Kategoriarkiv: droner

Forus-gründere og Equinor skal lade droner under vann

– Dette er digitalisering i praksis! Gro Stakkestad, sjef for undervannsdroner i Equinor, kikker bort på den gule stålkonstruksjonen hun tror kan bli en teknologisk spydspiss for selskapet. Nyvinningen er en ladeplate for undervannsdroner, og er verdens første i sitt slag. – Potensialet er stort. Her kan vi spare kostnader, forbedre sikkerheten og følge opp utstyret på havbunnen mer effektivt, sier Stakkestad til Sysla. Induksjonsovn Mange felt på norsk sokkel er bygget ut med installasjoner på havbunnen. I dag må man ha skip på overflaten for å inspisere og vedlikeholde disse, men den nye teknologien skal gjøre det mulig å ha droner fast stasjonert under vann. Da kan de arbeide ved behov og ellers stå til lading, omtrent som en robotgressklipper. Via ladestasjonen kan dronene også sende informasjon og bilder til land. – Det vil gi oss mye bedre oversikt over anleggenes tilstand. Så kan vi rykke ut for vedlikehold når det trengs. På landanlegg og plattformer kan vi jo observere og skru ved behov, men det kan vi ikke under vann i dag, sier Stakkestad. – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen  Prosjektleder Jan Christian Torvestad i Equinor sammenligner teknologien med en induksjonsovn på kjøkkenet. – Ovnen har kokefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige gryter. På samme måte har vi her ladefelt i ulik størrelse, tilpasset forskjellige droner, sier Torvestad. Et annet likhetstrekk er at det ikke er direkte kontakt mellom dronene og ladeplaten. Overføringen av strøm og data skjer ved hjelp av elektromagnetisme, akkurat som på en induksjonsovn. Ikke bare olje Forus-bedriften Blue Logic har utviklet teknologien som ligger til grunn for nyvinningen. Arbeidet har pågått i fem år og kostet 12,5 millioner kroner, finansiert av gründerne selv, Innovasjon Norge og næringslivet. – Allerede i 2006 prøvde vi å komme i gang med dette, men da var vi for tidlig ute. Nå er markedet her, sier Helge Sverre Eide, som er gründer og forretningsutvikler i selskapet. Fakta Blue Logic Teknologibedrift på Forus Etablert i 2010 15 ansatte Omsatte for 37 millioner kroner i 2017 og fikk et overskudd på en halv million Selve ladeplaten for droner er laget sammen med Equinor de siste månedene, etter at oljegiganten kom på banen i sommer. – Norge er ledende på havbunnsteknologi, og den posisjonen må vi bevare. Dette utstyret kan være med på det, sier Eide. Nå får Framo betalt for oppetid Han mener imidlertid at teknologien ikke er begrenset til oljenæringen, og peker blant annet på gruvedrift på havbunnen, fiskeoppdrett, havvindmøller og bølgekraft. Blue Logic har i dag 15 ansatte og omsatte i fjor for 37 millioner kroner. Det ga et lite overskudd på en halv million. Målet er å øke inntektene med 20–30 prosent neste år. Gro StakkestadJ, fra venstre, Sverre Helge Eide og Jan Christian Torvestad Foto: Jon Ingemundsen Nå starter testingen I dag står droneladeren i en verkstedhall på Bryne. I desember skal den imidlertid senkes i Trondheimsfjorden, der forskere og studenter ved NTNU framover skal teste og videreutvikle droneteknologi. Neste år skal Equinor etter planen plassere et pilotanlegg på Åsgard-feltet i Norskehavet. – Om noen år håper vi at de første stasjonene kan være i ordinær drift. Etter hvert kan slike være i bruk på de fleste havbunnsfelt, sier dronesjef Stakkestad, som også jobber for å få med andre oljeselskaper på utviklingen. Her sparer oljeselskapene millioner av kroner Asgeir Johan Sørensen er professor i marin teknologi ved NTNU i Trondheim. Han beskriver droneladeren som en liten romstasjon under vann. – Denne teknologien er i høyeste grad banebrytende, sier Sørensen, som leder universitetets senter for autonome marine operasjoner og systemer, AMOS. Berømmer Equinor Han sier dette er den første teknologien i verden som gjør det mulig med kontaktløs lading under vann. – Og det er definitivt første gang det skjer i en industriell kontekst. Lignende forsøk tidligere har vært på eksperimentelt nivå, sier Sørensen, som berømmer Equinor. – Dette hadde aldri skjedd uten et sultent Equinor, som er villig til å prøve ny teknologi, sier han. Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger Han tror nyvinningen kan være med på å endre oljebransjen. – Det vil gi mindre nedetid på feltene, og dermed høyere inntjening. Her kan Norge være med på å sette en ny standard, sier Sørensen.       Få også med deg: Her sparer oljeselskapene millioner av kroner Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen  Nå får Framo betalt for oppetid

Slik skal svovelsyndere fakkes fra luften

Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag. For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai. I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff. Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot. I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne: Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet Fakta Svoveldirektivet Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015. Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området. Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene. Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold. Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år. Kilde: Thema og Norsk industri Klar ved kai for svovel-visitt Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket. – Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet. De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne. Les også: Han fikk den første svovelstraffen – Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig. Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til. – Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim. Trapper opp i år Prosjektet er ennå i startfasen. – Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim. Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann. Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift. De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.

Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer penger

Digitalisering gjør at prosjekter som tidligere ikke var lønnsomme, nå kan bygges ut. Bruk av nye teknologier som droner og roboter, vil føre til at Statoil nå kan få olje og gass ut fra områder som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det vil gjøre det mulig å bygge ut funn som til nå har vært for små, skriver Aftenbladet. Konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, Margareth Øvrum, sier at Statoils mål er å bli ledende på digital teknologi. Det vil de gjøre gradvis. Statoil har derfor laget et såkalt veikart for digitalisering. – Grunnen til at vi har laget dette veikartet er for å kunne ta marginale felter. Det kan du ikke med de store betongplattformene. Vi må gjøre det på en ny måte. Da må vi forenkle og vi må tenke på en helt ny måte. Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene Les også: Statoil-sjefen: – Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål For noen år siden var Øvrums mål å få bygget en fabrikk på bunnen av havet. Resultatet var Åsgard undervannskompresjon i Norskehavet. – Åsgard produserer veldig bra og har høy regularitet. Vi har kjempemye utstyr der. Og så har vi tenkt at dette går bra, så kanskje vi kan bruke noe av dette utstyret på et plattformdekk på en ubemannet plattform i stedet. – Den trenger ikke vedlikehold åp havbunnen, så da gjør den nok ikke det over vannet heller, sier Øvrum. Nå er dette feltet det første steget i en trinnvis teknologiutvikling i årene framover. Nytt mål er en ubemannet installasjon på dypt vann i Brasil. Les hele saken hos Aftenbladet.