen, Eni skal presentere sine planer for gjenopptagelse av produksjon og Statoil skal presentere hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta påseansvar, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat. Tilliten Ptil har til Eni har fått en knekk etter at feil og mangler på Goliat-plattformen, som Eni har hevdet er retteopp, er funnet på nytt. Mer om skandale-plattformen: Ingen kan straffes for den alvorlige Goliat-ulykken Plattformsjef sa opp på dagen Petroliumstilsynet er bekymret for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen

Bitter strid om Statoil-jobber i nord

Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år. Fakta Forlenge Lukke Johan Castberg Oljefelt i Barentshavet Ligger 240 km nord for Hammerfest Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad. Elefanten i rommet – Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes. Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen. – Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes. – Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest. Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der. – Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes. Hva betyr nærhet? I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet. Marianne Sivertsen Næss. – Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo. Varaordføreren trekker opp historiske linjer. – Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift. Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest. Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv. – Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor. Velger uansett Nord-Norge Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer. – Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen. Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas. – Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig. Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side. – Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.

Nå er Goliat tilbake i drift

– Jeg kommer ikke på mange andre som har hatt så mye nedetid første året. I nyere tid virker dette ganske ekstremt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities til Stavanger Aftenblad. Produksjonen på Goliat-plattformen ble stanset 26. desember 2016 etter at det ble oppdaget flenger og kutt i slangen som losset olje fra plattformen. Natt til fredag, over fem uker etter produksjonsstopp, kom operatør Eni i gang med produksjonen igjen. Eni får refs i ny rapport: Oljeansatt kunne omkommet I august valgte Petroleumstilsynet å stenge Goliat i én måned på grunn av sikkerhetsmessige årsaker, og siden produksjonsstarten i mars 2016 har plattformen hatt nedetid i over syv uker. – Det er klart at dette er meget uheldig, og det er ikke slik det skal være. Prosjektet gikk brukte mer tid, og kostet mye mer enn først antatt. Dette begynner å bli en økonomisk byrde for Statoil og Eni, sier oljeanalytiker Yggeseth. Les også: Stålramme på Goliat manglet 40 bolter Har tatt høyde for uforutsette hendelser Kommunikasjonsjef Andreas Wulff i Eni Norge sier at operatøren har tatt høyde for nedetiden på Goliat i budsjetteringen, og minner om at sikkerheten kommer først. Fakta Goliat-feltet ligger 80 kilometer nordvest for Hammerfest i Barentshavet. Plattformen ble levert fra verftet i Sør-Korea til Hammerfest i april 2016, men startet ikke produksjonen før i mars 2015. Har hatt en rekke uønskede hendelser siden, blant annet en arbeidsulykke i juni 2016, da en mann ble alvorlig skadet i hodet. Eni Norge er operatør (65 prosent), og Statoil er med som partner (35 prosent). – Vi ønsker stabil produksjon, men det skal ikke gå på bekostning av sikkerhet. Ved å ta den tiden som forholdene krevde, har vi gjennomført en krevende operasjon uten hendelser, sier Wulff. Han mener produksjonsstoppen på Goliat har vært helt nødvendig, og ønsker ikke å kommentere påstander fra analytikerne. – Hvorfor har det tatt hele fem uker å komme i gang? – Det er det flere årsaker til. Vi har hatt flere perioder med dårlig vær, og vi har trengt stabilt vær over en lengre periode for å skifte ut segmentene. Vi har også gjort en rekke analyser for å dokumentere lossesystemets integritet. Dette inkluderer trykk- og strekktester, visuell inspeksjon, testoppkobling mot tankbåt og risikovurderinger. Testene har vært gjenstand for tredjeparts verifikasjon, sier Wulff. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)

ENI Norge varsles om pålegg av Petroleumstilsynet

Ptil har gitt operatørselskapet Eni Norge (Eni) varsel om pålegg om å revurdere gjeldende planer, prioritering og bruk av ressurser for å sikre forsvarlig ferdigstillelse og drift på Goliat. Dette melder Ptil i dag. – Vi er bekymret for Enis styring av virksomheten på Goliat-feltet og har nå gitt selskapet varsel om pålegg. Varselet om […] Innlegget ENI Norge varsles om pålegg av Petroleumstilsynet dukket først opp på Petro.no.