Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.
For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.
I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.
Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.
I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:
Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Klar ved kai for svovel-visitt
Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.
– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.
De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.
Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.
– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.
Trapper opp i år
Prosjektet er ennå i startfasen.
– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.
Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing
Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.
Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.
De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.
I februar i år sendte Sjøfartsdirektoratet ut et straffegebyr på 600.000 kroner til Color Line for gjentatte brudd på svovelreglene. Det er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015 (se faktaboks under).
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Fakta
Forlenge
Lukke
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Ifølge Sjøfartsdirektoratet begynte det hele med at de mottok en rapport fra danske myndigheter sommeren 2016 om at fartøyet Color Magic hadde slått ut tre ganger på en dansk målestasjon for svovel på Storebæltsbroen. Den forbinder øyene Fyn i Nyborg og Sjælland i Korsør.
På grunnlag av den rapporten gjennomførte direktoratet et uanmeldt tilsyn på skipet hvor de hentet ut loggbøker.
Les også: Tar i bruk nytt våpen for å avsløre svovelsynderne
Senere den sommeren fikk de en ny rapport fra samme målestasjon som viste to nye tilfeller fra det samme skipet. Da direktoratet kontaktet danske myndigheter fikk de beskjed om ytterligere fire tilfeller hvor Color Magic hadde for høyt svovelinnhold i utslippene. Dette omtaler direktoratet i sitt magasin Navigare.
Color Magic går i rute mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
STOREBÆLTSBROEN: Fra denne broen mener danske myndigheter å ha registrert for høyt innhold av svovel i drivstoffet til Kiel-fergen Color Magic.
– Minst fem regelbrudd på én sommer
Sett i lys av informasjonen fra målestasjonen på Storebæltsbroen, og fra overvåkingsloggen ombord, la Sjøfartsdirektoratet til grunn at Color Magic sitt reelle utslipp av svoveloksider oversteg grensene ved minst fem anledninger sommeren 2016.
– Vi sender over gebyret til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse så raskt som mulig. Det er vanskelig å si nøyaktig, men avgjørelsen ligger nok noen måneder frem i tid, sier Kjetil B. Sørensen som er seniorrådgiver ved avdelingen for regelverk og internasjonalt arbeid i Sjøfartsdirektoratet.
Han bekrefter at Color Line-boten er den største de har gitt siden Svoveldirektivet trådte i kraft 1. januar 2015.
Kartet viser grensene for området i Nord-Europa hvor det er påbudt med redusert svovelinnhold i drivstoffet.
Color Line er uenig
Color Line har sendt inn klage på straffegebyret.
– Vi føler ikke at vi har gjort noe galt, sier Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Ifølge Color Line er grunnen til at de slo ut på målingene todelt.
– For det første var sjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, sier Sørensen.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
Verken han eller konserndirektør i Color Line Marine, Jan Helge Pile, ønsker å kommentere saken utover dette, og henviser til klagen.
– Siden vi har sendt inn en klage ønsker vi ikke å prosedere saken før den er behandlet, sier Pile.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og sender derfor saken videre til Klima- og miljødepartementet.
Color Group, som er morselskapet til Color Line, presenterte et heftig årsresultat for 2017 tidligere denne måneden, med nesten 5 milliarder kroner i inntekter.
Selskapet har gått nær en milliard i pluss før skatt de siste to årene. Samtidig varslet de at de utsetter børsnoteringen av selskapet.
Sendt ut 12 svovelbøter
I 2015, året Svoveldirektivet trådte i kraft, fakket inspektørene 11 svovelsyndere etter å ha gjennomført 200 drivstoffprøver. Det året sendte Sjøfartsdirektoratet ut 5 straffegebyr i størrelsesorden fra 100.000 kroner til 250.000.
Året etter ble det sendt ut fire gebyrer på 200.000 til 500.000. I 2017 ble det gitt ut to bøter på henholdsvis 200.000 og 400.000.
Det er altså utsendt 12 straffegebyr totalt.
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Les også: Svoveldirektivet halverte dansk svovelforurensing
Strengere svovelkrav fra 2020
Dagens nyhetsbrev
Da svoveldirektivet trådte i kraft for tre år siden, satte Sjøfartsdirektoratet i gang en storoffensiv for å bøtelegge regelbryterne. Allerede et halvt år seinere var fire skip tatt.
Like mange er bøtelagt så langt i år, med gebyrer som strekker seg fra 200.000-400.000 kroner.
Ifølge Dag Inge Aarhus, kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, fortsetter fokuset på slike regelbrudd framover.
– Vi jobber også med å finne enda mer effektive måter å avdekke mulige brudd på regelverket, sier han.
Aarhus sier gebyrene for overtredelse av regelverket knyttet til svovel er relativt høye.
– Dette skyldes, foruten miljøaspektet ved for høyt svovelinnhold, at vi ønsker å forhindre at de som ikke forholder seg til regelverket skal få en konkurransefortrinn ved å bruke rimelig og mer miljøfarlig drivstoff, forteller han.
Fem slike gebyrer på mellom 200.000-500.000 kroner ble gitt i 2016, året før var det tre saker der gebyrene strakk seg fra 100.000-250.000.
Den nederlandske rederen Gilbert de Bock var den første som ble ilagt svovelstraff etter de nye reglene trådte i kraft. Han fikk 100.000 i gebyr.
Svoveldirektivet medførte at rederiene som seiler de bestemte utslippsområdene i innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal måtte redusere innholdet av svovel i bunkersen fra 1 til 0,1 prosent på skip. Tilsvarende krav er også innført i Nord-Amerika.
I 2020 blir svovelkravene skjerpet internasjonalt. FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt at skip kun kan bruke drivstoff som har mindre enn 0,5 prosent svovel fra 2020. I dag er grensen 3,5 prosent.
Få også med deg:
For over tredve år siden brukte Tommy Håverstad to uker av ferien på sikkerhetskurs for å komme offshore. Nå er det blitt både gullklokke og hele 600 turer ut.
Statoil gir Bouvet fornyet tillit, og fornyer to kontrakter med IT-selskapet.
Sverdrup-prosjektet gir store ringvirkninger i Haugesund, og ble redningen for tre barndomsvenninner.
Oljeprisen klatrer i romjulen til det høyeste prisnivået på 2,5 år etter en eksplosjon i en oljerørledning i Libya.
I Sunnmørsbyga Fosnavåg er det ikke lenger flust med penger. Offshorekrisen har gitt kommunen budsjettproblemer. (DN)
Per G. Braathen kjøper Norges største reisebyrå som utelukkende selger cruisereiser. – Jeg har et evighets-perspektiv på investeringen, sier han. (Finansavisen)
Vard Aukra har inngått kontrakter på bygging av to frakt- og servicefartøyer til FSV Group i Molde. (Finansavisen)
Sembcorp Marine selger den halvt nedsenkbare boreriggen «West Rigel» for 4,16 milliarder. Riggen var opprinnelig bestilt av North Atlantic Drilling/Seadrill. (Finansavisen)
Etter en oppgang i oljeprisen på 10 dollar i 2017, er forventningene til videre stigning kraftig redusert hos deltagerne i Finansavisens oljepriskonkurranse. (Finansavisen)
Forrige uke meldte Shippingwatch at 21 rederier har blitt anmeldt og tre har betalt bøter for overskridelse av svovelinnhold i Danmark siden svoveldirektivet trådte i kraft for knappe tre år siden.
Her i Norge har det hittil i år* blitt gitt fire overtredelsegebyr som gjelder brudd på reglene om svovelinnhold i drivstoff, hvor gebyrene strekker seg fra 200.000-400.000 kroner, melder Sjøfartsdirektoratet.
I tillegg til disse fire har et norsk rederi gjentatte ganger brutt svovelreglementet, og er forhåndsvarslet om et mulig overtredelsesgebyr på 800.000 kroner.
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012.
1. januar 2015 måtte rederiene redusere innholdet av svovel i bunkersen fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og norsk industri
Kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Dag Inge Aarhus, sier det er relativt høye gebyrer for overtredelse av regelverket knyttet til svovel.
– Dette skyldes, foruten miljøaspektet ved for høyt svovelinnhold, at vi ønsker å forhindre at de som ikke forholder seg til regelverket skal få en konkurransefortrinn ved å bruke rimelig og mer miljøfarlig drivstoff, forteller han til Sysla.
I fjor ble det delt ut fem slike gebyrer, der summen var på mellom 200.000-500.000 kroner. I 2015 hadde Sjøfartsdirektoratet tre saker om svovelinnhold i drivstoff der gebyrene strakk seg fra 100.000-250.000.
Svoveldirektivet ble vedtatt av EU i 2012, og innført 1. januar 2015. I Norge gikk Sjøfartsdirektoratet i gang med en storoffensiv, og allerede et halvt år etterpå var fire skip tatt for regelbrudd.
Den nederlandske rederen Gilbert de Bock var den første som ble ilagt svovelstraff etter de nye reglene trådte i kraft. Han fikk 100.000 i gebyr.
I januar i år ble et Malta-registrert fartøy holdt tilbake av Sjøfartsdirektoratet i Egersund havn etter at det ble målt for høyt svovelinnhold i drivstoffet.
Aarhus forteller at de fortsatt vil ha stort fokus på dette framover.
– Vi jobber også med å finne enda mer effektive måter å avdekke mulige brudd på regelverket, sier han.
*Saker fram til 1. november, eventuelle saker etter dette har ikke blitt registrert på grunn av saksbehandlingstid.
Dette er status etter tre år med svovelkrav, melder Shippingwatch. Miljøstyrelsen og Danske Rederier uttaler til nettsiden at det viktigste er at rederne blir straffet.
Svoveldirektivet innebærer at rederiene må redusere innholdet av svovel i bunkersen fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Direktivet ble vedtatt av EU i 2012, og innført 1. januar 2015. I Norge gikk Sjøfartsdirektoratet i gang med en storoffensiv, og allerede et halvt år etterpå var fire skip tatt for regelbrudd.
Den nederlandske rederen Gilbert de Bock var den første som ble ilagt svovelstraff etter de nye reglene trådte i kraft. Han fikk 100.000 i gebyr.
I januar i år ble et Malta-registrert fartøy holdt tilbake av Sjøfartsdirektoratet i Egersund havn etter at det ble målt for høyt svovelinnhold i drivstoffet.
