Ny melding fra Trump, gir nytt utslag i oljeprisen. Siden påsken har oljeprisen vært på kontinuerlig opptur og nådde en topp torsdag i forrige uke da den passerte 75 dollar fatet.
Men allerede fredag startet nedturen, og mandag morgen er den nede i 71,74 dollar fatet.
Påskeopptur
Oppturen som kom i påsken, skjedde etter at USA varslet at de landene som hadde unntak fra sanksjonene mot Iran og kunne ta imot iransk olje, ikke ville få disse forlenget etter mai.
Dette første til økning i oljeprisen, som nådde en foreløpig årstopp med over 75 dollar fatet torsdag i forrige uke. Prisen var da økt med rundt 40 prosent siden årskiftet.
Dette rammer blant annet asiatiske land som Kina og India. Ifølge Reuters har Russland hevdet at landet kan erstatte Kina import fra Iran.
Men allerede fredag i forrige uke ga USAs president Donald Trump uttrykk for bekymring.
– Bensinprisene går nedover. Jeg ringte Opec og sa at dere må få dem ned, sa Trump, ifølge Reuters.
Mer olje i markedet
Meldingen fra Donald Trump til Opec, med Saudi-Arabia i spissen, var dermed klar om at produksjonen måtte økes for å kompensere for nedgangen av Iran-olje i markedet.
Denne meldingen førte til at oljeprisen falt igjen.
Fallet skjedde til tross for at Russland holder på å reparere en oljerørledning som går til Sentral- og Vest-Europa.
– Et aktivt marked for tidligfase-studier, kombinert med høy anbudsaktivitet gir selskapet et godt utgangspunkt for å kunne gjøre nytte av dagens marked, sier administrerende direktør Luis Araujo i kvartalsmeldingen.
Aker Solutions endte med en omsetning på 7.3 milliarder og et driftsresultat før ned- og avskrivninger på 634 millioner.
Dette er en milliard mindre enn det analytikerne på forhånd hadde regnet med. Ifølge E24 var konsensustallet på 6,47 milliarder kroner.
Selskapet hadde en ordreinngang på 5.5 milliarder kroner i første kvartal av 2019, noe som er et tilskudd til ordreboken på 33.3 milliarder.
Blant annet fikk selskapet en såkalt FEED-kontrakt fra Chevron for Jansz-Io field utenfor kysten av Australia.
Saken oppdateres.
– Det er et kvantesprang å gi våre operatører det nye digitale verktøyet, samt ansvaret som følger med. Vi sitter på de beste operatørene og formennene, men de har ikke gode nok verktøy til å gjøre jobben enda bedre, sier Gisle Alsaker.
I over ett år har han ledet prosjektet WeBuild, en mobil-applikasjon som skal gjøre arbeidshverdagen mer effektiv for alle formenn og operatører ved Kværners verft på Stord og i Verdal.
Applikasjonen skal gjøre det raskere og enklere å delegere oppgaver, se hvem som er på jobb og gi mulighet for å rapportere inn ferdig arbeid.
De ansatte melder selv fra om fremdrift på prosjektet via mobiltelefonen, og holder samtidig alle involverte parter oppdatert. Tidligere måtte man bruke penn og papir. Gamlemåten førte til treghet og unøyaktigheter, forteller Alsaker.
Gisle Alsaker er prosjektleder for applikasjonen WeBuild ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
– Vi så raskt at bruken av applikasjonen hadde en effekt på arbeidet. Formenn bruker mindre tid på for eksempel å rapportere status, og kan bruke tiden på å forberede og legge til rette jobben for operatøren. Dette gjør igjen operatørene mer effektive, sier han.
Slik ser applikasjonen ut på en telefon. Foto: Adrian B. Søgnen
Algoritmer bygger optimale stillas
Fremover vil applikasjonen utvides med en rekke nye funksjoner. 3D-modeller av hver arbeidsoppgave, oversikt over ledige verktøy i nærheten og synliggjøring av hvilken kompetanse hver arbeider har.
– Digitalisering gjør informasjonen lettere tilgjengelig for de som arbeider ute på prosjektene, sier Sigmund Mongstad Hope.
Hope er forbedringssjef på verftet. Hans oppgave er å legge til rette for at de ansatte kan ta i bruk digitale hjelpemidler.
Et annet satsingsområde er å optimalisere designet av stillas. Bygging av stillas er en av de mest tidkrevende enkeltoppgavene på verftet.
Sigmund Hope er forbedringssjef ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
– Dette skal først og fremst gjøres ved å utvikle nye verktøy for modellering av stillas. Tidligere kunne modelleringen være tidkrevende, nå gjør datamaskinen en større del av oppgaven og gir ingeniørene mer tid til å sikre behovet til alle disiplinene, forteller Hope.
Ved å bruke et dataprogram og en avansert algoritme kan de automatisere store deler av prosessen og få maskinen til å ta de optimale valgene i designprosessen.
Resultatet skal bli et stillas som er raskere å bygge og bedre å bruke til en bestemt oppgave.
Nye digitale verktøy kan gi milliardfordeler
De siste årene har norske plattformer fått digitale tvillinger, data fra tusenvis av sensorer sendes rett i skyen og vibrasjoner fra en motor hundre kilometer til sjøs analyseres av en statistiker på land.
Digitalisering kan sørge for enorme effektiviseringstiltak for norsk industri, mener bransjen selv.
Blant annet spår Equinor at deres senter for integrerte operasjoner vil øke selskapets inntekter med opp mot 20 milliarder i løpet av de neste seks årene.
– Dette handler om forbedringer som skal gjøre noe med konkurranseevnen vår. Vi kan ikke bli revet med av «fancy» verktøy, det må ha en faktisk effekt på resultatet, sier Steinar Røgenes, administrerende direktør ved verftet.
Steinar Røgenes er administrerende direktør ved Kværner Stord. Foto: Adrian B. Søgnen
Han vil at verktøyene skal forsterke det han mener er det norske konkurransefortrinnet: En organisasjonskultur med lav grad av hierarki.
– I Norge har vi en mye mer transparent måte å jobbe på, her sier vi i fra om ting uavhengig av stillingstittel. Det er et fortrinn som våre utenlandske konkurrenter ikke kan gjøre så mye med, og er fundamentalt i vårt digitaliseringsarbeid, sier han.
Det amerikanske selskapet Saildrone sikret seg nylig kontrakt med Havforskningsinstituttet i Bergen for et pilotprosjekt, melder Teknisk Ukeblad.
Pilotstudien av nyvinningen er verdt tre millioner kroner, og ble tildelt Saildrone i slutten av desember i fjor.
Dronene skal utføre autonome langdistanseoppdrag for innsamling av marin økosystemdata i Nordsjøen. Saildrone er ansvarlig for driften av dronene, og instituttet kjøper kun dataene som dronene samler inn.
Får testet styrken i krevende forhold
Det er både private og offentlige organisasjoner som er kunder av det amerikanske selskapet.
– Dette er et superspennende oppdrag for oss. Nordsjøen er en tøff utfordring. Selv om dronen kan motstå vindstyrker på 40 til 50 knop, vet man ikke hvordan fartøyet fungerer før man faktisk har seilt der, sier selskapets grunnlegger Richard Jenkins til TU.
De syv meter lange seildronene produserer sin egen strøm fra solcellepaneler og vannturbiner. Fremdriften skjer selvsagt ved hjelp av vindkraft.
Foto: Saildrone
Via satellitt sendes en mengde data hentet inn fra dronens totalt tjue sensorer.
– Vi henter inn data om posisjon, bilder fra miljøet, surhetsgrad, klorofyll, fuktighet, stråling, vindhastighet og temperatur. Vi måler alt som er mulig å måle, sa Jenkins til Bloomberg.
Tilsammen skal dronens sensorer være verdt rundt 100.000 dollar, men dronen er ikke til salgs, sier Jenkins til TU.
Har hentet inn 764 millioner
Fra en tidligere flyhangar i Alameda i California jobber selskapet med utviklingen av dronene, som henter data fra alle verdens hav. Ifølge Bloomberg er dronene betydelig mindre kostnadskrevende sammenlignet med konvensjonelle forskningsskip.
Selskapets forretningsmodell handler i stor grad om tilgangen til data. Ifølge IncMagazine koster det nærmere 2500 dollar, eller rundt 21.000 kroner, per dag for tilgang til det som kan bli et unikt og verdifull database for hav- og klimaforskere.
Eksemepelvis har selskapet sendt droner inn i orkaner for å vite mer om hvor sterke de er, og hvor de treffer.
Investorer som Horizons ventures, Social Capital og Lux Capital i ryggen har tilsammen bidratt til å hente inn 90 millioner dollar, tilsvarende 764 millioner kroner.
For øyeblikket har selskapet rundt 20 seildroner, men har som mål å bygge opp mot 150 innen slutten av 2019.
Eriksson, som er direktør i Sjømatbedriftene, mener ifølge Dagbladet at det er logiske brister i matpolitikken når regjeringen subsidierer storfeproduksjonen, samtidig som de ønsker nordmenn skal spise mindre rødt kjøtt.
– For det første skapes en negativ konkurransevridning. For det andre bruker regjeringen folks skattepenger for å gjøre det rimeligere å spise mer klimafiendtlig mat, sier Eriksson og tilføyer:
– Hvorfor skal staten subsidiere det kjøttet de vil vi skal spise mindre av?
I en intensjonsavtale mellom blant annet næringen og norske myndigheter heter det at det skal jobbes for å øke sjømatkonsumet med 20 prosent innen 2021.
– Da henger det ikke på greip å fortsette å subsidiere entrecôten med 70 kroner kiloet, sier Eriksson og tilføyer at han er stolt av å tilhøre en subsidiefri næring.
Han får ikke støtte fra leder i næringskomiteen, Geir Pollestad, som mener Eriksson legger opp til konflikt mellom de to næringene.
– Jeg nekter nesten å tro at næringen står bak hans ekstremt lite strategiske uttalelser. Det er mulig å forstå at en person mener noe så dumt, men jeg tviler på at en hel næring gjør det, sier han.
Norges Bondelag ønsket ikke å kommentere saken overfor Dagbladet.
Denne uken leverte Equinor, med landsjef Jone Stangeland i spissen, inn miljøplanen til australske myndigheter. Denne danner grunnlaget for at Equinor skal få tillatelse fra myndighetsorganet NOPSEMA (tilsvarende det norske Petroleumstilsynet) om å kunne bore i lisenser som selskapet overtok etter at BP trakk seg ut av området.
Landsjef Jone Stangeland for Equinor i Australia sier til Aftenbladet at rundt 32 000 kommentarer er kommet inn i forbindelse med planen. I tillegg til dette er det tidligere omtalt at 15 australske kystkommuner ønsker Equinor ut av området og anbefaler at planen ikke skal bli vedtatt.
Protester, men store muligheter
– Vi ser at det er ulike synspunkt, de som er imot har kanskje den høyeste og sterkeste stemmen. For den sørlige delen av Australia kan denne aktiviteten være et viktig økonomisk tilleggsbein som gir større bredde i økonomien. For vår del har det vært viktig å sikre en god dialog i denne prosessen og at vi opptrer transparent, sier Stangeland til Aftenbladet.
Grafikk: Viktor Klippen
Aftenbladet og andre medier har skrevet om den høylytte motstanden mot oljeaktivitet i Australbukta, men Stangeland påpeker også at det er mange som også ser positivt på en videreutvikling av de økonomiske mulighetene i et område som i dag har arbeidsplasser konsentrert om turisme og fiske som viktigste næringer.
Stangeland legger ikke skjul på at det er motstand, noe det også er andre stedet hvor det er oljeaktivitet eller planer om å starte med oljeaktivitet. Han sier Equinor ønsker å være lydhøre og lytte på ulike synspunkt. I denne sammenhengen trekker han også fram at Equinor opplever støtte i områder hvor aktiviteten til selskapet kan skape ringvirkning; hvor Equinor nå i letefasen etablerer base og helikopterterminal.
– Gjør vi et funn, kan det være en aktivitet med forutsigbarhet over lenger tid, sier Stangeland.
Erfaring fra lignende forhold
Equinor har to letelisenser i Australbukta. Planen er å bore en brønn i slutten av 2020 eller begynnelsen av 2021. Denne lisensen ble overtatt fra BP i midten av 2017, og siden den gang har Equinor jobbet mye med miljøplanen som altså ble levert inn denne uken. Svar fra myndighetene ventes til høsten.
Stangeland sier at området her ble åpnet for oljeleting i 1960-årene, og det ble startet boring på 1970-tallet, mens siste brønn ble boret i 2003.
Stangeland mener områdene er svært lovende med tanke på funn som kan gi økonomisk gevinst. Dybdeforholdene ligner på områder hvor Equinor har erfaring fra før, som Brasil, Canada og dels i Norskehavet. Boringen skal skje på rundt 2200 meter.
Værforholdene er utfordrende med vind, bølger og tøff vinter. Equinor har hatt måleinstrumenter ute over ett år, og Stangeland sammenligner forholdene med de som er i Norskehavet, Canada og Barentshavet – hvor Equinor har lang erfaring med.
Equinor har per i dag 8 ansatte i Australia, men flere titalls ansatte fra Norge deltar i organiseringen og planleggingen av borestart mot slutten av neste år. På boringen og planleggingen bruker Equinor om lag en milliard kroner.
Australias Lofoten
Årsaken til at det er såpass høylytte stemmer som har engasjert seg mot oljeboring i Australbukta, skyldes frykten for miljøødeleggelser i det som i Norge er omtalt som Australias Lofoten. Det finnes rikt dyreliv i hav; havskilpadder, sel, tunfisk, hvithai, blåhval og australsk sjøløve. Deler av områdene hvor Equinor vil bore i, er i en marin park, men hvor det også er gitt tillatelse til utforsking av olje og gass. I tillegg er det frykt for at oljeutslipp kan ramme kysten av Australbukta.
Stangeland er klar på at interessen har vært stor omkring Equinors planer. Men han sier samtidig at Equinor opplever myndighetene i Australia som en sterk regulator når det gjelder hensyn til miljø og sikkerhet og utfordringer med sameksistens mellom fiske og industri. Han mener dette ikke er så ulikt forholdene i Norge hvor oljevirksomheten har levd i sameksistens med kystnæringer i en årrekke.
– Vi var det første selskapet som hadde åpen høring på denne miljøplanen – alle kunne gi kommentarer. Vi har møtt over 130 ulike organisasjoner i tillegg til politikere. Mange av kommentarene som kom inn, er ikke relevante for miljøplanen. Det var alt fra kommentarer og uttrykk som: «tommel ned», «Ikke bor» og «trekke dere ut av Australia». Men over 1000 av kommentarene var direkte relatert til miljøplanen. De har vi tatt med oss og gjort endringer og forbedringer i planen, sier Stangeland.
Jone Stangeland er Equinors landsjef i Australia. Foto: Equinor
–Opplever dere selv at aktiviteten deres er kontroversiell?
– Når du ser antall innspill og kommentarer som har kommet i forbindelse med denne planen, er det ikke spesielt høyt sammenlignet med hva andre prosjekter eller industrier i Australia opplever, men et høyt antall for oss som selskap.
– Når vi møter folk, er det ulike syn. En god del ønsker ikke eller er skeptiske til denne aktiviteten i Australbukta, noen er usikre på om selskapet kan gjøre dette på en forsvarlig og god måte, mens andre ser fordeler og utfordringer som kan løses. Vi har også møtt de som ser positive ringvirkninger av denne aktiviteten, og en olje- og gassindustri som lever i sameksistens med turistnæring og havbruk, sier Stangeland som understreker at det er bred politisk støtte for leteboring i Australbukta, både på delstats- og nasjonalt nivå.
– Å leie en lastebil koster 650 kroner timen, alt inkludert. Det er alt for billig til at man klarer å konkurrere med dem i dag, forteller Pia Meling fra scenen under konferansen «Leadership» i Bergen.
Hun er en av de tre ansatte i det ferske teknologiselskapet Massterly, gullungen til de to norske maritime gigantene: Kongsberg og Wilhelmsen.
Selskapet er med all sannsynlighet verdens første og eneste driftsselskap for autonome skip. For øyeblikket eksisterer det imidlertid ingenting som selskapet kan drifte. Men det er i ferd med å endre seg.
Yara Birkeland. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen
Til neste år kommer verdens første helelektriske autonome skip, «Yara Birkeland». Gjødselsprodusenten Yara er først i verden på byggingen av et helelektrisk kontainerskip, som etter hvert skal gå autonomt mellom Herøya, Breivik og Larvik.
I starten skal «Yara Birkeland» ha mannskap om bord, samtidig som automasjonen testes grundig fra et kontrollrom. Allerede to år senere er målet å la skipet seile sin egen sjø, ubemannet med overvåkning fra land.
Å drifte autonome skip som «Yara Birkeland» er nettopp det Massterly ønsker å være best i verden på.
– Det er ingen hemmelighet at vi satser på å lande den kontrakten. Det er en «must win battle», sa sjefen i Massterly, Tom Eystø, til Sysla i august i fjor.
Skal ikke ta jobbene fra norske sjøfolk
Hvis sjøtransport skal bli et alternativ til veitransport må driftskostnadene for frakt langs sjøveien ned, forteller Meling.
Pia Meling i Massterly vil erstatte veitransporten med autonome skip. Foto: Adrian B. Søgnen
– Vi ønsker ikke å ta jobbene fra norske sjøfolk, men å redusere antallet lastebiler på norske veier. Å flytte nærtransport fra vei til sjø vil senke risikoen for ulykker, utslipp av klimagasser og kostnadene, sier hun til Sysla.
Men det er et stykke frem til skipene styrer seg selv. Foreløpig finnes det ikke noe regelverk som regulerer den type drift. Ifølge Meling er det Sjøfartsdirektoratet og DNV GL som jobber med sertifisering og regelverk.
På spørsmålet om hvor Massterly er om ti år svarer Meling at selskapet tjener penger på prosjektene de er involvert i – fordi kundene deres sparer penger i sin logistikk – og at Massterly opererer i flere land enn Norge.
– Norge kommer mest sannsynlig til å være det landet som kommer lengst på dette området i første omgang, men vi håper at det kommer et internasjonalt regelverk for autonome skip, sier hun.
Etterlyser internasjonalt regelverk
Store deler av trailertransporten inn i Norge kommer via Sverige fra kontinentet. Mye av dette godset kan flyttes fra vei til sjø. For å realisere autonom skipsfart mellom land må imidlertid de ulike sjøfartsmyndighetene samarbeide.
Meling har stor tro på teknologien og driften av autonome skip kan bli en norsk eksportvare, og at Norge kan bli ledende på feltet.
I dag er det bare norske selskaper som har gått fra å leke med tanken om autonom skipsfart til å legge inn bestilling på et skip.
– Vi har besøk nesten annenhver uke av folk som synes det vi jobber med er veldig spennende. Til nå har vi hatt delegasjoner fra USA og Japan, og snart kommer femten representanter for transportministeren i Kina. Dette er helt klart noe Norge kan bli verdensledende på, sier Meling.
I dag gikk startskuddet for ferge- og hurtigbåtrederiet Norleds nyvinning. Hurtigbåten M/S «Fjordled» er Norges første hybride hurtigbåt. Det betyr at den skal benytte seg av elektrisk fremdrift i havneområdene.
– Dette er en milepæl i forhold til miljøforbedring på hurtigbåt, med fremtidsrettede løsninger som slipper ut 80 prosent mindre NOx enn den forrige båten som trafikkerte ruten mellom Haugesund og Røvær, forteller regionsjef for hurtigbåter i Norled, Bjørn Egil Søndenå.
Les mer om nyvinningen i faktaboksen under:
Kutter utslippene med ti prosent
Båten kan ta i mot 89 passasjerer på hver tur, og skal kunne tåle inntil 3.5 tonn med last på dekk. Fartøyet er 24 meter lang og 7 meter bred.
Båten er bygget ved verftet GS Marine og har utstyr fra blant andre Brunvoll og Servogear. Batteripakkene er levert av selskapet Greenland Energy.
«Fjordled» består av to dieselmotorer i tillegg til to elektriske motorer og batterier med total kapasitet på 140 kWh. Dette skal gi ti prosent innsparing i CO2-utslipp, i tillegg til reduksjoner i NOx-utslipp.
Ifølge Norled skal båten ha den beste eksosrensingen som er mulig å oppnå med dagens teknologi, og skal dermed tilfredsstille miljøkrav som enda ikke er kommet.
Kolumbus skal være fossilfri innen fem år
Båten skal trafikkere sambandet mellom Haugesund og Røvær de neste ti årene på oppdrag for Kolumbus, leverandøren av kollektivtjenester i Rogaland.
Regionsjef i Norled Bjørn Egil Søndenå, nestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv og kaptein på «Fjordled» Arve Osnes.
– Kolumbus har et strategisk mål om være fossilfrie innen 2024. For å nå dette målet er man avhengige av å erstatte forbrenningsmotoren i stadig økende grad fremover, og dette er Fjordled et eksempel på, siernestleder i Kolombus Hege Skogland Mokleiv i en melding.
Norled vant anbudet fra Kolumbus hvor oppstart av rutene var 1. januar 2019. Ifølge Haugesunds Avis har de to nybygde hybridbåtene blitt forsinket.
– Vi har som mål å forandre båtindustrien like mye som Tesla har gjort med bilindustrien, sier Leif A. Stavøstrand fra Evoy i Florø.
Les også: Leif (39) forlét millionløn og toppjobb i oljen for å bygge «havets Tesla»
Grunnleggeren av selskapet mottok torsdag Spir-prisen for grønn teknologi på Fornybar-konferansen i Bergen. Evoy leverer hel-elektrisk fremdriftssystem som kan installeres i nye og brukte båter.
Sammen med faren startet han selskapet i februar i fjor. Navnet er en forkortelse av Electric Voyage, og bedriften skal bygge elektrisk fremdrift for båter i fritids- og proffsegmentet.
«Havets Tesla» Ill.: Helgeland Plast
Båten er allerede under testing og de første kommersielle kundene skal få sine leveranser i tredje kvartal av 2019, ifølge Energi og Klima.
Toppfart på 60 knop
Evoy har som visjon å fjerne utslipp fra båter, både fritidsbåter og profesjonelle fartøyer. En elbåt med toppfart på 60 knop og ladetid på 30 minutter er et av de første stegene, fortalte Stavøstrand i forbindelse med prisutdelingen.
Spir-prisen skal synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling, som i sin tur kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak.
– Skal klimamålene nås, kan ingen sektorer forbli uendret. Det gjelder også de delene av maritim sektor som årets vinner retter seg mot, heter det i juryens begrunnelse.
Forlot millionlønn og toppjobb i oljen
– Jeg er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte. Da måtte jeg tenke hva jeg kunne gjøre. Som familie resirkulerer vi og tenker klima i transport og fly, men jeg måtte ikke bare tenke på mitt fotavtrykk. Jeg fant ut at hvis jeg skulle gjøre en forskjell med andres fotavtrykk, måtte jeg bruke erfaringen min og gjøre dette, sa Stavøstrand til Sysla i september i fjor.
Den 39 år gamle oppfinneren startet karrieren på sjøen, og endte etter tolv år som kaptein på en kjemikalietanker. Etter en karriere på sjøen tok han utdannelse som marineingeniør, og senere også en mastergrad i økonomi (MBA).
Året etter ble han administrerende direktør på Saga Fjordbase i Florø. Etter to år sa han opp stillingen og ga slipp på millionlønn for å gjøre virkelighet ut av det som på tidspunktet bare var en skisse.
