Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) slipper å svare kontrollkomiteen om regnefeil som ble gjort da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljevirksomhet.
Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget.
Sendes til fagkomiteen
Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.
– Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse.
– Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen.
– Styrer på feil grunnlag
Stoknes mener det ikke gir mening å behandle saken sammen med stortingsmeldingen om Johan Castberg-feltet, etter som dette ligger vest i Barentshavet.
– Dette gir i prinsippet blankofullmakt til fremtidige statsråder om at det er greit å styre landet på feilaktig faktagrunnlag. Hvordan skal innbyggerne kunne stole på politiske vedtak da? spør MDG-representanten.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken.
Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen.
– Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes.
Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår.
– Hører ikke hjemme
Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget.
– Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB.
Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen.
MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar.
Kompromisser
Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje.
Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden.
– Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar.
Stiller krav
I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.
– For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB.
Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå.
Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge.
(©NTB)
Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen.
– Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB.
– Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han.
Miljøjubel
Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs.
– En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han.
SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12.
– SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun.
I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland.
Flere temaer
I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet.
Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet.
Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.»
Doblet avkastning
Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar.
– Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB.
66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent.
Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer.
Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid.
(©NTB)
