Selskapet varslet Mattilsynet 7. november 2019 om mistanke om ILA ved lokaliteten etter positive analyseresultater.
Mattilsynet vil om kort tid inspisere lokaliteten og ta ut verifiserende prøver.
Les mer: Laksevirus påvist i Mowi-anlegg
For å forhindre eventuell smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, skriver Mattilsynet.
Dersom ILA diagnosen blir bekreftet, vil Mattilsynet innen kort tid opprette et kontrollområde for å forebygge og begrense spredning av sykdom.
Les mer: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
Et kontrollområde består av en bekjempelsessone og en overvåkingssone, og vil innebære restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet, heter det i meldingen.
The post Mistanke om ILA ved Mowi-anlegg i Rogaland appeared first on SYSLA.
1. Sterke reaksjoner på lakseskatt
Oppdretterne, som har blitt rike på havbruk i norske fjorder, må betale mer i skatt til fellesskapet, mener flertallet i Havbruksskatteutvalget. Mandag denne uken la de frem et forslag om at oppdretterne skal betale 40 prosent skatt på den såkalte grunnrenten, som vil si profitt ut over det som er normalt. Forslaget har vakt sterke reaksjoner, og selv innad i utvalget var det uenighet om hvorvidt næringen burde betale mer i skatt. Samtidig har tre av fire regjeringspartiet allerede avvist skatteforslaget, og frykter at ordningen vil jage næringen ut av landet. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil imidlertid ikke vedgå at en ny skatt er utelukket.
2. Oljefunn
Equinor kunne denne uken melde om det de omtaler som «et av årets største funn» ved Fram-feltet i Nordsjøen. Det anslås at de utvinnbare ressursene er på mellom 38 til 100 millioner fat oljeekvivalenter. Ikke siden 2015 har antall letebrønner på norsk sokkel vært høyere, og her kan du se en stor oversikt over hvor mye oljeselskapene egentlig har funnet hittil i år.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. For Petoros del, som ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel, er tallene knusende: I 11 av 17 letebrønner som er boret, er det verken funnet olje eller gass.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. Illustrasjon: Adrian Søgnen.
3. Alle parter får kritikk av Havarikommisjonen
Fredag er det ett år siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte i Hjeltefjorden utenfor Bergen. På ettårsdagen for ulykken la Havarikommisjonen frem sin rapport om hva de mener forårsaket ulykken mellom milliardfregatten og tankskipet «Sola TS». I rapporten kommer det frem at det var en rekke faktorer som sammen medvirket til ulykken.
Alle parter får kritikk i rapporten, som blant annet peker på at fregatten seilte med AIS i passiv modus og at dekksbelysningen på «Sola» TS var medvirkende faktorer. Organisering, samarbeid og ledelse, både på broen på fregatten og på sjøtrafikksentralen på Fedje var ikke hensiktsmessig, ifølge rapporten. Sjøforsvaret hadde også gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring på broen ulykkesnatten.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gikk på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen 8. november 2018. Foto: Terje Pedersen/Scanpix
4. Norskeid skip kapret i Afrika
Lørdag morgen bordet pirater lasteskipet «Bonita», som er eid av det norske rederiet J. J. Ugland, utenfor det vestafrikanske landet Benin, og bortførte ni filippinske sjøfolk. Rederiet har beskrevet situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering tidligere denne uken fortalte Ugland at de jobber med å samle familiene til de bortførte sjøfolkene. Seniorforsker Morten Bøås mener mye tyder på at økonomisk motiver ligger bak bortføringen. Etter kapringen vurderer rederiet om deres skip skal fortsette å seile i området.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, opplyser Ugland.
5. Vard-ansatte mister jobben i Brevik
Torsdag kom nyheten om at styret i Vard Group har bestemt at verftet i Brevik legges ned. Alle de 106 ansatte mister jobben. Selskapet ble hardt rammet av oljekrisen og i 2018 fikk selskapet et underskudd på 1,8 milliarder. Ifølge direktør Erik Haakonsholm ønsker selskapet å finne nye eiere til verftet slik at arbeidsplassene kan sikres.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
1. Equinor med «et av årets største funn»
2. Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb
3. Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Ukens Resultater
Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal
GC Rieber Shipping snur minus til pluss
Svakere resultat for Subsea 7
Lavere laksepris gir røde tall for Grieg Seafood
Archer øker resultatet
Odfjell SE tapte 10 millioner kroner
Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
Ukens kontrakter
Solstad har fått kontrakt for seks skip
DOF Subsea sikrer flere kontrakter
Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus
The post Lakseskatt, oljefunn og «Helge Ingstad»-rapport appeared first on SYSLA.
Autonomiklyngen i Trøndelag blir del av Arena-programmet, som er del av det statlig finansierte klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters» og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.
Autonomiklyngen består av 23 virksomheter som jobber med ubemannet transport i hav.
Les også: Denne fergen seilte autonomt fra kai til kai
Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene.
Verdens beste på autonomi til havs
I klyngen er det forsknings- og utviklingsmiljøer, kompetansemiljøer, teknologileverandører, komponent- og systemleverandører, investorer og innovative kunder. De skal bidra til sikrere, mer effektive, og presise operasjoner i havet, og mindre forurensing og klimaavtrykk, heter det i en pressemelding.
Les også: «Er autonome skip uten ansvar?»
– Klyngen skal bli en naturlig representant for våre medlemsbedrifter og resten av autonomimiljøet. Sammen skal vi profilere Trøndelag og Norge som «verdens beste» på autonomi i havrommet, sier Eirik Hovstein, styringsgruppeleder i Autonomiklyngen i en pressemelding.
Autonomi, eller systemer som kan operere helt eller delvis selvstendig, er fortsatt et ungt fagfelt, og det er et stort behov for å teste, verifisere og kommersialisere ulike teknologier.
Les også: Vil bytte ut lastebiler med selvkjørende skip
I dag står de forskjellige aktørene mer eller mindre alene i dette arbeidet. Samtidig er det store muligheter for kommersialisering og eksport av autonome systemer og teknologier, heter det i pressemeldingen.
Håper på etableringer
– Hele verdikjeden skal involveres i utvikling og produksjon av innovative autonome løsninger. Vi ønsker også å forenkle og forbedre tilgangen til test- og demoinfrastruktur for teknologibedrifter og fagmiljø, sier Hovstein.
– Med tettere samarbeid innad i autonomimiljøet og bedre tilgang til områder for testing av teknologien, håper jeg også at flere spin-outs fra forskningsmiljøene og bedriftene vil etablere seg i regionen, sier Hovstein.
The post Autonomiklyngen i Trøndelag styrkes appeared first on SYSLA.
Fredag kom nyheten om at NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet.
Den nyopprettede klyngen vil ta i bruk norsk teknologi fra oljevernberedskap til å bekjempe plast og annen marin forsøpling over hele verden.
Tildelingen skjedde i Oslo fredag formiddag, hvor moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge.
NOSCA-Clean Oceans får status som en såkalt arena-klynge i «Norwegian Innovation Clusters»-programmet. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge
Overførbar kunnskap
Klyngen springer ut fra fagforumet NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association) og består av 24 medlemsselskaper, deriblant Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Kystverket, SpillTech og Equinor (se faktaboks for fullstendig oversikt).
Fakta
Forlenge
Lukke
Clean Oceans
Fikk 8. november 2019 Arena-klyngestatus i klyngeprogrammet «Norwegian Innovation Clusters».
Clean Oceans er en nasjonal klynge med base i Bergen. Medlemmene i klyngen er: Framo, Kongsberg Satellite, Norce, Miros, Sintef, Norlense, Norbit Aptomar, Nofi, Kystverket, Egersund Markleen, Ocean Visuals, NOFO, Jemar Norpower, Blue Impact, Jason, Norén, Maritime Robotics, SpillTech, Tess, Equinor, Novumare, Clean Ocean, NBSK og Henriksen.
Clean Oceans har utspring i NOSCA (Norwegian Oil Spill Control Association), en non-profit interesseorganisasjon som ble etablert i 1993, som er et fagforum for norsk oljevern, teknologi, beredskap og operasjonell kompetanse med målsetting om å skape en bredere kunnskapsplattform for bransjen.
– Det er en stor anerkjennelse av klyngens utviklingspotensial når vi ønsker å ta kompetanse og teknologi fra oljevern et steg videre. Det er en tøff nasjonal konkurranse for å bli tatt opp, så vi er svært stolte over å få status som Arenaklynge, sier påtroppende klyngeleder i Clean Oceans, Eirik Langeland i en kommentar.
«Norwegian Innovation Clusters» er et statlig finansiert klyngeprogram, og et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. Klyngeprogrammet skal bidra til å utvikle og forsterke samarbeidsbaserte aktiviteter som skal gjøre klyngene mer attraktive og styrke innovasjonsevnen i de enkelte bedriftene.
– Clean Oceans-navnet er valgt fordi det nå handler om mer enn oljeforurensning. Særlig plastproblematikken er hyperaktuell, men vi har også sett den siste tiden hvor stor skade giftige alger kan gjøre. Vi har kunnskap og erfaring som kan gi banebrytende resultater. Klyngestatus vil sikre finansieringen slik at vi til å begynne med å ansette egne folk, sier styremedlem i NOSCA og Markedssjef i Framo, Geir Christian Helgesen.
Moderniseringsminister Monica Mæland offentliggjorde de nye klyngeprosjektene fra Innovasjon Norge. Foto: Tom Hansen/Innovasjon Norge
Vil bli verdensledende
Clean Oceans vil ha base på Marineholmen i Bergen sammen med de andre klyngene NCE Seafood Innovation Cluster, GCE Ocean Technology og NCE Maritime CleanTech.
Målet er at kombinasjonen av norsk oljevernteknologi og offshore spisskompetanse skal kunne bidra til å løse de enorme utfordringene verden står ovenfor når det gjelder plast og annen marin forsøpling i havet.
Ambisjonen er ifølge ledelsen å skape en verdensledende arena for teknologiutvikling og nye løsninger på feltet.
– Vi i Norge er verdensledende innenfor oljevern. Posisjonen som ledende på løsninger for oppsamling av marint avfall og plast i havet er enda ledig. Den ønsker vi å ta, sier Christian Testman som er prosjekteier av den nye klyngen.
The post Vil bruke norsk oljevernteknologi til å bekjempe marin forsøpling i havet appeared first on SYSLA.
I nøyaktig ett år har Havarikommisjonen gransket kollisjonen mellom krigsskipet KNM «Helge Ingstad» og det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden.
Her er noen av hovedpunktene i rapporten:
Sjøforsvarets mangel på kvalifiserte navigatører til å bemanne fregattene førte til at nye vaktsjefer ble klarert raskere og hadde mindre erfaring som vaktsjef enn tidligere.
«Sola» TS seilte nordover med den fremovervendte dekksbelysningen påslått. Dette gjorde det vanskelig for besetningen på fregatten å identifisere tankskipet som et fartøy.
Kystverket hadde ikke etablert menneskelige, tekniske og organisatoriske barrierer med hensyn til tilstrekkelig trafikkovervåking.
Fregatten seilte med AIS i passiv modus.
Slik mener Havarikommisjonen ulykken skjedde:
http://webnodesvideostorage.blob.core.windows.net/asset-385ba345-b2cf-4118-b59d-a819b87a6d2c/001-RAPPORTFILM-HELGE-INGSTAD-HAVARIKOMMISJONEN-LANGVERSJON-NORSK_H264_3000kbps_AAC_und_ch2_128kbps.mp4
Ingen enkelthendelser forårsaket ulykken alene
– Vi er ikke ute etter å finne syndebukker, men å bedre sikkerheten, sier direktør William J. Bertheussen i Havarikommisjonen.
Han understreker i innledningen av pressekonferansen at dette ikke er en sjøforklaring, og at havarikommisjonen ikke tar stilling til om loven er brutt eller fordeling av skyld etter ulykken.
– En rekke faktorer, alt fra operative til systemiske, medvirket til at denne situasjonen kunne oppstå, sier avdelingsdirektør for sjøfartsavdelingen i havarikommisjonen, Dag S. Liseth på pressekonferansen.
– Hendelsen er kompleks og detaljene mange, sier han.
Havarikommisjonen påpeker samtidig at ingen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent.
– Vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring, sier leder fagstab Ingvild K. Ytrehus i en video som vises på pressekonferansen.
Vaktsjefen ledet et team med vaktsjef under opplæring og fem menige på KNM «Helge Ingstad» da ulykken skjedde. På fregatten skal vaktsjefens forståelse ha vært at situasjonen var under kontroll.
– Ingen i brobesetningen oppfattet kollisjonsfaren før det var for sent, sier organisasjonspsykolog Jan Thore Mellem i videoen.
Kritikk av alle parter
I Havarikommisjonens rapport får alle involverte parter kritikk:
Organisering, samarbeid og ledelse var ikke hensiktsmessig på broen på fregatten.
Tankskipet «Sola TS» gikk med dekklysene tent. Dette gjorde det vanskelig for fregatten å se lanternene på tankskipet og signallampen som tankskipet prøvde å varsle med.
Sjøforsvaret hadde gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring. Årsaken var mangel på kvalifiserte navigatører. Kapasiteten på broen var dermed for dårlig.
Sjøtrafikksentralen på Fedje var for dårlig organisert. Trafikklederen hadde ikke god nok oversikt, og for dårlig forståelse av situasjonen.
The post Derfor mener Havarikommisjonen at «Helge Ingstad» kolliderte appeared first on SYSLA.
Standard Drilling fikk et driftsresultat på 0,6 dollar i tredje kvartal i år, mot 0,2 millioner dollar i samme kvartal i fjor.
Justert ebitda, som selskapet mener viser resultatet fra den underliggende driften av selskapets plattform supply-skip, ble på 3,3 millioner dollar i kvartalet. I samme kvartal i fjor var det tilsvarende tallet 0,2 millioner dollar.
Les også: Et krevende år for norsk leverandørnæring
Selskapet hadde en flåteutnyttelse på 95 prosent i kvartalet for sine seks heleide PSV-er, mot 85 prosent i samme periode i fjor.
Selskapet har ved utgangen av kvartalet en kontantbalanse på 28 millioner dollar, noe det beskriver som en sunn finansiell posisjon.
Les mer: Solstad får mer jobb for Wintershall DEA
Nå vil selskapet fokusere på å skaffe kontrakter for vintersessongen, samt å ta del i den ventede oppturen i markedet i Nordsjøen til våren og sommeren neste år og videre fremover, skriver selskapet.
– Våre resultater i 2019 viser at markedet for PSV-er beveger seg i riktig retning etter flere utfordrende år, sier Martin Nes, styreleder i Standard Drilling i meldingen.
Les også: Årsbeste for ankerhåndteringsskip
Videre sier han at salget av skipet Standard Provider, som ble solgt for 13,5 millioner dollar, bidro betydelig til selskapets kontantbeholdning.
The post Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
Brønnen er boret om lag 10 kilometer sør for Gyda-feltet, tilsvarende om lag 280 kilometer sørvest for Stavanger, i den sørlige delen av Nordsjøen.
Brønnen er boret i utviklingstillatelse 019C. Aker BP er operatør og eier 80 prosent av lisensen, mens MOL Norge eier 20 prosent.
Les også: Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 0,5 og 1,5 million standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Det tilsvarer mellom 3,1 og 9,4 millioner fat oljeekvivalenter.
Funnet vurderes imidlertid som ikke drivverdig. Brønnen, som starter på 66 meters dyp, blir nå permanent plugget og forlatt, skriver Oljedirektoratet.
Les også: Equinor med oljefunn i Barentshavet
Brønnen ble boret av Maersk Interceptor, som nå skal bore en utvinningsbrønn på Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen, der Aker BP også er operatør.
Hva trodde ekspertene på forhånd om 2019? Få et gjenhør med denne episoden hvor sjeføkonom Kyrre Knudsen, kommentator Hilde Øvrebekk og journalist Ola Myrset spår oljeåret 2019:
The post Aker BP med lite funn sør for Gyda-feltet appeared first on SYSLA.
Vår hjemlige eksportindustri står foran en formidabel trippelutfordring: levere flere klimavennlige produkter og tjenester, vokse raskere og forbli lønnsom.
Status i dag er at norsk sysselsetting foregår i næringer som kan kategoriseres som grønne, mens eksporten i hovedsak kommer fra bransjer med høye klimagassutslipp. Næringene som har høyest utslippsintensitet står for 80 % av utslippene, 10% av sysselsettingen, 30 % av verdiskapningen- og 60 % av eksporten.
Det viser en ny rapport fra Menon Economics som ble presentert på Zerokonferansen i dag. Eksportkreditt Norge og ZERO er oppdragsgivere for «Klimaomstilling i norsk næringsliv – Status og muligheter for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst».
Eksportkreditts oppdrag er å fremme norsk eksport gjennom gunstig lånefinansiering. Det vi bestilte var en så tilgjengelig og objektiv analyse som mulig for å tegne opp scenarier for hvordan eksportindustrien vil kunne utvikle seg fram mot 2040. Hva er en sannsynlig næringssammensetning 20 år fram i tid? Hvilke næringer bør Norge derfor satse spesielt på? Og hvordan?
Eksportgapet må lukkes
Bakteppet for trippelutfordringen er dette:
Blant OECD land og fremvoksende økonomier har ingen andre land enn Norge tapt større eksportmarkedsandeler i volum siste 20 år. Den trenden må snus.
Norsk eksportindustri er fortsatt tungt vektet mot «de fire store» eksportnæringene. Olje og gass, maritim og offshore leverandørindustri, prosessindustri og sjømat representerer 80 % av norsk eksport. Det betyr også at alle andre næringer til sammen står for kun 20 %. Norge trenger vekst i flere næringer, men en del eksportbedrifter har utfordringer med skalering og internasjonalisering. Bransjekonsentrasjonen vedvarer. Den trenden må også snus.
Olje og gass har stått for omlag halvparten av eksportinntektene de siste tjue årene. Fra midten av 2020-tallet faller produksjonen på norsk sokkel. Denne framtidige trenden kan ikke snus. Andre næringer må doble eksporten innen 2040 for å fylle opp for fallet i oljeinntektene.
Vi har gitt problemstillingen samlebetegnelsen «eksportgapet».
Tre kriterier for framtidens eksportnæringer
For å kunne peke på eksportnæringene med størst potensial for å lukke eksportgapet ba vi Menon vurdere tolv næringer opp mot tre kriterier:
1) Potensial for lave utslipp. Klimakrisen vil tilta i styrke men representerer samtidig en voksende forretningsmulighet.
2) Potensial for høy verdiskapning. Framtidens eksportnæringer må som dagens gi størst mulig avkastning til eiere og lønnsinntekter til arbeidstakere–og i forlengelsen høye skatteinntekter til felleskapet.
3) Komparative eller naturgitte fortrinn utfra Norge og dermed med høyt potensial for å møte internasjonal konkurranse.
Rapporten konkluderer med at sjømat, fornybar energi, maritim næring og prosessindustrien har størst potensial for grønn, lønnsom og eksportrettet vekst i Norge. Av disse fire, er maritim næring og prosessindustrien i gang med det som vil bli en enorm teknologisk og forretningsmessig omstilling for å kunne levere på klimamålene. Fornybar energi er i dag en liten norsk eksportnæring, men vi mener den har stort vekstpotensial, særlig innen havvind. Sjømatnæringen har ikke høye utslipp (men egne miljøutfordringer).
Også andre næringer, som for eksempel helse, har vekstpotensial. Og selvsagt inneholder en slik analyse flere «ifs» and «buts». Framtiden vil bringe teknologier, verdikjeder, forretningsmodeller og selskaper som vi ikke kan forutse i dag.
De siste årenes svake kronekurs og moderate lønnsoppgjør har styrket eksportindustriens konkurranseevne. Lavere aktivitet i olje og gass-næringen utpå 2020-tallet vil frigjøre kompetanse og kapital til andre næringer. En kraftfull driver for grønn omstilling er enkeltbedrifter og enkeltnæringer som griper nye forretningsmuligheter.
Økt aktivisme for grønnere eksportnæringer
Allikevel mener jeg at en «det-ordner-seg» tilnærming til trippelutfordringen innebærer høy risiko for Norge. En viktig grunn til det er at våre handelspartnere fører en stadig mer aktiv politikk som kobler klima med næringsutvikling og eksport.
Danmark, for eksempel, har satt som mål å doble eksporten av energiteknologi fra 70 milliarder danske kroner til 140 milliarder (nærmere 200 milliarder norske kroner) i 2030. Danmarks eksportstrategi likner på en forretningsstrategi for et stort konsern. En rekke markeder er prioritert, og det er satt av ressurser til vekstrådgivere, forskning og innovasjon, samt egne eksportprogram for bl.a. Tyskland og Storbritannia.
Jeg har tidligere skrevet om den målrettede sektoravtalen for havvind mellom industrien og myndighetene i Storbritannia. Norge har satt kvantitative klimamål—overordnet og for flere næringer enkeltvis. Hvorfor ikke det
samme for eksportvekst?
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fortjener ros for å ha satt i gang en ambisiøs gjennomgang og opprydning av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Den skal konkluderes i 2020. Han har allerede tenkt høyt om å sette klima og miljø som overordnet mål for alle virkemidlene. Det er en tanke som er verdt å forfølge.
«Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den»
Et ferskt eksempel fra Sverige viser hvordan en slik politikk kan slå ut i praksis. I oktober annonserte Røe Isaksens svenske kollega at Eksportkreditt Norges søsterorganisasjon, Svensk Exportkredit (SEK), nå skal låne ut til innenlandske klimaomstillingsprosjekter, i tillegg til å støtte eksportindustrien.
SEK vil kunne finansiere for eksempel fornybar energiprosjekter i Sverige, selvkjørende lastebiler, el-veier som lader kjøretøyene mens de kjører, og en «klimasmart» havn i Gøteborg. Det er innovativ bruk av en eksisterende virkemiddelaktør.
«Vi behöver en klimatomställning i Sverige och vi vill exportera den. Då måste vi kunna finansiera det,» sa næringsminister Ibrahim Baylan.
«Så det här handlar om att skapa förutsättningar för svensk industri att utvecklas på hemmaplan, sedan ta sig ut i världen och hjälpa till med omställningen globalt samtidigt som det blir jobb och tillväxt på hemmaplan.»
Så klart kan det sies.
Denne kommentaren ble først publisert på Energi og Klima.
The post – Vi trenger en klimaomstilling, og vi vil eksportere den appeared first on SYSLA.
Året 1969 står skrevet med gullskrift i ConocoPhillips’ historie. Da ble det gjort to gigantiske oljefunn: Ekofisk i Norge og Prudhoe Bay i Alaska i USA. Feltene var så store at de 50 år senere forsatt er dominerende for selskapet.
– Det var to utrolige funn. Begge har vært med i 50 år og har flere tiår foran seg. De er fortsatt veldig viktige for oss, sier konsernsjef Ryan Lance (57) til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Amerikansk oljeselskap med hovedkontor i Houston.
Etablert da Phillips Petroleum og Conoco fusjonerte i 2001.
Virksomhet i 17 land.
10.800 ansatte globalt.
Norsk hovedkontor i Risavika i Sola kommune.
Om lag 1800 ansatte i Norge.
Ble første selskap med drift på norsk sokkel da Ekofisk-feltet startet produksjonen i 1971.
Produserte 132.000 fat oljeekvivalenter per dag i årets sju første måneder, og er den sjuende største produsenten på norsk sokkel.
Flere tiår igjen
For to uker siden besøkte han Ekofisk-feltet for å markere jubileet. Funnet utviklet seg gjennom hele høsten 1969, men den offisielle datoen er satt til 25. oktober. I 1971 startet produksjonen på feltet, som siden da har skapt verdier for 2500 milliarder kroner.
Ifølge Lance var det funnet av Ekofisk som transformerte daværende Phillips Petroleum fra en liten aktør fra Oklahoma til et stort selskap.
– Blir ConocoPhillips også selskapet som én dag stenger ned feltet?
– Det er langt fram i tid, men vil ikke være meg imot, sier Lance.
Toppsjefen peker på at selskapet allerede har tatt bort mange installasjoner på feltet og satt nye i drift. Det mener han beviser Ekofisks standhaftighet etter hvert som teknologien blir bedre.
– Vi blir bedre og smartere i utviklingen av feltet. Derfor fortsetter det bare å gi oss muligheter, sier Lance, som har vært toppsjef siden 2012.
Den uttalte ambisjonen er å produsere på Ekofisk fram mot 2050, men internt i ConocoPhillips snakkes det om en enda lengre horisont – kanskje 50 år til.
Ryan Lance besøkte Ekofisk-feltet for å markere at det er 50 år siden funnet. Foto: Jon Ingemundsen
Blir i Norge
De siste årene har flere internasjonale giganter vist dalende interesse for norsk sokkel. ExxonMobil er i ferd med å selge seg helt ut, mens Shell har kvittet seg med noen av sine viktigste eiendeler. Britiske BP har ikke lenger egen virksomhet, men er her som medeier i Aker BP.
Med langt perspektiv for Ekofisk-feltet har ConocoPhillips ingen slike planer, selv om selskapet tidligere i år solgte alle sine eiendeler på britisk side av Nordsjøen til Chrysaor.
– Nei, vi har ingen planer om å forlate norsk sokkel, sier Lance.
– Det er gjort mye for å redusere kostnader og forbedre effektiviteten her, slik at vi er bedre rustet til å håndtere ustabile oljepriser. Norge er i dag like konkurransedyktig som noe annet sted i verden, legger han til.
Hør podkast om oljegiganter som forlater Norge:
– Lys framtid her
Konsernsjefen peker også på at selskapet satser mer på leting på norsk sokkel enn på lenge. De neste to årene skal det bores seks letebrønner.
– Vi har ventet på å komme tilbake i den delen av virksomheten her på norsk sokkel, sier Lance.
– Selskapet har en lys framtid på norsk sokkel. Vi tenker ikke som mange av våre konkurrenter når det gjelder dette spørsmålet.
Bruker 6 milliarder på å gjenopplive Tor-feltet
ConocoPhillips omsatte for 24,9 milliarder kroner i Norge i fjor. På to år økte dermed inntektene med 10 milliarder kroner. Den viktigste årsaken var høyere oljepris. De to foregående årene, i 2015 og 2016, hadde inntektene falt med samme sum da oljeprisen raste under krisen som rammet næringen.
Virksomheten i Norge står i dag for 12–14 prosent av totalen i ConocoPhillips. USA er størst med 30 prosent. Selskapet har aktivitet i 17 land over hele verden.
– Vi er fortsatt et veldig globalt selskap. Norge er blant våre største land. Midtøsten og Øst-Asia er andre viktige regioner. Vi tror på en internasjonal strategi også framover, sier Lance, som selv har flere hundre reisedøgn i året for å følge opp virksomheten over hele verden.
Ekofisk-feltet. Foto: Fredrik Refvem
Ingen grønne planer
ConocoPhillips har altså ikke tenkt å rømme norsk sokkel. Selskapet har heller ingen planer om å investere i grønn energi nå. Flere oljeselskaper har de siste årene begynt å satse fornybart – på energikilder som havvind og solkraft. Den norske oljegiganten Statoil skiftet i fjor navn til Equinor for å markere endringen.
– Vi skal fortsette med det vi kan, og det er leting og produksjon av olje og gass. Det er det selskapet vårt har vært gode på lenge, sier Lance.
Dette er de 12 største produsentene på norsk sokkel
– Vår jobb er å levere bærekraftig energi som folk har råd til over hele verden, legger han til.
En ny rapport fra den finansielle tankesmien Carbon Tracker konkluderer med at verdens oljeselskaper må kutte den samlede produksjonen med over en tredjedel innen 2040 dersom FNs klimamål skal nås. Ifølge rapporten er ConocoPhillips selskapet som må kutte mest med 85 prosent. Årsaken er blant annet en liten andel lavkarbonprosjekter i porteføljen.
Kutter utslipp
Konsernsjefen mener selskapets ansvar ligger i at selve produksjonen skjer med minst mulig utslipp og miljøpåvirkning.
– Vi gjennomfører tiltak for å redusere selskapets utslipp, og det er vårt bidrag. Det er det vi bør gjøre for at næringen skal bli mer bærekraftig. Og det gjør vi over hele verden, sier Lance.
Han viser til at en rekke tiltak har vært med på å redusere utslippene fra Ekofisk-området. De siste 20 årene er utslippene derfra halvert, men likevel ble det i fjor sluppet ut 900.000 tonn CO2 fra feltene. Det tilsvarer ifølge klimaforskningsinstituttet Cicero de gjennomsnittlige utslippene fra 450.000 fossilbiler i Norge på ett år.
Oljefondet på vei ut
I vår bestemte regjeringen at det norske Oljefondet skal selge oljeaksjene sine. Beslutningen gjelder såkalte oppstrømsselskaper, som hovedsakelig driver med leting og produksjon av olje og gass. Dermed ligger ConocoPhillips-aksjene an til å bli solgt. Oljefondet eide ved utgangen av 2018 aksjer verdt 6,2 milliarder kroner i selskapet.
– Dette er opp til norske politikere. Vår aksje blir handlet i markedet hver dag, og vi har eiere som kommer og går. Det er greit. Jeg er verken enig eller uenig, men respekterer beslutningen som er tatt, sier Lance.
Tror det blir flere oppkjøp på norsk sokkel
– Noen mener det er hyklersk å tjene masse penger på oljeutvinning, men samtidig selge sine oljeaksjer?
– Dette handler vel om å diversifisere porteføljen. Det er opp til Norges befolkning og politikere å bestemme hva fondet skal investere i. Det er opp til dem å avgjøre risikoprofilen og vektingen av ulike bransjer i markedet, mener oljetoppen fra USA.
The post ConocoPhillips’ toppsjef: – Vi forlater ikke Norge appeared first on SYSLA.
Eagle Ford-feltet, som ligger på land i delstaten Texas i USA, vil etter overføringen eies 100 prosent av Repsol.
– Denne transaksjonen støtter Equinors strategi for å optimalisere vår landbaserte portefølje i USA, styrke vår finansielle situasjon og fokusere investeringer rundt kjernevirksomheten i landet, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for Internasjonal Utvikling og Produksjon i Equinor, i en melding torsdag kveld.
– USA er et kjerneområde for Equinor, hvor vi nylig har kjøpt andeler i Mexicogolfen, arealer på land i Austin Chalk og Empire Wind-prosjektet utenfor New York, sier Reitan.
Equinor gikk inn i Eagle Ford-feltet i 2010. I 2015 økte Equinor eierandelen i feltet fra 50 prosent til 63 prosent og overtok fullt operatørskap.
Hør podkast om amerikansk skiferolje:
The post Equinor selger andel i skifer-felt i Texas for nær tre milliarder appeared first on SYSLA.