Kategoriarkiv: opphugging

Her blir vraket av «Lomax» fjernet etter tre år på et skjær

Det 18,7 meter lange og mer enn 50 tonn tunge fartøyet har skapt frustrasjon og irritasjon der det har ligget ved Bruarøy i Sund kommune. Båten mistet motorkraften og drev på land natt til 1. mars 2015. Havariet skjedde i et forrykende uvær der mannskapet om bord ble berget. Foto: Torstein Saksvik Festet vaier i skroget – For å være sikre på at vi skulle klare å løsne rustholken fra skjæret, leide vi inn hollandske Habolift 9 som likevel var i området og som hadde gjort en del arbeid på CCB. Dette er en kran som tar 1000 tonn, sier Hjorteseth, som selv er på sjøen for å følge med når slepet går under Sotrabroen søndag ettermiddag, til Bergens Tidende Han sier at man fikk tredd vaier gjennom baugpropell og ved aksling før hevingen startet. Under broen – Operasjonen gikk helt etter planen. Nå henger båten i vaierne. Den må nok senkes når kranen skal under Sotrabroen, sier Hjorteseth. – Og nå blir det å sette den gamle slepebåten i stand for nye oppdrag? – Nei, denne båten vil jeg ikke se mer. Den har gjort sitt på havet og skal hugges opp. Arbeidet med hevingen startet 7 søndag morgen. Søndag ettermiddag skal rustholken løftes i land på Hanøytangen. – Jeg har hatt vel en halv million i utgifter på denne operasjonen. Nå håper jeg at Sund kommune og eventuelt andre vil være med på et spleiselag, sier Hjorteseth.

Maersk-plattform tok fyr under skroting for andre gang

Under kutting av rør i en av plattformens kolonner begynte det å brenne. – Svart røyk veltet ut i flere kilometer, men en kjemisk og fæl lukt. Jeg ringte brannvesenet, men de hadde ikke fått noen melding om hendelsen, sier Sigbjørn Langhelle, som bor om lag tre kilometer fra AF Miljøbase Vats i Rogaland. Her har Maersk-plattformen Janice A ligget til gjenvinning siden høsten 2016. Det er den første semi-riggen som hugges i Norge. Klokken 15 torsdag sier prosjektdirektør Odd Magne Grøntvedt i AF Offshore Decom at brannen er under kontroll. – Under kuttingen begynte noe å brenne inne i røret. Det er fortsatt uklart hva som tok fyr. Plattformen Janice A veide opprinnelig 18 500 tonn før den ble seksjonert ved kai på Vats i Rogaland. Fakta Janice A Den flytende produksjonsenheten (Floating Production Unit – FPU) Janice A er en halvt nedsenkbar produksjonsfasilitet som i 1998 ble konvertert fra en Aker H3.2 boligenhet ‘PORT ROYAL’, opprinnelig bygget i 1983. Siden 1999 har den vært lokalisert på Janice-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Der har den operert helt fram til Maersk Oil & Gas UK valgte å stanse produksjonen fra feltet sommeren 2016. Topside prosessanlegget består av et enkelt separasjonstrinn og en testseparator, to eksportlinjer, tre-trinns stempelgasskompresjonslinjer som gir gass eksport og gass kompresjon, gassdehydrering, produsert vannbehandling og vanninjeksjonsfasilitet (inkludert sjøvannsinjeksjon). – Uvanlig at det skjer så ofte Grøntvedt sier at mannskapet som jobbet med kuttingen raskt ble hentet ut, og at slukningarbeid nå pågår. Ifølge Langhelle brant det i plattformen sist for halvannen måned siden. Grøntvedt kan ikke si nøyaktig når det brant, men bekrefter at det var branntilløp i samme rigg tidligere i høst. – Er det vanlig at det tar fyr under skroting av plattformer? – Det er ikke vanlig at det skjer såpass ofte. Vi må finne ut av hvorfor, sier Grøntvedt, og legger til: – Når en skroter plattformer brennes det ofte på innsiden av strukturer der du ikke ser alt du er borti. Undersøker prosedyrebrudd Grøntvedt forsikrer samtidig om at det finnes prosedyrer for å sjekke for gass og andre rester inne i strukturene som kan utgjøre en fare ved skroting. – Bør lokalbefolkningen være bekymret for røyken fra brannen? – Når brannen er slukket skal vi sette i verks gransking umiddelbart for å finne ut om prosedyrer ble brutt, men det skal ha vært kontrollert i forkant av brenningen. Noe mer enn det kan jeg ikke si akkurat nå. – Ble prosedyrer brutt forrige gang det begynte å brenne i plattformen? – Jeg har ikke den rapporten foran meg, men vi gjennomgikk all aktiviteten i forkant og sjekket dette opp mot prosedyrene vi har. Det er det første og viktigste – at man har gjort det rette i forkant. Det handler om å minimere risikoen. Politiet var på stedet Bedriften har ikke tilkalt brannvesenet. – Jeg tviler på at vi kommer til å gjøre det, nå som brannen er under kontroll, men vi vil uansett varsle dem. Politiet har vært på stedet og hatt en gjennomgang av hendelsen sammen med bedriften. – Jeg kjenner ikke til hvem som varslet politiet, og er ikke oppdatert på hva gjennomgangen bestod i, sier Grøntvedt.

Nå har Økokrim overtatt denne unike saken

– Dette er en enestående sak i nasjonal sammenheng. Økokrim har større nettverk og mer spisskompetanse enn et regionalt politidistrikt, derfor ba vi om at de overtok saken, sier politiadvokat Trygve Ritland i Vest politidistrikt til Aftenbladet.- Jeg kan bekrefte at vi har overtatt etterforskningen av «Harrier», sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim. Les også: «Tide Carrier, er alt under kontroll?» Unngikk miljøkatastrofe Det var 22. februar i år at lasteskipet, som den gang bar navnet «Tide Carrier» grunnstøtte og deretter var i ferd med å drive rett opp i fjæresteinene ved Hellestøstranden og Sele på Jæren. Etter en bergingsaksjon – der en miljøkatastrofe med nød og neppe ble avverget – ble skipet slept til kai i Gismarvik i Tysvær. Under en inspeksjon om bord fant Miljødirektoratet dokumentasjon på at hensikten med skipet var å frakte det til opphugging på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig. Det førte til at myndighetene, for aller første gang i Norge, tok et skip i arrest og politianmeldte saken på grunn av mistanke om ulovlig eksport av avfall. Siden juli har «Harrier» ligget i opplag i Spindsfjorden utenfor Farsund, og der ligger skipet fortsatt. Det er antydet at eieren, rederiet Julia Shipping, nå ønsker å seile skipet til Tyrkia for lovlig opphugging, men saksbehandlingen for å få dette i orden er på langt nær sluttført. Enestående også for Økokrim – Det er etterforskningens omfang og kompleksitet, sammen med forgreninger til utlandet, som gjør at vi har overtatt saken, sier politiadvokat Magnus Engh Juel i Økokrim til Aftenbladet. Han bekrefter at saken er enestående i sitt slag også for Økokrim. Det er nå vel åtte måneder siden både Miljødirektoratet og Kystverket politianmeldte forhold knyttet til lasteskipet. – Jeg kan ikke si så mye annet enn at saken er under etterforskning, sier Engh Juel. Han vil ikke gi noe anslag for hvor langvarig etterforskningen kan bli. – Har dere koplet inn politi i andre land? – Av hensyn til etterforskningen ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på det, sier politiadvokaten. Les også: Lasteskipet «Tide Carrier» er tatt i arrest

Over halvparten av skipene ble hugget på en sør-asiatisk strand

Det skriver NGO Shipbreaking Platform i sin siste rapport. Av de 227 fartøyene som på verdensbasis ble til spiker i tredje kvartal i år, viser organisasjonens statistikk at 124 ble “beachet” i India, Pakistan eller Bangladesh. Altså at skipene ble rent opp på langgrunne strender ved høyvann og hugget her. 50 skip endte i Bangladesh, mens 30 ble sendt til Pakistan og 44 til India. En verftsarbeider omkom på jobb i Alang i India. Greske rederier topper statistikken Drevet opp av lokal stålmangel var også prisene på skip i Sør-Asia langt høyere i tredje kvartal enn i første halvår. Prisen på sør-asiatiske verft har vært rundt 400 dollar per lettvekttonn, litt mer enn det tyrkiske verft betaler og langt mer enn de 250 dollar  som tilbys av kinesiske verft. På toppen av versting-listen over skip som hugges opp under kritikkverdige forhold, kom 11 skip fra Hellas i tredje kvartal. Sør-Korea og Singapore solgte 6 fartøyer hver til asiatiske strender. Selv om 33 av de 124 fartøyene var europeisk kontrollert, hadde kun tre skip europeisk flagg da de ankom Sør-Asia. De fleste skipene som sendes hit går gjennom en “skraphandler”, også kjent som kontantkjøpere, som ofte omregistrerer og bytter flagg på fartøyet før den siste reisen. Skifter flagg Nesten halvparten av de 124 skipene skiftet flagg til Comorene, Niue, Palau, St. Kitts og Nevis og Togo bare noen uker før de ankom. Dette er ikke flagg som brukes like mye for skip i drift, men registrene tilbyr ifølge NGO Shipbreaking rabatt på registrering for “siste reisedokumentasjon”. I 2016 endte tilsammen 668 utrangerte fartøy på en sør-asiatisk tidevannstrand. Det var hele 87 prosent av alle skip som ble faset ut, og en økning fra året før.  De fleste skipene ble sendt til India, mens Bangladesh toppet med å hugge mest bruttotonnasje. Så langt i år har 410 av 633 skip endt til opphugging i India, Bangladesh eller Pakistan. Norges Rederiforbund har sagt nei til beaching og fraråder medlemmer å hugge skip slik. I fjor også kom nye EU-regler som setter strenge krav til huggefasiliteter. Retningslinjene gjør det klart at en strand ikke er et passende sted for en høy-risiko tungindustri med farlig avfall, og verftene må søke om å bli EU-godkjente.