Kategoriarkiv: Gründer

Teknologi-gründer med sleivspark mot Bergens rikinger

Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg. For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene. Fakta Forlenge Lukke Tripod Capital Collective Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017. En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet. Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse. Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital. Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.   Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles. Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.  Podcast link Ser etter etablerte idéer – Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus. – Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen? – Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus. Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.  Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?) Pekefinger mot de etablerte Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper. Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod  Foto: Chris Ronald Hermansen   – Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus. Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”. – Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Første suksess (?) Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet. Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer. – De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus. – Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket? – Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus. Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:  Podcast link Podcast link Podcast link Podcast link

Statoil lanserer nytt innovasjonsprogram innen energi

Statoil har inngått et samarbeid med Techstars for å skape et nytt globalt akseleratorprogram for innovatører og gründere som ønsker å forme energifremtiden. Techstars vil identifisere, rekruttere og velge ut verdens ti mest lovende innovatører og gründere innen energi for å delta i Techstars Energy Accelerator. Det er disse selskapene som vil få en million kroner til utviklingsarbeid. Vil være i forkant Programmet skal drives i samarbeid med Statoil og vil bli gjennomført med utgangspunkt i selskapets kontor på Fornebu, i nær tilknytning til den verdensledende norske leverandørindustrien. – Statoils visjon er å være et selskap som former energiframtiden. Dette krever at vi er i forkant når det gjelder teknologi og innovasjon. Samtidig innser vi at fremtidens ideer og løsninger like gjerne kommer fra utenfor selskapet som innenfra. Derfor er vi glade for å samarbeide med innovatører og gründere fra hele verden som jobber med å utvikle nye bedrifter, teknologier og forretningsmodeller, sier Statoils innovasjonsdirektør Ragnhild Ulvik i en melding. Kan gå inn direkte Akseleratorprogrammet er en del av Statoils satsing på innovasjon, og gir selskapet mulighet til å utforske nye ideer og teknologier for å løse konkrete forretningsutfordringer på en ny måte sammen med innovatører og gründere. I tillegg vil Statoil ha mulighet til å investere i de utvalgte selskapene direkte. – Statoil er kjent for å være innovative og stå for en god samarbeidskultur. Det gjør selskapet til en god match med det globale Techstars-nettverket, og vi ser frem til å sammen rekruttere den første gruppen av innovatører og gründere til programmet, sier administrerende direktør for Techstars Energy Accelerator, Audun Abelsnes i meldingen. Statoil og Techstars planlegger å offentliggjøre hovedtemaet for programmet i november 2017 og åpne søknadsprosessen i februar 2018. Det første Techstars Energy Accelerator-programmet i samarbeid med Statoil vil starte opp i andre halvdel av 2018.

Det norske «Techtoget» har gått fra stasjonen, men er som lokomotivet Thomas sammenlignet med «Petroleumstoget»

Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter. Når norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen for denne gang, er det viktigere enn noensinne at politikerne fortsetter å gi gass til tech-gründerne utenfor oljebransjen, skriver redaktør Per-Ivar Nikolaisen. Den siste uka har vært preget av lovende nyheter fra den nye norske teknologibransjen. Først var det Neil Murray i The Nordic Web som kunne melde om at Norge lå foran både finnene og danskene i antall investeringer over ti millioner dollar det siste året. Selskaper som Huddly, Fuse og Xeneta ga oss rakettfart inn i 2017, og Murray hadde registrert 11 slike storrunder. Svenskene er selvfølgelig fortsatt foran oss, med hele 27 storrunder. Men til gjengjeld ser det nå ut til at de har oppdaget Norge. «Jo, Norge har mer än olja och skidor – nu går techtåget i Oslo,» skrev det ledende svenske tech-nettstedet Breakit nå på onsdag. Unacast-gründer Kjartan Slette og StartupLab-partner Tor Bækkelund var intervjuet i artikkelen der det ble konkludert med at den norske techsektoren «vokser så det knaker». De siste dagene kom imidlertid også varselet om at norsk økonomi har ristet av seg oljenedturen. Det analytikerne i DNB Markets kaller «oljebremsen» er i ferd med å slippe taket og aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. I augustutgaven av «Økonomiske utsikter» viser de til utbyggingen av store petroleumsfelt som Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre Expansion Project i 2019 og 2020. Hvis den norske techsektoren er et tog, stopper det fortsatt stort sett på et lite utvalg coworker-stasjoner rundt i urbane strøk. Det digre og buldrende toget i norsk økonomi heter fortsatt «Petroleum», og stopper på nesten hver bidige liten plett langs norskekysten. Med 38 prosent av eksportinntektene har toget okkupert store deler av kapasiteten på skinnegangen. Og selv om «petroleumstoget» har hatt litt signaltrøbbel de siste par årene, er det nå «back on track». Som journalist i Teknisk Ukeblad og Dagens Næringsliv skrev jeg jevnlig saker om hvordan oljeindustrien støvsugde arbeidsmarkedet for teknologisk kompetanse da oljeprisen var høy for noen år siden. Studenter på ingeniørutdanningene fikk fete jobbtilbud fra bransjen før de var ferdig med siste eksamen.  De landbaserte sektorene og diverse offentlige etater fortvilet over at de ikke klarte å få tak i teknisk kompetanse til en overkommelig penge. Startups var fortsatt for de spesielt interesserte. Den siste tidens utvikling i det norske økosystemet av tech-selskaper har vært fantastisk. Trenden kan dels tilskrives den mye omtalte «millenial»-effekten – en global trend, der unge mennesker ønsker å starte for seg selv. Men for annerledeslandet Norges del er det åpenbart at det er en annen faktor som har hatt stor betydning: Arbeidsledigheten og de forbigående dystre utsiktene i oljeindustrien har presset oss nordmenn til å tenke alternativt, samtidig som politikerne har økt midlene til gründernorge betydelig for å vise handlekraft og avhjelpe krisen. Politikerne har også lyttet til hvor skoen trykker, og har blant annet innført skatteinsentiver for oppstartsinvesteringer. Et flertall i Stortinget er også på gli når det gjelder å gjøre opsjonsskatten mer gründervennlig. Spørsmålet er hva som nå skjer når oljeindustrien er tilbake på skinnene. På lang sikt vil oljeinvesteringene mest sannsynlig utgjøre en stadig mindre andel av verdiskapningen, skriver DNB Markets. Nettopp derfor er det viktig at politikerne ikke slipper opp innovasjonsgassen, selv om oljebremsen slipper taket. Det er liten tvil om at oljesektoren nå kommer til å snurre i gang rekrutteringsmaskinen, og bruke de enorme midlene de har til rådighet for å tiltrekke seg kloke hoder. Det betyr at politikerne bare må kjøre på enda raskere, slik at vi ikke kommer tilbake til en situasjon der flesteparten av de flinke folka forsvinner inn i «petroleumstoget», og vi står dårlig rustet foran neste smell. Det er snart valg. Vi trenger modige politikere som våger enda mer enn de har gjort til nå. De må ikke slappe av bare fordi oljesektoren nå får et midlertidig oppsving, og norsk økonomi har kommet seg gjennom den verste motgangen. Gründertiltak er mer enn en del av en krisepakke. Politikerne kan plukke forslag fra ledende personer i techmiljøet. Enkelte av tiltakene kan se heftige ut ved første øyekast, men på sikt har vi ikke råd til annet enn å prøve. Her er noen: * Et mangemilliarders fond, med kapital fra myndighetene, matchet med privat kapital. Tapad-gründer Are Traasdahl og Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas er blant de som har foreslått varianter av dette. * “Ekspert-visum” for folk med kompetanse norske virksomheter trenger fremover, med skattereduksjoner i en avgrenset periode, foreslår gründer Tobias Bæck i Bakken & Bæck. * Kopier virkemidlene fra oljeindustrien, foreslår gründer Olav Nedrelid, og vil ha leterefusjonsordning for norske startups, der 78 prosent av investert beløp utbetales løpende dersom selskapet ikke er i skatteposisjon (at de ikke har overskudd de kan skatte av). * Oljefondet må investere i internasjonale tech-selskaper som ikke er på børs, foreslår Trond Riiber Knudsen.Dette vil gi den norske techsektoren tilgang på sårt tiltrengt kompetanse og nettverk. * Innfør obligatorisk programmering i grunnskolen. Et forslag som har kommet fra mange hold, både IKT-Norge, Abelia og Gründeroppropet. Det er vanskelig å se at noen av tiltakene har store samfunnsøkonomiske nedsider, men det er definitivt en stor gevinst å hente på å forberede oss til en fremtid der oljeøkonomien neppe blir like stor som den er i dag. Og hvis vi ikke fortsetter å gi gass, kan vi miste momentum i omstillingen til en mer sammensatt norsk økonomi enn det vi har hatt de siste 30-40 årene. Ja, det norske tech-toget har gått fra stasjonen, men det er som det vesle lokomotivet Thomas å regne, og trenger drahjelp oppover bakkene og hjelp i svingene for ikke å spore av. Det hjelper ikke at enkeltselskaper som Unacast, Fuse og Xeneta har tatt hyperloop ut i det globale markedet.   Kronikk av Per-Ivar Nikolaisen, Redaktør og gründer i Shifter. Teksten ble først publisert på Shifter.no. Teksten er publisert med tillatelse. 

Statoil vant rettsak mot gründere

Retten avviste erstatningskravet på 80 millioner kroner som gründerne av konkursrammede Biofuel rettet mot Statoil. De tre Biofuel-gründerne gikk til erstatningssak etter konkursen fordi Statoil droppet å investere i selskapet som skulle produsere biodrivstoff i Ghana etter at en kilde hevdet det var blitt betalt penger til en myndighetsperson i Ghana på vegne av Biofuel, ifølge Stavanger Aftenblad. I Nord-Jæren tingrett avviste gründerne påstanden om mulig korrupsjon. De mener korrupsjonspåstanden er fabrikkert, og at granskingen Statoil fikk gjort, ble så dårlig utført at oljeselskapet måtte dømmes for grov uaktsomhet og til å betale 80 millioner kroner i erstatning. Statoil framholdt på sin side at korrupsjonsmistanken bare var en del av grunnlaget for å avstå fra investeringen i Biofuel. Retten kom ifølge Aftenbladet fram til at Statoil ikke er erstatningspliktig, uansett om korrupsjonspåstanden er sann eller ikke. Denne runden i retten er det foreløpig siste kapittelet i striden mellom Biofuel-gründerne og Statoil. De tre gründerne har tidligere tapt i Stavanger tingrett, men dommen ble opphevet fordi en saksforberedende dommer var inhabil. Søksmålet var derfor i januar tilbake til utgangspunktet. Les også: Widvey vitner i søksmål mot Statoil Les også: Ny Biofuel-runde i retten Les også: Dommeren var inhabil

Slik kan gründere unngå Fuckup nights

Kronikk av Håkon Borud og Jo Christian Oterhals. Gründer-Norge er i kraftig vekst. Heldigvis. Men mange gründere ender som historiefortellere på Fuckup Nights. Dessverre. Fuckup Nights er en internasjonal bevegelse som kobler mislykkede gründere med gründere som håper å lykkes. Gjennom samlinger der de som ikke fikk det til, skal gi råd og innsikt til alle de som håper å få det til, er tanken er at man skal lære av andres feil, for å slippe å gjøre dem selv. Å gjøre suksess som gründer, frister stadig flere. Ifølge en DNB-undersøkelse fra 2015, drømmer 500.000 nordmenn om å starte sin egen bedrift. Fallende oljepriser og et krevende arbeidsmarked har åpenbart ikke tatt livet av nordmenns virkelyst, for 2016 ble gjennombruddsåret for norske gründere. Politikerne løfter dem frem. Investorer med risikovilje leter hvileløst etter nye prosjekter. Inkubatorer og akseleratorer utvikles og styrkes i en rekke miljøer og geografier. Aldri har gründerne fått mer hjelp og støtte til å utvikle sine ideer og produkter. Må skape historier Likevel lykkes for få. Bare halvparten av alle aksje- og allmennaksjeselskapene overlever de første fem årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Og DnB-undersøkelsen konkluderte med at bare én av ti norske gründere har suksess etter ti år. De andre selskapene går konkurs. Ideene gis opp. Produktene skrotes Gründererfaringen blir i beste fall en god historie på Fuckup Nights. Det høres morsomt ut. Lærerikt er det kanskje også for noen. Det er imidlertid påfallende at det er først når man har feilet, at man begynner å fortelle de gode historiene. Gründerne som lykkes har forstått at de gode historiene må skapes, utvikles og fortelles på en effektiv måte fra første stund. De har tatt innover seg at gründerarbeid handler om kommunikasjon. Et våpen i pengejakten Etter å ha møtt hundrevis av gründere, er vår påstand at kommunikasjon som virkemiddel i gründerarbeidet nesten alltid undervurderes. Når det en sjelden gang er på agendaen, snevres det altfor ofte inn til et spørsmål om å sikre seg mediedekning. Men vinnerne er de som forstår verdien av god, effektiv kommunikasjon, på alle plan. Etter idéunnfangelsen handler gründerskap for mange om en lang jakt etter investorer med åpne lommebøker. Da må historien gründeren forteller, skape umiddelbar forståelse og gjenklang. Hvis ikke, dør gründereventyret allerede ved fødselen. Når produkter senere skal kommersialiseres, må man være i stand til å fortelle mer enn hva produktet er. Minst like viktig er det å kunne kommunisere hvilket problem ditt produkt løser – hvorfor kundene skal bruke produktet ditt akkurat nå. I dette arbeidet svikter overraskende mange. Kunsten å overbevise Er du gründer og ønsker å lykkes, må du kunne selge ideen din til andre, motivere dine nærmeste medarbeidere, overbevise investorene, forhandle med partnere, presentere for kunder, skape nettverk og debattere med tvilere og motstandere. For å sitere Silje K Jansen ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitets Technology Transfer Office: «Fra internasjonal forskning vet vi at om du skal lykkes i næringslivet, enten som gründer eller som leder, er det viktig å være god til å snakke med mennesker». Å være god til å snakke med mennesker, handler kort og godt om å forstå folk flest. Det høres kanskje enkelt ut, men oppleves som vanskelig for mange. Dessuten tar det mye tid og krever fokus – trolig er det derfor entreprenører skygger unna denne oppgaven. Kommunikasjon kan ikke redde en dårlig idé eller et elendig produkt. Men i et marked fylt med mange, og ofte veldig like, ideer, er det gründerne med det lille ekstra som vinner. Gründere som starter i 2017 bør derfor sette opp kommunikasjon som KPI på linje med mer tradisjonelle suksessmål. Hvis ikke, kan drømmen om egen bedrift fort ende opp som et mareritt fortalt på Fuckup nights. Av: Håkon Borud, seniorrådgiver i First House. Tidligere nyhetsredaktør i Aftenposten og sjefredaktør i Tønsbergs Blad og Drammens Tidende. Jo Christian Oterhals, partner og seniorrådgiver i First House. Tidligere adm dir i VG Mulitmedia, digitaldirektør i VG og adm dir/sjefredaktør i VGTV En redigert versjon ble først publisert i Finansavisen.

Det er nettopp nå du bør bli gründer

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS. Gründer-Norge er i medvind, og økt oppmerksomhet rundt gründere har stor verdi for norsk næringsliv. Dette har jeg tidligere skrevet en kommentar om i Dagens Næringsliv. Politikerne motarbeider investorene Politikerne kappes om å hylle norske gründere. Nettopp derfor er det underlig at det norske skattesystemet motarbeider de som ønsker investere i gründerselskap. Jeg mener at de som har god økonomi skal bidra langt mer til fellesskapet enn de som sliter med å få endene til å møtes. Jeg kritiserer ikke det generelle skattenivået. Kanskje burde rike skattlegges enda mer. Det jeg kritiserer er at det skattemessig er så enormt mye mer lukrativt å investere i eiendom enn alt annet. Det gjør at pengesterke nordmenn binder sin kapital i eiendom istedenfor å bruke noe av kapitalen på å løfte frem gründere som kan skape nye arbeidsplasser i AS Norge. Dersom vi skal styre etter gjeldende skatteincentiver, så er det eiendom politikerne ønsker vi skal leve av «etter olja». Dette har jeg tidligere skrevet en kommentar om i Shifter.no. Politikerne motarbeider gründerne Dagens særnorske opsjonsbeskatningen er et stort hinder for oppstartsbedrifter. Regjeringen sier de satser på gründerbedrifter. De bevilger millioner til gründere, men glemmer det viktigste virkemiddelet; Skattepolitikken. Om regjeringen mener alvor med sin gründerstasning, er det et minimumskrav at gründere får samme vilkår som gründere i de land vi konkurrerer med. De særnorske opsjonsreglene gjør det vanskelig for oppstartsselskapene å konkurrere om de beste talentene, skriver Jan Sollid Storehaug på bloggen digitalhverdag.media. Her støtter jeg Jan Sollid Storehaug 110 %. Jeg har selv startet flere selskap, deriblant enerWE AS. I enerWE AS ønsker jeg at de som er med på laget også skal få bli med på eiersiden. Jeg er enig med Jan Sollid Storehaug når han skriver at dagens opsjonsskatt ikke fungerer. Det handler ikke om at gründere ikke vil betale skatt. Det handler om tidspunktet skatten skal betales. Norge trenger talenter som er villig til å ta den risiko det innebære å starte en ny bedrift. I dag velger talentene en trygg havn i store selskaper som betaler markedslønn. Vi må kunne rekruttere talenter som ikke har råd til å investere i rene penger, men som har nødvendig kompetanse og er villig til å jobbe for liten lønn mot en andel av en mulig suksess. Dette kunne vært løst med et godt regelverk for opsjoner. Dagens opsjonsskatt fungerer ikke, skriver Jan Sollid Storehaug på bloggen digitalhverdag.media. Ikke la politikerne stoppe gründer-Norge Til tross for at politikerne ikke har lykkes med å legge tilrette for gründerskap, så mener jeg at det nettopp nå er lurt å være gründer. Spesielt oljegründer. Kjeller Innovasjon, Subsea Valley, Bergen Teknologioverføring (BTO) og Kongsberg Innovasjon har etablert et 3-måneders intensivt og målrettet program for forretningsutvikling og raskere vekst. Akseleratorprogrammet har fått navnet Techmakers. Forrige uke møtte jeg åtte gründerselskap i oljebransjen som deltar i Techmakers. Fellesnevneren er at de ønsker å lykkes i en bransje som står midt i en krevende omstilling og som omdømmemessig har utfordringer, men som i lang tid kommer til å være motoren i norsk økonomi. Den lave interessen for å investere i nye oljeprosjekter kan føre til et prishopp på olje om få år, mener Det internasjonale energibyrået (IEA). Vi anslår at godkjenningen av nye prosjekter forblir lavt for tredje år på rad i 2017. Da vil det bli stadig mindre sannsynlig med en balanse mellom etterspørsel og tilbud på begynnelsen av 2020-tallet uten at det starter et nytt oppsving i bransjen, skriver IEA i sin årsrapport om verdens energisituasjon. Det tar mellom tre og seks år å få i gang produksjon på nye konvensjonelle oljefelter, noe som betyr at det om få år vil være en betydelig avstand mellom tilbud og etterspørsel, ifølge IEA. Oljegründere som lykkes med finansiering gjennom den første vanskelige perioden kan altså om få år få skikkelig medvind. Oljebransjen er internasjonal. Jeg tror gründere i oljebransjen har større muligheter til å lykkes internasjonalt enn gründere i andre bransjer. Vil vi fortsatt være verdens rikeste land? AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Petroleumsindustrien utgjør 38 % av all norsk eksport. Olje- og gassbransjen kommer i lang tid til å være motoren i norsk økonomi. Takket være oljen og god forvaltning av verdiene er vi blant verdens rikeste land. Det er kanskje naivt å tro at vi skal klare å opprettholde denne posisjonen også «etter oljen». Med hånden på hjertet klarer jeg ikke se hvordan AS Norge skal klare å erstatte melkekua i Nordsjøen. Kanskje klarer vi det ikke heller. Kanskje er det også sunt for oss å miste denne posisjonen. Dette har jeg tidligere blitt intervjuet om av NRK. Men vi må tenke positivt om fremtiden. Fremtiden er hybrid. Derfor heier jeg også på gründere utenfor oljebransjen. Neste uke deltar jeg som foredragsholder på Gründermessen på Telenor Arena. I følge arrangøren er det nå mer enn 1000 påmeldte deltakere. Her skal jeg dele erfaringer fra det å starte, bygge, og selge selskap, både i og utenfor oljebransjen. Kanskje sees vi? — Disclaimer: Bloggen Digitalhverdag.media drives av Jan Sollid Storehaug og Bente Sollid Storehaug. Bente Sollid Storehaug er styreleder i enerWE.

Åtte oljegründere satser midt i oljekrisen

Vi står ovenfor en stor omstilling i oljeindustrien. Nettopp derfor trenger Norge nye oljegründere. Techmakers er en bro mellom gründere og industri Subsea Valley og Kjeller Innovasjon har etablert et 3-måneders intensivt og målrettet program for forretningsutvikling og raskere vekst. Akseleratorprogrammet har fått navnet Techmakers. – Hensikten er å bedre innsikt i det faktiske kundebehovet og utvikle dette sammen med industrien, forteller Sondre Malde Pedersen, Business developer i Techmakers. Gjennom programmet får deltakerne tilgang på mentorer, forretningsutvikling kompetanse og et stort bransjenettverk. Gjennom nettverket kan gründere også få tilgang til Venture Capital. Åtte gründerbedrifter har fått plass i programmet Techmakers. Oliasoft Nordic Additive Manufacturing Vinterfjord AS Broentech Avito Loops NEO Subsea Well Genetics Impact Technology Systems Statoil, Lundin, Aker, Kongsberg, NOW, Technip, FMC og Aramco energy ventures er industrielle samarbeidspartnere. Se video: Derfor bør gründere satse på språk (TEAM enerWE – Annonse) Startet opp etter at oljekrisen inntraff Flere av de åtte gründerselskapene startet opp etter at oljeprisen gikk i bakken. – NEO Subsea ble startet i 2016, men prosjektene det jobbes med ble satt i gang i Norsk Elektro Optikk før 2015, forteller Erlend Leirset, gründer i NEO Subsea til enerWE. Norsk Elektro Optikk er største eier av NEO Subsea. NEO Subsea tilbyr optisk avbildningsutstyr for AUV og ROVer. Dette innebærer både høyoppløselig stillbildekamera og et laserbasert 3D kamera med lang rekkevidde. – Sistnevnte er et viktig supplement til sonarsystemer ved at det gir vesentlig bedre oppløsning og ved at det tillater høyere hastighet på undervannsfarkosten, forteller Leirset Også selskapet Oliasoft startet opp etter 2014. – Vi startet opp i 2015, forteller André Backen, gründer i Oliasoft. Backen har tidligere startet opp spillselskapet Funcom. Nå er han i gang igjen med Oliasoft. – Oliasoft utvikler software for boreingeniører i olje- og gassindustrien, forteller han til enerWE. Les også: Bytt ut den gamle kjedelige skrutrekkeren med en ny elektrisk! Omstilling og endring er positivt Ole Homb har startet opp Nordic Additive Manufacturing AS. Homb er ikke bekymret for lav oljepris og omstilling. – Nei, jeg tror endringsmodus gjør at man er mer åpen for nye løsninger, forteller han til enerWE.no. Oljebransjens detektiver Well Genetics har utviklet DNA-baserte sporstoffer (tracere) som hjelper oljeselskapene med å bedre kartlegge reservoarene og dermed muliggjøre økt produksjon og betydelig kostnadsbesparelser. – Flere oljeselskaper har allerede signert med Well Genetics og en rekke ytterligere selskaper ser frem til å kunne ta produktet i bruk så snart den er verifisert i felt, forteller Dag Haugse, CEO i Well Genetics. Gründerne bak Vinterfjord AS startet også midt i oljekrisen. – Vi har ikke gjort noen startups før, men vi har lang erfaring fra olje- og gassindustrien, forteller Fredik Norén, medgründer i Vinterfjord. Vi har god forståelse for de utfordringene som vi mener at vi løser. Han forteller at de jobber veldig tett på selskapets kunder. – Vi lytter til dem, og vi forsøker å forstå hva utfordringene er istedenfor å fortelle dem hva som er best for dem, forklarer Norén. Løsninger som bidrar til effektivisering Avito Loops startet opp i 2014. Selskapet utvikler skybaserte løsninger som forenkler og effektiviserer arbeidsprosesser, analyse og rapportering ved bruk av semantisk teknologi. – Vårt fokus er spesifikke problemstillinger i olje- og gassbransjen, forteller Henning Hummervoll, Director of Business Development i Avito Loops. Vi ser på problemstillinger i et prosjekt eller i en prosjektportefølje, i en prosess eller opp mot en bestemt rolle der det er behov for raskt å kunne integrere store datamengder på tvers av ulike interne og eksterne systemer og filformater. Hummervoll er godt fornøyd med Techmakers-initiativet. – Vi verdsetter sterkt muligheten til å være med i Techmaker ettersom det vil gi oss anledning til å videreutvikle vår forretningsmodell og markedstilnærming i dialog med andre oppstartssselskaper, mentorer, industripartnere og investorer, forteller han til enerWE. Oljegründere viktig for AS Norge Når oljeprisen brått falt til rundt US $ 50 per fat mot slutten av 2014, opplevde oljeservicenæringen et enormt press for å kutte kostnadene. Allikevel vokste næringen med 4,3 % dette året. Den positive veksten for norske oljeserviceselskaper i 2014 skyldes kontraktsetterslep og aktive prosjektporteføljer. Les også: Veksten i norsk oljeservice i 2014 skyldes kontraktsetterslep Gjennom 2015 og 2016 har de aller fleste aktørene i oljebransjen fått kjenne krisen på kroppen. Samtidig så er det viktig å huske at bransjen med stor sannsynlighet fortsatt være motoren i den norske økonomien i mange år fremover. Norske gründerbedrifter i oljebransjen bidrar til økt konkurransekraft, og er derfor viktige for AS Norge. 38 % av norsk eksport kommer fra petroleumsindustrien, og AS Norge henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år. Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene Les også: AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017

Fra konsern til startup

enerWE skal ikke gi svarene på om smartby er den nye oljen. Likevel kan det være interessant å reflektere over hvordan erfaringene fra oljebransjen kan tas inn i nye næringer. En som har tatt refleksjonen fra tanker til faktiske endringer er Karl Kristian Mydske fra Induct AS, som deltok i paneldebatten om Business Scaling under Nordic Edge. Etter å ha vært en årrekke i Statoil Fuel & Retail og jobbet innen flere forskjellige fagfelt som strategi, salg, operasjon og innovasjon, og ikke minst forberedelsene til å ta selskapet på børs, valgte Mydske i 2013 å tenke annerledes. Da han valgte å forlate Statoil var det til fordel for et oppstartsselskap og et ungt vekstselskap. Oppstartselskapet var Kolonial.no, som er  Norges største dagligvarebutikk på nett. Mydske var en av ti gründere som startet selskapet basert på ideen om at nordmenn ønsker å bruke mindre tid i butikken. Han var styreleder i Kolonial.no de tre første årene og er i dag aktiv aksjonær og ambassadør for selskapet. Samtidig med oppstarten av kolonial startet han som COO i Induct AS som leverer software som skal bidra til å gjøre innovasjonsprosesser i organisasjoner bedre og knytte innovasjonsmiljøer sammen. Selskapet er norsk og etablert i 2008. Over halvparten av norske helseforetak er i dag med i Inducts nettverk og selskapet har nå kontorer i Spania, UK, Brasil og India. Selskapet var det første til å bli notert på Merkur Market på Oslo børs, et tilbud til mindre og mellomstore selskaper som ønsker enklere tilgang til kapitalmarkedet, samt store selskaper som ikke oppfyller kravene eller ønsker full notering på regulert marked. – Det finnes utrolig mye talent og verdifull erfaring i de store selskapene. Men det er mange som har en mental sperre for å forlate det komfortable for å teste noe nytt og mer utrygt. Man må ville det, og det er ikke for alle. Selv er jeg veldig glad for å gjort det skiftet, forteller Mydske. Erfaringen fra et stort konsern innen oljebransjen har vært verdifull på flere plan i arbeidet med oppstartsselskaper. Forretningsforståelse er sentralt og er en viktig dimensjon i møte med entusiasme og drivkraften i oppstartsmiljøer. Mydske sin karriere er et godt eksempel på hvordan man kan bruke eksisterende kompetanse på nye områder. Han mener dette er mulig på mange områder der oljebransjen har bygget solid erfaring som nå kan tas inn i andre bransjer. – Prosjektledelse, endringsledelse, strategiarbeid, analyse, håndtering av store mengder data, alt dette er kompetanse det vil være stort behov for i andre bransjer på kort og lang sikt. Men man må selv ta ansvar for å oppsøke miljøer og arenaer der man kan utforske mulighetene, sier han Mydske mener at ved å skaffe seg oversikt over mulighetene og hva som beveger seg, samt med litt planlegging og forberedelse av ide og konsepter kan man starte å bygge opp noe før man tar skrittet helt ut. – Mulighetene for å involvere seg er mange. Man kan bistå selskaper som er i oppstartsfasen, eller bidra som mentor. Har man kapasitet finansielt kan man også gå inn som engleinvestor. Alt dette bidrar til å lære og se muligheter, avslutter han.

Nordic Edge – en forfriskende avveksling og tro på fremtiden

Det er tett mellom buzzordene på Nordic Edge Expo, og det er umulig å ikke la seg rive med av engasjementet og fremtidstroen som blomstrer på scenene og standene på konferansen. Fra både hovedscenen og de mindre arenaene blir ideer delt, utfordringer belyst og gjennomgangstonen på arrangementet er de endeløse mulighetene som ligger foran oss En av dem som viser stort engasjement er Dag Øyvind Meling, administrerende direktør i Roxel. Han leder et selskap med 115 ingeniører og på deres vegne er han svært ambisiøs. Gjennom å koble sammen infrastruktur, de forskjellige næringene i regionen og utdanningsmiljøene ønsker han å etablere et super cluster for smarte løsninger. – Skal bestefar på sykehjemmet styre lyset med en iPad? Kom igjen! Vi må være mer ambisiøse enn som så!, utfordrer han fra scenen på Centre Court. Velferdsteknologi er et sentralt tema, og et av mange områder der vi er avhengige av å utvikle og ta I bruk smartteknologi for å møte utfordringene vi vil møte når antallet eldre er mye større enn antallet hender som skal hjelpe. Meling mener at det å sikre at vi bruker erfaringene og kompetansen fra oljenæringen vil være sentralt, og nettopp her har Stavanger fantastiske forutsetninger. Internasjonale og velkjente selskaper som Microsoft, IBM, Cisco og Siemens  kjenner sin besøkelsestid med tydelig tilstedeværelse, og det samme gjelder det offentlige som er representert både gjennom politisk og kommunal tilstedeværelse. I tillegg til de viktige bidragene fra allerede godt etablerte virksomheter er miljøet for oppstarts- og vekstselskaper sentrale bidragsytere. Nordic Edge har et godt tilbud til selskaper i dette segmentet. DNB samlet oppstartsmiljøet til en paneldebatt med representanter for investorer, Merkur Market ved Oslo Børs og teknologiakseleratorer for å diskutere forskjellige aspekter ved det å sikre at oppstarts- og vekstselskaper skalerer og vokser internasjonalt. For oppstarts- og vekstselskapene er kapital sentralt i tillegg til det åpenbare; den gode ideen. – Vi ønsket å trekke frem nettopp utfordringene norske selskap har med å vokse og bygge kompetanse for hva som skal til forklarer Relations manager Startup & Growth companies i DNB Karen Elisabeth O Heskja, – Vi er opptatt av å skape gode møteplasser for investeringsklare selskap og investorer, om vi har gjort her på Nordic Edge og som vi gjør 19 oktober i Oslo. Nettopp denne type møteplasser er noe både gründerne og investorene har etterspurt avslutter hun. For en by preget av høy arbeidsledighet og omstilling er det viktig å finne tilbake til dugnadsånden og skaperviljen for å finne veiene ut av den noe dystre stemningen som råder. Nordic Edge har store ambisjoner, og disse to dagene har vært et viktig bidrag til å synliggjøre mulighetene som ligger i å ta posisjon som smartby.