Tilkomstteknikk i Langset (LRA) startet sommeren 2011 og har siden den gang vokst frem til å bli en stor aktør innen leveranse av tilkomstteknikk.
I kjølvannet av denne satsningen har det kommet enda flere tjenester fra LRA. Bredden av «spesialtjenester» har vokst. Den viktigste satsningen etter tilkomstteknikk, som går hånd i hanske med dette, er sikkerhetsutstyr og kurs innenfor arbeid i høyden. Dette begynnte de med på grunn av sin gode kompetanse og verdifulle viten om utfordringer på området. LRA ville så gjerne tilføre mer for å hindre fallulykker gjennom god opplæring, samt nytt og riktig utstyr for arbeid i høyden.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Ved kurssentrene i Bergen, Molde og Hammerfest har etterspørselen etter god og riktig opplæring vært økende. – Vi er veldig glad for at dette ikke er noe som spares inn på, nå som det kuttes kostnader på alle kanter, kommenterer daglig leder Svein Olav Høysæther. – For det er utrolig viktig at opplæring og riktig utstyr innen arbeid i høyden nå ikke blir berørt av denne «oljenedturen».
Har justert tilbudet etter nedgangstider i Oljebransjen
LRA har gjort justeringer uten at det sal gå ut over kvaliteten, hvor et av de tiltakene er å holde kostnader lave ved ikke å bygge for store kurslokaler men legge mer i utforming av innhold i kurslokalet slik at elevene får mest mulig realistisk opplevelse. – Det er ikke størrelsen på kurslokalet som teller, det er kompetansen og opplæringen du får når du er på kurs, legger Høysæther til.
Det jobbes idag med en ny norsk standard innen fallsikring samt sikring av verktøy i høyden, her skal LRA bidra med den kompetanse som ligger hos dem. – Vi er veldig glade for at en slik standard er på vei, det er et absolutt behov for dette, fortsetter Høysæther. – Det er for mange versjoner av hvordan blant annet et fallsikringskurs skal utføres, og det hender også dessverre at personell ikke får riktig eller nok opplæring.
LRA ser lyst på 2017, selv om oljenorge har lagt med brukket rygg så finnes det positivitet i bransjen. Mange har hatt tid til å omstille seg. De føler de ser klare utfordringer, men også store muligheter.
– Vi må tilføye at vår nøkkel er våre ansatte som leverer på et utrolig høyt nivå, alle drar i samme retning når det gjelder sikkert arbeid i høyden. Vi har sammen skapt en god og sunn kultur, konkluderer en fornøyd Høysæther.
Følg oss på Facebook
3. november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra arbeid som utføres i høyden.
En av foredragsholderne var Tore Rønstad fra Soft. Han snakket om hvor viktig gode rutiner var, og problemene som oppstår når rutinene ikke blir fulgt. enerWE tok en prat med ham etter foredraget.
– De fleste fallulykker skjer på høyder fra to til fire meter, sier Rønstad.
Det gir litt rom for refleksjon, og det sier litt om hvor viktig følelsen av trygghet er for sikkerhetsarbeidet. I lave høyder føles ikke risikoen så stor, og dermed kan man bli litt mindre fokusert på sikkerhetsrisikoen.
Denne trygghetsfølelsen kan også slå inn i arbeidet i de store høydene, spesielt for de mer rutinerte og erfarne arbeiderne.
– Jeg tror at når man blir erfaren så slakker man av på noen av rutinene, man føler seg komfortabel i høyden. Man venner seg til å være i høyden, og da er det lettere å ta snarveier, sier Rønstad til enerWE.
Det er en stor utfordring da de fleste ulykker skjer når man ikke venter det.
– Jeg tror ikke at du er spesielt redd i sekundene før ulykken skjer, sier Rønstad.
På spørsmål fra enerWE om det er de yngste eller eldste som er best på sikkerhet, svarer Rønstad litt nølende. Han mener begge har fortrinn og ulemper når det gjelder sikkerhetsfokuset.
– De som er nyutdannet er mest fokusert. De som er mer erfarne og eldre ser mer på helhetsbildet, svarer Rønstad til enerWE.
Selv om manglende frykt øker risikoen for farlige arbeidsulykker i høyden, er det ikke så enkelt å gjøre noe med det. Det nytter ikke å skremme arbeidene til bedre sikkerhetskultur.
– Vi skal ikke gå og være redd på jobb. Det er ikke bra det heller, påpeker Rønstad.
Les også:
Nesten halvparten av ulykkene er fallulykker
Delte erfaringene fra tragisk dødsulykke
– Innenfor bygg og anlegg er det veldig mye slurv
I 2017 runder Arbeidsmiljøloven i Norge 40 år og AOF Norge har vært en solid aktør fra starten. – Vi har forbedret og sikret arbeidslivet gjennom kurs og opplæring for verneombud, ledere og folk flest i ulike bransjer og yrker, forteller fagansvarlig Torgrim Kokaas. – Kvaliteten på opplæringen har hos AOF alltid stått i høysetet. Arbeidsmiljø- og sikkerhetskurs er utarbeidet i henhold til lovverket og er av høy faglig og pedagogisk standard.
Fagansvarlig HMS, Torgrim Kokaas
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Kurs i spillefilm-format
Nå feirer de Arbeidsmiljølovens 40 års jubileum med sitt helt nye kurskonsept ”HMS for ledere”, et banebrytende produkt. I samarbeid med Granat Studios har AOF produsert et HMS kurs for ledere i spillefilm format der man følger et firma på veien til økt omdømme og lønnsomhet gjennom systematisk HMS arbeid.
På veien møter vi en rekke personer i ulike funksjoner som f.eks. Arbeidstilsynet, Bedriftshelsetjenesten, Arbeidslivssentret og andre. Kurset er engasjerende og lærerikt. Det er utviklet på basis av arbeidstilsynets veiledning og i henhold til anerkjente faglige og pedagogiske metoder. Man deltar på øvingsoppgaver underveis og avslutter med en faglig prøve. Passer perfekt for arbeidsgivere og ledere på alle nivå.
Kurset følger et firma på veien til økt omdømme og lønnsomhet gjennom systematisk HMS arbeid og lærer hvordan ledere kan benytte seg av et utstrakt hjelpeapparat som Arbeidstilsynet, Bedriftshelsetjenesten, Arbeidslivssenteret med flere.
Klikk her for mer informasjon
Ledere har som regel en travel hverdag og trenger enkle og effektive måter å tillære seg ny kunnskap på. Derfor har AOF laget dette opplegget som henter fram det beste fra spillefilm og e-læring i kombinasjon med velprøvd pedagogikk og faglig kompetanse.
Følg oss på Facebook
Torsdag 3. november arrangerte enerWE Høydekonferansen. Der samlet bransjen seg for å dele erfaringer og innspill fra arbeid som utføres i høyden. Dette er et arbeid som kan være veldig farlig.
15. april omkom en kroatisk montør på jobb i en høyspentmast på en jobb som ble utført for Statnett. Kjersti Langeland er avdelingsleder for SHA-avdelingen i Statnett, og hun holdt foredrag om dødsulykken de opplevde og hvordan de forsøkte å lære av den så noe tilsvarende ikke skal skje igjen.
– Vi har jobbet godt med HMS i flere år, og følte at vi var i en god trend inntil morgenen den 15. april, forteller Langeland.
Da falt en montør hos en av deres leverandører 30 meter ned etter å ha fått strøm i seg. Det skal ikke kunne skje, men det gjorde det.
– Han var en erfaren montør, han har gjort den samme jobben mange ganger på det strekket. Han hadde tydeligvis gjort det riktig over 100 ganger tidligere. Vi har faktisk telt opp det antallet, sier Langeland.
Hun forteller også at de har gått gjennom tidligere innrapporteringer, og ikke funnet noen relevante avvik.
– Vi hadde ingen rapporterte avvik på bruk av sikring, sier Langeland.
I Statnett iverksatte de en granskning, og jobben satte de ut til noen eksternt.
– Ved så alvorlige hendelser skal vi ha ekstern granskning, sier Langeland.
Granskningen avdekket at montøren hadde gjort mye riktig, men også noen feil som gjorde det mulig. Han hadde festet fallblokken feil, jordingskabelen kom på feil side, han festet ikke kroken på fallsikringen til festepunktet og han brukte feil metode for å rette opp en feil med jordingsapparatet.
I rapporten har også leverandøren vurdert hva som kan være årsaken til at operatøren gjorde de fatale feilene, og de har vurdert det som mest sannsynlig at han undervurderte risikoen fordi han hadde gjort tilsvarende jobb så mange ganger før.
Som en del av rapporten fikk Statnett kritikk for ikke å ha vært tilstrekkelig synlig tilstede ute på linjestrekkingen.
– Istedenfor å sette oss ned og surmule over at vi ikke er enig i alle konklusjonene har vi satt oss ned for å sikre at dette i hvert fall ikke skal skje i fremtidige prosjekter, sier Langeland.
– Som byggherre er vi opptatt av at rollene forstår oppgavene våre, og vi har hatt store diskusjoner om hva det betyr å være tilstede, sier Langeland.
På spørsmål om hva Statnett har lært av hendelsen, er Langeland klar på at de må bli flinkere.
– Vi har sett behov for å styrke kontrollen vår som byggherre, styrke kontraktene våre og styrke sikkerhetskulturen i både egen organisasjon og i samarbeid med leverandørene, sier Langeland til enerWE.
Donald Trump kan ødelegge Parisavtalen og det internasjonale samarbeidet for å bekjempe klimaendringene, advarer forsker.
Fredag trer Parisavtalen formelt i kraft, etter overraskende kjapp behandling og godkjenning av regjeringer og folkevalgte rundt om i verden.
Utsendinger fra nesten 200 land møtes neste uke i Marokko på det første store klimaforhandlingsmøtet etter toppmøtet i Paris. Nå skal gjennomføringen av avtalen diskuteres.
Men avtalen kan få en svært vanskelig barndom – og kanskje et kort liv – hvis Trump vinner presidentvalget som holdes idet Marokko-forhandlingene så vidt er kommet i gang.
– Parisavtalen er et skjørt byggverk. Og Trump er en bulldoser som kan rive byggverket ned, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO senter for klimaforskning.
– Svindel og «bullshit»
Trump har kalt forskningen på klimaendringene «bullshit», «svindel» og noe Kina har funnet på for å ramme USAs økonomi.
Blir han president, har han lovet å fjerne amerikanske miljøtiltak innført av Barack Obama. Han vil umiddelbart stanse all amerikansk støtte til FNs arbeid for å bekjempe den globale oppvarmingen.
På en oljekonferanse i vår lovet han også å oppheve klimaavtalen fra Paris. Hvordan han i praksis skal gjøre dette, er uklart, men han kan uansett enkelt svekke effekten av avtalen.
– Blir Trump president, kan det ramme den internasjonale innsatsen mot klimaendringene hardt, fastslår Kallbekken.
Samarbeid med Kina
Siden Parisavtalen trer i kraft før den nye presidenten overtar, vil det ta minimum fire år å trekke USA fra avtalen.
Klimaminister Vidar Helgesen (H) har overfor NTB bekreftet at både han og andre lands representanter i klimaforhandlingene har ivret for at Parisavtalen raskt måtte tre i kraft – og begrunnet dette med muligheten for Trump-seier i USA.
Konsekvensene av Trumps valgseier vil likevel merkes lenge før det er gått fire år. Parisavtalen er basert på tillit mellom land, oppfylling av nasjonale utslippsløfter og et unikt klimapolitisk samarbeid mellom USA og Kina.
Hvis Trump lar være å oppfylle USAs forpliktelser, og de amerikanske klimautslippene begynner å stige igjen, kan tilliten mellom landene forvitre. Kina og andre store u-land kan bli mindre motivert til å oppfylle egne løfter.
– Det vil være omtrent like skadelig for klodens klima som å trekke seg fra Parisavtalen, sier Kallbekken til NTB.
Viktige avtaler
En iskald vinter kan dermed avløse en svært god høst for internasjonal klimapolitikk. I løpet av én måned er det inngått en viktig avtale om de kraftige klimagassene HFK, og en avtale om utslippskutt fra luftfarten. Og nå trer altså Parisavtalen i kraft.
Selv om Trump kan bli den som endrer det politiske klimaet, er det ikke sikkert situasjonen ville vært veldig annerledes med en annen republikansk president ved roret i USA. Mange av partiets viktigste politikere avviser klimaforskningen og vil oppheve klimatiltak.
Trump er dessuten uforutsigbar, og det er vanskelig å vite sikkert hva slags politikk han vil føre. Siden gasskraft, solceller og vindmøller er blitt billigere, er det mulig at USAs klimautslipp vil synke uten noen politisk innsats overhodet.
Likevel vil mange deltakere på neste ukes klimamøte i Marokko trolig trekke et lettelsens sukk hvis Hillary Clinton vinner presidentvalget. Hun har lovet massiv satsing på grønn energi og en videreføring av Obamas klimatiltak.
Høydekonferansens HMS-pris for Sikkert arbeid i høyden ble torsdag kveld tildelt Arne Valaker i Arbeidstilsynet. Prisutdelingen fant sted under festmiddagen på Høydekonferansen.
I juryens begrunnelse legges det vekt på at Arne Valaker alltid er åpen for dialog med bransjen. Arne Valaker har virkelig vært anerkjennende til kompetansen som bransjen representerer, samtidig som han er klar på hvilken rolle han har.
I sitt arbeid har han blant annet hatt en viktig rolle i forbindelse med utarbeidelsen av kapittel 17 i forskrift om utførelse av arbeid.
Prisen ble delt ut av Jens O. Gran i Standard Norge.
Tidligere statsminister Kåre Willoch bestemte i 1983 at Alexander Kielland-plattformen skulle senkes, nå støtter han en ny norsk gransking av ulykken.
– En ny undersøkelse vil være veldig interessant. Det er for sent å stille noen til ansvar. Men en klargjøring av hva som skjedde og hvordan saken ble behandlet, vil redusere sjansen for at det samme skjer igjen, sier Kåre Willoch til Stavanger Aftenblad.
Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og har tidligere skrevet at norske aktører hadde mer ansvar for ulykken enn de hittil har innrømmet. En fransk granskingsrapport viste at plattformen var brukt feil og ble slitt i stykker.
Willoch sier den franske granskingsrapporten om «Kielland», som kom i 1985, fikk lite oppmerksomhet i Norge, og sier den ble oppfattet som et fransk partsinnlegg. Han er forbauset over hemmeligholdet.
– Det kan være mange grunner til å holde noe hemmelige, for eksempel økonomiske næringsinteresser. Men det er aldri akseptabelt at opplysninger holdes hemmelig hvis andre kan lære av feilene som ble gjort eller det kunne hatt betydning for erstatningsutbetalingene for de etterlatte, sier Willoch.
123 oljearbeidere mistet livet da boreplattformen Alexander L. Kielland kantret 27. mars 1980.
