– Vi kommer ikke til å trenge særlig mye mer olje enn vi allerede har oppdaget. Så det å lete etter mer olje gir ikke noe særlig mening. Fremtiden ligger andre steder, sier Stern til NRK.
Den britiske økonomiprofessoren sitter blant annet i ekspertpanelet til New Climate Economy , som la fram sin siste klimarapport på en klimakonferanse i San Francisco i forrige uke, der blant annet klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) var til stede.
Rapporten, som er finansiert av en rekke land, deriblant Norge, konkluderer blant annet med at olje vil bli langt mindre relevant i nær framtid.
– Avgjørende med nye funn
Men ifølge den internasjonale olje- og gasspublikasjonen Upstream kan Norge kan nå tidenes høyeste olje- og gassproduksjon mellom 2022 og 2024. Statsminister Erna Solberg (H) sier til Upstream at nivået på den norske produksjonen er «historisk høyt».
Samtidig advarer hun i en artikkel som blir publisert torsdag, om at olje- og gassinvesteringene kan falle brått etter 2020.
– Det er avgjørende at det blir gjort nye store funn, sier hun til Upstream.
Raskt grønt skifte
New Climate Economy-rapporten slår på sin side fast at det grønne skiftet går langt raskere enn ventet.
– Utviklingen går utrolig mye fortere enn selv verdens fremste analytikere hadde ventet. Vi ser det med den hurtige spredningen av elbiler og fornybar energi. Mellom 2009 og 2017 har prisen på solkraft falt med 86 prosent, mens prisen på vindkraft har gått ned 67 prosent, sier Helen Mountford, som har ledet arbeidet med rapporten, til NRK.
Ifølge rapporten må verden i løpet av de neste to-tre årene legge om hele sin infrastruktur til å bli fornybar og bærekraftig om man skal ha håp om å unngå mer enn to graders global oppvarming.
Stern tror samtidig at gass fortsatt vil være en del av energimiksen, muligens fram til midten av århundret.
Anslaget for 2018 er 1,3 prosent høyere enn tilsvarende tall for 2017, gitt i 2. kvartal samme år. Dette er en svakere oppgang enn antydet i forrige undersøkelse. Da viste anslagene for 2018 en oppgang på 7,1 prosent, fremgår det av nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Den mer beskjedne oppgangen kommer både som følge av nedjusteringen av årets anslag og en oppjustering i anslaget gitt for fjoråret i tilsvarende målinger i 2017.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i førstegangsanslaget for 2019 oppgitt til 155,5 milliarder kroner. Det er 8 prosent mer enn tilsvarende anslag for 2018.
Det er anslagene på investeringsområdene feltutbygging og leting som bidrar til oppgangen som indikeres for 2019, mens anslagene for felt i drift, landvirksomhet, rørtransport og nedstengning og fjerning går i motsatt retning og bidrar til å bremse oppgangen.
Leteinvesteringene i 2019 blir anslått til 33,3 milliarder kroner, 24 prosent over tilsvarende anslag for 2018. Anslagene gitt i 2. kvartal for neste år er basert på operatørenes foreløpige lisensbudsjetter.
Gjennom budsjettprosessen på høsten og vinteren blir disse budsjettforslagene vurdert opp mot oljeselskapenes totale vedtatte investeringsrammer innenfor letevirksomheten. De vedtatte budsjettene blir som regel lavere enn de foreløpige budsjettene.
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, heter det i investeringsprognosen som legges fram tirsdag.
Økte investeringer i 2019 og 2020 skyldes en lang rekke nye prosjekter som nå blir startet. Anslaget for neste år viser en liten nedgang fra 151 milliarder i 2017. Deretter stiger investeringene fram til 2020.
Mer for mindre
– Aktivitetsnivået på norsk sokkel ventes å øke neste år. Når de samlede investeringene likevel blir lavere, skyldes det at industrien har lyktes med å redusere kostnadene. Vi får mer for mindre, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass.
Sysla Oilcast: – Oljekrisen er ikke over
Investeringene ventes å øke til 153 milliarder kroner i 2019 og ytterligere til 159 milliarder kroner i 2020. Deretter peker pilene nedover. Anslaget for de påfølgende to årene er 136 milliarder kroner og 111 milliarder kroner.
Bekymret
– Det er grunn til bekymring over de langsiktige prognosene. Vi ser at det er behov for mer aktivitet lenger fram i tid, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Slik rigget de selskapet for vekst under oljekrisen
Utsiktene er preget av usikkerhet, men de neste store prosjektene mangler – understreker han.
– Derfor er det viktig at politikerne sikrer tilgang til nytt areal og rammebetingelser som gjør norsk sokkel konkurransedyktig, lyder oppfordringen fra bransjeorganisasjonens toppsjef.
Ser mot nord
Først og fremst er det nordområdene næringen nå drømmer om. For første gang er investeringsprognosene fordelt på havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Trendene er klare:
– Det mest interessante er at en stadig større andel av investeringene skjer med utgangspunkt i vår nordligste landsdel. Vi ser for oss en økning fra 4 prosent av de samlede investeringene neste år, til 15 prosent i 2021 og 2022, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også: Alle ansatte gikk ned i lønn for å få bedriften gjennom oljekrisen
